1. Ansettelseskommune:

Like dokumenter
1. Ansettelseskommune:

Sammenlikning av resultater fra survey 1 og survey 2

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Mennesker med autisme er forskjellige

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme

Miljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF. Iren K. Larsen, 2018

Se meg helt ikke stykkevis og delt

Handlingsplan for mennesker med utviklingshemming

Tidlige tegn på autisme

Epilepsi og autisme. - En utfordrende kombinasjon

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi

HAVO 2016/2017: DEMOGRAFISKE opplysninger

Kvalitetssikring. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert des Spesialsykehuset for epilepsi, SSE

Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse. Nann C. Ek Hauge 2018

Glennes Kurskatalog 2018

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker.

Skriftlig individuell eksamen høst 2016 konteeksamen

H Epilepsi og autisme

Til fylkestinget Fra fylkesordfører

Autisme. Forfatter: Sissel Berge Helverschou, forsker/psykologspesialist, Nasjonal kompetanseenhet for autisme, Rikshospitalet.

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen

Politiets fokus på utviklingshemmede i straffesaker.

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede

NAFO Bruker: Elisabeth Kleiven Johansen og Annette Helen Hunt

Utviklingshemming og psykisk helse

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

Vi vil ha Friskliv! Forankring og eierskap. V/ Ordfører Kjell Neergaard

Miljøarbeid/ miljøterapi. Sølvi Linde

Hvordan legge til rette for å forebygge tvangsbruk overfor mennesker med autisme

VELKOMMEN. Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning

Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle

Trivsel, tydelighet og tålmodighet

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Asperger syndrom fremtid som diagnose?

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid

Innlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen kommune

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Voksenhabilitering såer det vår tur!

Sykefraværsprosjektet ved Sørlandet Sykehus Målrettet Systematisk Langsiktig

De gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun:

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU

Mitt livs ABC Nasjonalt kompetansetiltak i tjenester til personer med utviklingshemming

Glenne regionale senter for autisme inviterer til. Workshop

Frisklivsresept for alle - tilrettelegging av basistilbudet for minoriteter

Multiaksial diagnostikkhva brukes det til?

Autismespekterlidelser og lovbrudd

Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt. Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk

«Det kreves et helt lokalsamfunn for å gi barn en god oppvekst» Stiklestad 24. april 2019 Kari Skullerud Ugland og Erling Lien Barlindhaug

Hvem kan bestemme hva om meg og mitt liv?

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

PROBLEMER MED Å FORSTÅ UTFORDRENDE ADFERD HOS PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING

Søknad om inntak til byomfattende grunnskoletilbud for barn med autisme skoleåret

KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

ICDP et kompetansehevende og helsefremmende verktøy for de ansatte i barnehagene?

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

Kvalitetsbeskrivelse for skolene

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Vestby/Fellestjenesten

Hvorfor blir unge uføre?

Antall besvarelser: 87. Erfaringskonsulentundersøkelsen 2018

VERDI-DOKUMENT. Malm

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det?

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.

Seminar om tjenester til utviklingshemmede. Plan for tjenester til utviklingshemmede et helt liv med mening, vekst og utvikling 10.

Vår 2009 Muntlig Eksamen kull 2007 Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle

Elever med Noonans syndrom i grunnskolen

Mobbeombudet i Trøndelag

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet

Kapittel Innledning Hvem er målgruppen for denne boka? Bokas struktur... 17

Fagfeltet de neste 20 år. Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Målgruppe: Inviterte deltakere i prosjekt: «Målrettet miljøarbeid og Hverdagsmestring»

En god relasjon. - et grunnlaget for alt annet. Oddbjørn Løndal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) Helsefakultetet, UiT

Kartlegging av medisinforbruk hos pasienter utskrevet fra Dagsrudheimen

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

SPØRRESKJEMA TIL MEDLEMMER AV NHS OG NKF

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Mitt livs ABC er en opplæring som retter seg til personell som gir helseog omsorgstjenester til barn, unge, voksne og eldre med utviklingshemming.

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Livet ville være flott hvis folk lot deg være i fred.

Aspergers syndrom. Drammen kommune og Vestre Viken HF. Asker DPS, Nevropsykologisk poliklinikk Psykologspes./nevropsykolog Line M.

