Stedsutvikling Øyer Sentrum

Stedsutvikling Øyer Sentrum Temautredning 1: Barn og unge 1. mars 2011

2

Forord Temautredning 1: Barn og unge er en av de tre temautredningene som har blitt utarbeidet i forbindelse med Stedsutviklingsprosjektet for Øyer sentrum. Temautredningene har vært gjennomført parallelt i perioden juni 2010 til februar 2011. De tre temaene har vært: Tema 1: Barn og unge, Tema 2: Næringsliv, turisme og kommunikasjon og Tema 3) Stedet: Dagligliv og livskvalitet. Temautredningene inneholder også en felles handlingsplan for de tre temaene. Temarapportene og handlingsplanen skal legges frem for kommunestyret i mars 2011. I tillegg skal temarapportene danne grunnlag for en ny områdeplan for Øyer sentrum. Planutvalget har vært styringsgruppe for Stedsutviklingsprosjektet, og temautredningene har vært fordelt til de politiske komiteene. Komité 1 har hatt avsvaret for tema 1. Barn og unge. Formannskapet har hatt ansvaret for tema 2. Næringsliv, turisme og kommunikasjon. Komité 2 har hatt ansvaret for tema 3. Stedet dagligliv og livskvalitet. Arbeidsgruppen har bestått av Bente Moringen (saksbehandler), virksomhetsleder Tor Falck, leder av planutvalget Arnefinn Brekke, Ordfører Mari Botterud, saksordfører Marie Skavnes, saksordfører Unni Staum, samt Norconsult. Temarapportene er ført i pennen av Norconsult ved arealplanlegger Ellen Huse og samfunnsgeograf Ellen Melander, som også har vært Norconsults oppdragsledere. Hos Norconsult har siv.ing. Edel Nordang hatt ansvar for temarapport 1: Barn og unge, geograf Eirik Wiggen har vært ansvarlig for tema 2: Næringsliv, turisme og kommunikasjon og samfunnsgeograf Ellen Melander har hatt ansvar for tema 3: Stedet - dagligliv og livskvalitet. Medvirkning med lokalmiljøet har vært viktig i prosessen i arbeidet med teamutredningene. Til arbeidet har det vært knyttet 3 referansegrupper, en referansegruppe for hvert tema. Referansegruppene har vært en viktig ressurs, som har stilt opp med sin lokalkunnskap og sitt engasjement. I tillegg har det vært arrangert to åpne møter. Til sammen har det deltatt om lag 80-90 personer fra lokalmiljøet, og uten denne deltakelsen og engasjementet hadde det ikke vært mulig å komme fram til det resultatet vi ser i dag. For diskusjoner og innspillene fra referansegruppemøtene og de åpne møtene har vært viktige bidrag i prosessen. I tillegg har vi fått gode innspillene gjennom digitalt barnetråkk, spørreundersøkelsen og dybdeintervjuer i forbindelse med den sosiokulturelle stedsanalysen. Oppland fylkeskommune har vært en viktig bidragsyter både økonomisk og som deltaker i to av referansegruppene. Øyer, mars 2011 Marie Skavnes Saksordfører Bente Moringen Saksbehandler 3

4

Innhold 1 BAKGRUNN...7 1.1 OM BYGDA ØYER...7 1.2 FORMÅL MED OPPDRAGET...7 1.3 TIDLIGERE ARBEID OG VEDTATTE PLANER...8 1.4 ARBEIDSPROSESSEN I OPPDRAGET...8 1.5 DET GEOGRAFISKE ANALYSEOMRÅDET...9 1.6 HVEM ER TEMARAPPORTENE SKREVET FOR?...9 2 OMFANG OG ARBEIDSOPPLEGG...10 2.1 OMFANG...10 2.2 ARBEIDSOPPLEGG...10 3 SITUASJONSBESKRIVELSE...11 3.1 SKOLER OG BARNEHAGER...11 3.2 AKTIVITETSTILBUD...14 3.3 TRANSPORT OG INFRASTRUKTUR...20 4 DIGITALT BARNETRÅKK...23 4.1 REGISTRERTE LEKE- OG OPPHOLDSOMRÅDER...24 4.2 BARNEVEG...26 4.3 STEDER...28 5 INNSPILL...31 5.1 REFERANSEGRUPPEN...31 5.2 INNSPILL FRA IDÉDUGNADEN I FORPROSJEKTET...37 6 ANALYSE...39 6.1 MOMENTER BARN OG UNGE...39 6.2 ANDRE MOMENTER...46 7 ANBEFALINGER OG VEIEN VIDERE...51 7.1 GENERELT...51 7.2 OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER...51 7.3 HANDLINGSPLAN...52 7.4 ØYER ANNO 2030...53 KILDER...55 VEDLEGG 1: HANDLINGSPLAN...56 5

6

1 BAKGRUNN 1.1 Om bygda Øyer En kort 20 minutters biltur nord for Lillehammer ligger bygda Øyer. Bebyggelsen er først og fremst konsentrert nede i bygda, langs E6, der Lågen renner nedover Gudbrandsdalen og snor seg forbi og beriker landskapet og miljøet. Omkranset av fjell på begge sider ligger Øyer vakkert til i naturlandskapet. Øyer kommune består av to sogn, Øyer i sør og Tretten i nord, og har i overkant av til sammen 5000 innbyggere (SSB). Øyer er en betydelig jord- og skogbrukskommune. Jordbruksarealet er 31.700 daa hvorav 25.000 daa er fulldyrket. Det produktive skogarealet er 163.000 daa. Utmarksarealet utgjør 355.000 daa. Av det samlede utmarksarealet på 518 000 er 430 000 daa er statsallmenning. Antall gårdsbruk i drift er ca. 180. Mange av disse driver med kyr eller sau. Flere større og viktige bedrifter foredler råvarer fra landbruket. Tilleggsnæringer med grunnlag i landbruksressursene har de senere årene fått økende betydning. Ikke minst gjelder dette turistnæringen der området har gode naturlige forutsetninger og nærhet til markedet 1. Fjellet har en spesiell betydning i Øyer. På 1960-tallet ble det dyrket store arealer på fjellet. Det medførte at ca. 1/3 av all dyrka mark ligger på fjellet. Spesielt for Øyer er også at en så stor del av kommunen er statsalmenning. Store deler av fjellet på østsiden omfattes av almenningen. Det er staten som er grunneier, mens fjellstyret administrerer det meste av bruken av almenningen. 1.2 Formål med oppdraget Øyer kommune har engasjert Norconsult for å utarbeide tre temautredinger i forbindelse med stedsutviklingsprosjektet for Øyer Sør. Temautredningene er tre selvstendige rapporter som omhandler følgende temaer: Tema 1: Barn og unge Tema 2: Næringsliv, turisme og kommunikasjon Tema 3: Stedet dagligliv og livskvalitet Bakgrunnen for arbeidet med stedsutvikling er de store investeringene og utbyggingen som har funnet sted både i Øyer sentrum og i Hafjell de siste årene. En liten bygd med en stor nærliggende turistdestinasjon som Hafjell vil naturlig stå overfor en rekke samfunnsmessige utfordringer. Temautredningene vil favne bredt og belyse mange og ulike momenter som er viktige for en positiv utvikling av Øyer. 1 http://www.oyer.kommune.no/artikkel/11227/11663 7

