NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer Studiepoeng: 15 Antall sider bokmål: Antall sider nynorsk: Number of pages in English: Tillatte hjelpemiddel: Kalkulator (alle typer) Sensurdato: Faglig kontakt under eksamen: Karin Dyrstad (73591837 / 47418574) Sensurtelefon 815 48014 BOKMÅL Alle tre oppgaver skal besvares. De tre besvarte oppgavene teller hver en tredjedel av den samlede karakteren. Oppgave 1 Tabell 1 viser flere regresjonsmodeller for et representativt utvalg fra Norge og Danmark der avislesing i gjennomsnittlig antall minutter avislesing om dagen forklares ut fra et sett med variabler. Nasjon måles her med variabelen Danmark, der de danske informantene har verdien 1 og de norske informantene har verdien 0. Kjønn er målt med variabelen Kvinne, der kvinner har verdien 1 og menn har verdien 0. Utdanning er målt i antall år med fullført utdanning, arbeidstid er målt i antall timer i uka og alder i antall år. a) Forklar hva tabell 1 viser. b) Sett opp regresjonsligningen fra modell 2 i tabellen og prediker antall minutter avislesing om dagen for en dansk kvinne. 1
Tabell 1. Prediksjon av antall minutter avislesing ut fra diverse variabler, Norge og Danmark. Modell 1 Modell 2 Modell 3 B S.E p B S.E p B S.E p Konstantledd 43,621,803,000 46,088 1,116,000 11,844 5,530,032 Danmark -11,767 1,192,000-10,693 1,674,000-3,459 8,617,688 Kvinne -5,074 1,601,002-5,102 1,579,001 Danmark*Kvinne -1,928 2,375,417-2,399 2,326,302 Utdanning 1,191,213,000 Danmark*Utdanning -,407,272,134 Arbeidstid,071,060,236 Danmark*Arbeidstid -,127,092,168 Alder -,025,224,913 Danmark*Alder -,066,354,851 Alder 2,007,002,003 Danmark*Alder 2,002,004,628 N 3036 3036 3036 R 2,031,039,170 B = ustandardisert koeffisient S.E. = standardfeil p = p-verdi/signifikanssannsynlighet a) Tabellen viser en trinnvis utbygging av en regresjonsmodell i et komparativt design. Her bør de fleste kunne peke på noen forskjeller mellom de to landene. De som klarer å vise at de forstår det komparative designet og utviklingen fra den enkle til den kompliserte modellen bør premieres. F.eks. blir koeffisienten for Danmark mindre og etter hvert usignifikant når flere samspill blir inkludert disse fanger opp mye av de nasjonale forskjellene. Selv om mange av samspillene ikke er signifikante, viser den store økningen i R 2 at modell 3 forklarer mer av variasjonene i avislesing. Modell 1 er en tom modell som kun tester om det er signifikante forskjeller i avislesing mellom de to landene. Modell 2 er en bivariat analyse som tester effekten av kjønn på avislesing, og om denne effekten er signifikant forskjellig mellom Danmark og Norge. Tilsvarende tester modell 3 effekten av utdanning, arbeidstid og alder. Alder kvadrert er lagt til for å teste for eventuell kurvelinearitet. Samspillsleddene tester om disse effektene er forskjellige i Danmark sammenlignet med Norge. Modell 1: I snitt bruker de danske informantene 11, 77 minutter mindre på avislesing om dagen. Denne forskjellen er statistisk signifikant. Modell 2: Effekten av Kvinne er negativ og statistisk signifikant. Norske kvinner leser i snitt 5 minutter mindre avis om dagen enn norske menn. For danskene er forskjellen (-5,074 + (- 1,928)) 7,002 minutter, men forskjellen mellom de norske og de danske informantene er ikke statistisk signifikant. Modell 3: Forskjellen mellom landene målt ved variabelen Danmark er ikke lenger signifikant, siden mye av forskjellene fanges opp av samspillsvariablene. Koeffisienten er fortsatt negativ, men den har blitt mye mindre. Kjønnseffekten er omtrent uendret av de nye variablene. 2
