Nasjonal helseøvelse 2018 Erfaring og evaluering Erlend Vandvik Beredskapssjef St. Olavs hospital 6. Juni 2019
ØVINGSPLAN Opplæring Trening Øving LiveEx Øving CPX Evaluere
Masseskade Ørland Masseskade Kristiansund DV-dag Byneset 30. Oct 2018 «Helsedirektoratet har ansvar for å planlegge og gjennomføre en Nasjonal helseøvelse annet hvert år.» Masseskade Orkdal 1. Nov 2018 Masseskade Tynset - Røros CBRN-e Elverum akuttsykehus
VIDEO
Scenario: spent sikkerhetspolitisk situasjon i Norge NATO har overført militære styrker til Norge 1. nov: flere større hendelser med personskade i Orkdal Hendelsessteder - Orkdal kommune Øvingsdag 1. november 2018 Helse- og omsorgsdep. Helsedirektoratet RHF Midt-Norge Beredskapsledelse St. Olav - Trondheim Beredskapsledelse Deltar ikke i øvelsen 1. nov Orkdal kommune Legevakt EPS Beredskapsledelse St. Olav - Orkdal Deltar i øvelsen 1. nov
Pasientflyt St. Olav opptaksomr. ved masseskade i Orkdal
ORKDAL 1. november H4- Orkdal sjukehus H2- ULYKKE H3- HBO MIDL. MILITÆRT OMRÅDE ILKO Oppmarsjomr HELI LZ AXP Ambulanse omlastings punkt H1- HV ANGREPET
Synkronisering - kvalitetssikring
St. Olav 2013
St. Olav - rapporter Nasjonalt Helse nasjonal evalueringsrapport Helse prosjektrapport Politi PHS Evalueringsrapport Regionalt Evalueringsrapport St. Olav Vedlegg
Hovedmål Mål Vurdering Forslag til tiltak 1. Styrke nasjonal evne til krisehåndtering og koordinering av helsetjenesten i hele Prehospitalt og inhospitalt øvd i begrenset grad. spekteret fra fred, krise til krig. militær sanitet 2. Styrke samhandling mellom helsetjenesten, forsvaret, og andre sivile aktører det er naturlig å samvirke med i hele spekteret fra fred, krise og krig. Dette inkluderer også frivillige organisasjoner. 3. Styrke helsetjenestens evne til å yte akuttmedisinsk hjelp og andre helse- og omsorgstjenester til sivilbefolkningen og til forsvaret i hele spekteret fra fred, krise til krig. Bortfall av kritisk infrastruktur er ikke øvd. (kommunikasjon/ikt/energi) AMK-liaison og Hospitalliaison lag som var en del av TRJE18 fungerte godt. Samvirkeaktører og forsterkningsressurser ble involvert i planlegging og gjennomføring. Koordinert ledelse mellom stabsleddd ble i liten grad øvd Kommunene har fått øvd EPS og mottak av mange skadde. St. Olav har fått øvd mottak av mange skadde og pårørendemottak. Det er samøvd med militære sanitetsressurser. Spekteret krise/krig med vedvarende mange skadde og redusert behandlingsnivå er ikke øvd. Viktig med fagdager for gjensidig informasjon mellom sivil helsevesen og Det må gjennomføres fagdager/seminar i bortfall av kritisk infrastruktur Tema for nasjonal helseøvelse 2020. AMK-liaison bør innføres som rutine ved større militære øvelser. Hospital liaison videreføres iht. retningslinjer. Felles samvirkeøvelser videreføres i regi av LRS øvingsutvalg. Fylkesberedskapsrådet /FM utfordres til å ta en rolle for å sikre felles stabsøvelser. Involvere traumesenter i planlegging av krise/krig scenario. Stabsøvelser krise/krig.