1.3 Tidligere arbeid og vedtatte planer Temautredningene er basert på en prosess som startet i 2008 da kommunestyret vedtok å igangsette arbeidet med stedsutvikling i Øyer Sør. Året etter, i 2009, ble det utarbeidet en forprosjektrapport som staket ut kursen for det arbeidet som nå gjøres med temarapportene. Plangrunnlaget er gjeldende kommuneplan for Øyer (2003-2015) og kommuneplanens arealdel (2000-2010). Et viktig plangrunnlag er også Kommunedelplan for Øyer sør, vedtatt 31.05.2007. I tillegg er det utarbeidet og under utarbeiding en rekke temarapporter og analyser knyttet til ulike områder som er relevante for stedsutvikling av Øyer Sør. Disse er blant annet: - KID-prosjektet - Boligplan for Øyer - ROS-analyse for Øyer kommune - Strategisk næringsplan - Klimaplan - Stedsanalyse Øyer Sør, Miljøprioritert stedsutvikling Øyer Sør, 1995 - Mulighetsanalyse for flerbrukshall - Reisemål Hafjell-Hunderfossen, Reiselivsbasert næringsutvikling - Utredningsrapport Transport og vegsystem - Utredningsrapport Friluftsliv 1.4 Arbeidsprosessen i oppdraget Kommunen har ønsket stor grad av medvirkning i dette stedsutviklingsprosjektet, både i forhold til innbyggere og næringsliv. Komité 1, Komité 2 og Formannskapet har hatt ansvaret for hvert sitt tema og blitt orientert og involvert i prosjektet underveis, og har gitt innspill til justeringer. Hvert tema har hatt sin egen referansegruppe bestående av ca 15 personer. Disse har ulike roller i lokalsamfunnet. Referansegruppene har vært viktige bidragsytere og meningsbærere i prosjektet. Kommunen ba spesielt om at barn og unge skulle ha en viktig plass i prosjektet. For å sikre medvirkning fra denne gruppen har flere barn og ungdommer deltatt i referansegruppen for tema 1 barn og unge. I forbindelse med denne temautredningen, tema 3: Stedet dagligliv og livskvalitet, er det gjennomført ett møte med referansegruppen med gruppearbeid rundt temaet og innspill til det videre arbeidet. Midtveis i prosjektet ble det invitert til et åpent folkemøte der alle som ønsket å delta var velkommen, basert på et ønske om å involvere det bredere lag av lokalbefolkningen. Problemstillingene som ble diskutert i folkemøtet var knyttet til tema 2: næringsliv, turisme og kommunikasjon og tema 3: Stedet - dagligliv og livskvalitet. I slutten av november ble det arrangert et felles komitémøte hvor foreløpige resultater fra analysene lagt frem. Deretter ble ulike forslag og innspill knyttet til hvert tema diskutert. Prosjektgruppen bestående av konsulent og representanter fra kommunens administrasjon har gjennom hele prosessen hatt jevnlige møter for deling av informasjon og justeringer av arbeidsopplegg. Leder av styringsgruppen og saksordførere har også deltatt på flere prosjektgruppemøter. 8

1.5 Det geografiske analyseområdet Oppdraget med stedsutviklingen i Øyer er først og fremst knyttet til sentrumsområdet i Øyer. Dette innebefatter sentrumsstrukturen ved Granrudmoen og butikkene og hotellene i sentrum. Hafjell bunnområde har ikke en fysisk nærhet til sentrum og oppfattes nok av mange som et adskilt område. Bunnområdet er likevel en viktig del av det som foregår i Øyer sentrum og er derfor inkludert i analysen. For tema 1: Barn og unge har Vidarheim skole vært en naturlig del av prosessen, der elever fra denne skolen har deltatt i barnetråkkregistreringene. Selv om Vidarheim ligger nord for Tingberg, ca 3 km fra Øyer sentrum, er den likevel tatt med som en del av vurderingene og analysene som er gjort. For tema 2: Næringsliv, turisme og kommunikasjon har dessuten Hunderfossen, som for øvrig ligger innenfor Lillehammers kommunegrense, vært en viktig del av diskusjonene om hvordan turistgrunnlaget skal utvikles fremover. Vår analyse tar først og fremst utgangspunkt i Øyer sentrum, men inkluderer et videre område for å ivareta et helhetlig perspektiv. Figur 1 og 2: Kart over analyse- og influensområde (Øyer kommune) og flyfoto av Øyer (gulesider.no). 1.6 Hvem er temarapportene skrevet for? Eier av stedsutviklingsprosjektet er Øyer kommune. Temarapportene skal være et viktig verktøy for kommunen i den videre planleggingen og gi innspill til fremtidig utvikling. Rapportene er således skrevet for kommunens politikere og administrasjon, men henvender seg også til Øyers innbyggere. Stedsutviklingen omfatter alle som på en eller annen måte har med Øyer å gjøre; næringsliv, lokalbefolkningen, hyttefolk og tilreisende. Oppland fylkekommune er også en del av målgruppen, som prosjektets økonomiske bidragsyter. Alle de som har deltatt i prosessen, både referansegruppene, enkeltpersoner som deltok på folkemøtet og andre som er interessert i den fremtidige utviklingen av Øyer, er naturlige lesere og brukere av denne rapporten. 9

2 OMFANG OG ARBEIDSOPPLEGG 2.1 Omfang I denne temautredningen står barn og unge i sentrum. Informasjon om deres reelle bruk av sentrumsområdene er fremskaffet, sammen med ønsker og behov for forandringer. Målet for temautredning 1 er å videreutvikle et allsidig aktivitetstilbud for barn og unge. Aktivitetstilbudet skal gi rom for utfoldelse for lokale og tilreisende, uansett alder. Videre er målet å sikre et trygt oppvekstmiljø og trygge skoleveier, samt å engasjere og aktivisere barn og unge i kommunal planlegging. Tidlig i prosessen med stedsutviklingen i Øyer ble betydningen av å sette barn og unge i fokus presisert. Ved å tilegne en egen temautredning til denne aldersgruppen setter kommunen ønsket fokus på viktigheten av å inkludere barn og unge i den videre utviklingen av stedet. Momenter som vurderes i denne utredningen er følgende: lekeplasser tilholdssteder og møteplasser badeplasser idrettsbane, sportsplass aktiviteter for barn og unge: balløkker, sandvolleyball, basketball, skatepark skoleområdene og skolenes behov hundremeterskoger viktige forbindelser og gangveier universell utforming miljø og klima trygghet innspill fra idédugnaden 2.2 Arbeidsopplegg Det er gjennomført befaringer for å bli kjent med stedene i sentrum og skoleområdene. Det har kommet innspill fra referansegruppen og komité 1 for dagens situasjon og for fremtidig situasjon i Øyer. Det er gjennomført et skoleprosjekt, Digitalt Barnetråkk, der elever på skolene i Øyer har kommet med innspill. I tillegg har vi vært i dialog med ungdom på ungdomsklubben i Øyer i forbindelse med dybdeintervjuene til den sosiokulturelle stedsanalysen i tema 3: Stedet dagligliv og livskvalitet. På bakgrunn av innsamlet materiale, innspill og registreringer er det gjennomført en analyse. Anbefalinger, arealmessige forslag til områdeplanen og forslag til tiltak er basert på analysen og innspill i arbeidsprosessen. 10

3 SITUASJONSBESKRIVELSE 3.1 Skoler og barnehager Det er to skoler og en barnehage innenfor det sentrale analyseområdet. Solvang barneskole og Granrudmoen barnehage ligger sør i det sentrumsnære boligområdet. Øyer ungdomsskole er lokalisert sør for Aronsvea. Lokalisering er vist i figuren under. Figur 3: Lokalisering av skoler og barnehage i Øyer sentrum Solvang barneskole har ca. 220 elever. Det er vedtatt at Vidarheim barneskole på Tingberg skal legges ned, og at elevene skal over på Solvang skole. Det er i dag 85 elever på Vidarheim skole. Øyer ungdomsskole har ca. 250 elever. Det innvilges fri skoleskyss for enkelte elever i grunnskolen. For elever i 1. klasse er grensa for fri skoleskyss 2 km fra hjem til skole, for elever i 2. 10. klasse er grensa 4 km. For elever i 1. klasse med kortere vei enn 2 km innvilges skoleskyss etter søknad når 2 : Fartsgrensa på deler av skolevegen er over 40 km/t og det mangler fortau eller gang/sykkelvei. Eleven går deler av skoleveien langs uopplyste og øde veier. Andre og helt spesielle trafikkmessige grunner gjør det nødvendig. 2 http://www.dig3.no/oyer_kommune/skoleskyss/ 11