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

Eksamensoppgaver 2. juni SPED4600 utviklingshemning. Hjelpemidler: Ingen. Besvar en (1) av to (2) oppgaver

PPTs rolle i skolen. KUO plan

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

Rask Psykisk Helsehjelp

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

«I DEN GODE HENSIKT» SELVBESTEMMELSE, TVANG ELLER OMSORSSVIKT.

Transkript:

1. Ansettelseskommune: 100% 90% 80% 70% 60% 50% 48,1% 51,9% 40% 30% 20% 10% 0% Drammen kommune Nedre Eiker kommune

1. Ansettelseskommune: Navn Drammen kommune 48,1% Nedre Eiker kommune 51,9% N 108

2. Utdanning: 100% 90% 80% 70% 60% 50% 47,2% 40% 37,0% 30% 20% 15,7% 10% 0% Ingen formell utdanning innen helse/sosial/pedagogiske fag (Pleiemedarbeider) Utdanning på videregående nivå innen helse/sosial/pedagogiske fag Utdanning på høyskolenivå eller mer innen helse/sosial/pedagogiske fag

2. Utdanning: Navn Ingen formell utdanning innen helse/sosial/pedagogiske fag (Pleiemedarbeider) 15,7% Utdanning på videregående nivå innen helse/sosial/pedagogiske fag 47,2% Utdanning på høyskolenivå eller mer innen helse/sosial/pedagogiske fag 37,0% N 108

3. Stillingsprosent: 100% 90% 80% 70% 60% 50% 45,4% 40% 38,0% 30% 20% 16,7% 10% 0% 100 % stilling 50-99 % stilling Under 50 % stilling

3. Stillingsprosent: Navn 100 % stilling 38,0% 50-99 % stilling 45,4% Under 50 % stilling 16,7% N 108

4. Ansettelsesforhold: 100% 90% 84,3% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 8,3% 7,4% 0% Fast stilling Vikariat/midlertidig Ekstravakt/tilkallingsvikar

4. Ansettelsesforhold: Navn Fast stilling 84,3% Vikariat/midlertidig 8,3% Ekstravakt/tilkallingsvikar 7,4% N 108

5. Dersom du arbeider i turnus, kryss av for type stilling: 100% 93,5% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Dag og kveldsvaktstilling Medlever/døgnturnus Nattevaktstilling 0,9% 5,6%

5. Dersom du arbeider i turnus, kryss av for type stilling: Navn Dag og kveldsvaktstilling 93,5% Medlever/døgnturnus 0,9% Nattevaktstilling 5,6% N 108

6. Hva er en autismespekterforstyrrelse? 100% 90% 80% 70% 70,4% 60% 50% 40% 30% 26,9% 20% 10% 0% 0,0% 0,0% En infeksjonssykdom En sykdom som kan kureres En type psykisk utviklingshemming En gjennomgripende utviklingsforstyrrelse 2,8% Vet ikke

6. Hva er en autismespekterforstyrrelse? Navn En infeksjonssykdom 0,0% En sykdom som kan kureres 0,0% En type psykisk utviklingshemming 26,9% En gjennomgripende utviklingsforstyrrelse 70,4% Vet ikke 2,8% N 108

7. Med betegnelsen autismespekterforstyrrelse menes; 100% 90% 80% 82,4% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 13,9% 10% 0% 0,0% At det benyttes spektroskop for å utrede autisme At det finnes flere forskjellige diagnoser innen autismespekteret 0,0% At alle personer med autisme fungerer likt At autisme graderes i; lett, moderat, alvorlig og dyp 3,7% Vet ikke

7. Med betegnelsen autismespekterforstyrrelse menes; Navn At det benyttes spektroskop for å utrede autisme 0,0% At det finnes flere forskjellige diagnoser innen autismespekteret 82,4% At alle personer med autisme fungerer likt 0,0% At autisme graderes i; lett, moderat, alvorlig og dyp 13,9% Vet ikke 3,7% N 108

8. Autismespekterforstyrrelse kjennetegnes av følgende tre hoved- vanskeområder; 100% 90% 80% 75,9% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 13,0% 10% 0% 0,9% Vansker med å bruke fantasi, vansker med sosial samhandling og vansker med å bli renslig (toalett) Vansker med å håndtere uforutsigbarhet, hyperaktivitet og aggresjonsvansker 6,5% Motoriske vansker, særinteresser og vansker med å vise empati Vansker med sosial samhandling, språkvansker og vansker med å være fleksibel i tanker og handlinger 3,7% Vet ikke

