PLANOMTALE DETALJREGULERINGSPLAN FOR LITLEVATNET, GNR. 27 BNR. 5 MFL., FOTBALLHALL/FRILUFTSOMRÅDE

Flora kommune DETALJREGULERINGSPLAN FOR LITLEVATNET, GNR. 27 BNR. 5 MFL., FOTBALLHALL/FRILUFTSOMRÅDE Dato: 30.04.2019 Versjon: 03 www.asplanviak.no

RAPPORT Dokumentinformasjon Oppdragsgjevar: Flora kommune Tittel på rapport: Planomtale Oppdragsnamn: Detaljplan fotballhall Litlevatnet Oppdragsnummer: 607559-12 Skriven av: Guro Steine, Guro Steine Oppdragsleiar: Guro Steine Tilgang: Åpen Kort samandrag Planomtalen skildrar bakgrunn og formål for Detaljreguleringsplan for Litlevatnet, gbnr. 27/5 mfl. Fotballhall/friluftsområde. Vidare skildrar planomtalen eksisterande situasjon i planområdet, innhaldet i planforslaget, og gir ei vurdering av verknader. Hovudformålet med planen er å leggje til rette for bygging av ny fotballhall/idrettshall i tilknyting til eksisterande idrettsanlegg ved Litlevatnet. Plan og planomtale er utarbeidd av Asplan Viak AS på vegne av Flora kommune ved kultur- og idrettsavdelinga. 03 30.04.19 Til 1. gangs handsaming GS ek 02 12.04.19 Til sakshandsaming GS ek 01 22.03.19 Utkast til gjennomsyn hos kommunen GS/Thuy AK VERSJON DATO SKILDRING SKRIVEN AV KS side 1 av 55

Føreord Asplan Viak har vore engasjert av Flora kommune ved kultur- og idrettsavdelinga for å utarbeide Detaljreguleringsplan for Litlevatnet, gbnr. 27/5 mfl. Fotballhall/friluftsområde. Planen skal leggje til rette for bygging av ny fotballhall/idrettshall i tilknyting til eksisterande idrettsanlegg ved Litlevatnet, og i samband med det auke tilgjenge for friluftsliv rundt vatnet. Kontaktperson for oppdragsgivar har vore prosjektleiar Rune Bortne. Frå kommunen har i tillegg kultursjef Margit Drivenes Kløvfjell, plansjef Anders Espeset, planleggar Heidi Dyrøy og miljøvernleiar Kaja Moen Standal vore viktige i planarbeidet. Bergen, 30.04.2019 Guro Steine Oppdragsleiar Audun Kvam Kvalitetssikrar side 2 av 55

Innhald SAMANDRAG... 5 1. NØKKELOPPLYSNINGAR... 6 2. BAKGRUNN OG MÅL FOR PLANARBEIDET... 7 2.1. Bakgrunn...7 2.2. Føremål for planarbeidet...7 3. FORSKRIFT OM KONSEKVENSGREIING... 8 4. PLANPROSESS OG MEDVERKNAD... 9 4.1. Oppstartmøte. Planavgrensing...9 4.2. Kunngjering og varsel om oppstart...9 4.3. Organisering... 10 5. GJELDANDE PLANSTATUS... 11 5.1. Aktuelle rikspolitiske retningslinjer... 11 5.2. Kommunale planar, vedtekter og retningslinjer... 11 5.3. Kommunedelplan for Florø sentrum 2018 2022... 12 5.4. Tilgrensande planar... 14 6. PLANOMRÅDET I DAG... 16 6.1. Lokalisering og avgrensing av planområdet... 16 6.2. Arealbruk i og ved planområdet... 18 6.3. Landskap, estetikk og byggeskikk... 20 6.4. Klima og solforhold... 21 6.5. Kulturminne og kulturlandskap... 21 6.6. Naturmangfald / biologisk mangfald... 21 6.7. Friluftsliv... 23 6.8. Universell utforming, folkehelse, barn og unge... 23 6.9. Forureining... 23 6.10. Teknisk infrastruktur... 25 6.11. Trafikk, veg og parkering... 26 6.12. Samfunnstryggleik og beredskap... 29 6.13. Støy... 30 7. SKILDRING AV PLANFORSLAGET... 31 7.1. Hovudtrekk i planlagt arealbruk... 31 7.2. Arealoppgåve... 33 7.3. Idrettsanlegg o_bia1... 34 7.4. Eksisterande pumpehus, o_bkt... 36 7.5. Samferdsel og teknisk infrastruktur... 36 7.6. Grøntstruktur... 38 7.7. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhøyrande strandsone... 38 7.8. Grunnforhold og massebalanse... 39 7.9. Friluftsliv og folkehelse, barn og unge, universell utforming... 40 7.10. Samfunnstryggleik og beredskap. Risikoreduserande tiltak i plan... 41 side 3 av 55

8. VERKNADER AV PLANFORSLAGET... 42 8.1. Overordna planer og vedtak... 42 8.2. Eksisterande reguleringsplaner... 42 8.3. Teknisk infrastruktur... 42 8.4. Trafikk og parkering... 42 8.5. Kulturminne og kulturlandskap... 43 8.6. Naturmangfald / biologisk mangfald... 43 8.7. Friluftsliv og folkehelse... 45 8.8. Vassdrag... 47 8.9. Landskap, estetikk og byggeskikk... 47 8.10. Grønstruktur... 49 8.11. Barn og unge... 50 8.12. Universell utforming... 50 8.13. Ureining... 50 8.14. Areal og transportplanlegging... 50 8.15. Samfunnstryggleik og beredskap... 51 8.16. Energi... 54 8.17. Støy... 54 VEDLEGG... 55 side 4 av 55

SAMANDRAG På vegne av Flora kommune ved kultur- og idrettsavdelinga har Asplan Viak AS utarbeidd detaljreguleringsplan for ny fotballhall/idrettshall ved Litlevatnet. Planarbeidet byggjer på vedteken Kommunedelplan for Florø sentrum, Sentrumsplanen. På bakgrunn av framlagt materiale ved oppstart har kommunen vurdert planarbeidet å vere i samsvar med gjeldande plangrunnlag. Det er ikkje krav om konsekvensutgreiing. Planarbeidet vart varsla i oktober 2018 med merknadsfrist 30.11.2018. Hovudformålet i planen er idrettsanlegg. Kommunen har fått utarbeidd mulegheitsstudie og enkelt forprosjekt med romprogram for ein ny storhall på ca. 9. 600 m² som skal romme fullskala fotballbane med speleflate på 64 x 105 meter. Speleflate/aktivitetsflate inkl. tryggleikssone er 76 x 115 meter. I tillegg kjem tilhøyrande fasilitetar som bl.a. inkluderer garderobeanlegg, publikumsareal, lager og tekniske rom. Planen er utarbeidd på bakgrunn av forprosjektet og legg til rette for ny hall med tilhøyrande fasilitetar med eit samla bruksareal på inntil 12 000 m2 BRA. Utnyttingsgrad er gitt ved % BYA og sett til 42 %. Det inkluderer HC-parkering og sykkelparkering (overbygd) ved hallen. Hallen er plassert delvis på fylling ut i Litlevatnet, og delvis i skjering inn mot Storåsen. Plasseringa er gitt ut frå grunnforhold for fylling i Litlevatnet, og eit ønskje om å halde skjeringa så låg som mogleg ut frå omsyn til rasfare og landskap/terrenginngrep. Køyretilkomst til hallen er via eksisterande veg og parkeringsplass ved Havrenesvegen. Køyretilkomsten er regulert som gang- og sykkelveg der køyring til hallen berre er tillate for drift og vedlikehald, renovasjon og varelevering, samt HC-parkering som vert opparbeidd ved hallen. All annan parkering skal skje ved eksisterande innfallsportar og parkeringsplassar ved ungdomsskulen i vest, ved Kinnvegen i aust, og ved eksisterande parkeringsplass ved Havrenesvegen i nord. Sistnemnde er i planen utvida med ca. 15 plassar. Tilkomst for gåande og syklande vil vere gang- og sykkelvegen, samt eksisterande turvegar i området på nordsida av Litlevatnet, gjennom eksisterande idrettsanlegg, og på eksisterande turveg i foten av Storåsen. Desse er regulert til offentlege turvegar i planen. Det er i tillegg stilt rekkefølgjekrav til at samanhengande tursti på sørsida av Litlevatnet skal ferdigstillast samtidig med ny hall. Eksisterande turvegar i området er bratte, med unntak av nordsida av Litlevatnet. Av omsyn til eksisterande anlegg, terreng og landskap legg planen til grunn at universelt utforma tilkomst som tilfredsstiller krav til stigning skal skje frå Kinnvegen via turvegen på nordsida av Litlevatnet og fram til ny hall. Viktige tema i planarbeidet har bl.a. vore forureina grunn, rasfare, tilrettelegging for gåande, syklande og nærfriluftsliv, estetikk og landskapsomsyn, og omsyn til naturmiljø og vasskvalitet i og ved Litlevatnet. Det er regulert inn omsynssoner og område for tiltak mot ras og skredfare. I Litlevatnet er det regulert inn areal for utfylling og sikringstiltak i anleggsfasen. Naturtype vasskantsamfunn er regulert som omsynssone. Det er knytt rekkefølgjekrav til handtering av forureina grunn etter tidlegare skytebane i området. side 5 av 55

1. NØKKELOPPLYSNINGAR Gardsnr./bruksnr. Gjeldande planstatus (regulerings- /kommune(del)pl.) Gnr. 27, bnr. 5, m. fl. KDP 2018-2022: offentleg tenesteyting, friluftsområde, naturområde-grøntstruktur Forslagsstillar Grunneigarar (sentrale) Plankonsulent Flora kommune, tenesta Kultur og fritid Flora kommune Asplan Viak AS Ny plans hovudformål Planområdets areal i daa Idrettsanlegg 52,14 daa Tal nye einingar/ nytt næringsareal (BRA) 9.600 m² Aktuelle problemstillingar (støy, byggehøgder, o. l.) Ligg det føre varsel om motsegn (j/n) Konsekvensutgreiingsplikt (j/n) Friluft, tilkomst, parkering, trafikksikring, ras, estetikk, landskap n n Kunngjering oppstart, dato 26.10.2018 Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte halde(j/n) n side 6 av 55

2. BAKGRUNN OG MÅL FOR PLANARBEIDET 2.1. Bakgrunn Planen vert lagt fram med bakgrunn i føresegn til OP2 i Kommunedelplan for Florø sentrum 2018 2022, der det vert stilt krav om utarbeiding av detaljregulering. Frå kommunedelplanens planomtale: Flora-fotballen har hatt ei fantastisk utvikling dei siste åra. Det har vore jobba godt på alle nivå, og det toppa seg med opprykk til OBOS-ligaen i 2016 og plassering midt på tabellen i 2017. Det er brei politisk semje om å jobbe for å få på plass ein fullskala fotballhall. Plassering er vurdert i områda rundt dei eksisterande idrettsanlegga ved Flora Vgs og stadion. I framlegg til ny kommunedelplan for Florø sentrum 2018 2020 på høyring i 2018 sette Flora kommune av eit område OP2 til ny storhall ved Litlevatnet. Arealet vart sett av med bakgrunn i kommunen si konsekvensutgreiing av i alt seks alternativ for lokalisering av ny storhall, tre ved Flora vgs og tre ved stadion. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane fremja motsegn mot OP2 på bakgrunn av omsyn til friluftsliv, landskap og naturmiljø. Etter at konsekvensutgreiinga vart supplert med landskapsanalyse og kartlegging av biologisk mangfald trekte Fylkesmannen motsegna. Kommunedelplanen har følgjande målsetting og framdrift for etablering av ny fotballhall ved Litlevatnet: Resultatmål Det er lagt inn offentleg formål til tiltaket ved Litlevatnet Detaljreguleringsplan er ferdig utarbeidd i 2019 Storhallen står ferdig til bruk i 2021 2.2. Føremål for planarbeidet Bystyret har gjennom vedtak av kommunedelplan for sentrum, Sentrumsplanen, lagt til grunn at ny fullskala fotballhall i Flora kommune skal leggjast i tilknyting til eksisterande idrettsanlegg ved Litlevatnet. Plasseringa er vurdert som best eigna for å kunne samordne fasilitetar ved eksisterande ungdomsskule og idrettsanlegg. Fotballhallen skal følgje standarden til kulturdepartementet sine krav til slike hallar. Planarbeidet skal legge til rette for eit nybygg på vel 9. 600 m² som skal romme fullskala fotballbane på 64 m x 105 m med tilhøyrande fasilitetar. Byggehøgde blir om lag 23 m. Det skal i tillegg leggast til rette for køyretilkomst for utrykkingskøyretøy, varelevering, renovasjon, og parkering for rørslehemma. For annan parkering skal planarbeidet legge til grunn sambruk med eksisterande parkeringsplassar. side 7 av 55

3. FORSKRIFT OM KONSEKVENSGREIING Lokalisering av fotballhallen er konsekvensutgreidd i samband med Kommunedelplan for Florø sentrum 2018 2022 (Sentrumsplanen). Vi viser her til Konsekvensutgreiing for lokalisering av ny Storhall datert 31.08.2018 med vedlegga Lokalisering av ny storhall i Florø. Landskapsvurdering datert 31.08.2018, og Biologisk mangfald ved Litlevatnet i Flora datert 30.06.2018. Konsekvensutgreiinga omfatta i alt 6 alternativ, 3 ved Flora vidaregåande skule, og 3 ved Florahallen/Flora stadion og Litlevatnet. Alternativa ved Litlevatnet var 1. Litlevatnet utan fylling i vatnet 2. Litlevatnet med fylling i vatnet 3. Kunstgrasbana Fylkesmannen i Sogn og Fjordane fremja motsegn mot alternativa ved Litlevatnet på bakgrunn av omsyn til friluftsliv, landskap og naturmiljø. Etter at konsekvensutgreiinga vart supplert med landskapsanalyse og kartlegging av biologisk mangfald trekte Fylkesmannen motsegna. I planforslaget er det arbeidt vidare med plassering av hallen. Det som vert fremja i plan er ein mellomting mellom alternativ 1 og alternativ 2 der fylling i vatnet er redusert i omfang av omsyn til vanskelige grunnforhold i vatnet. Kommunen vurderer derfor lokaliseringa som tilstrekkeleg utgreidd i kommunedelplanen. På bakgrunn av vedtatt kommunedelplan med konsekvensutgreiing og framlagt materiale til oppstartmøte har kommunen vurdert planarbeidet å vere i samsvar med gjeldande plangrunnlag. Planen krev etter dette ikkje konsekvensutgreiing etter Plan og bygningslova og Forskrift om konsekvensutgreiing. side 8 av 55