Solvang skole Bilde 1: Solvang skole Skolen har flotte uteområder. Skolen ligger inntil et lite skogholt der barna kan leke, og det er en fotball- /håndballbane, ballbinge og lekearealer med lekeapparater innenfor skolens områder. Bilde 2: Husker Bilde 3: Lek i skogholt Bilde 4: Ballbinge Bilde 5: Fotballbane 12

Øyer ungdomsskole Ved ungdomsskolen er det fotballbane og håndballbane. Skolen har også en innendørs svømmehall som er i bruk deler av året til svømmeopplæring. Svømmehallen 12.5-8,5 m, bygd i 1973 og renovert 2003. Svømmehallen er i drift fra januar til april. Bilde 6: Øyer ungdomsskole Granrudmoen barnehage Bilde 7: Granrudmoen barnehage Granrudmoen barnehagen har to avdelinger med 36 plasser. Barnehagen har gode utearealer og et mindre grøntareal i tilknytning til barnehagen. 13

3.2 Aktivitetstilbud Hafjell skisenter Hafjell alpinsenter er først og fremst et vintersportssted. Skianlegget har 31 nedfarter og 16 skiheiser, inkludert Gondolen. Skiskole, barnepass og skiutleie er noen av tjenestene som tilbys. Hafjell profileres med lange løyper, god snø og mange soldager 3. Spisesteder, hoteller og hytter ligger i tilknytning til bakkene. De siste årene har alpinsenteret utvidet sitt tilbud sommerstid med downhillsykling som er blitt en populær sommeraktivitet. Hafjell Bike Park har flere sykkelstraséer med ulik vanskelighetsgrad og henvender seg både til store og små syklister. Gondolen gjør det dessuten enkelt å sykle på fjellet og mot Lillehammer. Det arbeides for at Hafjell skal bli nasjonalanlegg i alpint. Hafjell har fortsatt et stort utviklingspotensiale og har kapasitet til å øke betydelig i årene som kommer. Bilde 8: Gondolen i Hafjell skisenter Lilleputthammer Bilde 9: Peppes pizza ligger i bunnområdet Lilleputthammer ble bygget i 1982/83 og er en miniatyrutgave av Storgata i Lillehammer anno 1900-tallet, bygd i målestokk 1:4. I parken er det mulighet for å kjøre tog, bil, båter, karusell og berg- og dalbane. Det er klatretårn, hinderløype, hoppepute og trampoliner. Inne i husene kan barna tegne, bygge eller gå på kino. I tillegg er det lesestunder og teaterforestillinger. Lilleputthammer er en familiepark spesielt tilrettelagt for barn mellom 0 og 8 år, og er åpen fra slutten av mai til midten av august. 3 http://www.hafjell.no/default.asp?menu=2120&page=1 14

Bilde 10: Lilleputthammer Rett nord for parken ligger Lekeland Hafjell, et innendørs lekeanlegg som har åpent hele året. Lekeland Hafjell er et innendørs lekeland på ca. 800 kvm tilpasset barn i alderen 0 til ca. 12 år. Der kan barna boltre seg i sklier, hinderløyper, ballbinger, spøkelsesrom med mer. De kan hoppe, klatre, krype, balansere, skli, utforske og oppdage. Idrettsplassen Idrettsplassen ligger sentralt i Øyer. Her er det fotballbaner sommerstid. Hvert år arrangeres Trollcup og Liverpool fotballskole. Det er stor aktivitet og slitasje på gressbanene. På vinteren er det en lysløype for langrenn rundt plassen og i en sløyfe nord for plassen, samt et skileikanlegg. Plassen har også blitt brukt til skating. Det ble for noen år tilbake satt opp ramper, men rampene har forfalt og er ikke i bruk i dag. Bilde 11: Idrettsplassen 15

Bilde 12 og 13: Idrettsplassen. Tidligere fantes løpebane rundt plassen. Skaterampen er nedslitt. Elever på 6. trinn på Solvang skole ble bedt om å tegne noe fra bygda si. Mange av barna har tegninger knyttet til fotball: 16

Lysløype Det er etablert en lysløype rundt idrettsplassen og delvis inne i boligområdet i Øyer sentrum. Figuren under viser hvor lysløypen er lokalisert. Figur 4: Lysløype Øvrige tilbud På Nermo nord for sentrum ligger Hafjell Golf, en 9-hulls golfbane og en minigolfbane. I sentrum finnes et bibliotek. Biblioteket er åpent to ettermiddager i uken og fredager. 17

Aktivitetstilbud utenfor Øyer sentrum Idrettshallen i Øyer kommune ligger på Tretten. Hallen benyttes på dagtid til gym for Aurvoll skole, samt noe trening for NTG, Gausdal videregående og klatring for Ringebu folkehøgskole. På kveldstid brukes hallen i hovedsak av Øyer og Tretten Idrettslag (ØTI) og det er ingen ledig kapasitet eller rom for utvikling av nye tilbud. Det er trim for voksne, Friskis & Svettis, turn, håndball, trening for fotball- og alpingruppa og innebandy. Det finnes klatrevegg med tre løp og overheng, anlagt i 1998. Øyer ungdomsklubb holder til på Tingberg og har åpent hver tirsdag kveld. Ungdomsklubben er et tilbud for ungdom fra 8-klasse og oppover. Klubben har en del aktiviteter på klubbkvelder som biljard, bordtennis, diskotek, Xbox, Wii, PS2 med nettilgang, diverse spill og tilgang til musikk instrumenter. Det arrangeres en del aktiviteter i løpet av året i regi av klubben. Dette kan være temakvelder, RailJam, S.K.A.T.E., filmkvelder, turer osv. Det er i tillegg nylig startet opp et tilbud med kickboksing. Det er bygdekino på Tretten ca. en gang i måneden. Øyer kulturskole Øyer kulturskole har kulturtilbud for barn og unge fra seksårs alder og oppover. Kulturskolen flyttet høsten 2010 inn i nye lokaler i Fellekjerningen i de gamle meierilokalene på Tretten. Kulturskolen har i dag ca. 150 elever. Det undervises i fiolin, trekkspill, sang, gitar, piano og messingsinstrumenter, og skolen jobber med å utvide tilbudet. Det skal bli rockeverksted og danseundervisning. Dessuten skal det bli undervisning for treblåsere. Teater, film og video er med i kulturskolens utviklingsplan. I det gamle Moksa-kraftverket er det etablert et lydstudio som heter Moksa lydsalong. Her kan Øyerværinger og andre komme og spille inn demoer. De som står bak etableringen håper lokale kjellerband og unge musikere vil bruke studioet for å komme frem med sin musikk. Det er dessuten en lang liste med lag og foreninger innen håndarbeid, sang, dans og teater for å nevne noen. På andre siden av Lågen ligger Hunderfossen familiepark. Selv om parken ligger i Lillehammer kommune, blir den sett på av mange som en del av Øyer. Parken er en av Norges største turistattraksjoner og har over 250 000 besøkende hver sommer 4. Parken er åpen fra mai til september. Hunderfossen Familiepark har troll og eventyr som tema med mange attraksjoner og severdigheter, som slott og grotter, skip og bilbaner, badebassenger og vannsklier, for å nevne noen. Hunderfossen har også opplevelser å tilby i vinterhalvåret. Hunderfossen Vinterpark er åpen tre dager i uken på ettermiddag/kveld i perioden 12/2 til 5/3 2011 5. Da kan de besøkende blant annet oppleve snøhotellet og iskatedralen, høydepark, snørafting, hest og slede, is-bowling og bukkeritt. Man kan kjøre mini snøscootere og radiobiler, sparker og kjelker. I tillegg har parken Ivo Caprinos Eventyrgrotte, Trollsalen Restaurant, Eventyrslottet og Trollfallet. På Fåberg, ca. 10 minutters kjøretur fra Øyer sentrum, ligger Jorekstad fritidsbad. Her kan besøkende hoppe, plaske, trimme, dykke, trene, ta badstu, -eller rett og slett slappe av mens barna boltrer seg i lekebasseng og vannsklie 6. 4 www.hunderfossen.no 5 www.vinterparken.no 6 www.jorekstad.no 18