8. Autismespekterforstyrrelse kjennetegnes av følgende tre hoved- vanskeområder; Navn Vansker med å bruke fantasi, vansker med sosial samhandling og vansker med å bli renslig (toalett) Vansker med å håndtere uforutsigbarhet, hyperaktivitet og aggresjonsvansker 0,9% 13,0% Motoriske vansker, særinteresser og vansker med å vise empati 6,5% Vansker med sosial samhandling, språkvansker og vansker med å være fleksibel i tanker og handlinger 75,9% Vet ikke 3,7% N 108

9. Diagnosen barneautisme (Infantil autisme) betyr; 100% 90% 80% 79,6% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 5,6% 1,9% 3,7% 9,3% 0% At autismelidelsen kun rammer barn At autismesuspekte symptomer er manifestert før 3 års alder At autismelidelsen går over når personen blir eldre (voksen) At autismelidelsen er mildere enn om personen får en annen diagnose innen autismespekteret Vet ikke

9. Diagnosen barneautisme (Infantil autisme) betyr; Navn At autismelidelsen kun rammer barn 5,6% At autismesuspekte symptomer er manifestert før 3 års alder 79,6% At autismelidelsen går over når personen blir eldre (voksen) 1,9% At autismelidelsen er mildere enn om personen får en annen diagnose innen autismespekteret 3,7% Vet ikke 9,3% N 108

10. Kan personer som har en autismespekterforstyrrelse også ha diagnosen psykisk utviklingshemming? 100% 90% 80% 70% 68,5% 60% 50% 40% 30% 24,1% 20% 10% 0% Ja, hos noen som har autismespekterforstyrrelse forekommer også psykisk utviklingshemming 3,7% Ja, alle som har en autismespekterforstyrrelse er også psykisk utviklingshemmet Autismespekterforstyrrelse er en form for psykisk utviklingshemming 0,9% Nei 2,8% Vet ikke

10. Kan personer som har en autismespekterforstyrrelse også ha diagnosen psykisk utviklingshemming? Navn Ja, hos noen som har autismespekterforstyrrelse forekommer også psykisk utviklingshemming Ja, alle som har en autismespekterforstyrrelse er også psykisk utviklingshemmet 68,5% 3,7% Autismespekterforstyrrelse er en form for psykisk utviklingshemming 24,1% Nei 0,9% Vet ikke 2,8% N 108

11. Autismespekterforstyrrelse er en funksjonshemming som; 100% 97,2% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 0,0% Man er født med, men som går over i ungdomsårene Man er født med, og som man lever med gjennom livet 0,0% 0,0% Man kan få dersom man tar trippelvaksinen som barn Kan kureres ved å spise glutenfri kost 2,8% Vet ikke

11. Autismespekterforstyrrelse er en funksjonshemming som; Navn Man er født med, men som går over i ungdomsårene 0,0% Man er født med, og som man lever med gjennom livet 97,2% Man kan få dersom man tar trippelvaksinen som barn 0,0% Kan kureres ved å spise glutenfri kost 0,0% Vet ikke 2,8% N 108

12. Hvor mange mennesker i Norge har en autismespekterforstyrrelse? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 39,8% 30% 27,8% 20% 17,6% 10% 11,1% 3,7% 0% Ca. 10 % av befolkningen Ca. 5 % av befolkningen Ca. 1 % av befolkningen Ca. 25 % av befolkningen Vet ikke

12. Hvor mange mennesker i Norge har en autismespekterforstyrrelse? Navn Ca. 10 % av befolkningen 11,1% Ca. 5 % av befolkningen 17,6% Ca. 1 % av befolkningen 27,8% Ca. 25 % av befolkningen 3,7% Vet ikke 39,8% N 108

13. Kjønnsfordelingen av autismespekterforstyrrelser er; 100% 90% 80% 70% 60% 50% 50,9% 40% 33,3% 30% 20% 14,8% 10% 0% Like mange menn som kvinner Ca. 80 % menn og 20 % prosent kvinner (4:1) 0,0% 0,9% Lidelsen rammer kun menn Fler kvinner enn menn Vet ikke

13. Kjønnsfordelingen av autismespekterforstyrrelser er; Navn Like mange menn som kvinner 14,8% Ca. 80 % menn og 20 % prosent kvinner (4:1) 50,9% Lidelsen rammer kun menn 0,0% Fler kvinner enn menn 0,9% Vet ikke 33,3% N 108