4. PLANPROSESS OG MEDVERKNAD 4.1. Oppstartmøte. Planavgrensing Det vart halde formelt oppstartmøte med Flora kommune 26.09.2018. Planavgrensing vart avklart med planavdelinga i etterkant av møtet. Planområdet omfattar kommunedelplanens avgrensing for området OP2 med nødvendig samferdselsareal. Det blir nødvendig å inkludere mindre delar av eksisterande idrettsområde OP1, friluftsområdet FV1 og Naturområde - grøntstruktur o_na1 for å sikre køyretilkomst og gangvegsamband, etter føringar gitt i oppstartmøte med kommunen. OP2 omfattar også areal for utfylling i Litlevatnet. Etter varsel om oppstart er planområdet utvida for å få med omsynssone naturtype og eksisterande pumpehus ved Litlevatnet. Planavdelinga har vurdert at det ikkje er behov for å varsle utvidinga. 4.2. Kunngjering og varsel om oppstart Varsel om oppstart vart sendt til private partar og offentlege høyringsinstansar 26.10.2018, og kunngjort i Firdaposten og på Asplan Viak si nettside 26.10.2018. Ved utløp av merknadsfristen 30.11.2018 var det kome inn i alt 9 merknader til planoppstart, 2 private merknader og 7 offentlege høyringsuttalar. Det vart halde merknadsmøte med planavdelinga i kommunen i januar 2019. Hovudpunkta i merknader og uttalar er summert og kommentert i eige notat, og ligg som vedlegg til planomtalen saman med fullstendige merknader og uttalar. Figur 4-1: Kopi av annonse med varsel om oppstart og avgrensing av planområdet. side 9 av 55

Figur 4-2: Kartutsnitt som viser naboar og partar som er varsla ved brev (eigedomar innanfor blått område). 4.3. Organisering Forslagstillar for planframlegget er Flora kommune ved kultur- og idrettsavdelinga (offentleg plan) Plankonsulent er Asplan Viak AS. Flora kommune er planmynde og skal godkjenne planframlegget. Planforslaget er utarbeidd i nært samarbeid mellom plankonsulenten, kultur- og idrettsavdelinga og planavdelinga i kommunen. side 10 av 55

5. GJELDANDE PLANSTATUS 5.1. Aktuelle rikspolitiske retningslinjer 5.1.1. Born og planlegging Formålet med dei rikspolitiske retningslinene for born og unge er mellom anna å synleggjera og styrka born og unge sine interesser i all planlegging og byggesakshandsaming etter plan- og bygningsloven. Relevant for dette planarbeidet er å vurdera konsekvensane for born og unge i høve til tiltaka i planen. 5.1.2. Naturmangfaldslova Det er ei nasjonal målsetjing at tapet av biologisk mangfald skal stoppast. Nedbygging av areal til ulike føremål vert samla sett rekna som eit av dei største trugsmåla mot naturtypar og artar i Norge. Når det gjeld tema naturmiljø stiller naturmangfaldlova (nml.) krav til sakshandsaminga etter plan- og bygningslova, for å sikre at det vert teke omsyn til naturmangfaldet. Kapittel II i nml. inneheld m.a. nokre sentrale prinsipp (dei miljørettslege prinsippa i 7-12) som skal leggjast til grunn som retningslinjer for all offentleg myndeutøving som vedkjem naturmangfaldet. Dette er lovfesta i 7, som også seier at vurderinga av prinsippa skal gå fram av vedtaket. Særleg relevant for dette planarbeidet er forholdet til Litlevatnet og kartlagde naturverdiar, samt framande artar. Naturmangfaldlova og paragrafane i kapittel II er lagt til grunn for utarbeiding av planen og vurderte i planomtalen slik at omsyna og interessene som ligg til grunn for naturmangfaldlova skal vere kjente og sikra så godt som muleg. 5.2. Kommunale planar, vedtekter og retningslinjer 5.2.1. Kommuneplanens arealdel, KPA 2017 2027 Kommuneplankartet viser ikkje gjeldande kommunedelplanar. Om forholdet til eksisterande planar seier føresegnene pkt. 1.2: Alle vedtatte reguleringsplanar gjeld. I plankartet er vist alle reguleringsplanar bortsett frå i områda for kommunedelplanar. Dersom det er motstrid med reguleringsplanar gjeld dei generelle føresegnene i denne planen. Det vil seie at føresegnene i detaljreguleringsplanen må vere i samsvar med pkt.2 Generelle føresegner i gjeldande KPA. Særleg relevant for dette planarbeidet er pkt. 2.2 rekkefølgjekrav om infrastrukturtiltak, 2.3 føresegner om risiko, sårbarheit og naturfare, 2.4 byggjegrenser, 2.5 universell utforming, 2.6 renovasjon, 2.7 estetikk, landskapsomsyn og kvalitet, og 2.8 krav til estetikk og arkitektur i vidare reguleringsarbeid. 5.2.2. KDP Universell utforming 2010 2013. Rettleiar for universell utforming Det går fram av føremålsparagrafen til plan- og bygningslova at prinsippet om universell utforming skal ivaretakast i all planlegging. Den nye diskriminerings- og tilgjengelegheitslova omhandlar også dette. Det inneber likeverd og tilrettelegging for alle, uavhengig av funksjonsnivå. Miljøverndepartementet har gitt ut rettleiaren "Universell utforming og planlegging etter Plan- og bygningsloven (plandelen)". Byggverk og uteområde skal utformast slik at dei kan brukast av alle, i så stort omfang som mogleg. Der det til dømes er planlagt bygg med tilkomst, fellesareal, leikeplass, parkering og infrastruktur bør side 11 av 55

det vere konkrete krav til eit samordna grep om universell utforming av desse tiltaka i føresegnene. Det er likevel viktig at krav til universell utforming ikkje kjem i strid med andre viktige arealpolitiske føringar. Dette kan til dømes vere omsynet til strandsona, landskap, miljøverdiar og vassdrag. 5.3. Kommunedelplan for Florø sentrum 2018 2022 Figur 5-1 Utsnitt frå framlegg til Kommunedelplan for Florø sentrum 2018 2022. OP2 er lokalisert til sørvestsida av Litlevatnet, sør for eksisterande idrettsanlegg i OP1. Planområdet er i kommunedelplan for Florø sentrum 2018 2022 avsett i hovudsak til offentleg tenesteyting OP1 og OP2. Føremålet er sett av til idrett, friluftsliv/rekreasjon/oppleving i kommunedelplanens føresegner. Det er stilt krav om at det skal leggjast til rette for universelt utforma gang- og sykkelveg gjennom området som sikrar godt tilrettelagt tilkomst frå parkeringsplass til grøntområda i Litleåsen og Storåsen og kring Litlevatnet: Utdrag frå relevante føresegner: 1.2. Forholdet til eksisterande planar (pbl. 1-5) Sentrumsplanen med føresegner og retningslinjer skal gjelde framfor eldre planar, der ikkje anna går fram av sentrumsplanen. Der kor det er motstrid skal sentrumsplanen gjelde foran reguleringsplanen. Godkjende reguleringsplanar som framleis skal gjelde er vist som omsynssoner H910 i plankartet, jf. pbl 11-8 bokstav f. 3.3.2 Flora ungdomskule og idrettsanlegget OP1 Området er sett av til skule, idrett og friluftsliv/rekreasjon/oppleving. Det skal ikkje gjerast tiltak i område som vil endre området sin karakter vesentleg når det gjeld bruk. Utvikling som høyrer inn under føremålet, herunder påbygg av eksisterande bygg og anlegg, er tillate. Det skal leggjast til rette for universelt utforma gang- og sykkelveg gjennom området som sikrar godt tilrettelagt tilkomst frå parkeringsplass til grøntområda i Lilleåsen og Storåsen og kring Lillevatnet. Lysmaster på og rundt Florø stadion kan ha ei høgd på inntil 40 meter målt frå banenivå. side 12 av 55

OP2 Området er sett av til idrett, friluftsliv/rekreasjon/oppleving. Det skal utarbeidast detaljregulering før tiltak kan gjerast. Ved regulering og søknad om tiltak vert det kravd fjerning av ureigna grunn frå den gamle skytebana. Tiltak skal realisere tursti på sørsida av Lillevatnet og tilpassast landskapet på ein god måte. Det skal leggjast til rette for universelt utforma gang- og sykkelveg gjennom området som sikrar godt tilrettelagt tilkomst frå parkeringsplass til grøntområda i Lilleåsen og Storåsen og kring Lillevatnet. Området ligg inntil del av Storåsen som er innafor omsynssone for ras- og skredfare. Det skal visast korleis området skal sikrast mot ras. Retningslinjer: Området er ein del av grøntstrukturen i byen, og ferdselsårane gjennom og til området bør utformast på ein slik måte at dei oppmodar til bruk og held høg standard når det gjeld universell utforming. 5.2 Naturområde (pbl 11-7 nr.3) o_na1 og o_na2, Lille- og Storevatnet I grøntstruktur med hovudformål naturområde kan det ikkje gjerast tiltak som grip inn i eller endrar eksisterande terreng og vegetasjon. Kantvegetasjon langs vatnet skal bevarast. Enkel tilrettelegging i samsvar med føremålet kan tillatast. Dette inkluderer mindre bygg. Retningslinje: Mindre tiltak for å gje tilkomst til strandlinje og vatn i enkeltpunkt, som badebryggje eller annan konstruksjon over terreng og vatn, kan gjennomførast etter løyve frå kommunen dersom omsynet til terreng, vegetasjon og fugleliv er ivaretatt. o_f2 o_f4 Areal avsett til områda skal vere tilrettelagt for allmenn bruk og vere offentleg tilgjengelege. Det kan ikkje gjerast tiltak som inneber arealbruksendringar utan at dette inngår i reguleringsplan for området. Tiltak som vert gjennomført med formålet å leggje til rette for friluftsliv, rekreasjon, allmenn bruk, tilkomst til, opphald og/eller ferdsel i friområda kan gjennomførast etter nærare plan og med løyve frå kommunen. Innhald og detaljeringsgrad for plan skal avtalast nærare med kommunen. Motoriserte aktivitetar som medfører støy er ikkje tillate i friluftsområda på og ved Storevatnet og Litlevatnet. Kommunen kan ved spesielle arrangement gjere tidsavgrensa unntak frå forbodet. Enkel tilrettelegging i samsvar med føremålet kan tillatast. Dette inkluderer mindre bygg. o_f3 Lilleåsen og Lillevatnet Samanhengande turveg kring Lillevatnet skal opparbeidast i samsvar med prinsipp om universell utforming (UU). Det skal gjerast vurderingar knytt til rasfare før tilretteleggingstiltak, skogsavvikling og skjøtselstiltak i område som er brattare enn naturleg rasvinkel i Store- og Lilleåsen kan gjennomførast, jf. omsynssone H310_1. 6.3 Friluftsområde (pbl 11-7 nr. 6) FV1 og FV2, Lille- og Storevatnet Enkel tilrettelegging og installasjonar som sikrar tilgang og allmenn bruk kan tillatast. side 13 av 55

7.1 Rasfare (pbl 11-8a) H310_1 Det skal gjerast vurderingar knytt til rasfare før tilrettelegging knytt til rekreasjon og friluftsliv, skogsavvikling og skjøtselstiltak. Fagkyndig utgreiing av reell rasfare skal utførast før igangsetting av tiltak. Ved reell fare skal det utførast sikringstiltak jf. krava i TEK 17. H310_2 Det skal gjerast vurderingar knytt til rasfare før tilrettelegging knytt til rekreasjon og friluftsliv, skogsavvikling og skjøtselstiltak. Fagkyndig utgreiing av reell rasfare skal utførast før igangsetting av tiltak. Ved reell fare skal det utførast sikringstiltak jf. krava i TEK 17. 5.4. Tilgrensande planar 5.4.1. Storåsen, gbnr. 27/5, Høgdebasseng, planid 20020109 Detaljreguleringsplan er vedtatt 22.10.2002 og regulerer høgdebasseng i Storåsen med køyretilkomst for drift og vedlikehald via gangvegen ovafor kunstgrasbana og ungdomsskulen. Relevante utdrag frå føresegnene: OMRÅDE FOR OFFENTLEG TRAFIKKFØREMÅL 3.1 Arealet inkluderer offentleg gangveg med grøft og skjæringsutslag 3.2 Køyring på gangveg er tillate i samband med naudsynt drift, tilsyn og vedlikehald av høgdebassenget, samt med naudsynt skogsdrift. Køyring skal tilordnast bruk av gangvegen i høve til friluftsliv. 3.3 Vegen skal opparbeidast som vist på planen. 3.4 Høgdene på vegen skal fylgje eksisterande veg. Figur 5-2: Utsnitt frå planid 20020109, Høgdebasseng i Storåsen. 5.4.2. Notøbakken, gbnr. 27/33 m. fl. Bustad. planid 20120101 Detaljreguleringsplanen er vedtatt 09.04.2013 og regulerer bl.a. parkeringsplassen sør for ungdomsskulen og busshaldeplass vest for ungdomsskulen. Parkeringsplassen skal dekke parkeringsbehovet til skule- og idrettsområdet. side 14 av 55