Øyerfjellet ligger på østsiden av Gudbrandsdalen. Det byr på mange muligheter for turer, bading, seterlandskap og sykkelruter. Ved enkelte vann kan man leie båter gratis. Øyerfjellet er også tilrettelagt for ivrige syklister. Vinterstid kjøres det opp 300 km med løyper fra Hafjell til Reina og fra Hornsjø mot Fåvang og Trolløypa. Figur 5: Oversiktskart over turveikart på Øyerfjellet (Kilde:www.oyerfjellet.no). 19

3.3 Transport og infrastruktur Gang- og sykkeltraséer Det er godt tilrettelagt for gående i Øyer sentrum og langs hovedveiene i tilknytning til sentrum. Det er i tillegg mange gangveier og stier inne i boligområdet ved Øyer sentrum. Langs deler av hovedveiene utenfor sentrum er det imidlertid ikke tilrettelagt med separate gang- og sykkeltraséer, men det er under planlegging langs enkelte veier. I figuren nedenfor er eksisterende gang- og sykkeltraséer markert med grønt, planlagte tiltak er markert med rødt. Figur 6: Eksisterende og planlagte gang- og sykkeltraseer i Øyer sentrum Bilde 14 og 15: Gang- og sykkelvei langs Hundervegen i sentrum og ved ungdomsskolen 20

Bilde 16: Gangvei i boligområde Fartsnivå Fartsgrensen på hovedåren gjennom sentrum er 40 km/t. I boliggatene 30km/t og på øvrig vegnett 50-60 km/t. Det er fartshumper langs veier med 30 og 40 km/t. Figur 7: Fartgrenser i Øyer sentrum (kilde: Statens vegvesen, NDVB) 21

Kollektivtilbud Øyer sentrum betjenes av regionale bussruter mellom Lillehammer og Tretten. Det er bussavganger ca. hver time. Det er ekstra busstilbud i forbindelse med skolestart og skoleslutt for ungdom som går på skole i Lillehammer. Figuren under viser traseer og holdeplasser for bussene. Figur 8: Busstraseer og holdeplasser i Øyer sentrum Det er for tiden en prøveordning med Fleksiskyss. Tilbudet er et tillegg til det ordinære kollektivtilbudet og kan benyttes av alle. FLEKSISKYSS Fleksiskyss er et fleksibelt transporttilbud for de som bor i områder med få eller ingen ordinære bussruter. Fleksiskyss kjøres av drosje, eller en kombinasjon av drosje og buss, til kollektivtakst. Fleksiskyss kan benyttes som transport fra hjemme og til Granrudmoen, Tingberg eller Tretten. Her vil en kunne bytte over til buss til Lillehammer. Fleksiskyss går til faste tider. Oppgitte hentetider er ca. tider, og avhenger av hvor mange som har bestilt. Pris for Fleksiskyss er: kr 30,- (voksen) kr 15,- (barn/honnør). Tilbringer til buss: kr 15,- (voksen/barn/honnør). Kilde: www.opplandstrafikk.no 22

4 DIGITALT BARNETRÅKK Digitalt barnetråkk 7 er et nettbasert verktøy hvor barn og unge registrerer hvilke veier og områder de bruker til skolen og på fritiden. Ved å tegne kart forteller de hvordan de bruker lokalmiljøet sitt, hvilke veier de bruker, hvilke steder de er glad i og hvilke steder de synes er problematiske. Det gir kommunen bedre informasjonsgrunnlag i planleggingen og barna en tydeligere stemme i planprosessene. Målet med skoleprosjektet har vært å få frem dagens reelle bruk av områdene i sentrum, skoleområdene og skoleveien, samt nye behov og ønsker. Gjennom digitalt barnetråkk på Solvang skole, Vidarheim skole og Øyer ungdomsskole er det registrert hvordan områdene i Øyer sentrum benyttes i dag. Analysen omfatter kun områder som ligger innenfor analyseområdet. Kartet under viser utsnitt fra registreringene i Digitalt Barnetråkk. Figur 9: Utsnitt fra registreringer i Digitalt barnetråkk 7 http://www.statkart.no/norge_digitalt/norsk/prosjekter/barnetrakk/ 23

4.1 Registrerte leke- og oppholdsområder Det er ca. 200 registreringer knyttet til leke- og oppholdsområder. Figuren på neste side viser områdene som er registrert, samt bruk av områdene. Områdene rundt skolene i sentrumsområdet benyttes av mange barn. Ved Solvang skole er det bl.a. en ballbinge som benyttes til ballek sommerstid og til å gå på skøyter vinterstid. Skolen ligger inntil flotte skogsområder som også benyttes til lek. For øvrig er det lekeapparater og fotballbane på skolens område. Det er registrert at parkeringsplass vest for skolen benyttes til lek med radiostyrte biler og at jordet på Aronsvea benyttes til ridning. Ved ungdomsskolen er det fotballbaner som benyttes til ballspill, de asfalterte arealene benyttes til skating. Svært mange av registreringene er knyttet til Hafjell. Hele 25 % av registreringene er knyttet til Hafjell, de fleste vinterstid, men også enkelte sommerstid. Peppes Pizza ved skianlegget er også registrert som område/sted som benyttes. Langs Lågen, bl.a. ved utløpet til Mosåa er det registrert fiske og bading. Det er også registrering bading ved Strømshuguet. Mange barn har registrert at de benytter Lekeland og Lilleputthammer. Det er størst antall registreringer på Idrettsplassen. Ca halvparten har angitt at området benyttes sommerstid, i underkant av halvparten både på vinteren og sommeren, mens kun et fåtall har angitt at området benyttes kun vinterstid. Mange registreringer er knyttet til områdene rundt dagligvarebutikkene KIWI, COOP og RIMI, samt MIXkiosken. Områdene benyttes til å skate og treffe venner. For øvrig er det mange enkeltregistreringer av områder; bading og fiske, riding, mekkeklubben, aking, golf m.m. 24

Figur 10: Leke- og oppholdsområder 25

4.2 Barneveg Det var her mulig å registrere enten skolevei eller fritidsvei. Det er ca. 100 registreringer totalt, derav ca. 40 fritidsvei og ca. 60 skolevei. Ca. halvparten av registreringene er av elever ved Solvang skole, ca. 15 % av registreringene er av elever ved Vidarheim skole og resten av elever ved ungdomsskolen. Mange av registreringene av elevene fra Vidarheim skole ligger utenfor analyseområdet. Kartet på neste side viser hvilke hovedveger som er registrert. Det er også en del registreringer inne i boligområdene, disse er ikke markert spesifikt på kartet. De grønne linjene viser de trygge veiene. Tykkelse på strek angir hvor mange som benytter veien, dvs. en tykk strek har flere registerringer enn en tynn strek. Rød stiplet strek angir de strekningene som oppleves som farlige. Det er 13 registreringer av farlige veier. Enkelte angir skumle mennesker og at det er mørkt som årsak til at veien oppleves som skummel, men de fleste er knyttet til trafikale forhold som stor trafikk, lastebiler etc. Det er ingen av veiene som utmerker seg som trafikkfarlig. Alle strekningene som er markert som farlige/utrygge har en eller to registreringer. 26