14. Kan personer med autismespekterforstyrrelse stå ansvarlig for egne valg/handlinger? 100% 90% 80% 70% 60% 58,3% 50% 40% 30% 26,9% 20% 13,0% 10% 0% Ja, de aller fleste med slike diagnoser kan ta ansvar for egne handlinger og valg på ulike områder i livet 1,9% Nei 0,0% Nei, mennesker med autismespekterforstyrrelse er umyndiggjort Nei, mennesker med autismespekterforstyrrelse vil alltid være i behov av en verge/hjelpeverge Vet ikke

14. Kan personer med autismespekterforstyrrelse stå ansvarlig for egne valg/handlinger? Navn Ja, de aller fleste med slike diagnoser kan ta ansvar for egne handlinger og valg på ulike områder i livet 58,3% Nei 1,9% Nei, mennesker med autismespekterforstyrrelse er umyndiggjort 0,0% Nei, mennesker med autismespekterforstyrrelse vil alltid være i behov av en verge/hjelpeverge 26,9% Vet ikke 13,0% N 108

15. Er det lurt å starte tilrettelegging og systematisk opplæring for mennesker med autismespekterforstyrrelse allerede i barnehagen? 100% 93,5% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 0,9% 0,0% 0,0% Nei, barn med autismespekterforstyrrelse kan ikke lære slik som andre barn Nei, det vil være for kostbart å drive med tilrettelegging og systematisk opplæring i barnehagen Nei, mennesker med autismespekterforstyrrelse vil måtte motta tjenester i døgnbemannet bolig i voksen alder, så innsats i barnehagealder er unødvendig Ja, tidlig og intensiv innsats har gjennom forskning vist seg å gi barn med autismespekterforstyrrelse bedre prognose for god skolefaglig og sosial fungering 5,6% Vet ikke

15. Er det lurt å starte tilrettelegging og systematisk opplæring for mennesker med autismespekterforstyrrelse allerede i barnehagen? Navn Nei, barn med autismespekterforstyrrelse kan ikke lære slik som andre barn 0,9% Nei, det vil være for kostbart å drive med tilrettelegging og systematisk opplæring i barnehagen Nei, mennesker med autismespekterforstyrrelse vil måtte motta tjenester i døgnbemannet bolig i voksen alder, så innsats i barnehagealder er unødvendig Ja, tidlig og intensiv innsats har gjennom forskning vist seg å gi barn med autismespekterforstyrrelse bedre prognose for god skolefaglig og sosial fungering 0,0% 0,0% 93,5% Vet ikke 5,6% N 108

16. Hva er målrettet miljøarbeid? 100% 98,1% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 0,0% 0,0% 0,0% De tiltakene ledelsen setter inn for å bedre arbeidsmiljøet vårt Noe vernepleiere driver med Tiltak som settes inn i nærmiljøet En arbeidsmodell hvor man jobber strukturert og målrettet for å gjøre tjenestemottakere mest mulig selvstendig utfra deres forutsetninger 1,9% Vet ikke, har aldri hørt om det

16. Hva er målrettet miljøarbeid? Navn De tiltakene ledelsen setter inn for å bedre arbeidsmiljøet vårt 0,0% Noe vernepleiere driver med 0,0% Tiltak som settes inn i nærmiljøet 0,0% En arbeidsmodell hvor man jobber strukturert og målrettet for å gjøre tjenestemottakere mest mulig selvstendig utfra deres forutsetninger 98,1% Vet ikke, har aldri hørt om det 1,9% N 108

17. I målrettet miljøarbeid fokuserer mye av arbeidet på å; 100% 90% 84,3% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 10,2% Hjelpe tjenestemottakeren mest mulig 0,9% Unngå å stille krav til tjenestemottakeren Legge til rette miljøbetingelser, for å skape endring i atferd hos tjenestemottakeren 0,0% Endre atferden til tjenestemottakeren 4,6% Vet ikke

17. I målrettet miljøarbeid fokuserer mye av arbeidet på å; Navn Hjelpe tjenestemottakeren mest mulig 10,2% Unngå å stille krav til tjenestemottakeren 0,9% Legge til rette miljøbetingelser, for å skape endring i atferd hos tjenestemottakeren 84,3% Endre atferden til tjenestemottakeren 0,0% Vet ikke 4,6% N 108