Delmål Mål Vurdering St. Olav Forslag til tiltak 1. Økt kunnskap om fasen før krig og øke evnen til å sørge for nødvendig helsetjenester i denne fasen. Kunnskap om faser før krig er i liten grad kjent. Kun gjennomført fagdager innenfor medisinsk behandling. Lokale fagdager som omhandler hybrid krigføring. E-læringsprogram for ansatte bør utvikles. 2. Økt kunnskap i helsetjenesten om begrepet hybrid krigføring. Herunder kjennskap til utfordringer for samfunnet generelt og utfordringer for helsetjenesten spesielt, samt hvilke tiltak som kan være blant de man bør iverksette for å håndtere utfordringer for helsetjenesten. 3. At nasjonale planer, konsepter, veiledere, retningslinjer og prosedyrer blir utviklet, tilpasset og implementert i helsetjenesten og Forsvaret på en koordinert / samordnet måte. Dette gjelder blant annet: Begrepet hybrid krig er i liten grad kjent i helseforetaket Konsekvenser av hybrid krig er ikke erkjent. Det er reelt sett ikke øvd på hybrid krigføring mot helseforetak Viktig fundament for felles situasjonsforståelse og handlemønster nasjonalt innad i helsevesenet og mellom helsevesenet og andre aktører. Nasjonal Traumeplanen gjøres bedre kjent Det må utvikles en veileder med minstekrav til helseforetakenes motstand mot hybride trusler. Øvingskonsept for motstand mot hybride trusler må utvikles Det må etableres nasjonale standarder. Enhetlig nasjonalt skadelappsystemer. Felles nasjonal dokumentasjon ved masseskade, slik at rapporteringen blir lettere selv om man krysser foretaksgrensene.. felles prehospital «masseskadejournal» Få inn et eget kapittel i Nasjonal traumeplan som omfatter masseskade og masseskadetriage.
Mål Vurdering St. Olav Forslag til tiltak c. Helhetlig medisinsk behandling og evakueringskonsept d. Nasjonal veileder for helsetjenestens organisering på skadested, e. Nasjonal veileder for masseskade triage, St. Olav og kommunene har omforent forståelse av rolle, ansvar og myndighet. Helsepersonell har behov for mer trening. Forsvarets sanitesressurser må tilbasses sivil helsetjeneste Veileder ble ikke fulgt av Medisinsk leder Helse i Orkdal. Triage gjennomført av Forsvaret ble neglisjert av sivilt helsepersonell. Medførte at omlastingspunkt ble en flaskehals. Ambulanse benyttet «hverdagstriage» ved innmelding av skadde til sykehus. f. Retningslinjer for håndtering av CBRNE hendelser med personskade. Uklarhet i rolle og ansvar mellom etater på øvelse Eleverum. g. Nasjonal Traumeplan Traumeplan er ikke tilstrekkelig kjent i helsesektor og hos samvirkepartnere h. Nasjonalt sambandsreglement for Aksjon ble ledet i talegruppe som ikke var nødetatene tilgjengelig for alle deltakere. Bidra til opplæring av legevaktsleger. Økt samarbeid mellom HV12 og helseforetakene. Økt opplæring av legevaktsleger. Omforent triagesystem for sivile og militære. Sivilt helsepersoenll må gis opplæring og trygghet i militær sanitetskompetanse. Når masseskadetriage er tatt i bruk, så må det brukes helt til sykehus. Lage e- læring/spill for å gjøre nasjonal traumeplan mer kjent. Viktig at det nyttes talegruppe som alle fagledere (forsvar, sivilforsvar, Røde Kors, mfl) kan lytte og tale i.
Mål Vurdering St. Olav Forslag til tiltak 4. At relevante aktører blir kjent med egne og hverandres avtaler og beredskapsplaner. 5. Øke befolkningens tillit til at helsetjenesten kan ivareta sine oppgaver i hele spekteret fra fred, krise til krig. 6. Styrke beredskap / kriseledelsen i helseforetak og kommuner sin evne til å lede i hele spekteret fra fred, krise til krig. Helsesektoren har i stor grad blitt kjent med eget planverk, men i liten grad med andre aktørers planverk. Øvelsene har fått omtale i lokalt, regionalt, nasjonal og internasjonalt. Omtale har vært positiv og vist frem evne til å håntere omfattende hendelser. Berørte kommuner og helseforetak har gjennomført en komplisert øvelse med mange momenter. Begrenset tid medførte for lite koordinering mellom kommune og HF. Planverk seminar i regi av LRS og/eller Fylkesberedskapsråd Viktig at kommunikasjon involveres tidlig i planprosess og planlegger hvordan øvingen skal formidles internt og eksternt; før, under og etter øvelsen. Vurdere andre øvingsformat for å bedre samvirke mellom kommuneledelse og helseforetak.