Figur 11: Registrerte barneveier i Øyer 27

4.3 Steder Det er ca. 250 registreringer av problem- og favorittsted innenfor analyseområdet. Favorittsteder Mange har markert Hafjell som sitt favorittsted. Området rundt Solvang skole er også populært, samt Lilleputthammer. Idrettsplassen er også svært populær. Ved dagligvarebutikkene og MIX-kiosken treffes de litt større barna, skater og treffer venner. Steder som barna prøver å unngå Det er spesielt to steder som utpeker seg; MIX-kiosken og asylmottaket. På MIX-kiosken er det mange ungdommer som står og henger. Dette synes mange av de mindre barna er skummelt. Årsaker til at asylmottaket er skummelt, er i hovedsak at det er farlige og skumle mennesker der. Det nevnes også at de har hørt om episoder derfra. Et par skriver at noen av vennene har blitt frastjålet ting der. Det er kun elever fra ungdomsskolen som har registrert asylmottaket som et farlig sted. For øvrig er det også kommentert at det er skumle ungdommer ved ESSO-stasjonen og på idrettsplassen. Det er også enkelte andre steder som er markert som farlige; området ved ungdomsskolen på grunn av skummelt med ungdommer. Steder hvor barna ønsker endring Det er mange forslag til nye steder å drive med forskjellige aktiviteter. Idrettshall er nevnt av svært mange, i tillegg er skateplass veldig sterkt ønsket. Det er også mange som ønsker seg flere handlemuligheter; kjøpesenter er nevnt, diverse spesialbutikker som for eksempel dyrebutikk, lekebutikk, elektronikkbutikk etc. Det er også ønske om en badeplass langs Lågen, samt innendørs svømmehall som er åpen hele året. Lekeplass og park er også nevnt som ønske. En kommentar er også at det er for dårlig standard på ungdomsskolen. 28

Figur 12: Registrerte problem- og favorittsteder 29

30

5 INNSPILL 5.1 Referansegruppen Det er avholdt to møter med referansegruppen for tema 1, Barn og unge. På referansegruppemøtene har deltakerne jobbet i grupper med ulike problemstillinger. Oppnevnte deltakere i referansegruppen har vært: Tabell 1: Oversikt over deltakere i referansegruppen Representant for Navn 2 representanter fra elevrådet på Solvang Thea Helene Nygård Magnus Øderud 2 representanter fra elevrådet på Øyer u.skole Kristin Enger Øyvind Harald Holm 2 representanter fra elevrådet Vidarheim Margrethe Rakvaag Lars Gillebo. 2 representanter fra Øyer ungdomsklubb Eirik Øderud Magnus Øderud Granrudmoen barnehage* Styrer Barne- & ungdomskontakt, Øyer kommune Tom-Erik Øderud Tidl. Ungdomskontakt Katerine Thompson Barnas rep. plansaker, Øyer kommune Lindis Kvernevik Oppland Fylkeskommune Ingvil Aarholt Hegna Oppvekst/utd. Fylkesmannen i Oppland* Inger Kolstad FFO Øyer Reidun Brustuen Øyer-Tretten IF Tor Formo, leder fotball Innbygger i Øyer Rune Engen Saksordfører - Komité 1 Marie Skavnes * har ikke hatt anledning til å møte. I det følgende er innspill og svar på gruppeoppgaver på referansegruppemøtene oppsummert. Problemstilling/spørsmål som ble stilt i møtene, er skrevet i kursiv. Møte 1 På første møte ble dagens og fremtidig aktivitetstilbud diskutert, samt trygghet: Dagens aktivitetstilbud Hvilke aktivitetstilbud benyttes sommerstid? Hva er bra? Hvorfor? Hva er dårlig? Hvorfor? Hvilke aktivitetstilbud benyttes vinterstid? Hva er bra? Hvorfor? Hva er dårlig? Hvorfor? Fremtiden Hvordan kan eksisterende aktivitetstilbud forbedres? Hvilke aktivitetstilbud mangler? 31

Trygghet Hvor føler du deg evt. utrygg? Hvorfor føler du deg utrygg? Innspillene er oppsummert i tabellene som følger: Tabell 2: Innspill aktiviteter Tema Innspill Positivt Negativt Sommer- Aktiviteter Idrettsplassen Benyttes mye Kan utnyttes bedre, til andre formål enn fotball. For eksempel skating uteamfi tilrettelagt for funksjonshemmede lekeområde for de minste Søppeldunker mangler Ikke opparbeidet/tilpasset aking Downhillsykling Hafjell For dyrt Lilleputthammer Riding Fotball Bra med baner Godt organisert Ballbinge Mangler kunstgress Ungdomsklubben Ønsker åpent flere kvelder Ungdomsklubb mangler tilbud i sentrum Skating Mangler steder å skate Håndball (Tretten) Hall på Tretten Mangler hall lokalt Musikk og sang Aktiv kulturskole Ligger på Tretten Golf Dyrt Jakt og fiske Lett tilgjengelig Ballbinge Mye brukt Annet Få plasser å være på kveldstid Spesielt ungdom på fredag og lørdag Godt tilbud for fotball og ski, ikke andre idretter Lite tilbud for funksjonshemmede; tilbud i det fri, asfalterte flater Vinteraktivitet Alpint Hafjell Dyrt Langrenn Bob/aking Aking/frilek Skøyter Mange løyper Lysløype Skileikanlegg Bob-bane Hunderfossen Mangler tilbud 32

Tabell 3: Forslag til forbedringer / mangler Hvordan kan eksisterende aktivitetstilbud forbedres? Hvilke aktivitetstilbud mangler? Idrettsplassen bør utbedres Klatrevegg Sandvolleyball Badeplass/strand Flerbrukshall Svømmehall Ungdomskafé Tabell 4: Utrygghet Steder der barn og unge føler utrygghet Mindre barn ved MIX-kiosken føler seg utrygg pga ungdom som oppholder seg der De yngste føler seg utrygg på Idrettsplassen kveldstid Ved kryssing av veger, for få kryssingspunkt Asylmottaket Møte 2 På det andre referansegruppemøtet ble noen mer konkrete problemstillinger diskutert. I det videre er hver enkelt problemstilling og innspill beskrevet. Trafikksikkerhet Det kom få innspill på trafikkfarlige veier/kryss i registreringene. Er dette et riktig bilde av dagens situasjon? Er det steder dere mener ikke er trafikksikre, evt. hvor? I følge referansegruppen er trafikksikkerheten i Øyer sentrum stort sett tilfredsstillende. Det kom imidlertid noen innspill: Krysset ved MIX-kiosken, Hundervegen / Granrudveien Dårlig sikt for de som kommer kjørende ned Granrudveien. Syklister og gående som kommer fra nord, er vanskelig for bilister å se. 33

Bilde 17: Gang- og sykkelvei langs Hundervegen krysser Granrudveien Parkeringssituasjon ved Idrettsplassen Ved arrangementer på Idrettsplassen er det ofte kaotiske parkeringsforhold i boliggater ved nordenden av plassen. Trafikksituasjon ved dagligvarebutikkene Parkeringsplassene og innkjøringene til områdene ved dagligvareforretningene COOP, RIMI og KIWI er utflytende. Oppmerking synes ikke vinterstid. Det er en ingen fotgjengerovergang som knytter butikkområdene sammen. Figur 13: Flyfoto som viser området rundt dagligvarebutikkene (www.finn.no) 34