Relevante utdrag frå føresegnene: 3 REKKEFØLGEKRAV 3.4 Før eksisterande parkeringsplass på gnr. 27 bnr. 514 vert fjerna skal det leggkast til rette for tilsvarande tal nye parkeringsplassar innanfor område o_p1-o_p4 som det som vert fjerna. Figur 5-3: Utsnitt frå planid 20020101, Notøbakken. Utdrag frå planomtalen: For planlagte bygg vert det lagt opp til parkering i underetasje. Det er berekna ca. 2.330 m2 Parkeringsareal. I tilknyting til Flora ungdomsskule vert det gjort endring på kjøremønsteret. Dette medfører at eksisterande parkeringsplass ved Havrenesvegen blir fjerna og erstatta av ei utvida parkering på sørsida av skulebygget. I tilknyting til Flora ungdomsskule er det etablert busshaldeplass med oppstilling for totalt 3 bussar. Det er lagt til rette for hente/bringeløysing i tilknyting til busshaldeplassen. Hente og bringeløysinga har plass til totalt 6 personbilar. Sør for Flora ungdomsskule er eksisterande parkeringsplass utvida til 81 parkeringsplassar. Tilkomst til høgdebassenget på Storåsen og sørsida av idrettsanlegget går på o_kv2 (kjøreveg) over ein mindre del av o_ft (Fortau) og vidare på o_tv (Turveg). Planforslaget stenger vegen langs vestsida av skulebygget for gjennomkjøring, med unntak for bussar og i samband med etablert hente-/bringeløysing. Krysset mellom Storåsvegen og Havrenesvegen vil verta noko endra i utforming for å tilfredstille kurvatur og frisikt. Planforslaget legg til grunn etablering av samanhengande fortau og gangveg til Flora ungdomsskule. 5.4.3. Andre planar Eldre plan for Havrenesvegen er oppheva gjennom kommunedelplanen for sentrum. side 15 av 55

6. PLANOMRÅDET I DAG 6.1. Lokalisering og avgrensing av planområdet Figur 6-1 Ortofoto av Florø sentrum. Ca. avgrensing av planområdet er vist med gul skravur. Planområdet er lokalisert til sørvestsida av Litlevatnet, inn mot Storåsen, i område som tidlegare er nytta som skytebane, og inngår i avgrensinga av Kommunedelplan for Florø sentrum (Sentrumsplanen). Ny idrettshall er planlagt lagt til felt OP2 i Sentrumsplanen, som omfattar delar av strandsona og areal for mindre fylling ut i Litlevatnet. I tillegg omfattar planområdet areal for regulering av køyretilkomst frå Havrenesvegen, samt eksisterande parkeringsplass ved Havrenesvegen / Klubbhuset. Køyretilkomst vert planlagt i allereie etablert veg som ligg i overgangen mellom eksisterande idrettsanlegg (OP1 i Sentrumsplanen) og friområda i Litleåsen og rundt Litlevatnet. Planområdet har i tillegg tilkomst via gang- og sykkelvegar frå eksisterande parkeringsplassar ved Kinnvegen i aust og ungdomsskulen i vest. Mot ungdomsskulen omfattar planområdet gang- og sykkelveg fram til regulert gang- og sykkelveg i plan for Storåsen, gbnr. 27/5, Høgdebasseng, planid 20020109. I samråd med kommunen er det vurdert at det ikkje er behov for å regulere eksisterande gang- og sykkelveg på nordsida av Litlevatnet. Planområdet er med det avgrensa av Havrenesvegen, Stadion og Litleåsen i nord, ungdomsskulen og idrettsanlegget med kunstgrasbana i vest, Storåsen i sør sørvest, og Litlevatnet og friområda omkring i aust. side 16 av 55

Figur 6-2 Avgrensing av planområdet. side 17 av 55

6.2. Arealbruk i og ved planområdet Planområdet ligg i tilknyting til idretts- og skuleområdet ved Litlevatnet sør for Florø sentrum. Litlevatnet ligg omgitt av låge, skogkledde åsar med eit tett nettverk av turstiar. Området ligg sentrumsnært og utgjer tyngdepunktet i den bynære grøntstrukturen som vert rekna som bymarka i Florø. Vatnet er omkransa av Litleåsen og Storåsen og er omgitt av skogsterreng med unntak av Flora ungdomsskule og Flora stadion i vest, og sjukeheimen ved Kinnvegen i aust. Gang- og sykkelvegen på nordsida av Litlevatnet er ei av dei viktigaste ferdselsårene for gåande og syklande mellom aust og vest. Sjølve planområdet omfattar tidlegare skytebane på sørvestsida av Litlevatnet med eksisterande bygningar og anlegg. Det omfattar mellom anna klubbhus og standplass. Desse ligg delvis på areal som vart fylt ut i vatnet tidleg på 1990-talet. På synfaring 4.12.2018 vart det opplyst frå skyttarlagsleiar at området like sør for standplass i 1991/1992 vart fylt ut med massar tekne frå oppsida. Det er registrert setningar i det utfylte området. I tillegg omfattar planområdet eksisterande parkeringsplass ved Havrenesvegen, nyetablert køyreveg / grusveg frå Havrenesvegen til Litlevatnet, og delar av eksisterande gang- og sykkelveg i området. Figur 6-3 Skytebana er i sterk gjengroing. Klubbhuset (bakerst) og standplass midt i biletet, sett mot Stadion. Figur 6-4 Utfylt areal ved standplass og uttaksområde er markert med raudt. side 18 av 55

Figur 6-5 Vegen inn i skytebana er i gjengroing. Figur 6-6 Avkøyrsle og p-plass ved Havrenesvegen. Figur 6-7 Det er etablert ny grusveg frå Havrenesvegen med 4 meter breidde og gatelys i området mellom foten av Litleåsen og eksisterande idrettsanlegg. Figur 6-8 Litleåsen er eit synleg og markert landskapselement i bybiletet, her sett frå turvegen over kunstgrasbana. Ny tilkomstveg er bygt mellom foten av Litleåsen og stadion, frå Havrenesvegen bak tribuneanlegget og ned til Litlevatnet. Ny hall vert planlagt ved vatnet like utanfor høgre biletkant. side 19 av 55

6.3. Landskap, estetikk og byggeskikk Landskapet kring Litlevatnet og dei skogkledde åsane Litleåsen og Storåsen ligg innafor landskapsområdet LT20-10-11 Storåsen, og er klassifisert som åslandskap i landskapsregion 20 Kystbygdene på Vestlandet, underregion 20.5 Bulandet/Flora. 1 Hovudforma er eit avrunda, bølgjande og småkupert åslandskap. Dei låge, markerte åsane er synlege frå eit stort omland og dannar overgang mellom eit lågtliggande kystlandskap i vest og eit meir markert ås- og fjord-landskap innover fjordane i aust. Litlevatnet ligg på kote 10. Litleåsen på nordsida av vatnet har høgaste punkt på kote 60, medan Storåsen på sørsida av vatnet strekker seg opp mot kote 100. Åssidene er bratte og skogkledde. I vest ligg Flora stadion og ungdomsskulen, i aust sjukeheimen og mindre bustadfelt, elles er området kring planområdet i hovudsak ubygd. Eksisterande bygg underordnar seg landskapet. Nyetablert veg mellom Litleåsen og stadion har ført til inngrep i eksisterande terreng som førebels ikkje er revegetert. Sideterrenget er slaka ut og vil på sikt gro til. Dei bratte åssidene, skogen og vassflata gjer at Litlevatnet står fram som eit tydeleg avgrensa landskapsrom. Mot vatnet er terrenget slakare, slik at sjølve strandsona har ei tydeleg strandflate som går over i vasskantvegetasjon i sjølve vatnet. Unntaket er i sør-austre del, som er noko brattare. Her er det per i dag heller ikkje opparbeidd turveg. Figur 6-9 Planområdet ved Litlevatnet omgitt av Storåsen i sør og Litleåsen i nord. Her sett mot Flora stadion i vest. Foto: Per G. Ihlen. 1 Uttakleiv, Lars A., Aurland Naturverkstad Rapport 07-2009, Landskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane fylke. Landskapstypeklassifisering og verdisetting i samband med fylkesdelplan for vindkraft. side 20 av 55

Grader C Nedbør mm 6.4. Klima og solforhold Månadsnormalane for nedbør og temperatur er vist i figur under henta frå skredfarevurdering i 2017. Data er basert på målingar frå stasjon 57680 Eikefjord,, 57810 Svelgen II og 57710 Florø lufthamn. Området er vått med ein gjennomsnittleg årsnedbør på over 2500 mm, minst nedbør ytst mot kysten. Hovudmengda av nedbør kjem i tidsrommet september januar, med november som våtaste månad. Middeltemperaturen er over 0ºC for heile året. Gjennomsnittstemperatur gjennom året er 6,9 ºC for Flora lufthamn. Nedbørsførande vindretning er vestlege vindretningar, SV-NV. Klimadata 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 350 300 250 200 150 100 50 0 57810 Svelgen II 57680 Eikefjord 57710 Florø lufthamn temperatur Figur 6-10. Månadsnormaler for stasjon 57810 Svelgen II, 57680 Eikefjord og 57710 Florø lufthamn. Innafor planområdet ligg sjølve byggjetomta for ny storhall nordvendt i foten av den bratte Storåsen. Den bratte og nordvendte åssida er i tillegg dominert av høg granskog som bidreg til at denne delen av planområdet er svært skyggefull. Sørsida av Litlevatnet og idrettsanlegget har gode solforhold. 6.5. Kulturminne og kulturlandskap Det er ikkje kjente kulturminne innafor planområdet. Planområdet grensar mot krigsminne (bunkers) ved eksisterande parkeringsplass og klubbhus ved Havrenesvegen som er avsett til omsynssone H570_2 i Sentrumsplanen. Frå området ved parkeringsplassen er det visuell kontakt mot kyrkja og sentrum som også er omfatta av omsynssone. Litleåsen er del av eit parklandskap med store gamle tre (edellauvtre som bøk mfl.) planta kring førre århundreskifte og som heng saman med parken kring kyrkja. Ved parkeringsplassen ved Havrenesvegen står fleire yngre blodbøkar som står fram som ein del av dette parklandskapet. 6.6. Naturmangfald / biologisk mangfald 6.6.1. Kartlegging av biologisk mangfald i 2018 Det vart gjennomført kartlegging av biologisk mangfald i planområdet i juni 2018 (Biologisk mangfald ved Litlevatnet i Flora, Asplan Viak 2018). Teksten under er utdrag herfrå. Planområdet ligg innanfor boreonemoral vegetasjonssone. Her finn ein edellauvskog og varmekrevande artar i lier med høg solinnstråling og på godt jordsmonn. Bartre og skog med boreale side 21 av 55

artar (til dømes bjørk og gråor) dominerer resten av skoglandskapet. Det meste av planområdet er karakterisert av vegetasjonstypar og artar som krev høg luftfukt og eit vintermildt klima. Planområdet består delvis av vassmiljøet i Litlevatnet og noko våtmarkssystem (myr), men mest av fastmarkssystem. Ferskvass-systema inneheld mest vanlege plantar som kvit nøkkerose og kysttjønnaks. Våtmarkssystema er berre fragment av tidlegare større myrområde, mellom anna rett søraust for tidlegare standplass til skytebane. Av vanlege artar her kan nemnast blokkebær, flekkmarihand, heisiv, klokkelyng, pors, rome, røsslyng, småstarr og stjernestarr. På fastmarka dominerer granplantefelt i brattsida sør og sørvest for standplass. Her er mellom anna vanleg gran, edelgran og sitkagran. Der det ikkje er planta granskog, er det berre einskilde skogholt med furu, bjørk og rogn, hovudsakeleg på fattig skogsmark (til dømes blåbærskog). I skogane ved Litlevatnet er registrert ein del vanlege fugleartar som til dømes bokfink, gjerdesmett, grankorsnebb, grønnfink, kråke, ringdue, tyrkerdue (NT) og meise- og trosteartar. På synfaringa utført 28. juni 2018 blei det registrert ein naturtypelokalitet jf. dei reviderte fakta-arka til Miljødirektoratet. Naturtypen er eit vasskantsamfunn, utforming elvesnelle-starr-sump. Det blei ikkje observert nokon negative påverknader på naturtypelokaliteten, men fordi den har eit relativt lite areal, er den vurdert som lokalt viktig/høy lokal verdi (C-verdi). Figur 6-11. Kartlagt lokalitet med eit vasskantsamfunn, utforming elvesnelle-starr-sump, nordvest ved Litlevatnet. Foto Per Gerhard Ihlen. Litlevatnet har ein viktig funksjon som raste- og beiteområde for fugl, spesielt under vår- og hausttrekket, men og på vinterstid om område er isfritt. Det ligg føre relativt få fugleobservasjonar i Artskart, men kunnskapsgrunnlaget er vurdert som tilstrekkeleg. Som økologisk funksjonsområde som raste- og beiteområde for fugl, er Litlevatnet vurdert til lokalt viktig/høg lokal verdi (C-verdi). Av fiskeartar er det kjent trepigga stingsild frå Litlevatnet. Aure blei registrert her i 1990 (Artskart), men er truleg utgått nå, og i følgje Hellen & Kambestad (2017), er det truleg ikkje aure i Litlevatnet. Ved prøvefiske i 2017 blei det berre fange eit individ av røye i Storevatnet (Hellen & Kambestad 2017). Historisk har truleg Litlevatnet vore ein del av den anadrome strekninga for vassdraget og eit viktig leveområde for ål (sårbar art, VU) med store historiske fangstar (160-230 kg per år) i perioden 1990-1994 på utløpet av Storavatnet (Thorstad mfl. 2011). Det blei under prøvefiske i 2017 ikkje brukt reiskap til å fanga ål og det er difor uvisst om det framleis er ål i vassdraget etter omlegginga av bekken til sjøen. Registrering av ål i Artskart er frå 1990. I verdivurderinga av vassdraget er det lagt til grunn at vandringsmoglegheitene for ål er oppretthaldt. Den økologiske tilstanden på Litlevatnet er vurdert til moderat og den kjemiske tilstanden er vurdert til god. (Tilhøva for anadrom fisk er ikkje vurdert i klassifisering av økologisk tilstand i vassdraget). Ut i side 22 av 55