Prosjektrapport - med konkrete anbefalinger Bygger på funn i evalueringsrapporten Erfaringer fra hele prosjektperioden og analysering av hele prosessen Anbefalte tiltak Anbefalte tiltak - resultatene av en analyse av faglige funn i evalueringsrapporten, prioriteringer av anbefalte faglige forbedringstiltak og anbefalinger i forhold til oppfølging av lærepunkter. Det blir presentert anbefalte tiltak for alle de 4 hovedtemaene for øvelsen (Masseskader, helsehjelp til evakuerte, CBRNE og beredskapsledelse). Anbefalingene er knyttet til enheter/organisasjoner som øvet (prehospitale tjenester, sykehus, kommuner, Forsvaret osv ) Tiltakene er prioritert med fargekode I rapporten er det også foreslått ansvarlige For gjennomføring av anbefalt tiltak
Beredskapsledelse Felles forståelse for begreper og definisjoner Utvikle «Helsetjenestens beredskapssystem» Utvikle veileder for beredskapsledelse/kriseledelse i helsetjenesten. Samhandling mellom AMK, legevaktsentraler og kriseledelsen Samarbeid mellom kriseledelsen i kommuner og Helseforetak Liaison fra Forsvaret i beredskapsledelsen/kriseledelsen? Loggføring Krisestøtteverktøy Evaluere, legge til rette for opplæring og vedlikehold av kunnskap. Maler for rapportering Hvordan behandle og operasjonalisere gradert informasjon
Masseskade, prehospitale tjenester Sikre implementering av veileder «Helsetjenestens organisering på skadested» Sikre kompetanse hos «IL-helse» og «Medisinsk leder helse» Sikre implementering av veileder i masseskadetriage Forsvaret må involveres i øvelser Utvikle nasjonale og lokale planer, prosedyrer og rutiner for Forsvaret i alle AMK sentraler Enhetlig ID kort for helsepersonell Planer for kapasitetsøkning og utholdenhet Oversikt over utstyr Utvikle og implementere enhetlig system for merking og dokumentasjon Samhandling mellom PECC /sanitetscelle i HV og AMK sentralene Prehospitale utrykningsteam vurdere å utvikle nasjonale planer/ prosedyrer Sikre kompetanse i bruk av nødnett (samvirke) Videreutvikle, ferdigstille og implementere «Nasjonalt evakuering og behandlingskonsept»
Kommunehelsetjenestens rolle i totalforsvaret i masseskadesituasjoner Sikre kompetanse i bruk av Nødnett Sikre rutiner for utrykning til skadested og utholdenhet/robusthet Sikre kunnskap om «Veileder for helsetjenestens organisering på skadested» Samvirke, samhandling og samordning Egnede lokaler for å kunne håndtere behandling av et stort antall pasienter (masseskade) Kunne håndtere mottak av flere pasienter som blir utskrevet fra sykehus Bidra til at pasienter ikke blir lagt inn på sykehus unødig Kunnskaper og ferdigheter i håndtering av krigsskader Enhetlig ID kort som Forsvaret og politiet aksepterer Helhetlig evakuering og behandlingskonsept
Samvirke mellom helsetjenesten og forsterkningsressurser Etablere praksis som sikrer samhandling i Nødnett. Riktig bruk av Røde Kors og Sivilforsvaret i væpnet konflikt Involvering av forsterkningsressurser i øvelser Videreutvikle samhandling og samordning med forsterkningsressursene
Helsehjelp til evakuerte Tilrettelegging for god samhandling på EPS Utvikle veileder for etablering og drift av EPS Øve på etablering og drift av EPS Avklare og øve samhandling mellom EPS og pårørendesenter på sykehus Kriterier for egnede lokaler for EPS Samarbeid mellom kommuner om EPS Utvikle nasjonalt system for merking og registrering av evakuerte og pårørende Helsefaglig kompetanse og oppfølging av EPS i kommunens kriseledelse
Andre forhold Evakuering av mange skadde over lang avstand ga læring