Utdanning: For Norge øker avislesing i snitt med 1,191 minutter om dagen for hvert ekstra år med utdanning. Effekten er lavere i Danmark (1,191 0,407 = 0,784), men denne forskjellen mellom landene er ikke statistisk signifikant. Arbeidstid: Denne effekten er ikke signifikant for noen av landene. Alder: Sterk positiv effekt som er svakt kurvelineær. Det er små forskjeller på koeffisientene til de to landene, og disse er heller ikke statistisk signifikante (Effekten av alder = -0,025 per år for Norge og + -0,025 (-0,066) = -0,091 for Danmark. Effekten av alder 2 er 0,007 minutter per år for Norge og 0,009 minutter per år for Danmark). Studenter som illustrer effekten eller som ser at den manglende signifikansen til tre av fire aldersvariabler kan skyldes multikollinearitet, bør premieres. 80,00 Danmark,00 1,00 Predikert avislesing, minutter 60,00 40,00 20,00 0,00 0,00 20,00 40,00 60,00 80,00 100,00 120,00 Alder i antall år b) Regresjonsligningen kan settes opp på følgende måte: Y B0 B1X 1 B2X 2 B3X 3... BNXN Y ( B0 BDanmark * Danmark) ( BKvinne* Kvinne) ( BSamspill * Danmark * Kvinne Y 46,088 10,693*1 5,071*1 1,928*1*1 Y 28,396 ) Modell 2 predikerer at en dansk kvinne i snitt ser 28,40 minutter på TV hver dag. 3
Oppgave 2 Gjør kort rede for følgende begreper: a) Kausalitet og korrelasjon Kausalitet: årsakssammenheng. Korrelasjon: samvariasjon. Her bør studentene klare å problematisere forholdet mellom (teoretiske) årsakssammenhenger og observert samvariasjon, og påpeke at dette ikke er det samme. b) Kjikvadrattest Her bør studentene forklare hva kjikvadrattesten brukes til, logikken i testen, og de ulike trinnene i selve framgangsmåten. c) Hawthorne-effekt Referer til effekten av det å bli utsatt for en undersøkelse på de som blir studert. Studenter som både klarer å gjøre rede for den opprinnelige studien og komme med egne eksempler bør premieres. d) Fokusgruppe En form for kvalitativ forskning der en gruppe (7-12) personer får oppgitt et tema eller spørsmål de skal diskutere. e) Triangulering Ringdal 2007: 462: Bruk av flere metoder i en undersøkelse, for eksempel ved å kombinere spørreskjemaer (kvantitativ) og samtaleintervjuer (kvalitativt). Studenter som klarer å utdype om hensikt og ulike kombinasjoner (typer, overordnet og underordnet, bør belønnes). Se Ringdal 2007: 96-97. f) Validitet Hvorvidt en måling (operasjonalisering) av et teoretisk begrep er god nok (gyldig). En del studenter vil skille mellom begrepsvaliditet, innholdsvaliditet, kriterievaliditet og nomologisk validitet. Studenter som klarer å komme med gode eksempler og problematisere begrepet bør belønnes. Oppgave 3 NTNU planlegger å redesigne serveringstilbudet på sine campuser og ber deg undersøke studenters og ansattes praksis og ønsker vedrørende dette. Redegjør for hvordan a) observasjonsstudier b) videoobservasjoner c) dybdeintervjuer kan benyttes i dette prosjektet. Diskuter for hver av de tre; potensialet, problemer og hva slags type data man genererer. d) Hvordan bør kvalitative data analyseres fra disse undersøkelsene? e) Gjør 1 (én) av følgende to oppgaver: 1 (for dem som leste Tjora): Beskriv tre ulike former for generalisering. 2 (for dem som leste Thagaard): Beskriv personsentrert analyse 4