frå miljømål, er nye tiltak nødvendig for å nå god miljøtilstand (www.vann-nett.no). Nes (2017) registrerte høge konsentrasjonar av bly i grunnmassane ved skytebanen, og sigevatnet frå område blei vurdert til «svært dårleg». 6.6.2. Framandartar Det er kartlagt førekomstar av den framande plantearten parkslirekne i områda mellom turvegane og eksisterande idrettsanlegg. Parkslirekne er av Artsdatabanken vurdert til å være ein art med svært høg risiko (SE) i Noreg. Planten er mest sannsynleg komen inn i området gjennom dumping/gjenbruk av jord frå tomter i sentrum. Kommunen gjennomførte i 2017 og 2018 ei vellukka prøveordning med nedbeiting med geiter i områda kring idrettsanlegget. Det er førebels ikkje registrert førekomstar i strandsona mellom turvegar og Litlevatnet eller på sørsida av Litlevatnet der ny storhall vert planlagt. Utan tiltak er det likevel stor fare for spreiing av arten då den formeirer seg vegetativt (ved spreiing av plantedelar). Er den etablert ein stad, kan den lett spreiast vidare med til dømes menneske, dyr, maskinar som flyttar jord eller plantedelar. 6.7. Friluftsliv Planområdet ligg i tilknyting til idretts- og skuleområdet ved Litlevatnet sør for Florø sentrum. Litlevatnet ligg omgitt av låge, skogkledde åsar med eit tett nettverk av turstiar. Området ligg sentrumsnært og utgjer tyngdepunktet i den bynære grøntstrukturen som vert rekna som bymarka i Florø, og som er avsett til grøntstrukturformål i overordna planar. Gang- og sykkelvegen på nordsida av Litlevatnet er ei av dei viktigaste ferdselsårene for gåande og syklande mellom aust og vest, og mellom skule- og idrettsområda knytt til Flora VGS og ungdomsskulen. Sambandet vert også mykje nytta til turgåing. Nordsida av Litlevatnet ligg solrikt til med både gang- og sykkelveg, ein tursti nærare strandsona, og er tilrettelagt med benkar og «korpaviljong». Sørsida, der ny storhall vert planlagt, ligg nordvendt og er skyggefull og mindre attraktiv for opphald. Den nedlagte skytebana har også gjort at området i liten grad har vore nytta til friluftsliv og ferdsel. Det går turveg/traktorveg inn i skytebanen, denne er no i gjengroing, men fører vidare i ein enkel sti slik at det er muleg å gå rundt vatnet sjølv om sørsida til no er lite nytta i forhold til nordsida. Litlevatnet er i liten grad nytta til aktivitetar. Vatnet er for eksempel sjeldan islagt for skøyting. 6.8. Universell utforming, folkehelse, barn og unge Kommunen har kartlagt situasjonen for universell utforming i byen, og det er utarbeidd kommunedelplan for universell utforming med tilhøyrande rettleiar. Krav om tilrettelegging for universell utforming og gje barn og unge ein sentral plass i bybiletet både i skule og fritid er nedfelt i overordna planar. Planområdet inngår i skule- og idrettsområde, er viktig for bynært friluftsliv og ferdsel for gåande og syklande, og er slik sentralt for å oppnå mål om lett tilgjenge til å drive fysisk aktivitet og oppnå overordna mål knytt til god folkehelse. Per i dag er det ikkje universelt utforma tilgjenge i eller gjennom planområdet. Høgdeskilnader i planområdet gjer at det er vanskeleg å oppnå stigningsforhold som tilfredsstiller universell utforming av tilkomstvegar inn til planområdet andre stader enn frå Kinnvegen langs nordsida av Litlevatnet. Eksisterande turvegar frå Havrenesvegen og frå ungdomskulen er for bratte. 6.9. Forureining Store delar av planområdet har sidan 1860-talet vore i bruk som skytebane for Florø Skyttarlag. Banen er no nedlagt, men hadde i alt 5 banar i bruk, sjå foto under. På synfaring i desember 2018 side 23 av 55

opplyste skyttarlaget at det også har vore stor militær aktivitet på skytebana: Hæren, Heimevernet, Sjøheimevernet og spesielt kystvakta, i seinare tid, har brukt skytebana. Politiet har også nytta skytebana. Tyskarane nytta også bana under krigen. Landskapet har endra seg ein del sidan bana vart etablert, og det er planta skog i store delar av området. Det er også flytta jord internt i baneanlegget. Forundersøkingar utført at COWI i 2014 viste at delar av området er forureina og at grunnmassane her overstig akseptkriteriene for arealbruk med formål friluftsliv og idrett. Figur 6-12 Oversikt over tidlegare Florø skytebane, med baneløp. Oppe til venstre er baneløpet for pistolbana. På bakgrunn av kommunen sitt ønskje om å ta i bruk området til friluftsliv og ny storhall, vart det gjennomført kartlegging av forureina grunn og utarbeidd tiltaksplan for opprydding av forureina grunn i 2017. I 2018 vart det gjennomført supplerande kartlegging. Kartlegging og tiltaksplan ligg som vedlegg til planforlaget i rapportane Miljøteknisk undersøkelse med tiltaksplan, Asplan Viak AS 2017, og Supplerande miljøteknisk undersøking, Asplan Viak AS 2019. Området som må ryddast er større enn det som er omfatta av plan for ny storhall. Arealformåla idrett og friluftsområde har ulike akseptkriterier. I område for idrettsformål skal eksponert toppjord vera under klasse 2. I friluftsområde skal toppjorda vera under klasse 3, eventuelt klasse 4 eller 5 med risikovurdering av spreiing og/eller helse. I dagens situasjon overstig konsentrasjonane av metall i grunn og sigevatn fleire stader tilstandsklasse 3, og det er risiko for eksponering til menneske og for spreiing til Litlevatnet. Resultata frå analysar av sigevatn viser at det i dag skjer spreiing til Litlevatnet på grunn av avrenning frå forureina massar. side 24 av 55

6.10. Teknisk infrastruktur Det ligg vassleidning Ø 250 i gangvegen i Storåsen og fram til pumpestasjon ved Litlevatnet. Vidare ligg det vassleidning Ø 315 i Litlevatnet. Kommunen har ved oppstart av plan opplyst at det vil vere mogleg å kople seg til offentleg VA-anlegg i krysset ved Flora Ungdomsskule. Figur 6-13 Oversikt over leidningsnett mottatt frå kommunen. SFE Nett AS har i fråsegn til planoppstart opplyst at det sannsynlegvis må etablerast ein ny frittståande nettstasjon eller integrert nettstasjon i fotballhallen. Ved stort effektuttak (overlastvern 1250 A eller større) vert det krav om plasstøypt nettstasjon vegg i vegg med lågspentfordelinga i fotballhallen. side 25 av 55

Figur 6-14 Oversikt over eksisterande straumforsyning i og ved planområdet. SFE Nett AS. 6.11. Trafikk, veg og parkering 6.11.1. Vegsystem Fv 545 Havrenesvegen og Fv 545 Kinnvegen omkransar planområdet. Mellom desse vegane og planområdet er det eit turvegsystem. Den delen av turvegsystemet som er naturleg gang- og sykkeltilkomst til planområdet er vist i figur under. I vest er det det tilkomst frå Havrenesvegen via Storåsvegen ved ungdomsskulen. I nord er det tilkomst frå Havrenesvegen via ein ny grusveg frå parkeringsplassen ved klubbhuset. I aust er det tilkomst langs Litlevatnet frå Kinnvegen ved omsorgssenteret. Vegen mellom Havrenesvegen og planområdet er i dag stengt med bom. Det er ein turveg som berre vert brukt av køyretøy i samband med vedlikehald. Storåsvegen aust for parkeringsplassen vert nytta av vedlikehaldskøyrety. Næraste busshaldeplass er i Havrenesvegen ved ungdomsskulen og Florahallen. Skulebussen har eigen haldeplass ved ungdomsskulen / Storåsvegen. side 26 av 55

Figur 6-15 Vegsystem i og rundt planområdet. 6.11.2. Parkering Det er registrert parkering i ein avstand på 500 meter frå planområdet. Dei næraste plassane ligg langs turvegsystemet, men det finst og plassar ved Markegata som er innanfor 500 meter. Det er til saman 188 plassar på dei 7 stadane som er vist i figur under. Alle unntatt parkeringa ved omsorgssenteret har avgiftsbetaling på kvardagar i perioden 0800 og 1700 og laurdagar i perioden 0800-1500. Etter klokka 1700 på kvardagar og klokka 1500 på laurdagar samt heile sundagen er desse parkeringsplassane gratis. Gratisparkeringa gjeld og for omsorgssenteret i same periode, men her er det reservert for tilsette og besøkande på dagtid. side 27 av 55

Figur 6-16 Parkeringsplassar innan 500 m frå fotballhallen Parkeringsselskapet har om lag 100 plassar til innanfor ein gangavstand på ca. 1000 meter. I tillegg er det om lag 100 parkeringsplassar ved Flora vidaregåande skule. Tabell 1 Parkeringsoversikt Stad Periode med avgift Avgift Tal (HC) P1 Kvardagar 08-17 Kr 10 pr time 28 (1) Parkering sør for Florø ungdomsskule laurdag 08-15 P2 Kvardagar 08-17 Kr 10 pr time 54 (3) Parkering vest for Florø ungdomsskule laurdag 08-15 P3 Kvardagar 08-17 Kr 17 pr time 51 (1) Parkering ved klubbhuset laurdag 08-15 P4 Parkering ved omsorgssenteret Reservert for omsorgssenteret på kvardagar 08-17 og Ingen avgift 19 P5 Parkering ved Coop Marked Florø laurdagar 08-15. Kvardagar 08-17 laurdag 08-15 Kr 17 pr time 11 (1) (første timen gratis) Kr 17 pr time 18 (1) P6 Parkering ved Firda billag Kvardagar 08-17 laurdag 08-15 P7 Kvardagar 08-17 Kr 17 pr time 7 (0) Markegata ved kyrkja laurdag 08-15 (maks 120 minutt) Sum 188 (7) side 28 av 55

6.12. Samfunnstryggleik og beredskap 6.12.1. Naturfare skred Den delen av planområdet der ny storhall vert planlagt ligg innanfor NVEs aktsemdssoner for steinsprang og snøskred. Skredfarevurdering vart gjennomført i 2017 og ligg føre i rapporten Skredfarevurdering Fotballhall Florø, datert 10.08.2017. Det er utført skredvurdering for alle typar skred i bratt terreng for bygging av fotballhall i området avgrensa med svart firkant i kartet under. Området er vurdert i tryggleiksklasse S3 jf. TEK17, som tilseier at årleg nominelt sannsyn ikkje skal overskride 1/5000. Området er vurdert til å ha årleg nominelt sannsyn for skred mindre enn 1/5000 for snøskred og jordog flomskred, men større enn 1/5000 for steinsprang. Ved utbygging av området vil det vere nødvendig med sikringstiltak, som for eksempel bolting og nett. Prinsipp for sikringstiltak er vurdert som del av arbeidet med detaljreguleringsplanen. Figur 6-17 Brattleikskart for områda kring Litlevatnet henta frå skredfarevurdering. Asplan Viak AS 2017. Delar av planområdet ligg under marin grense, men er ikkje i utløps- eller løsneområde for kvikkleireskred jf. kartløysingane til NGU. Slike skred er heller ikkje tema i ROS-analysen til KDP. 6.12.2. Beredskap Planområdet ligg ved eksisterande skule- og idrettsanlegg og har tilkomst frå Havrenesvegen. Det må sikrast tilkomst og oppstilling for utrykkingskøyretøy. Jf. ROS-analysen til KDP Florø sentrum har brannstasjon i Florø utrykkingstid 10 min eller mindre., og det skal vere god kapasitet på sløkkevatn. side 29 av 55

6.12.3. ROS-analyse Det er utarbeidd overordna ROS-analyse i samband med kommunedelplan for Florø sentrum. Med utgangspunkt i denne, automatisk generert rapport frå kommunens overordna database og kommunen si sjekkliste for ROS er det vurdert relevante uønskte hendingar i planområdet. Følgjande hendingar er handsama vidare i ROS-analyse som ligg som vedlegg til detaljreguleringsplanen: Tabell 2: Uønskte hendingar Grunngjeving Nr Hending 1 Trafikkulukke Ikkje eigen køyretilkomst til ny hall, køyring tillate på gang- og sykkelveg. Mange gåande og syklande. 2 Brann i bygningar og anlegg Kan ikkje utelukke brann eller branntilløp i bygg. 3 Overvatn / urban flaum Flaum og vasskader som følgje av auke i nedbør/ekstremnedbør og endra avrenningsforhold med etablering av ny storhall. 4 Flaum i små vassdrag Flaum og vasskader som følgje av auke i nedbør/ekstremnedbør. Litlevatnet er oppdemt vatn. 5 Skred i bratt terreng Planområdet ligg i aktsemdsområde for stein og jordskred. 6 Forureining Det er registrert forureining i grunnen etter tidlegare skytebane ved Litlevatnet. 7 Spreiing av uønskte artar / framandartar Parkslirekne(høgrisikoart) er registrert i og ved eksisterande idrettsanlegg, og det er sett i gang tiltak for å hindre spreiing og nedkjempe førekomstane. Kjelde Sjekkliste i vedlegg 1. ROS KDP Florø sentrum. Trafikal vurdering. Sjekkliste i vedlegg 1. ROS KDP Florø sentrum. Sjekkliste i vedlegg 1. ROS KDP Florø sentrum. Sjekkliste i vedlegg 1. ROS KDP Florø sentrum. Sjekkliste i vedlegg 1. ROS KDP Florø sentrum. Sjekkliste i vedlegg 1. ROS KDP Florø sentrum. Sjekkliste i vedlegg 1. ROS KDP Florø sentrum. Nærare vurdering og risikoreduserande tiltak er omtalt i kapittel 7, skildring av planforslaget, og kapittel 8, verknader av planforslaget, samt i ROS-analyse som ligg som separat vedlegg til planen. 6.13. Støy Området er ikkje støyutsett jf. gjeldande støysoner frå veg og flystøysoner for Florø lufthamn. side 30 av 55