Fartsnivå Det er viktig med fartshumper for å holde fartsnivået nede. Bl.a. bør fartshumper etableres ved oppgradering av grusveier til asfalterte veier. Gangveg under E6 Gangveien krysser flere rundkjøringer, og kan oppleves som utrygg på grunn av høy hastighet på biler som kommer fra E6. Mange barn benytter gangveien spesielt sommerstid, på sykkel til og fra Hunderfossen. Belysning God belysning langs veiene ble trukket frem som en viktig faktor for at gangveier og krysningspunkt skal være trafikksikre. Svømmehall Bassenget på ungdomsskolen benyttes til svømmeopplæring og er åpent deler av året. Det er et fritidsbad på Jorekstad ca. 15 minutters kjøring fra Øyer. Det er kommet mange innspill med om ønske om svømmehall. Er bassenget på ungdomsskolen og Jorekstad fritidsbad et tilstrekkelig tilbud? Det er ønske om at bassenget på skolen bør være mer åpent enn det er i dag. Det er også ønske om et utvidet tilbud. Tidligere var det bl.a. tilbud om terapibading i varmt vann en dag i uken. Det er tilrettelagt med heis ned i bassenget for funksjonshemmede. Det kom også et innspill på egen skyssbuss til Jorekstad fritidsbad. I dag er det ikke direkte forbindelse med buss mellom Øyer og Jorekstad. Friområder i Øyer sør (skogsområder og områdene ved Lågen) Hvilke områder benyttes av førskolebarn (Hundremeterskoger)? Hvilke områder benyttes av skolebarn? Representant fra barnehagen har ikke deltatt på referansegruppemøtene. Innspillene vedrørende Hundremeterskoger kommer fra de øvrige medlemmene i referansegruppa. Det kom innspill på enkelte områder i tillegg til de områdene som ble registrert under barnetråkkregistreringene. Disse områdene er merket med grønt på kartet på neste side. Området sør for Lilleputthammer, blir jevnlig benyttet av skolen. Her er det satt opp en gapahuk. Naturstien er ikke i bruk. Ved barnehagen er det et lite lokalt friområde, det er en grusbane på området, øvrige deler av området er skog. Det antas at denne benyttes av barnehagen og beboere i nærheten. I tillegg er det et skogsområde langs elva Mosåa som også benyttes. Det er også kommet innspill på et par steder langs Lågen som benyttes til bading. 35

Figur 14: Friområder og hundremeterskoger er markert med grønt Skoleområdene Er utearealene ved Solvang barneskole og Øyer ungdomsskole gode nok? Referansegruppen mener områdene ved skolen er gode og i stor grad dekker skolenes og barnas behov. Solvang skolen med de områdene de har og med de tiltakene de har planlagt (bl.a. klatrepark) gir et godt tilbud til skoleelevene på Solvang. Uteområdene til Øyer ungdomsskole er ikke like gode. Her er det kun fotballbane og parkeringsplass som de skater på. Det er ingen gode plasser ute for å kunne henge rundt. 36

5.2 Innspill fra idédugnaden i forprosjektet I Forprosjektrapport Stedsutvikling Øyer sør (Øyer kommune / planråd, 2009) er det listet opp innspill fra idédugnad/åpent møte gjennomført i forbindelse med Stedsanalysen. Følgende innspill vedr. barn og unge kom inn: Ønske om Flerbrukshall, kulturbygg, storhall Utvikle området langs Lågen; turområde for bl.a. småbarnsfamilier, lysløype om vinteren Gang- og sykkelvei / fortau langs alle fylkesveiene i nærheten av alpinbakken, samt langs hele Granrudveien Badeanlegg / badeplasser ved Lågen Sandvolleyballbane ved idrettsplassen Aktivitetspark med lokk/miljøtunnel over E6 Utendørs/innendørs skatepark Opprustning av idrettsplassen Utendørsscene for konserter ved idrettsplassen Grønne lunger m/ sittegrupper ved KIWI Quality 37

38

6 ANALYSE 6.1 Momenter barn og unge Aktiviteter for barn og unge: De etablerte stedene i Øyer sentrum med aktiviteter for barn og unge er populære. Disse er: Uteområdene ved Solvang skole (ballspill, lek, skøyter) Hafjell (alpint, sykling) Lilleputthammer (lek) Idrettsplassen (fotball, ski, lek) I tillegg er det registrert flere andre aktiviteter som for eksempel ridning og golf. Barn og unge i Hafjell har et fantastisk tilbud for alpint og sykling i Hafjell. Det har imidlertid kommet innspill på at mange synes det er for dyrt å benytte anlegget. I Ringebu har de en ordning med billigere årskort for barn og unge. I Øyer finnes noen tilbud for skolebarn (gratis på skoleturer), samt gratis på Øyværingenes dag. Det bør ses på muligheter for billigere årskort i Hafjell for barn og unge som bor i Øyer. I forbindelse med arbeid med Tema 3: Stedet- dagligliv og livskvalitet, er det gjennomført intervjuer av barn og unge. Barna vi har vært i kontakt med har gitt uttrykk for at de ønsker seg et utvidet fritidstilbud knyttet til sportsaktiviteter. De savner alternativer til fotball, håndball og turn. Det er mange ulike ønsker; skatepark, idrettshall, svømmehall, sandvolleyball, bowling, klatring, badeplass, mekkeplass er blant annet kommet frem som ønsker fra barn og unge Øyer og nærliggende kommuner har i mange år hatt et aktivt skatemiljø i sin ungdomskultur. Det har tidligere vært tilrettelagt for skaterne på et område ved idrettsplassen. Anlegget har vært i trevirke og har p.g.a. hardt vær, mye bruk og slett vedlikehold har gitt stor slitasje fulgt av forfall. Det er i dag en egen arbeidsgruppe som jobber med skatepark i Øyer. Arbeidsgruppen jobber med å få bygget et bestandig og topp anlegg i betong med lang levetid. Figur 15: Eksempel på skatepark i betong (Arbeidsgruppen for skatepark i Øyer) 39

Utdrag fra utredning om skatepark: Et skateanlegg vil styrke skatekulturens anerkjennelse og dens deltakere som aktiv og positiv kultur på lik linje med mer tradisjonelle idretter i Øyer. Anlegget dimensjoneres så det kan avholdes NM og andre store arrangementer. Det skal være gratis å bruke, og være en uforpliktende møteplass for barn og unge. Anlegget vil være enda et nytt sommertilbud til hytteeierne i Øyer. Det er vurdert to aktuelle lokaliseringer av skateparken; idrettsplassen eller ved fotballbane på ungdomsskolen. Skatepark er svært ettertraktet og bør prioriteres. Sandvolleyballbane har i referansegruppen kommet opp som ønske i denne runden, og har vært tatt opp i tidligere analyser i forbindelse med tilretteleggelse av aktiviteter. Det er flere aktuelle lokaliseringer av en sandvolleyballbane; langs Lågen, ved idrettsplassen, ved ungdomsskolen eller i tilknytning til en eventuell flerbrukshall. Bowling vil kunne være et aktuelt tilbud for både lokale og tilreisende, men avhenger av at noen er interessert i å etablere og drive dette. Det er i dag muligheter for ungdom å være med å mekke på verkstedet i tilknytning til ESSO v/ E6. Det er her ønsker om utvidelse til et større motorsenter. Det kan tilrettelegges for klatring ved å anlegge en klatrevegg i tilknytning til en idrettshall/flerbrukshall. Idrettshall er nærmere beskrevet under punktet Flerbrukshall, og svømmehall under Badeplasser/ svømmeanlegg. Flerbrukshall Et stort tema i Øyer er etablering av en flerbrukshall. Det er mange i Øyer som ønsker seg en flerbrukshall. Inntrykket er at det mangler en storstue i bygda. Også blant barn og unge er det et ønske om en flerbrukshall, bl.a. for å slippe å reise til andre steder for å holde på med for eksempel håndball og turn. Figur 16: Illustrasjon av en flerbrukshall, Arena Hafjell (Flerbrukshusets Venner, 2009) 40

