Referat fra kafédialog med hovedtema Menneskerettigheter i et lokalt perspektiv

Referat fra kafédialog med hovedtema Menneskerettigheter i et lokalt perspektiv Gjestebud 2013 ble avviklet på Union Scene i Drammen søndag 27. oktober. Kafédialogen ble organisert og ledet av styremedlem Enver Djuliman Ca 100 deltakere deltok i dialogen som foregikk etter en innledende samtale mellom Bjørn Engesland (Den norske Helsingforskomite), John Peder Egenæs (Amnesty Norge) og Kari Helene Partapouli (Antirasistisk senter) ledet av Odd Myklebust (samfunnsredaktør i Drammens tidende). Notatene er gjort av samtalelederne og redigert og sammenstilt av Christine Ax, Enver Djuliman, Monika Bock og Ivar Flaten. Side 1 av 10

Vold i nære relasjoner Spørsmål til samtalen Vold omfatter både fysisk og psykisk maktbruk. Norge er: et land der hver fjerde kvinne har vært utsatt for vold av sin partner, et land der mannens vold i hvert ellevte parforhold var potensielt livstruende, og et land der en av ti kvinner har blitt voldtatt. «Vold mot kvinner er et betydelig folkehelseproblem» (Norsk institutt for by- og regionforskning, 2005). Den tabubelagte volden som skjer bak lukkede dører i alt for mange norske hjem, har ingen lyst til å vise frem eller se. Der ligger noe av problemet. Hjemmevold mot kvinner 1, men også menn og barn står ikke på den politiske dagsorden i norske kommuner. En rapport fra Amnesty International Norge (2005) viste at over 70% av kommunene hadde det aldri vært noen politisk diskusjon om vold mot kvinner. I 95% av kommunene fantes det ingen handlingsplan for å stoppe volden. - Hva kan vi i Drammen gjøre? Holdningsarbeid Vold i nære relasjoner er ikke et etnisk problem. Viktig å bry seg om hverandre og se hverandre. Snakke med folk, bygge opp tillit/relasjon slik at vi kan følge med uten å innvadere andre folks privatliv. Samtalegrupper for kvinner kan hjelpe dem til å bli i stand til å melde fra om vanskeligheter. Vold er forbudt i Norge, men tradisjoner er vanskelig å snu. Foreldre må få redskaper til å unngå bruk av vold: grensesetting, være i stand til å stå i konflikt og være sterk uten bruk av fysisk makt. Kunnskapsformidling er viktig. Hva gjør vold i familien med barna? Hva gjør det med oss? Forslag til tiltak Mer midler til Betzy krisesenter Skolen er vesentlig for å oppdage, og lærere må kontinuerlig skoleres i å se signaler Informasjon om hvor man kan henvende seg ved mistanke må nå ut til alle. Gode rutiner for hvordan følge opp henvendelser. Sikre politibeskyttelse for kvinner som oppsøker politiet/hjelpeapparat. Må ikke være redd for å søke hjelp av frykt for å «bli tatt». 1 Et brev fra en kvinne sendt Amnesty International Norge: Hemmelighet: «Jeg klarte å skjule volden for alle rundt oss. Det ble et felles prosjekt for både meg, barna og eksmannen min å holde på denne hemmeligheten. Dagen etter var det ikke et tema. Vi pratet aldri om det. Etter en dag/natt med mishandling, spark, dytting mot møbler og ned trapp, lugging, boksing i magen, hyling i øret, vridde armer, pute over hodet, trusler med kniv og rifle, han som sitter over meg og holder meg fast i smertefulle stillinger, stengt ute i vinternatten nesten naken, frakobling av telefon, gjemming av bilnøkler, selvmordstrusler og andre trusler fra en mann i psykisk ubalanse, kunne jeg gå på jobb, foreldremøte eller i familieselskap uten at noen fikk vite noe om dette helvete vi levde i. Han passet på å ikke skade ansiktet.» Side 2 av 10