7. SKILDRING AV PLANFORSLAGET 7.1. Hovudtrekk i planlagt arealbruk Med bakgrunn i vedtatt kommunedelplan for Florø Sentrum, Sentrumsplanen, legg planen til rette for etablering av ny fullskala fotballhall i foten av Storåsen på sør-vestsida av Litlevatnet, og i nær tilknyting til eksisterande idrettsanlegg og Florø ungdomsskule. Sjølve hallen er regulert til idrettsanlegg og plassert delvis på fylling som strekker seg ca. 36 meter ut i Litlevatnet på det meste, og delvis i skjering inn mot Storåsen. Skjeringa strekker seg opp mot 22 meter på det høgaste. Plasseringa er gitt ut frå grunnforhold for fylling i Litlevatnet, og eit ønskje om å halde skjeringa så låg som mogleg ut frå omsyn til rasfare, landskap, og massebalanse. Køyretilkomst til hallen er via eksisterande veg og parkeringsplass ved Havrenesvegen. Kommunen ønskjer å oppmode om å gå og sykle til skule- og idrettsområdet. Køyretilkomsten er derfor regulert som gang- og sykkelveg der køyring til hallen er tillate for drift og vedlikehald, renovasjon og varelevering, samt HC-parkering som vert opparbeidd ved hallen. All annan parkering skal skje ved eksisterande innfallsportar og parkeringsplassar ved ungdomsskulen i vest, ved Kinnvegen i aust, og ved eksisterande parkeringsplass ved Havrenesvegen i nord. Denne vert i planen utvida med 15-16 plassar. Tilkomstvegen vil vere ny om lag frå der den møter tilkomstvegen til eksisterande pumpehus ved Litlevatnet. Vidare er den lagt over standplassen til den tidlegare skytebanen ved vatnet, tett opp mot klubbhuset til Florø skyttarlag. Det er søkt å trekke vegen så langt frå Litlevatnet som mogleg, både av omsyn til stabilitet på tidlegare utfylt grunn for standplassen, og av omsyn til ein registrert naturtype av vasskantsamfunn i strandsona mellom pumpehuset og standplassen. Naturtypen er regulert til omsynssone naturmiljø. Tilkomst for gåande og syklande vil vere både via gang- og sykkelvegen, og via eksisterande turvegar i området på nordsida av Litlevatnet, gjennom eksisterande idrettsanlegg, og på eksisterande turveg i foten av Storåsen. Desse er regulert til offentlege turvegar i planen. Det er i tillegg stilt rekkefølgjekrav til at samanhengande tursti på sørsida av Litlevatnet skal ferdigstillast samtidig med ny hall. Eksisterande turvegar i området er bratte, med unntak av nordsida av Litlevatnet. Av omsyn til eksisterande anlegg, terreng og landskap legg planen til grunn at universelt utforma tilkomst som tilfredsstiller krav til stigning skal skje frå Kinnvegen via turvegen på nordsida av Litlevatnet og fram til ny hall. Det er regulert inn omsynssoner og område for tiltak mot ras og skredfare. For fylling i Litlevatnet er det i tillegg til fylling regulert inn område for sikringstiltak i anleggsfasen. Det er knytt rekkefølgjekrav til handtering av forureina grunn etter tidlegare skytebane i området. side 31 av 55

Figur 7-1 Plankart side 32 av 55

7.2. Arealoppgåve Tabell 3 Arealoppgåve vertikalnivå 2 Formål etter PBL 12-5 Sosi-kode Areal i daa Nr.1 Bygg og anlegg 27,37 Idrettsanlegg o_bia1 1400 25,00 Idrettsanlegg o_bia2-4 (del av eksisterande anlegg) 1400 2,30 Kommunalteknisk anlegg, eksist. Pumestasjon BKT 1560 0,07 Nr.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 4,87 Veg o_sv1, o_sv2 2010 0,22 Gang og sykkelveg o_sgs1 (langs Havrenesvegen) 2015 0,30 Gang og sykkelveg o_sgs2 (tilkomstveg hall) 2015 1,39 Annan veggrunn grøntareal SVG 2019 1,21 Parkeringsplassar o_spp1 (ny) 2082 0,37 Parkeringsplassar o_spp2 (eksisterande) 2082 1,37 Nr.3 Grøntstruktur 11,50 Naturområde grøntstruktur o_gn 3020 2,60 Turveg o_gt1-5 (eksisterande) 3031 1,06 Friområde o_gf1-4 3040 7,84 Nr. 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone 8,38 Friluftsområde i sjø og vassdrag o_vfv 6710 6,89 Kombinert formål idrettsanlegg/friluftsområde i sjø (o_vaa) 1,49 1,49 Sum areal vertikalnivå 2 52,12 Omsynssoner 11-8, jf 12-6, og føresegnsområde 12-7 Siktsone H140 0,49 Ras- og skredfare H310 11,88 Omsyn naturmiljø H560 0,44 #1 område for sikringstiltak mot ras og skred 4,28 #2 midlertidig anleggsområde i Litlevatnet 1,61 side 33 av 55

7.3. Idrettsanlegg o_bia1 7.3.1. Ny hall I felt o_bia1 skal planen legge til rette for eit nybygg på 130x80 meter som skal romme fullskala fotballbane med speleflate på 64 x 105 meter med tilhøyrande fasilitetar, som bl.a. inkluderer garderobeanlegg, publikumsareal, lager og tekniske rom. Speleflate/aktivitetsflate inkl. tryggleikssone er 76 x 115 meter. Innvendig golvhøgde er lagt til k+13. Byggehøgde er sett til 23 m. Det er lagt til grunn at garderobeanlegg, publikumsareal etc. vert lagt til ei tilkomstsone på kortsida av hallen mot nordvest. Figur 7-2 Frå forprosjekt. Kjelde: Flora kommune, kultur og idrett. Ny nettstasjon for energiforsyning til hallen er primært ønskt plassert innafor bygget. Alternativt kan denne plasserast i tilknyting til køyretilkomst og parkeringsareal ved hallen. Byggegrense går fram av plankartet. Føresegnene slår fast at bygg kan plasserast nærare Storåsen enn byggegrensa dersom der vert dokumentert tilfredsstillande tryggleik for ras. Føresegnene slår vidare fast at bygg kan plasserast lengre ut mot Litlevatnet dersom det kan dokumenterast stabil byggjegrunn og turveg langs vatnet er ivaretatt. Utnyttingsgrad er gitt ved bygd areal inkludert nødvendig parkeringsareal der sykkel er medrekna (ev overbygg). BYA = ca. 12 000 m2 Areal o_bia1 = 25 010 m2 % BYA = 42 % BYA side 34 av 55

7.3.2. Uteareal Det skal i tillegg til ny hall leggast til rette for køyretilkomst for utrykkingskøyretøy, varelevering, renovasjon, parkering for rørslehemma, og sykkel. For annan parkering skal det nyttast sambruk med eksisterande parkeringsplassar i utkanten av idretts- og skuleområdet. Køyretilkomst og parkering for HC og sykkel er planlagt til ei eiga tilkomstsone i nordvest, vendt mot eksisterande idrettsanlegg. Dersom ny nettstasjon vert plassert utanfor bygg, bør denne plasserast i tilknyting til dette arealet, som er dimensjonert for større køyretøy. Hovudinngang til hallen er i situasjonsplan foreslått lagt til tilkomstsona i nord, men vendt ut mot Litlevatnet slik at publikumsinngang og parkering/vareleveringssona vert skilt. Ved hovudinngangen er det også tenkt eit større opparbeida uteareal med benkar i ulike nivå over vatnet, ramper og trapper som gir tilkomst til og opphaldssoner vendt mot Litlevatnet. Området vil ligge i naturleg tilknyting til tidlegare utfylt areal for skytebana sin standplass, som vert planlagt rive for å gi plass til køyretilkomsten, som då kan leggast lengre inn mot stabil grunn nedanfor klubbhuset til skyttarlaget. Mellom ny hall og Litlevatnet skal det leggast til rette for samanhengande turveg/tursti på sørsida av vatnet, og for opphaldssone og tilkomst til vatnet. Opphavleg var det tenkt å legge dette arealet på slak fylling ut i vatnet, og opparbeide ein samanhengande grøn skråning som ny strandsone mot vatnet. Av omsyn til grunnforholda i vatnet, som har til dels store djupner med mudder, er hallen trekt lengre inn mot ei høgare skjering i Storåsen og delar av fyllinga er erstatta av mur i søraust. Situasjonsplanen viser hallplassering som gir 6 meter sikringssone mot ras og skred rundt heile hallen. Delar av denne kan opparbeidast som tilkomst (asfalterast) for drift og vedlikehald av både hall og fjellskjering. På toppen av fjellskjeringa mot Storåsen er det vist ei sone for sikringstiltak som bl.a. kan omfatte reinsk av vegetasjon og lausmassar, mur for å halde på lausmassar, og sikringsgjerde. Figur 7-3 Utsnitt av illustrasjonsplan / situasjonsplan for ny hall. side 35 av 55

Figur 7-4 Stillfoto frå 3d-modell viser hallen sitt volum utan detaljering og med maks utnyttingsgrad og byggjehøgde. Det er i tillegg vist døme på korleis eit anlegg med ramper og trinn kan gje universelt utforma tilkomst og opphaldsareal ved vatnet. 7.4. Eksisterande pumpehus, o_bkt Eksisterande pumpehus ved Litlevatnet er regulert til kommunalteknisk anlegg. Køyretilkomst til pumpehuset vert som i dag via eksisterande turvegnett. Køyretilkomst er heimla i føresegnene. 7.5. Samferdsel og teknisk infrastruktur 7.5.1. Trafikkløysing Kommunen har alt etablert ny tilkomstveg til Litlevatnet frå fv. 545 Havrenesvegen. I dag er det 2 avkjørsler frå Havrenesvegen til parkeringsplass og ny tilkomstveg. Desse vert foreslått samla i eitt kryss. Eksisterande gang- og sykkelveg langs Havrenesvegen er ført gjennom krysset og lagt noko lengre inn, jf. vegnormalane handbok N100. Tilkomstvegen er planlagt regulert som 4 meter brei køyrbar gang og sykkelveg forlenga fram til ny hall, og utbetra med møteplassar plassert slik at ein sikrar sikt og mulegheit for større køyretøy å passere kvarandre utan at dei må rygge. Dimensjonering av vegen tek utgangspunkt i handbok N100 for «Øvrige lokalveger» kombinert med krava til gang- og sykkelveg. Dette er vegar med ÅDT på maks 300 og kortare enn 3 kilometer. Det er vist to møteplassar i reguleringsplankart, i tillegg kan eksisterande tilkomst til søraustre hjørne av stadion nyttast. Sjølv om køyring vert halde på eit minimum og farten er låg, gir opparbeiding av møteplassar auka trafikktryggleik for gåande og syklande. I tillegg til møteplassane er bakken ved stadion planlagt noko slakare enn det den er bygt i dag, frå dagens stigning på 1:8 (12%) til ca. 1:10 (10%). Kryssingspunktet mellom tilkomstvegen og sykkelrute i turvegen på nordsida av Litlevatnet og vidare opp mot eksisterande idrettsanlegg er noko justert for å få plass til møteplass og gi meir direkte kryssing av tilkomstvegen. Eksisterande turvegnett i området er elles uendra. side 36 av 55

Figur 7-5 Utsnitt av illustrasjonsplan / situasjonsplan som viser tilkomst frå Havrenesvegen fram til byggjeområdet ved Litlevatnet. 7.5.2. Parkering Krav til parkering for bil ved idrettsanlegg er i Kommunedelplan for Florø sentrum sett til 0,1 plassar per 100 m2 BRA. Kravet er vidareført i reguleringsplanen. På bakgrunn av ein antatt BRA på om lag 12000 m2 (basert på mulegheitsstudie og forprosjekt) er det regulert utviding av eksisterande parkeringsplass ved fv. 545 Havrenesvegen som gir inntil nye 15 plassar. Desse plassane kan med fordel leggast til rette for el-bilar. Føresegnene stiller krav om at HC-plassar skal plasserast ved ny hall. Situasjonsplan viser 2-3 HC-plassar og 2 plassar for driftspersonell, i alt inntil 20 nye plassar. Planen legg opp til at brukarane av ny fotballhall i tillegg skal kunne nytte eksisterande innfallsportar og parkeringsplassar ved ungdomskulen (ca. 200m) og ved stadion/klubbhuset / Havrenesvegen (ca. 300 m), og ved sjukeheimen / Kinnvegen (ca. 500 m). Fordelen er at desse parkeringsplassane kan utnyttast til sambruk av brukargrupper til ulike tidspunkt, som tilsette ved ungdomskulen og folk i jobb i sentrum på kvardag og dagtid, og til Florahallen, stadion og ny fotballhall hovudsakleg kveldstid og helg. Krav til parkering for sykkel ved idrettsanlegg er i Kommunedelplan for Florø sentrum sett til 5 plassar per 100 m2 BRA. Basert på antatt BRA vil dette gi krav om 600 plassar. I dialog med planavdelinga i kommunen er dette vurdert å vere for høgt i forhold til faktisk bruk og behov. I planen er følgjande krav lagt til grunn for sykkel: Det skal opparbeidast minst 1 parkeringsplass for sykkel per 100 m2 BRA. Sykkelparkering skal leggast så nær inngang til hallen som mogleg. Situasjonsplanen viser areal for sykkel i tilknyting til tilkomstsona på nordvestsida av hallen. side 37 av 55