I forbindelse med arbeidet med stedsanalysen har vi fått følgende forslag til innhold i en fremtidig flerbrukshall: - Idrett (fotball, håndball, turn mm.) - Treningssenter - Svømmehall - Fritidstilbud for barn og unge som ikke driver med fotball, ski og håndball - Ungdomsklubb: treffsted på kvelder og i helg - Kafe/treffsted for ulike aldersgrupper, også eldre - Kunst og kultur - Musikkskole - Konsert/teaterlokaler med egen scene - Kino - Møtelokaler for lag og foreninger - Konferansesenter Det er opprettet en interessegruppe for flerbrukshall, kalt Flerbrukshusets venner. Representant for denne gruppen sitter i referansegruppen for tema 2. Det er opprettet en egen komitesak i kommunen som skal arbeide med innhold. Etableringen av en flerbrukshall bør være et samarbeid mellom lokalt næringsliv og kommunen. Badeplasser/svømmeanlegg Det er ingen tilrettelagte badeplasser ved Lågen. Flere barn har ønske om dette. Det bør i forbindelse med etablering av turvei langs Lågen, vurderes å etablere et tilrettelagt badeanlegg. Når det gjelder innendørs svømmetilbud, er det ønske om utvidet åpningstid ved bassenget på skolen. Tilbudet bør i tillegg utvides med for eksempel varmt vann (terapi / babysvømming) enkelte dager. Det er også flere barn og unge som ønsker seg ny og større svømmehall på Øyer. Eksisterende svømmehall på skolen er stengt store deler av året, og nærmeste svømmehall er på Jorekstad. Ved vurdering av flerbrukshall bør det også vurderes om det er aktuelt å bygge en svømmehall som del av anlegget. Barnefamilier på ferie og helgeturer vil også ha glede av en svømmehall. Jorekstad fritidsbad er et populært badeanlegg ca. 15 minutters kjøring fra Øyer sentrum. Det er imidlertid ikke tilrettelagt med kollektivtransport mellom Øyer og Jorekstad fritidsbad. En egen skyssbuss til Jorekstad fritidsbad, for eksempel på faste ettermiddager, vil være et attraktivt tilbud til de barna som er såpass store at de kan dra å bade på egen hånd, samt for innbyggere i Øyer som ikke har tilgang til bil. 41

Lekeplasser Det er godt tilrettelagt med lekeplasser ved barneskole og barnehage, men det finnes ingen offentlige lekeplasser utenom disse i Øyer sentrum. Idrettsplassen bør rustes opp, og det bør i den forbindelse se på muligheten for å etablere lekearealer for de yngre barna på et avgrenset område. Idrettsplassen ligger sentralt i boligområdet, og tett inntil Øyer sentrumsområde. Tilholdssteder og møteplasser Ungdom mangler treffsteder i Øyer sentrum og har få steder å være på fritiden. Mange ungdom henger rundt dagligvarebutikkene og MIX-kiosken. I intervjuer i forbindelse med Tema3: Stedet, kom det frem at ungdommene er mest opptatt av steder å være på fritiden. De meldte om mangel på møteplasser for sin aldersgruppe og savnet et bredere åpningstilbud på ungdomsklubben. Det er også sterke ønsker om skatepark. Her er det igangsatt arbeid med planlegging av en park. En skatepark vil være et attraktivt utendørs møtested for mange ungdommer. I tillegg vil et slikt anlegg tiltrekke seg ferierende og bosatte i regionen. Ungdomsklubben er i dag lokalisert på Tingberg. Ungdomsklubben er populær og det er ønske om at den har åpent flere enn en kveld i uka. Arbeidet med stedsanalysen viser i at ungdommen mangler møtesteder i sentrum. Det bør vurderes om ungdomsklubben bør flyttes til sentrum og/eller det bør tilrettelegges for en innendørs ungdomscafé eller lignende i sentrum. I tillegg vil utviklingen av sentrumsområdene med gode gangakser i et trivelig handelssentrum gi flere gode utendørs møteplasser også for ungdommen. 42

Idrettsbane/ sportsplass Idrettsplassen har en sentral plass i lokalbefolkningens hverdag og fritid. Idrettsplassen er flittig brukt, også utenom organisert idrett Det spilles fotball her av mange lokale lag gjennom vår-/sommerhalvåret, og det avholdes fotballcuper som for eksempel Troll-cup. Vinterstid er det langrenntreninger her. Lysløypa går i utkanten av plassen og inn mot skogarealene på baksiden. Idrettsforeningen eier størstedelen av plassen. Kommunen eier kun et mindre areal på østsiden. Det er derfor begrenset hva kommunen kan pålegge vedrørende arealbruk. I tilknytning til idrettsplassen er det en skaterampe. Denne er slitt og i dårlig stand. Det er nedsatt en egen skategruppe som skal vurdere oppgradering eller nytt anlegg. Det har vært nevnt at et nytt anlegg kan plasseres på østsiden av idrettsplassen, på kommunens tomt. Det er foreslått å bruke ca. 1000 m 2 til dette formålet. Det vil likevel være et stort areal igjen på den kommunale tomta. Tilbudet på plassen bør utvides til å omfatte mer enn fotball og det er viktig at alle aldersgrupper kan bruke arealene. Det er imidlertid viktig å fortsatt tilrettelegge for fotball. Fotball er en lavterskelaktivitet, der alle deltar uansett ferdigheter og ambisjoner. I tillegg til den organiserte fotballen spilles det mye fotball i uorganiserte former, og idrettsplassen ligger sentralt i forhold til boligområdene. Det bør vurderes å etablere en kunstgressbane slik at banen kan benyttes gjennom store deler av året. Det er ytret ønsker om at plassen bør innholde en park eller et sted man kan ta med barn, og et sted hvor eldre kan samles. Noen ønsker også å etablere en scene eller amfi hvor det holdes konserter eller andre arrangementer. Forslag til alternativ bruk i tillegg til dagens bruk: skating uteamfi tilrettelagt for funksjonshemmede sandvolleyballbane lekeområde for de minste aking på sidearealer Sportsplassen på Lillehammer er et godt eksempel på utforming og bruksområder. Her er det tilrettelagt med små fotballbaner, lekeområde, sandvolleyball og skating. Sportsplassen ligger sentralt i Lillehammer og er flittig i bruk. Skoleområdene og skolenes behov Områdene ved skolene er gode og dekker i stor grad skolenes og barnas behov. Solvang skolen med områdene de har og med de tiltakene de har planlagt (bl.a. klatrepark) gir et godt tilbud til skoleelevene på Solvang. Uteområdene til Øyer ungdomsskole er ikke like gode. Her er det kun fotballbane og parkeringsplass som de skater på. Det er ingen gode plasser ute for å kunne henge rundt. Det bør ses på dagens områder, og vurderes om det er mulig å få til treffsteder. Plassering av skateområde i nærheten av ungdomsskolen vil kunne gi et tilbud til deler av skoleelevene. En flerbrukshall vil kunne dekke skolenes behov for gymsal. 43