Barnefattigdom Spørsmål til samtalen Mens de fleste i Norge har fått økt velstand, har det blitt flere fattige barn 2. Disse barna får ikke tilfredsstilt sine grunnleggende menneskerettigheter. Hva er fattigdom i et land som Norge? Hva Drammen kommune kan gjøre og hvordan lokale frivillige organisasjoner, lag og foreninger kan skape tilbud og tiltak som kan redusere tallet på fattige? Hva kan jeg selv bidra med når jeg får vite om barn som lever under kummerlige kår i Drammen? FNs Barnekonvensjon: Art 26. Sosialtjenester. Staten skal sikre at barnet får den sosiale hjelpen og den økonomiske støtten den har krav på etter landets lover. Art 27. Levestandard. Barnet har rett til en levestandard som er tilstrekkelig på alle områder. Foreldrene, eller andre som har ansvar for barnet, har det grunnlegende ansvaret for å sikre de livsvilkårene som er nødvendig for barnets utvikling. Staten har PLIKT til å støtte de foresatte. Gruppene kommenterte følgende Flere deltakere påpeker behovet for en begrepsavklaring: Behov for å se på definisjonen for fattigdom. Det kommer også an på hvordan den enkelte selv tolker sin situasjon. Ikke alle føler seg fattige, selv om de etter definisjonen er fattige. Motsatt betyr det ikke at om man føler seg fattig, så er man fattig. Det kan oppleves som verre å være fattig på Bragernes skole enn på Fjell skole f. eks. Evne til å dekke primære, men også sekundære behov Barnefattigdom eksisterer uavhengig av nasjonalitet. Det er ikke bare innvandrerbarn som har behov for hjelp, mange fattige barn er norske, disse må ikke glemmes. Fattigdom hos barn er forbundet med fattigdom hos resten av familien. Arbeide for å heve hele familien ut av fattigdom. Henger ofte sammen med arbeidsledighet eller arbeidsuførhet. For høye bokostnader/husleie legger beslag på en stor del av familiens inntekter. Måten penger brukes på innad i en familie er avgjørende. Selv om en kan ha grei økonomi i utgangspunktet, kan en gjøre dårlige valg og klarer ikke prioritere. Økonomisk fattigdom: Ikke ha de samme mulighetene som andre har (utover de basale tingene). Ikke få være med på det andre kan være med på. Bør ha mulighet til å sende barna på noen aktiviteter. Uheldig å bruke begrepet fattig i Norge. De grunnleggende behovene er stort sett dekt. Men det å være ekskludert fordi man ikke kan delta på enkelte aktiviteter kan sees på som å være fattig her. «Fattig er et sterkt begrep. Bruk heller begrepet utenforskap. 2 Stadig flere barn lever i fattigdom i Norge. Barnefattigdommen økte fra 5,1 prosent til 7,9 prosent fra 2000 til 2006. Det betyr at 85.000 barn lever i fattige familier - mot 50.000 i 2000. En større andel av sosialhjelpsmottagere er nå under fattigdomsgrensa. Trygd er i mindre grad enn før i stand til å løfte barnehusholdninger over fattigdomsgrensa. Andelen fattige blant barn av enslige forsørgere har doblet seg fra 2000 til 2006. (Dagbladet, 02.09.09). Side 3 av 10

Holdningsarbeid Holdningsarbeid i skolen med foreldrene og elevene. Hva gjør det med barn når foreldrene bruker barna som «utstillingsvindu» og dytter sine «luksusvaner» på dem? Voksne har et ansvar for å ikke legge for mye vekt på materielle ting/luksusvarer. Det overføres på barna. Hver enkelt av oss må ikke bare stille krav til at kommunen og andre skal ordne opp. Vi må ta ansvar selv også. Alle kan bidra. Alle har et selvstendig ansvar for å vise omsorg og bry oss om hverandre. Godt naboskap --> være behjelpelig og bidra til et godt samhold og gode relasjoner i nærmiljøet. Bli kjent med naboen, dele med hverandre og ta seg av hverandre. Holdningsarbeid blant barn og unge: hva trengs for å være lykkelig/ha det bra? ta fokuset vekk fra materielle- og «luksus»-goder. Forslag til tiltak Utstyrsdepoter. idrettsklubber kan for eksempel samle inn og selge/gi bort brukt utstyr Arrangere byttehandel for utstyr (Se www.gidetvidere.com ) Bedre informasjon om hvilke ordninger og hjelpetiltak som finnes, spesielt til innvandrerfamilier. Samarbeid med frivillige organisasjoner Gratis aktivitetskort/gratis inngangsbilletter til ulike arrangementer (f.eks oppfordre aktørene til å gi bort noen gratisbilletter) Kommunen må gi mer til barnas stasjon og andre frivillige organisasjoner som Kirkens Bymisjon Flere kommunale boliger Åpne skoler, som fritidsklubber. Gratis aktiviteter for barna slik at de føler seg mindre utenfor. Når mer og mer av barnas fritid går med til organiserte aktiviteter sier det seg selv at dette koster penger. Heldagsskole med varmmat og aktiviteter. Ungdomsklubber Øke satsene for barnebidrag og trygd. (de er ikke økt på flere år) Differensierte priser på SFO Oppfordre til å gi bort klær og utstyr man ikke har bruk for lenger (Jfr Fretex og Gi det videre som samler og formidler utstyr). Skolen må være på hugget med å oppdage elever som sliter med å være med på aktiviteter på grunn av mangel på penger eller utstyr, og til å formidle utstyr og være til hjelp uten at det blir synlig for de andre i klassen og uten at det oppleves som pinlig for den enkelte elev. Kommunen, skolen, frivillige organisasjoner og idrettslag bør ha en felles strategi for håndtering av barnefattigdom. Etablere egne fond som skal brukes til å sponse kontingent, medlemskap, reise, utstyr for de som trenger det. Etablere fadderordninger, hvor fadderfamilier kan sponse et eller flere fadderbarn med utstyr eller et pengebeløp i måneden. Tilskuddsordninger (NAV ordninger) rettet mot barn. Botilskudd og andre tilskudd er som oftest rettet mot voksne, og forutsetter at foreldrene klarer å prioritere barna, men det er ikke alltid tilfelle. Derfor kan ordninger som retter seg direkte mot barnet være en ide (utstyr, inngangsbilletter, tilskudd for å dekke medlemskap i idrettsforening etc). Side 4 av 10