7.5.3. Varelevering og renovasjon Areal for varelevering og renovasjonskøyretøy er lagt til tilkomstsone på nordvestsida av hallen. Dimensjonerande kjøretøy er semitrailer med lengde 15,5 meter og svingradius 12,5 meter. 7.5.4. Anleggsfasen I anleggsfasen vil det vere stor trafikk på turvegnettet i planområdet. Det gjeld særleg massetransport knytt til masseoverskot frå fjellskjering og ev også bortkøyring av ureina massar. Føresegnene stiller krav om utarbeiding av plan for trafikktryggleik i anleggsfasen. For meir detaljerte vurderingar sjå separat vedlegg «Trafikal vurdering». 7.6. Grøntstruktur 7.6.1. Naturområde Strandsona mot Litlevatnet i området mellom eksisterande pumpehus og byggjeområde for ny hall er regulert til naturområde. Området er utvida i forhold til kommunedelplan for å ta omsyn til naturtype i strandsona kartlagt i 2018. Den delen av strandsona som er registrert som naturtype vasskantsamfunn er regulert som omsynssone naturmiljø H560, med tilhøyrande føresegner om at inngrep ikkje er lov, verken i anleggsfase eller ved ferdigstilt anlegg. 7.6.2. Turveg Eksisterande turvegar er regulert som turveg med den utforminga dei har i dag. Dette fordi det har ikkje lukkast å få til betre stigningsforhold utan store inngrep og/eller tungvinte omleggingar av traseane. Det er derfor vurdert som mest formålstenleg å behalde dei direkte rutene slik dei vert nytta i dag. Unntaket er ei mindre justering i kryssingspunktet mellom turvegane og tilkomstveg o_sgs2, for å sikre ei meir direkte kryssing for sykkelruta og køyretilkomst til eksisterande pumpehus ved Litlevatnet. 7.6.3. Friområde Tilgrensande friområde og eksisterande stiar i foten av Litleåsen er regulert med føresegner som gir løyve til tilrettelegging for allmenn bruk og friluftsliv etter nærare plan og løyve frå kommunen. Tilgrensande friområde i foten av Storåsen er regulert med rekkefølgjekrav om opparbeiding av samanhengande gangvegsamband på sørsida av Litlevatnet samtidig med ny idrettshall. Terrenget på sørsida er krevjande, og planen legg til grunn at krav om universell utforming kan fråvikast av omsyn til terreng og landskap. Det vert då lagt til grunn at eksisterande turveg på nordsida av vatnet skal tilfredsstille alle krav til universell utforming (dekke, stigning, tverrfall). 7.7. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhøyrande strandsone Område for etablering av fylling er regulert som kombinert formål friluftsområde i sjø og vassdrag/ idrettsanlegg. Utanfor tilrådd fyllingsfot er det regulert nødvendig areal for tiltak i vatnet i anleggsfasen. I det ligg bl.a. midlertidige/varige stabiliserande tiltak, og tiltak for å hindre ureining av vatnet, for eksempel siltgardiner for å redusere / hindre mudder og finmassar i å spreie seg i vatnet. side 38 av 55

7.8. Grunnforhold og massebalanse Nytt idrettsanlegg er plassert delvis på fylling som strekker seg ca. 36 meter ut i Litlevatnet på det meste, og delvis i skjering inn mot Storåsen. Skjeringa strekker seg opp mot 22 meter på det høgaste. Plasseringa er gitt ut frå grunnforhold for fylling i Litlevatnet, og eit ønskje om å halde skjeringa så låg som mogleg ut frå omsyn til rasfare, landskap, og massebalanse. Grunnforholda i Litlevatnet vart undersøkt hausten 2018. Innanfor strandkanten er det det lite lausmassar, og djupne til antatt fjell varierer frå 0,4 til 2,1 meter i undersøkte punkt. Boringane i vatnet avdekka derimot til dels store djupner med mudder. Utfylling vil gje massefortrenging og ustabile forhold inntil det er etablert steinfylling til fast grunn/antatt fjell. Det er gitt ei klar tilråding om å trekke fyllinga tilbake til mot strandkanten og meir stabil byggjegrunn. Figur 7-6 Utsnitt av borplan med tilrådd fyllingsfot. Kjelde: Geoteknisk vurdering, Grunnteknikk AS. I forhold til plasseringa som vart visualisert og konsekvensutgreidd i samband med kommunedelplan for sentrum er derfor hallen trekt lengre inn mot Storåsen. Fylling i Litlevatnet er sterkt redusert i omfang. Skjering i Storåsen er tilsvarande auka, til opp mot byggjehøgda på hallen. Det får verknader både for terreng- og landskapsinngrep, og for massebalansen. side 39 av 55

Figur 7-7 Snitt A-A gjennom planlagt idrettshall er plassert ved høgaste punkt på skjeringa i bakkant. Figur 7-8 Snitt B-B gjennom fylling og mur ved søraustre hjørne av hallen. Justert plassering av hallen aukar masseoverskotet og behovet for uttransport i betydeleg grad. Det er rekna eit netto masseoverskot faste massar på ca. 74.000 m3. Kommunen har antyda at dei vil kunne finne område for samfunnsnyttig bruk av massane i tilknyting til ulike planar for utfylling i hamnebassenget. Utkøyring av massane vil ha eit betydeleg transportomfang i anleggsfasen. 7.9. Friluftsliv og folkehelse, barn og unge, universell utforming Planområdet inngår i skule- og idrettsområde, er viktig for bynært friluftsliv og ferdsel for gåande og syklande, og er slik sentralt for å oppnå mål om lett tilgjenge til å drive fysisk aktivitet og oppnå overordna mål knytt til god folkehelse for alle alders- og brukargrupper. Planen regulerer for offentleg idrettshall og må etterkomme gjeldande reglar for universell utforming av bygg og tilkomst til bygg. Ved hallen vert det lagt til rette for HC-parkering, sykkelparkering, og nye opphaldsareal ved Litlevatnet. Kommunen har som mål å auke andelen gåande og syklande til skule- og idrettsområdet, og det vert ikkje lagt opp til køyring heilt fram til ny hall for andre enn HC, drift og vedlikehald. side 40 av 55

Føresegnene stiller krav om at tilkomst frå «nordsidevegen» skal tilfredsstille alle krav til universell utforming før ny hall kan takast i bruk. Høgdeskilnader i planområdet gjer at det er vanskeleg å oppnå stigningsforhold som tilfredsstiller universell utforming av tilkomstvegar inn til planområdet andre stader enn frå Kinnvegen langs turvegen/sykkelvegen på nordsida av Litlevatnet. For dei andre turvegane i området vert det derfor opna for at stigningskrav kan fråvikast. 7.10. Samfunnstryggleik og beredskap. Risikoreduserande tiltak i plan Det er utarbeidd ROS-analyse i samsvar med Flora kommune sin mal og akseptkriteria. Følgjande hendingar / situasjonar med risiko er avdekt og handtert med tiltak i plan og føresegner: 1 Trafikkulukke: Planområdet har mange gåande og syklande både gjennom planområdet og til nytt bygg innafor planområdet. Kommunen ønskjer ikkje å legge til rette for auka bilkøyring til idretts- og friområda, og tilkomst til ny hall er regulert som gang- og sykkelveg. Køyring til ny hall er berre lov for drift og HC, og køyretrafikken vil vere minimal. Tilkomstvegen er utbetra med møteplassar slik at større kjøretøy skal kunne passere kvarandre utan å rygge, sjå plankart og plan- og profilteikning. Dagens avkøyrsler frå Havrenesvegen er samla i eitt nytt kryss utforma i samsvar med vegnormalane. Sjå også kap. 7.4. 2 Brann: Ny tilkomstveg er dimensjonert for semitrailer og vil kunne nyttast av utrykkingskjøretøy fram til oppstillingsplass ved tilkomstsona og garderobe/publikumssone på nordvestsida av hallen. I følgje oppstartmøte er dette tilfredstillande for utrykking. Av omsyn til rassikring er det lagt opp 6 meter sone mellom fot skjering mot Storåsen og ny hall. Denne sona vil også kunne nyttast ved evakuering frå ev andre utgangar. I tillegg er det stilt krav om etablering av sløkkevassuttak aust for hallen i føresegnene pkt. 3.1.3. 3 Overvatn / utban flaum: Føresegnene pkt. 7.1.1 stiller krav om godkjende planar for veg, vatn og avløp før rammeløyve, inkludert overvatn og sløkkevatn. 4 Flaum i små vassdrag: Ny idrettshall/fotballhall ved Litlevatnet vert planlagt minst 2 m over vassoverflata, på ca. k+13. Kotehøgde er fastsett i plankart. 5 Skred i bratt terreng: Omsynssone H310 ras og skredfare frå kommunedelplan for sentrum er innarbeidd i plankartet. Det er utarbeidd kartlegging av rasfare, samt eige notat med forslag til rassikringsprinsipp. Plankartet viser område for etablering av sikringstiltak som føresegnsområde #1 med krav om sikringstiltak i samsvar med kartleggingane. 6 Forureining: Forureining frå den gamle skytebana er kartlagt og det er utarbeidd tiltaksplan for handtering av ureina massar og mot spreiing av ureining til Litlevatnet. Føresegnene pkt. 6 stiller rekkefølgjekrav om dokumentasjon på gjennomførte tiltak for handtering av forureina grunn. 7 Spreiing av uønskte artar/framandartar: Det er registrert førekomstar av parkslirekne langs tilkomstvegen og i eksisterande idrettsanlegg, men ikkje i byggjeområdet for ny hall. Føresegnene pkt. 2.3.2 stiller krav om kartlegging og utarbeiding av tiltaksplan mot spreiing av uønskte framandartar. side 41 av 55

8. VERKNADER AV PLANFORSLAGET Tema og inndeling følgjer av referat frå oppstartmøte med kommunen, samt Fylkesmannen sine merknader til oppstart. 8.1. Overordna planer og vedtak Planen er i samsvar med formål og lokalisering av ny idrettshall i vedtatt kommunedelplan for Florø sentrum, Sentrumsplanen. 8.2. Eksisterande reguleringsplaner Planen får ingen direkte verknader for gjeldande reguleringsplanar. Når det gjeld parkering er det lagt til grunn for ny hall at denne skal kunne nytte eksisterande parkeringsplass ved ungdomsskulen. Denne er regulert i planid 20120101 Notøbakken, gbnr. 27/33 m. fl. Bustad, men førebels ikkje opparbeidd i samsvar med plan. Planen vil ikkje få verknad for eventuell framtidig opparbeiding. 8.3. Teknisk infrastruktur Krav om godkjende tekniske planar (veg, vatn og avløp) før rammeløyve er innarbeidd i føresegnene. Det er ikkje utarbeidd VA-rammeplan, men kommunen har ved oppstart av plan opplyst at det vil vere mogleg å kople seg til offentleg VA-anlegg i krysset ved Flora Ungdomsskule. Det vil vere behov for framføring av høgspentnett til ny nettstasjon for idrettshallen. Føresegnene slår fast at nettstasjon primært skal plasserast inne i hallen, alternativt i tilknyting til parkeringsarealet ved hallen. 8.4. Trafikk og parkering Tilkomstveg og parkeringsareal er utarbeidd i samsvar med tilrådingar i notatet Trafikal vurdering. Planen får ingen verknader for trafikk på vegane fv. 545 Havrenesvegen og fv. 545 Kinnvegen som omkransar planområdet. For Havrenesvegen får planen positive verknader gjennom reduksjon av tal på avkøyrsler/kryss til parkeringsplassen, som gir auka trafikktryggleik både for gåande og syklande på gang- og sykkelvegen, og i krysset. Tilkomstvegen er dimensjonert for semitrailer, men skal samtidig vere stengt for vanleg køyring og ha ei utforming som prioriterer gåande og syklande. Dagens stenging med bom må vidareførast, samtidig som det må finnast ei ordning som sikrar at dei som treng det får køyre fram til HCparkering ved den nye hallen. Turvegar som ikkje skal ha køyring bør stengast med sluser eller liknande. Sentrumsplanen sitt parkeringskrav for idrettsanlegg vert oppfylt gjennom utviding av dagens parkeringsplass ved Havrenesvegen med inntil 15 plassar, samt tilrettelegging for HC-parkering og sykkel ved hallen. At det ikkje vert lov å køyre fram til hallen byggjer opp under kommunen sitt mål om auka andel gåande og syklande, og sambruk av eksisterande parkeringsplassar i utkanten av skule- og idrettsområdet. Frå kommunen si «Konsekvensutgreiing for lokalisering av ny storhall» (datert 27.3.2018): Innanfor tema areal og transport får valde alternativ en positiv konsekvens ved at det vil ikkje vil bli opna for allmenn biltilkomst inn til hallen, parkering og avsettingsplass for bil vil ligge bak ungdomskulen (ca. 200m) og ved stadion/klubbhuset (ca. 300 m). Fordelen er at desse parkeringsplassane kan brukast av ulike grupper og såleis utnyttast maksimalt. Tilsette ved ungdomskulen og folk i jobb i sentrum på kvardag og dagtid og til Florahallen, stadion og ny fotballhall hovudsakleg kveldstid og helg. side 42 av 55