18. Tre viktige komponenter ligger til grunn for målrettet miljøarbeid; 100% 90% 80% 70% 60% 54,6% 50% 40% 38,0% 30% 20% 10% 0% Ressurser, fagkompetanse og gode målsetninger Målrettet arbeidsprosess, holdninger og profesjonelle ferdigheter 0,9% Systemer, etikk og tilstrekkelig økonomi 3,7% 2,8% Målrettet arbeidsprosess, tilstrekkelig økonomi og holdninger Vet ikke

18. Tre viktige komponenter ligger til grunn for målrettet miljøarbeid; Navn Ressurser, fagkompetanse og gode målsetninger 38,0% Målrettet arbeidsprosess, holdninger og profesjonelle ferdigheter 54,6% Systemer, etikk og tilstrekkelig økonomi 0,9% Målrettet arbeidsprosess, tilstrekkelig økonomi og holdninger 3,7% Vet ikke 2,8% N 108

19. Hvis en person med autismespekterforstyrrelse er lite motivert til å gjennomføre oppgaver kan det være lurt å; 100% 96,3% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 1,9% 0,0% 0,0% 1,9%

19. Hvis en person med autismespekterforstyrrelse er lite motivert til å gjennomføre oppgaver kan det være lurt å; Navn La han/hun slippe å gjøre oppgaven 1,9% Holde tilbake privilegier/goder dersom han/hun ikke gjør oppgaven 0,0% Forsøke å knytte oppgaven til en belønning/premie/forsterker 96,3% Fortsette å stille kravet til han/hun gjennomfører oppgaven 0,0% Vet ikke 1,9% N 108

20. En målrettet arbeidsprosess består av fire faser; 100% 90% 90,7% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 7,4% 0% Utforming av målsetninger og planlegging, gjennomføring, evaluering og utarbeidelse av nye målsetninger 0,0% Kick-off, tiltaksperiode, evaluering og etterarbeid Kartlegging/observasjon, utforming av målsetninger og planlegging, gjennomføring og evaluering 0,9% 0,9% Tiltaksperiode, testperiode uten tiltak, andre tiltaksperiode og sluttevaluering Vet ikke

20. En målrettet arbeidsprosess består av fire faser; Navn Utforming av målsetninger og planlegging, gjennomføring, evaluering og utarbeidelse av nye målsetninger 7,4% Kick-off, tiltaksperiode, evaluering og etterarbeid 0,0% Kartlegging/observasjon, utforming av målsetninger og planlegging, gjennomføring og evaluering Tiltaksperiode, testperiode uten tiltak, andre tiltaksperiode og sluttevaluering 90,7% 0,9% Vet ikke 0,9% N 108

21. I arbeid med endring av tjenestemottakernes atferd fokuserer vi på; 100% 90% 80% 70% 64,8% 60% 50% 40% 30% 25,0% 20% 10% 9,3% 0% Å få bort uønsket/problematisk atferd Å legge til rette miljøbetingelser som for eksempel vår egen atferd, for å bidra til en ønsket endring av atferd hos tjenestemottakeren 0,0% Å løse problemene så raskt som mulig Å sette tydeligere grenser for hva som er akseptabel atferd og ikke 0,9% Vet ikke

21. I arbeid med endring av tjenestemottakernes atferd fokuserer vi på; Navn Å få bort uønsket/problematisk atferd 25,0% Å legge til rette miljøbetingelser som for eksempel vår egen atferd, for å bidra til en ønsket endring av atferd hos tjenestemottakeren 64,8% Å løse problemene så raskt som mulig 0,0% Å sette tydeligere grenser for hva som er akseptabel atferd og ikke 9,3% Vet ikke 0,9% N 108

22. I arbeid med tjenestemottakere som har autismespekterforstyrrelse er det viktig å; 100% 97,2% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 0,0% 0,0% 0,9% Ha kontroll over atferden deres Ta beslutninger for tjenestemottakerne, da de ikke har evne til dette selv Unngå at tjenestemottakerne selvstimulerer, eller henger seg opp i sine særinteresser Legge til rette for valgmuligheter, medbestemmelse og mestring 1,9% Vet ikke

22. I arbeid med tjenestemottakere som har autismespekterforstyrrelse er det viktig å; Navn Ha kontroll over atferden deres 0,0% Ta beslutninger for tjenestemottakerne, da de ikke har evne til dette selv 0,0% Unngå at tjenestemottakerne selvstimulerer, eller henger seg opp i sine særinteresser 0,9% Legge til rette for valgmuligheter, medbestemmelse og mestring 97,2% Vet ikke 1,9% N 108