Skolen og barnehagen har en unik mulighet til å komme innpå barna og avdekke problemer i hjemmet. --> de burde gis opplæring i hvordan de kan hjelpe. Fokus på barnefattigdom i hjem-skole/-barnehage-samarbeidet. Sørge for at det finnes gratis aktiviteter for barn, samt reklamere og opplyse om disse. Finne måter å legge til rette for at alle kan være med. Gratis veiledning i økonomistyring --> aktivt oppsøke hjelpetrengende familier Flere uorganiserte fritidstilbud. Skateparken er et godt eksempel. Side 5 av 10

Tigging Spørsmål til samtalen De senere år har det vært en økning i antall EØS-borgere som kommer til Norge for å tigge. Hvordan opplever jeg tigging i Drammen? Er det en menneskerett å få lov til å tigge til livets opphold? Hvordan kan vi i Drammen ivareta tiggernes rettigheter? Den europeiske menneskerettskonvensjon: Art 2. Retten til liv Art 8. Retten til respekt for privatliv og familieliv Art 14. Forbud mot diskriminering Utøvelsen av de rettigheter og friheter som er fastlagt i denne konvensjon skal bli sikret uten diskriminering på noe grunnlag slik som kjønn, rase, farge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annen status. Holdningsarbeid Hvem går pengene til? Viktig å formidle kunnskap om tiggerne, hvem er de? Dette er turister de kan være tre måneder. En del av EØS. De har lov til å komme. Det er en menneskerett å få et arbeid ikke å tigge., men: Når du er i nød er det en menneskerett å prøve å overleve. Politiet i Drammen har ikke grunnlag for å hevde at tiggerne i Drammen driver med annen kriminalitet i tillegg Vi vet veldig lite om Rom-folket og deres historie. Veldig lukket folk. En deltaker anbefaler bok om Rom-folket av Isabel Fonseca. Forslag til tiltak Gi tiggerne tilgang til WC og dusj - minimum av verdighet Offentlig toalett er en vesentlig mangel i byen for turister og alle som oppholder seg i byen To ting må gjøres samtidig: 1) Lokal løsning = omsorg 2) Politisk arbeid for å avhjelpe. Skaff arbeid: Rydde. Vedhogging. Tigging er et symptom. Nøkkel: utdanning. Forbud er ikke en løsning. Må finne årsaken. Hva er alternativet? Virker veldig vanskelig å gjøre noe. Må ha et permanent opplegg. Kan ikke bare la dem sitte der. Side 6 av 10