Det er registrert til saman 188 parkeringsplassar innanfor ein gangavstand på 500 meter, og ca. 100 ytterlegare plassar innanfor ein gangavstand på 100 meter. Når det gjeld plassane vest for ungdomsskulen, er antal og tilgang til desse noko usikkert dersom/når gjeldande plan for Notøbakken vert realisert. Korleis sambruken vil fungere i praksis bør ev følgjast opp med undersøkingar når hallen står ferdig og vert tatt i bruk. 8.5. Kulturminne og kulturlandskap Det er ikkje registrert kulturminne innafor planområdet og planen får ingen direkte verknader for kulturminne og kulturlandskap. Utviding av parkeringsplassen ved Havrenesvegen vil gå ut over nokre yngre blodbøkar som står fram som ein del av parklandskapet i Litleåsen. Inngrepet vil ha liten visuell verknad. 8.6. Naturmangfald / biologisk mangfald Verknader for biologisk mangfald er vurdert i rapporten Biologisk mangfald ved Litlevatnet i Flora, utarbeidd av Asplan Viak i 2018. Under følgjer konsekvensvurdering etter Statens vegvesen handbok V712 frå denne rapporten, samt vurdering etter naturmangfaldslova. 8.6.1. Vurdering av verknader og konsekvens for viktige naturtypar Planen påverkar truleg ikkje den registrerte naturtypelokaliteten vasskantsamfunn, utforming elvesnelle-starr-sump, nordvest ved Litlevatnet (figur 5-2), fordi utfyllinga er planlagd sør for denne. Dette gjev ubetydeleg påverknad jf. V712. Konsekvensgrad: Ubetydeleg miljøskade for viktige naturtypar (0). 8.6.2. Vurdering av verknader og konsekvens for økologiske funksjonsområde for artar Som økologisk funksjonsområde som raste- og beiteområde for fugl (med middels verdi jf. V712), vil tiltaket gje negativ påverknad i samband med støy og aktivitetar i både anleggs- og driftsfasen. I tillegg blir det økologiske funksjonsområde for fugl negativt påverka fordi det her er planlagd utfyllingar i den vestlege delen av innsjøen. Dette gjev ein noko forringa påverknad jf. V712. Konsekvensgrad: Noko miljøskade for økologiske funksjonsområde for fugl (-). Ingen av alternativa påverkar vandringsvegen for ål, men utfyllinga er eit arealbeslag og kan indirekte skade ålen ved påverknad av vassmiljø/vasskvaliteten. Dette gjev ein noko forringa påverknad jf. V712. Konsekvensgrad: Noko miljøskade for økologiske funksjonsområde for ferskvassfisk i anleggsfasen (-), men opprydding av tungmetaller vil på sikt være ein positiv konsekvens av tiltaket(+). Det vert lagt til grunn for vurderinga at tiltaksplan for opprydding av den gamle skytebana med fjerning av ureina grunn vert gjennomført, og at nye tiltak vert gjennomført slik at dei ikkje er til hinder for at miljømål for vassførekomsten kan nås. Det må og leggast til grunn at overflatevatn frå planområdet ikkje kan leiast til Litlevatnet utan at det må reinsast eller leiast utanom, og at utfylling i vatnet skjer innanfor eit siltgardin. Det må og avklarast kva type fyllmasse som skal brukast her, sidan ureiningspotensialet frå fyllmassane er avhengige kva slags massar som vert brukt. 8.6.3. Vurdering etter naturmangfaldslova (NML) 8.6.3.1. Kunnskapsgrunnlaget 8 Det vart gjennomført feltarbeid med kartlegging av viktige naturtypar i planområdet i juni 2018. side 43 av 55

Vassmiljøet i Litlevatnet er tidlegare undersøkt av Hellen & Kambestad (2017). Det blei og utført ein miljøteknisk kartlegging, med tiltaksplan, for Florø skytebane (Nes 2017). Flora kommune har utført kartlegging av biologisk mangfald med ny kartlegging og kvalitetssikring av naturtypelokalitetar (Gaarder 2009), men ingen slike blei registrert i planområdet. Flora kommune har og gjennomført viltkartlegging i år 2000, men Litlevatnet blei ikkje tidlegare registrert som eit viktig viltområde. Når det gjeld fisk og andre ferskvassartar, blei det utført kartlegging av Litlevatnet av Hellen & Kambestad (2017). For å få informasjon om fugl og pattedyr unntatt offentlegheit (rovfugl, spillplassar etc.) og anna vilt, blei Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, ved Tore Larsen, kontakta i e-post sendt 30. juni 2018. I svarbrev sendt pr. e-post same dag blei det opplyst at dei ikkje har registreringar som er unntatt offentlegheit herifrå. Det blei presisert at dei reknar med at faunaen i vatnet er det mest interessante i dette området. Krav til kunnskapsgrunnlaget ( 8) vert vurdert som oppfylt gjennom registreringene skildra over og som i kapittel 6. 8.6.3.2. Føre-var-prinsippet 9 I planfasen vil det alltid ligge noko uvisse knytt til endeleg utforming og gjennomføring av tiltaka i planen. Kunnskapen som ligg til grunn for vurdering av verknader, og dei tiltaka som er innarbeidd i planen (naturområde med føresegner, omsynssone naturmiljø, føresegnsområde for tiltak i anleggsfasen), vert likevel vurdert som tilstrekkeleg til å oppfylle Føre-var-prinsippet ( 9). 8.6.3.3. Økosystemtilnærming og samla belasting 10 (samt 11 og 12) Samla belasting er summen av påverknad frå dette tiltaket og frå eksisterande påverknad og eventuelle framtidige tiltak. Det skal vere særleg fokus på om tiltaket gjer at forvaltningsmåla i 4 (om naturtypar) og 5 (om artar) ikkje vert nådd. Det er registrert ein naturtype, vasskantsamfunn med lokal verdi (C-verdi), ved Litlevatnet. Det vert ikkje råka av tiltak i planen. Som økologisk funksjonsområde som raste- og beiteområde for fugl, er Litlevatnet vurdert til lokalt viktig/høg lokal verdi (C-verdi). Det vil i hovudsak ha betyding i anleggsfasen og spesielt under vår- og hausttrekk. Litlevatnet har historisk vore leveområde for ål, som er raudlista i Noreg og vurdert som sårbar (VU), men det er uvisst om det framleis er ål i vassdraget etter omlegging av utløpet til sjøen. Tiltaka i planen påverkar ikkje vandringsveg for ål, men utfylling i vatnet kan skade eventuell førekomst av ål ved påverknad av vassmiljø/vasskvalitet. Den økologiske tilstanden på Litlevatnet er vurdert til moderat og den kjemiske tilstanden er vurdert til god. Ut i frå miljømål, er nye tiltak nødvendig for å nå god miljøtilstand (www.vann-nett.no). Sidan området tidlegare har vore nytta som skytebane, og det er utarbeidd tiltaksplan og rekkefølgjekrav om handtering av forureining frå skytebanen, vurderer vi ny arealbruk likevel som mindre belastande enn tidlegare arealbruk. Når det gjeld eventuelle framtidige tiltak, vert dette planforslaget vurdert ikkje å føre til auka byggjepress og / eller samla belasting i Florø sentrum ut over det som det allereie vert lagt opp til i overordna, godkjende planar. 8.6.3.4. Kostnader ved miljøskade skal berast av tiltakshavar 11 Det er tiltakshavar Flora kommune som dekker kostnader for å hindre eller avgrense skader på naturmangfald. side 44 av 55

8.6.3.5. Miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar 12 I 12 er det gitt retningslinjer om at det skal veljast teknikkar, driftsmetodar og lokalisering som gir det beste samfunnsmessige resultatet, der omsynet til naturmangfald er ein viktig faktor. Dei mest miljøforsvarlege teknikkane bør leggast til grunn ved gjennomføring av tiltaka i planen. 8.6.3.6. Avbøtande tiltak Det er registrert ein naturtype, vasskantsamfunn, ved Litlevatnet. Området er regulert som naturområde med omsynssone der inngrep ikkje er lov. Som økologisk funksjonsområde som raste- og beiteområde for fugl, er Litlevatnet vurdert til lokalt viktig/høg lokal verdi (C-verdi). For fugl er det i hovudsak anleggsperioden som kan få verknader. Det er rådd til at det vert lagt ei sone med vegetasjon mellom vatnet og nye turvegar/aktivitetsområde for å skjerme fugl. Det er gjort så langt som mogleg av omsyn til grunnforholda i vatnet og avveging mot friluftsinteresser. Litlevatnet har historisk vore leveområde for ål (sårbar art VU), men det er uvisst om det framleis er ål i vassdraget etter omlegging av utløpet til sjøen. Tiltaka i planen påverkar ikkje vandringsveg for ål, men utfylling i vatnet kan skade eventuell førekomst av ål ved påverknad av vassmiljø/vasskvalitet. Planen stiller krav om avbøtande tiltak i anleggsfasen (siltgardin mm) for å redusere denne risikoen. Den økologiske tilstanden på Litlevatnet er vurdert til moderat og den kjemiske tilstanden er vurdert til god (tilhøva for anadrom fisk er ikkje vurdert i klassifisering av økologisk tilstand i vassdraget). Ut i frå miljømål, er nye tiltak nødvendig for å nå god miljøtilstand (www.vann-nett.no). Nes (2017) registrerte høge konsentrasjonar av bly i grunnmassane ved skytebanen, og sigevatnet frå område blei vurdert til «svært dårleg». I samband med planarbeidet er det utarbeidd tiltaksplan og rekkefølgjekrav om handtering av forureining frå skytebanen. 8.6.3.7. Framande artar og handtering av overskotsmassar Framandarten parkslirekne (SE) er registrert i delar av planområdet. Krav om registrering og nedkjemping av framande skadelege artar, inkludert handtering av spreiingsdyktige plantedelar og lausmassar, er sikra i føresegnene. Planen fører til eit stort masseoverskot av sprengstein som må fraktast ut av området, sjå kap.7.7. I tillegg kjem ev utføring av forureina massar etter skytebanen. Det skal nyttast noko sprengstein som fylling i Litlevatnet. Tiltaksplan for handtering av forureina massar og mot spreiing av forureining til Litlevatnet i anleggsfasen er utarbeidd som del av planarbeidet og ligg som separate vedlegg til planen. 8.7. Friluftsliv og folkehelse Planområdet inngår i skule- og idrettsområdet ved Litlevatnet og er særleg viktig for bynært friluftsliv og ferdsel for gåande og syklande. Området er sentralt for å oppnå mål om lett tilgjengelege nærfriluftsområde for fysisk aktivitet og overordna mål knytt til god folkehelse for alle alders- og brukargrupper. Ny hall er eit ledd i utviklinga av sørsida av Litlevatnet for tur og aktivitet etter at skytebanen, som hindra annan bruk og ferdsel, er lagt ned. Området er bratt og skuggefullt, og plasseringa av hallen konkurrerer i liten grad med annan bruk av området. Planen opnar likevel for å etablere nytt opphaldsareal med tilkomst til Litlevatnet i samband med tilkomst og hovudinngang til hallen. Det er gjennomført sol/skugge-analyse i 3d modell for jamdøger 21. mars og sommarsolverv 21. juni kl. 12 og kl. 18, som syner at areala ut mot Litlevatnet kjem langt nok ut frå Storåsen til å få rimeleg gode solforhold sommarstid. Området har elles sol tidleg morgon og sein kveld i sommarhalvåret. side 45 av 55

SOL OG SKUGGE Figur 8-1 Sol og skugge 21. mars kl.12. Figur 8-2 Skugge 21. mars kl.18. Figur 8-3 Sol og skugge 21. juni kl. 12. Figur 8-4 Sol og skugge 21. juni kl. 18. side 46 av 55

Kommunen har som ledd i dette mål å auke andelen gåande og syklande til skule- og idrettsområdet, og det vert ikkje lagt opp til køyring heilt fram til ny hall for andre enn HC, drift og vedlikehald. Parkering er lagt til innfallsportane til området ved ungdomsskulen, Kinnvegen, og Havrenesvegen. Parkering ved Havrenesvegen vert regulert i planen og utvida med inntil 15 plassar. Frå parkeringsplassane går det eksisterande turvegar inn i planområdet. Desse er regulert som turvegar og gang- sykkelveg i planen, slik at ferdsel er sikra. Sjå kap.6.11 og 7.4 for detaljar når det gjeld tilkomst og parkering. Samla vert tiltaka i planen vurdert å ha positive verknader for nærfriluftsliv og folkehelse. 8.8. Vassdrag Utanfor byggjeområdet for ny hall er naturleg vegetasjonsbelte langs Litlevatnet sikra med reguleringsformål naturområde og friområde. Pga. grunnforholda i Litlevatnet er planlagt utfylling sterkt redusert i omfang i forhold til opphavlege planar, og både hall og tilkomstveg trekt lengre vekk frå vatnet, slik at områda er noko auka i forhold til det som ligg inne i kommunedelplan for sentrum. Sjølve vassflata innanfor plangrensa er regulert til friluftsområde i sjø og vassdrag. Innafor byggjeområde o_bia1 vert dagens naturlege strandsone erstatta med ny fylling. Pga. den reduserte fyllinga er opphavlege planar om eit breiare areal for etablering av både turveg langs vatnet og ny vegetasjonssone sterkt redusert. I avveging av ålmenta sine friluftsinteresser og omsynet til vegetasjonssona er bynært friluftsliv, opphald og ferdsel gitt prioritet. Innafor byggjeområdet skal strandsona opparbeidast med opphaldsareal og tilkomst til vatnet ved inngang til hallen, og turveg langs hallen fram til friområde med tursti vidare langs sørsida av vatnet. Lengst mot søraust er turvegen lagt på mur mot vatnet for å kome innafor tilrådd fyllingsfot i vatnet. Det er utarbeidd tiltaksplan for sikring av Litlevatnet mot spreiing av forureining og finstoff i anleggsperioden i samband med planarbeidet. Gjennomføring er sikra gjennom rekkefølgjekrav. Føresegnene slår vidare fast at det ikkje kan gjerast tiltak som er til hinder for at Litlevatnet og vassdraget nedstrøms kan oppnå god miljøtilstand. 8.9. Landskap, estetikk og byggeskikk Pga. grunnforholda i Litlevatnet er planlagt utfylling sterkt redusert i omfang i forhold til opphavlege plan visualisert og utgreidd i samband med konsekvensutgreiing for kommunedelplan. Det får negative følgjer i form av auka skjeringshøgder i bakkant av ny hall, og redusert høve til terrengtilpassing på utfylt areal i strandsona: Skjeringa i bakkant vil gå opp mot ca. k+35. Byggjehøgde på hallen er sett til k+37, slik at terrenginngrepa framleis vil vere delvis skjerma av hallen. På topp skjering vil det verte etablert sikringstiltak i form gjerde og ev også mur for å halde på lausmassar. Utfylt terreng følgjer hovudforma i landskap og terreng langs vatnet ved foten av Storåsen. Omfanget av utfylling er ca. 170 m lengde og ca. 35 meter breidde ut i vatnet der fyllinga er breiast. I areal vert utfyllinga i vatn på 4-5 daa. Litlevatnet er ca. 70 daa stort. Hallen og ny strandlinje vil vere godt synleg frå strandsona kring vatnet og frå toppen av Litleåsen. Plasseringa inntil Storåsen dempar dimensjonane i hallen og Storåsen vil framleis danne både veggen i landskapsrommet og silhuetten i det overordna landskapsområdet. Fordi det på reguleringstidspunktet ikkje er bestemt type hall og konstruksjon, er hallen i 3dvisualisering vist som eit enkelt volum utan detaljering som viser plassering i terrenget og maks utnyttingsgrad og byggjehøgde. Det er i tillegg vist døme på korleis eit anlegg med ramper og trinn kan gje universelt utforma tilkomst og opphaldsareal ved vatnet, utan å ta stilling til materialbruk. side 47 av 55