23. Følgende tilleggslidelser er forholdsvis vanlig hos mennesker med autismespekterforstyrrelse; 100% 90% 89,8% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Epilepsi, psykisk utviklingshemming, OCD (tvangslidelse) og angst 3,7% Ingen tilleggslidelser er vanlig 0,0% 0,9% Svaksynthet, diabetes og stoffskifte-problemer Cerebral Parese, ryggmargsbrokk, døvhet og psykose 5,6% Vet ikke

23. Følgende tilleggslidelser er forholdsvis vanlig hos mennesker med autismespekterforstyrrelse; Navn Epilepsi, psykisk utviklingshemming, OCD (tvangslidelse) og angst 89,8% Ingen tilleggslidelser er vanlig 3,7% Svaksynthet, diabetes og stoffskifte-problemer 0,0% Cerebral Parese, ryggmargsbrokk, døvhet og psykose 0,9% Vet ikke 5,6% N 108

24. Det sies at mennesker med autismespekterforstyrrelse ikke har evne til empati; 100% 90% 83,3% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 4,6% Det stemmer. Ett av diagnosekriteriene er at de ikke har empati 0,9% Ja, det stemmer. Mennesker med autismespekterforstyrrelse har ikke empati 4,6% Nei, mennesker med autismespekterforstyrrelse er like empatiske som andre Dette er bare en myte, de har derimot ofte begrensede ferdigheter til å vise og forstå empati 6,5% Vet ikke

24. Det sies at mennesker med autismespekterforstyrrelse ikke har evne til empati; Navn Det stemmer. Ett av diagnosekriteriene er at de ikke har empati 4,6% Ja, det stemmer. Mennesker med autismespekterforstyrrelse har ikke empati Nei, mennesker med autismespekterforstyrrelse er like empatiske som andre Dette er bare en myte, de har derimot ofte begrensede ferdigheter til å vise og forstå empati 0,9% 4,6% 83,3% Vet ikke 6,5% N 108

25. Hvordan har du lært om autismespekterforstyrrelse tidligere? På dette spørsmålet kan du krysse av på flere svaralternativer! 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 43,5% 37,0% 35,2% 38,9% 30% 20% 22,2% 10% 0% Jeg har flere års Jeg har deltatt på kurs om yrkeserfaring med å arbeide autismespekterforstyrrelse med mennesker med autismespekterforstyrrelse Jeg har hatt om dette tema under utdanningen(e) jeg har tatt Jeg har lest bøker, artikler eller lest på nettet om autismespekterforstyrrelse Jeg har ikke lært om autismespekterforstyrrelse tidligere

25. Hvordan har du lært om autismespekterforstyrrelse tidligere? Navn Jeg har flere års yrkeserfaring med å arbeide med mennesker med autismespekterforstyrrelse 43,5% Jeg har deltatt på kurs om autismespekterforstyrrelse 37,0% Jeg har hatt om dette tema under utdanningen(e) jeg har tatt 35,2% Jeg har lest bøker, artikler eller lest på nettet om autismespekterforstyrrelse 38,9% Jeg har ikke lært om autismespekterforstyrrelse tidligere 22,2% N 108

26. Har du kommentarer til spørreundersøkelsen, kan du skrive her: spis kaker Det er flere av spørsmålene jeg ikke vet svaret på, men som jeg tenker logisk i.f.t. erfaringene jeg har fra jobb, og også personer innenfor autismespekteret jeg kjenner til utenom jobb. f.eks. på spørsmålet ang hvilke kjønn som rammes, så er hoved andelen av de jeg kjenner til menn, men jeg vet allikevel ikke om det er flere menn enn kvinner som rammes. Ang. type stilling jeg har, så er jeg akkurat nå fast ansatt i en nattevakts stilling, m har jobbet dag/kveld tidligere, og er også akkurat pr nå fritatt fra min faste stilling, fordi jeg midlertidig jobber dagkveld i en turnus med 5 andre på 1 fast bruker som bl.a. er innenfor autismespekteret. Flott tiltak. Det er mange år siden jeg jobbet med autister, men har lest litt om dette i senere tid, og deltatt på kurs i forhold til autister jeg jobbet med. Spørsmålet om evne til selvstendig valg: Mennesker med diagnoser kan ta egne valg, men ofte må de jo ha verge for det økonomiske, og andre større valg. MEN: De kan velge om de vil ha leverpostei eller skinke, rød eller blå genser etc. Svar basert på opplevelser gjennom arbeidsplass