3a) Observasjonsstudier kan her benyttes i lokalene der det serveres, gjerne spesifikt på servering, bordplassering, rydding, hvordan bord brukes, etc. Potensialet ligger i å identifisere praktisk bruk av kantiner og lignende, hvor data (feltnotater, evt. videoopptak eller stillbilder) direkte kan benyttes til å tolke adferd eller praksis i den sosiale og fysiske konteksten. Problemer er knyttet til at folk føler seg overvåket, etikk (vanskelig med informert samtykke fra alle gjestene, men man kan diskutere at dette er et offentlig rom hvor dette ikke skal være et krav) og praktiske utfordringer med plassering og registrering av data. 3b) Videoobservasjoner kan brukes for å generere detaljerte data på interaksjon mellom folk, betjening/kunder, mellom kunder, etc. Videomateriale er meget rikt og dette blir også en utfordring; det krever svært mye tid å analysere. Men muliggjør også samarbeid mellom flere forskere om analysen. Utfordring er her ikke minst det etiske knyttet til at folk føler seg overvåket. 3c) Dybdeintervjuer vil kunne gi oss data om folks meninger, holdninger og tanker om serveringstilbudet. Potensialet er at folk kan få lov til å tenke høyt om hva de f.eks. savner og hvordan de kunne tenke seg at ting var annerledes (som er vanskelig å observere) og man vil dessuten kunne få mye gode data på kort tid. Et viktig tema er rekruttering av informanter, kanskje kan man tenke seg at 10-15 kantinebrukere holder, men at man bør vurdere om disse skal være fra én campus (dybde) eller flere (bredde), om man skal skaffe dem direkte i kantina, etc. Bruk av intervjuguide danner utgangspunkt for strukturen ved intervjuene. Det er viktig å tenke på dette som subjektive data, opplevelse/mening, heller enn beskrivelse av hvordan noe er (fakta). 3d) Det er nærliggende å analysere dataene induktivt, ved at man starter med empirien, utvikler empirinære koder, deretter mer samlende kategorier. Målet med kvalitativ analyse er som regel å utvikle en forståelse ved konsepter, det vil si typologier, modeller eller utvikling av begreper som sier noe mer generelt, her for eksempel om hva det er ved de ulike serveringsstedene som skaper trivsel og ikke. I forelesningene er det foreslått en stegvisdeduktiv induktiv metode som i det store bildet er induktivt, men som har stegvis tilbakesjekker. Her kan studentene godt ha brukt illustrasjoner på hvordan sekvensielle data omsorteres til temasorterte. 3e1) De tre ulike formene for generalisering (slik de er skissert i Tjora2009) er Naturalistisk generalisering: Man kan i rapporteringen av forskningen redegjøre godt nok for detaljene i for eksempel et case, til at leseren selv kan vurdere hvorvidt funnene vil ha gyldighet for eksempel for leserens eget case. Moderat generalisering: Generalisering kan tenkes i en mer kvantitativ forstand, hvor det er opp til forskeren å beskrive for hvilke situasjoner (tider, steder, kontekster og andre variasjoner) resultatene vil kunne være gyldige. Konseptuell generalisering: Man kan ved kvalitativ forskning utvikle konsepter, typologier eller teorier som vil ha relevans for andre case. 5
Det er konseptuell generalisering som er framholdt som en god form for generalisering i kvalitative metoder (og knyttet til analyse i spørsmål 3d). 3e2) Ved personsentrert analyse er man mer opptatt av å skissere personlige historier og opplevelser og hvordan dette bidrar til å utvikle situasjon/mening for den enkelte informant, enn å se på tvers av informantene og analysere på bakgrunn av tema. Personsentrert analyse kan egne seg innenfor temaer som rus, vold, familieproblematikk hvor man går tett inn på et begrenset antall informanter på leting etter forklaringer på situasjon/forståelse for eksempel i personenes historikk. 6