Føresegnene stiller bl.a. krav om at tiltaka i planen skal utformast med god kvalitet i utforming og materialbruk, heilskap med eksisterande idrettsanlegg, og at utforming, lyssetting, farge- og materialbruk skal bidra til å dempe fjernverknad av hallen frå turområda kring Litlevatnet. Figur 8-5 Stillfoto frå 3d-modell sett frå turvegen bak omsorgssenteret ved Kinnvegen. NB! Det er ikkje lagt inn fullstendig bilete av eksisterande vegetasjon kring vatnet og i Litleåsen og Storåsen, slik at ein skal kunne sjå terrenget. Figur 8-6 Stillfoto frå 3d-modell sett frå området ved eksisterande pumpehus ved Litlevatnet. side 48 av 55

Figur 8-7 Stillfoto frå 3d-modell sett frå kunstgrasbana og ungdomsskulen. Figur 8-8 Stillfoto frå 3d-modell sett frå Litleåsen. Skjeringa bak hallen vil vere synleg på det høgaste. 8.10. Grønstruktur Eksisterande grøntstruktur i planområdet er vidareført og innarbeidd i planen med reguleringsformåla naturområde, friområde eller turveg med tilhøyrande føresegner. Det sikrar samanhengande korridorar til eksisterande grøntstruktur og turvegar fram til parkering og innfallsportar som ikkje er med i planområdet. side 49 av 55

8.11. Barn og unge Tiltaka i planen går ikkje ut over areal som er i bruk til leik i dag. Planområdet er ikkje tilrettelagt spesielt med tanke på barn og unge ut over at det er lagt vekt på å ta vare på den nære samanhengen med ungdomsskulen og eksisterande idrettsanlegg, eksisterande grøntstruktur og ferdselsårer. Ferdselsårene gjennom planområdet vert nytta av alle brukar- og aldersgrupper, men det er lagt vekt på at gåande og syklande skal prioriterast, noko som særleg kjem barn og unge til gode. Barn og unge har ikkje vore direkte involverte i planarbeidet, men er representerte av kultur og idrettsavdelinga i kommunen. 8.12. Universell utforming Høgdeskilnader i planområdet gjer at det er vanskeleg å oppnå stigningsforhold som tilfredsstiller universell utforming av tilkomstvegar inn til planområdet andre stader enn frå Kinnvegen langs turvegen/sykkelvegen på nordsida av Litlevatnet. For dei andre turvegane i området vert det opna for at stigningskrav kan fråvikast av omsyn til terreng og landskap. Føresegnene stiller krav om at tilkomst til ny hall frå «nordsidevegen» skal tilfredsstille alle krav til universell utforming (dekke, tverrfall, stigning, breidde) før hallen kan takast i bruk. Føresegnene stiller krav om at det skal etablerast HC-parkering ved hallen med køyretilkomst frå gang- og sykkelveg o_sgs2. 8.13. Ureining Området som må ryddast for forureining etter tidlegare skytebane er større enn det som er omfatta av reguleringsplanen, og arealformåla idrett og friluftsområde har ulike akseptkriterier. I område for idrettsformål skal eksponert toppjord vera under klasse 2. I friluftsområde skal toppjorda vera under klasse 3, eventuelt klasse 4 eller 5 med risikovurdering av spreiing og/eller helse. Kartlegging av forureina grunn og tiltaksplan for opprydding i heile området på sørsida av Litlevatnet vart utarbeidd i 2017. I 2018 vart det gjennomført supplerande kartlegging. Føresegnene stiller krav om at tiltak for handtering av forureining må vere gjennomført før arbeid med idrettsanlegget kan starte. På bakgrunn av høyringsuttale frå fylkeskommunen er det i tillegg utarbeidd eigen tiltaksplan for å hindre forureining av Litlevatnet i samband med utfylling i vatnet. Det er sett av midlertidig anleggsområde i vatnet for etablering av tiltak som siltgardin, skjørt eller liknande. Gjennomføring av tiltak er sikra i føresegnene. Kartlegging og tiltaksplanar ligg som separate vedlegg til planen. 8.14. Areal og transportplanlegging Formålet med rikspolitiske retningsliner for samordna bustad, areal- og transportplanlegging er at arealbruk og transportsystem skal utviklast slik at dei fremjar samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnytting, med miljømessige gode løysingar, trygge lokalsamfunn og bumiljø, god trafikktryggleik og effektiv trafikkavvikling. Det skal leggast til grunn eit langsiktig, berekraftig perspektiv i planlegginga. Utgangspunktet for planarbeidet har vore at ny hall må ligge nært opp til eksisterande skule- og idrettsanlegg. Dette med tanke på å få til best mogeleg samordningseffektar med kjernegruppa av brukarane, parkering, og gode, trygge og korte tilkomstforhold for gåande og syklande. Planen følgjer opp statlege retningslinjer gjennom side 50 av 55

Nærleik til eksisterande idrettsanlegg, driftsfordelar og sambruk Nærleik til brukarane, skular og befolkninga; korte og trygge gang- og sykkelvegar Eksisterande infrastruktur; vegar, VA, straum, parkering (sambruksløysingar) Tilrettelegging for sentrumsnær grøntstruktur og gode uteområde 8.15. Samfunnstryggleik og beredskap Det er gjennomført risiko- og sårbaranalyse (ROS-analyse) for forslag til Detaljreguleringsplan for Litlevatnet, gbnr. 27/5 mfl. Fotballhall/friluftsområde. Analysen er utført i tråd med DSB sin rettleiar Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (DSB, april 2017) og oppfyller krav i plan- og bygningslova om ROS-analysar ved all planlegging (jf. plan- og bygningsloven 4-3). Planforslaget byggjer på vedteken kommunedelplan for Florø sentrum, Sentrumsplanen, og dei føringane for arealbruk, funksjon og utforming som er lagt for felt OP2 i kommunedelplanen. Hovudformålet i detaljplanen er ny fotballhall/idrettshall i tilknyting til eksisterande idrettsanlegg ved Litlevatnet. Planområdet er ein del av skule- og idrettsområdet ved Florø ungdomsskule og Flora stadion. Det er mange gåande og syklande i området, og området er mykje nytta til tur og aktivitet av alle aldersklassar. Tilkomst til ny hall skal skje på eksisterande turvegnett. Køyring vert berre lov for drift og vedlikehald, samt til HC-parkering ved hallen. All annan parkering, av- og påsetting skal skje ved eksisterande parkeringsplassar ved ungdomsskulen, Havrenesvegen og Kinnvegen. Planområdet har forureina grunn etter tidlegare skytebane, og er utsett for ras- og skredfare i Storåsen. Litlevatnet er registrert som risikoutsett vassførekomst med dårleg miljøtilstand. Det er registrert førekomstar av den aggressive framandarten parkslirekne i og ved eksisterande idrettsanlegg. ROS-analysen er utarbeidd av plankonsulenten på bakgrunn automatisk generert rapport for planområdet frå kommunens overordna ROS-database (Tiltaksanalyse utskriftsdato 26.09.2018), ROS for Kommunedelplan for Florø sentrum, Sentrumsplanen, samt delutgreiingar utarbeidd i samband med planforslaget. Følgjande moglege uønskte hendingar er identifisert basert på gjennomgang av sjekkliste og tidlegare ROS-analysar: Større trafikkulukke Brann i bygningar og anlegg Overvatn / urban flaum Flaum i små vassdrag Skred i bratt terreng Forureining Spreiing av uønskte artar / framandartar Konsekvensar for natur, kulturminne og miljø skal ikkje normalt vere del av ROS-analysen etter DSB sin rettleiar (2017), men skal omtalast i planskildringa og / eller konsekvensutgreiing. Det same gjeld for forureining. Sidan kommunen sjølv har valt å omtale emna i ROS-analyse for kommunedelplan for Florø Sentrum (Sentrumsplanen), er det likevel teke med her. Risiko og sårbare forhold for dei identifiserte hendingane er analysert ved bruk av analyseskjema. Vurdering av sannsyn og konsekvens er basert på fagleg skjønn og utarbeidde delutgreiingar. Risiko er synleggjort i kategoriane grøn, gul og raud i samsvar med risikomatrisene i Flora kommune sine risikoakseptkriterier. For hendingar i raud kategori er risikoreduserande tiltak kravd, for hendingar i gul kategori bør tiltak vurderast, mens hendingar i grøne område inneber akseptabel risiko. Resultatet av risikoanalysen er summert opp i tabellen neste side med forslag til risikoreduserande tiltak. Med innarbeidinga av føreslåtte risikoreduserande tiltak i plan og føresegner vert risikoen i planforslaget vurdert å vere akseptabel. side 51 av 55

Uønskt hending Risiko Forslag til risikoreduserande tiltak NR 1 Trafikkulukke NR. 2 Brann i bygning og anlegg NR. 3 Overvatn / urban flaum NR. 4 Flaum i små vassdrag Menneskeliv og helse Materielle/ økonomiske verdiar Miljøverdiar (ikkje økonomiske) 12 2 2 Regulere køyretilkomst som gangog sykkelveg der berre køyring for drift, vedlikehald og HC-parkering er lov. Jf. føresegner pkt. 3.2.3 b. Fysisk stenging med bom for å halde køyring på eit minimum. Jf. føresegner pkt. 3.2.3 b. Etablere møteplassar slik at køyretøy ikkje må rygge på tilkomstvegen. Jf. o_sgs2 i plankart. Redusere tal på avkjørsler frå Havrenesvegen. Jf. o_sv1 i plankart. 9 9 3 Sikre tilkomst for utrykkingskøyretøy. Jf. plankart og føresegner pkt. 3.1.2 b og 3.2.3 b. Rekkefølgjekrav til etablering av køyretilkomst før det vert gitt bruksløyve for ny hall. Jf. føresegner pkt. 6.1 og 6.4. Beredskapsplanar. jf. «Krav til tiltak ved store arrangement og anna unormal risiko» (Flora Brannvesen), Overordna beredskapsplan for Flora kommune. 2 6 8 Krav om godkjende planar for veg, vatn og avløp før rammeløyve, inkludert overvatn, vert vidareført i detaljreguleringa. Jf. føresegner pkt. 6.1. Tiltaksplan for handtering av forureina grunn og avrenning, utarbeidd som del av tiltaket/reguleringsplanen. Rekkefølgjekrav til handtering av forureining vert fastsett i plan, jf. føresegner pkt. 6. 2 6 2 Ny idrettshall/fotballhall ved Litlevatnet vert planlagt minst 2 m over vassoverflata, på ca. k+12,75 k+13. Kotehøgde er fastsett i plankart. side 52 av 55

Uønskt hending Risiko Forslag til risikoreduserande tiltak NR. 5 Skred i bratt terreng NR. 6 Forureining NR. 7 Spreiing av uønskte artar / framandartar 12 12 6 Sikre minimumsavstand mellom bygg og fjellskjering for nødvendig tryggleik samt tilkomst for rensk av ev nedfall. Jf. føresegner pkt. 3.1.2 a, byggjegrenser. Sikre fjellskjering med boltar og nett i nødvendig grad mot nedfall av stein og is. Sikre topp skjering med rensk av lausmassar og vegetasjon. Vurdere sikring av bakanforliggande lausmassar og vegetasjon (mur, nett, gjerde). Krav til sikringstiltak mot skred vert fastsett i plan. Jf. føresegner pkt. 2.5.1 og 6.3. 4 4 12 Utarbeide og iverksette tiltaksplanar for handtering av forureina massar. Utarbeide og iverksette tiltaksplanar for vasskvalitet. Rekkefølgjekrav i plan knytt til kartlegging av miljøtilstand og tiltaksplanar mot spreiing av ureining i grunnen og i vatn. Jf. føresegner pkt. 2.5.3 og 6.1.2. 5 5 15 Unngå flytting av jord frå lokalitetar med uønskte artar. Lokal handsaming av massar med plantedelar (deponering innafor planområdet, sprøyting, beiting/slåing) eller i sikra deponi. Reinhald av maskinpark og bilar. Krav til utarbeid av tiltaksplan/sikringstiltak mot spreiing av uønskte artar vert fastsett i plan. Jf. føresegner pkt. 2.3.2 og 6.2.3 side 53 av 55

8.16. Energi Det vil vere behov for ny nettstasjon ved ny hall. Det er om lag 550 meter frå eksisterande høgspentkabel i gang- og sykkelvegen ved Florahallen til ny storhall. SFE har i e-post datert 15.02.2019 foreslått at ny kabel vert lagt i gang og sykkelvegen fram til ny tilkomstveg til hallen, og følgjer tilkomstvegen fram til hallen. Føresegnene heimlar traseen. Figur 8-9 Foreslått høgspenttrase frå SFE. 8.17. Støy Området er ikkje støyutsett. side 54 av 55