Sysselsetting av innvandrerkvinner Spørsmål til samtalen Andelen av innvandrerkvinner i Drammen som er i jobb er betydelig lavere enn den er for resten av befolkningen. Hva tror du dette skyldes? Hva Drammen kommune og hvordan lokale frivillige organisasjoner, lag og foreninger kan gjøre? Hvordan kan jeg og andre handle dersom vi skal bidra til økt sysselsetting av innvandrerkvinner? Forslag til tiltak Ikke utvide tiden for kontantstøtte Gratis kjernetid i barnehagen fra barna er tre år. Utdanning på eget morsmål som supplement til norsk. Kartlegge helsetilstand, både psykisk og fysisk for de som har behov. De lever under helt nye omgivelser samt nytt miljø. Trenger å bli kjent med helsesystemet. Tiltak for å avverge tvangsekteskap og arrangerte ekteskap. Holdningskampanjer for å forebygge fordommer mot innvandrerkvinner, ikke alle er undertrykte... Skape nettverk og arenaer, møteplasser for innvandrerkvinner Staten må pålegge innvandrere norskopplæring før det gis arbeids-og oppholdstillatelse Grunnleggende opplæring for å forstå hvordan de kan integreres i det norske samfunnet Hjelp til selvhjelp. Kommunale eller statlige kvalifiseringstiltak som kan styrke mulighetene på arbeidsmarkedet Det bør bevilges penger for kvalifiserende tiltak som er rettet mot innvandrerkvinner, for eksempel jobbsjansen, som er ett av tilbudene som kan bidra til økt deltagelse i arbeidslivet og samfunnet. Arbeidsgiver har lite kompetanse om NAVs tiltak og virkemidler. Det er viktig å markedsføre og bevisstgjøre arbeidsgivere om aktuelle tiltak for å inkludere innvandrerkvinner i arbeid. Etableringskurs for innvandrerkvinner --> selvstendig næringsdrivende. Gründere med innvandrerbakgrunn kan skape lavprofilarbeidsplasser for andre. Oppfordre til utdanning og videreutdanning Jobbsøkerkurs: Bli kjent med arbeidsmarkedet Anonymisere søknader og CVer (utenlandskklingende navn virker dessverre diskvalifiserende) Økt kvotering til offentlige stillinger Økt oppmerksomhet rundt fritidsaktiviteter for innvandrerkvinner--> støtte til organisasjoner som har tilbud for innvandrerkvinner/integreringstiltak. Arrangere jobbmesser der arbeidssøkende og arbeidsgivere kan møtes. Kulturelle aktiviteter for å skape møteplasser på tvers av ulike nasjonaliteter: «kvinnekaffe», matlagingskurs, --> finne felles interesser som kan bygge relasjoner mellom norske kvinner og innvandrerkvinner. Synliggjøre vellykkede innvandrerkvinner som solskinnshistorier for å motivere andre. Holdningsendringskampanjer: dialog på tvers av religion og etnisitet. Side 7 av 10

Mentorordninger: det tar til å bli kjent med det nye. --> en slags veileder Utdanningsmuligheter for enslige mindreårige innvandrerkvinner Godkjenning av formell og uformell kompetanse fra andre land Kutte kontantstøtte. Sørge for full barnehagedekning. Mer gratis kjernetid? Fritidsaktiviteter med barnepass Aktiviteter som svømmekurs, skikurs etc Tolketjenester Skriftlig informasjon på eget morsmål fra kommunen --> introduksjonsbrosjyre? Skape miljøer for kvinner som ikke er i arbeid, og som kan gi de samme mulighetene som de som er i arbeid: sosialisering. som et slags første skritt mot arbeidslivet. Det kan være stor overgang fra hjemmeværende rett ut i fast jobb. Få barna i barnehagen og mødrene med på fritidsaktiviteter, dugnad, møter etc.. gratis kjernetid. Aktiv rekruttering. I Re kommune arrangerer bygdekvinnelaget månedlig internasjonal møteplass Arrangementer/møteplasser må baseres på noe som er av interesse for både innvandrere og etnisk norske. samlende: kulturutveksling samt skape nettverk Barselgrupper: hvordan fungerer dette med innvandrerkvinner? Deltar de sammen med norske kvinner? God, uformell sosial arena. For arbeidsgivere: tørre å satse på personer som har kompetanse selv om de ikke har språkferdigheter enda. Kommunen og staten bør gå foran her. Det må være politisk vilje til å gjøre en innsats: f.eks Grorudprosjektet hvor man banket på dører for å få kontakt med folk. Konklusjon Manglende språkferdigheter fører til vanskeligheter med å forstå det norske samfunnet. Det begrenser også utdanning og videreutdanning, og arbeidsmuligheter generelt. Det gir også utfordringer med å følge opp sine barn på skole og fritidsaktiviteter og med leksehjelp. Sosial isolasjon kan føre til redusert livskvalitet av ulik art. Lav deltagelse i arbeidslivet kan føre til fattigdom, og dermed til reduserte levekår for individer og familier. Side 8 av 10

Utenforskap Spørsmål til samtalen "Vi og dem" tenkning fører til intoleranse, manglende nettverk og tilhørighet samt diskriminering og utenforskap. Vi vet at en persons deltakelse i samfunnslivet øker den vedkommendes sosiale kapital og tillit til storsamfunnet. Samtidig ser vi at innvandrere er underrepresentert når det angår å bruke stemmeretten ved valg, delta i styrer, råd og utvalg og i frivillig sektor. Hvordan kan vi i Drammen bygge flere møteplasser der vi møtes som individer og ikke som grupper? Hvordan kan vi få innvandrere til å delta mer aktivt i samfunnslivet? Hva slags kulturtiltak kan bidra i denne prosessen 3? Tanker om temaet Samfunnet bør ha som prioritet å jobbe mot utenforskap Mer åpenhet om norsk kultur, så andre kan få innsikt og mulighet til å oppleve. Hvordan kan vi i Drammen bygge flere møteplasser der vi møtes som individer og ikke som grupper? Det er ikke vesentlig med store møteplasser for individer å treffe individer. Hver og en må prøve å komme i kontakt med andre. Som gode møteplasser blir nevnt: kirke og trossamfunn, biblioteket, interesseforeninger, Fontenehuset, frivillighetssentralen Opprette møteplasser der både innvandrere og norske har muligheten for å møtes. f.eks samtale, spille kort, turgruppe, matlagingsgruppe, sykkelgruppe (Drammen Sacred Music Festival og matfestival på Fjell blir nevnt som positive eksempler, som burde utvikles videre). Forslag: hva med å etablere en melafestival i Drammen? Det er nok av tilbud og møtesteder i drammen, men spm er hvordan komme sammen? Konkrete forslag er jungeltelegraf, nøkkelpersoner som kan formidle, fadderordning, flyktningguide. Viktig for innvandrere å skaffe seg et nettverk Utvikle et godt naboskap, både blant innvandrere og norske. åpne oss mer for hverandre Hvordan kan vi få innvandrere til å delta mer aktivt i samfunnslivet? Felles interesse kan gi en basis, som for eksempel innen musikk Bedre samarbeid mellom organisasjoner Hva slags kulturtiltak kan bidra i denne prosessen? Fylkeskommunen og kommunen bør i samarbeid etablere et diskusjonsforum hvor innvandrerbefolkning og etnisk norske møtes for å diskutere viktige temaer (dialogforum). Intensjonen må være dialog og flerkulturell forståelse samt integrering. Det er viktig å ha kontaktpersoner for å etablere relasjoner mellom minoritets- og majoritetssamfunnet. 3 Kultur er ikke en mur som skal rives ned. Det er et vindu til å se gjennom, en dør til å åpne for å skape større framgang for menneskerettighetene. (Thoraya Ahmed Obaid). Side 9 av 10

Når det er så få ungdomssteder er det i ferd med å vokse frem undergrunnsbevegelser i Drammen. Disse kan være positive men også negative. Voksne må ikke lede ungdomsaktiviteter. Ungdom må lede ungdomsaktivitet selv. Kommunen og evt organisasjoner kan legge til rette Gatefestival er en kul greie. men det virker dumt når voksne snakker «ungdomsspråket» Den nye lekeplassen i parken er flott møteplass for alle typer mennesker Legg til rette for aktiviteter, men la stedene bli formet av de som kommer dit og bruker stedet Språket er en viktig nøkkel for å hindre utenforskap. Det er ønskelig med større tilbud om norskopplæring/undervisning De små detaljer er viktig, f. eks å hilse på hverandre, gi et vennlig smil eller å gi et håndtrykk Ikke svare på engelsk når innvandrere gjerne vil snakke norsk, selv om vedkommende ikke kan perfekt norsk... Åpne skolene etter skoletid for uorganiserte aktivieter. Alt f.eks leksehjelp til fritidsaktiviteter. Gode eksempler på dette fra USA. Ved rommen skole i Groruddalen er det vanlig å «henge» på skolen med venner etter skoletid, noe som samler alle fordi skolen er der man vanligvis møtes. Velkommen til engasjement i Gjestebud 2014 Styret takker for engasjementet i samtalene og i det øvrige programmet på Gjestebud 2013. Vi ser fram til Gjestebud 2014 som vil bli arrangert på Union Scene søndag 26. oktober. Mer informasjon om Gjestebud kan du finne på www.gjestebud.net. Vennligst kontakt styret med eventuelle kommentarer og innspill. Send e-post til post@gjestebud.org eller direkte til styremedlem Ivar Flaten (ivar@fjellkirke.no) Side 10 av 10