Hundremeterskoger Området sør for Lilleputthammer, blir jevnlig benyttet av skolen. Ved barnehagen er det et lite lokalt friområde, i tillegg er det et skogsområde langs elva Mosåa som også benyttes. Det er viktig at de eksisterende områdene som benyttes av barn opprettholdes, og ikke endrer arealbruk. Det synes som om naturstien som ligger sør for Lilleputthammer ikke benyttes i sørlig grad, og at enten så bør naturstien oppgraderes eller området kan utnyttes til andre formål. En ny tverrforbindelse til Lågen vil kunne skape nye områder med lett tilgjengelighet for skolene og barnehagene. Viktige forbindelser og gangveier Kontakt mot Lågen er viktig. Spesielt nå som nytt turveisystem etableres langs Lågen. I dag er det en forbindelse via gangveisystem under E6, samt en undergang ved utløpet av Mosåa. Det bør i tillegg etableres en forbindelse mer sentralt i Øyer sentrum, med lett atkomst til skolene. Ny turveg langs Lågen vil også være en attraktiv vei for ridende sommerstid. Det har også kommet innspill på at det vinterstid kan tilrettelegges for skiløyper her. Et annet innspill er å forlenge lysløypa ved idrettsplassen til Hafjell. Det er et godt tilrettelagt gang- og sykkelveisystem i Øyer sentrum, men enkelte veistrekninger er ikke tilrettelagt for myke trafikanter. Det er imidlertid planlagt flere tiltak langs enkelte av de meste sentrale strekningene der det i dag ikke er tilbud. Det er viktig at planene fullføres, og at det i forbindelse med nyetableringer tilrettelegges slik at myke trafikanter kan ferdes trygt. Det bør ses nærmere på utforming av trafikkarealene rundt dagligvarebutikkene. Enkelte av barna har bemerket at de føler seg utrygge på grunn av at det er mørkt når de ferdes ute. Det er viktig med god belysning langs gang- og sykkelveier, og spesielt i kryss og i fotgjengeroverganger der de myke trafikantene krysser. Innspill fra idédugnaden fra forprosjektet Mange av innspillene som kom opp i forbindelse med forprosjektet, har også kommet opp i forbindelse med denne temautredningen. Bl.a. ønske om flerbrukshall, tilknytning til Lågen, gang- og sykkelveinett, badeplasser ved Lågen, skatepark, sandvolleyballbane, opprustning av idrettsplassen og utendørs scene på idrettsplassen. Det kom også innspill på å etablere og grønne lunger med sittegrupper. Dette kan være et aktuelt tiltak flere steder for å skape hyggelige treffsteder, også for de unge, både ved butikkene og på ungdomsskolen. 44

Trygghet Barn og unge i Øyer sentrum skal ha et trygt oppvekstmiljø. Trygghet kan ofte knyttes til trafikale forhold - om barna føler seg trygge når de ferdes i trafikken, til og fra skolen og fritidsaktiviteter. Registreringene viste at en del av barna følger seg utrygge, men at det ikke er spesielle veistrekninger eller kryss som utpeker seg som trafikkfarlige. Andre forhold som at det er mørkt, farlige hunder og skumle mennesker var også årsak til at de føler seg utrygge. Steder der det oppholder seg skumle ungdommer er også registrert av mange av de minste barna. Dette er ikke spesielt for Øyer i seg selv, gjenger med ungdommer er ofte skumle for mange mindre barn. Det kan imidlertid tyde på at det er et behov for ungdommen å få flere steder å treffes. Svært mange av ungdomsskoleelevene har registrert asylmottaket som utrygt. Det har ikke vært hendelser i Øyer som kan ligge bak disse påstandene, men det dreier seg nok heller mer om holdninger blant de unge og foreldrene deres. Her må en gjennomføres holdningsskapende arbeid for å endre kunnskapen og holdninger generelt om asylsøkere. Tiltak som integrerer asylsøkerne i aktiviteter i Øyer kan være aktuelt. Andre forhold Det er også mange som ønsker seg flere handlemuligheter; kjøpesenter er nevnt, og diverse spesialbutikker som for eksempel dyrebutikk, lekebutikk, elektronikkbutikk etc. 45

6.2 Andre momenter Universell utforming Universell utforming er et overgripende tema i stedsutviklingsprosjektet i Øyer. Temaet omtales her på et overordnet nivå, mens detaljerte løsninger for universell utforming hører hjemme i senere detaljplanlegging. Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013, Norge universelt utformet 2025, viser til plikten offentlige og private virksomheter har i forhold til å gjennomføre universell utforming i tiltak rettet mot allmennheten. Dette har hjemmel i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som ble gjeldene fra og med 1. januar 2009. Handlingsplanen slår fast at kommunene bør arbeide for at alle kommunesentra i Norge blir universelt utformet og at alle kommuner har friluftsområder for allmenn bruk som er universelt utformet. Plan- og bygningsloven er det viktigste lokalpolitiske virkemiddel for utviklingen av kommunen som samfunn. Universell utforming handler om likeverdige muligheter og om hvordan de fysiske omgivelsene må utformes for at innbyggerne skal kunne bruke sine ressurser og delta aktivt i samfunnslivet. Den nye plan- og bygningsloven gir kommunen her sterkere virkemidler. I tillegg vil forankring i det kommunale planverket kunne gi økt oppmerksomhet, kontinuitet og økonomisk støtte til arbeidet. Universell utforming begrepsavklaring Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming, Miljøverndepartementet, pr 26. oktober 2007. Begrepet angir et mål for kvalitet i produkter og omgivelser, noe som er en forutsetning for et inkluderende samfunn (Deltasentret 8 ). Planlegging og utforming av omgivelsene må til for å oppnå et inkluderende samfunn med full likestilling og deltakelse for alle (Miljøverndepartementet, pr 26. oktober 2007). Verdigrunnlaget er likestilling, ikke-diskriminering og like muligheter. Et sentralt punkt ved universell utforming er å oppnå tilgjengelighet og brukbarhet for personer med nedsatt funksjonsevne gjennom hovedløsningene som kan brukes av alle. Universell utforming inneholder et sterkere likestillingskrav enn begrepet tilgjengelighet. Universell utforming i Øyer kommune Kommuneplanens samfunnsdel beskriver hvordan Øyer kommune ønsker å påvirke utviklingen av lokalsamfunnet gjennom å sette overordnede mål og strategier for tiltak som grunnlag for kommunens virksomhet. Øyers har en visjon i kommuneplanens samfunnsdel som sier: Øyer den beste kommunen å leve i! Øyer kommune bør i neste revisjon av kommuneplan utforme en overordnet strategi for universell utforming og vedta retningslinjer for universell utforming. I tillegg bør kommunen være aktive i forhold til veiledning om ny plan- og bygningslov, og bruke universell utforming som kommunal strategi for å bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle og unngå diskriminering. Universell utforming bør ligge til grunn for all planlegging i Øyer. 8 www.bufetat.no/deltasenteret 46

Begrepet uteområder betegner mange arealformål som alle defineres nærmere i planleggingsbestemmelsene i loven. Planleggingen vil dermed fremme utforming og tilrettelegging av fysiske forhold som gir like muligheter til samfunnsdeltakelse. Dette innebærer: En innovativ tilnærming til planlegging og utforming og en ambisjon om stadig å finne bedre og mer inkluderende løsninger. Nedbygging av funksjonshemmende barrierer skal i størst mulig grad løses gjennom ordinære, generelle tiltak som inngår i planleggingen. Både i kommuneplaner og reguleringsplaner skal universell utforming operasjonaliseres. Bestemmelser og retningslinjer om universell utforming av utearealer kan knyttes til alle underformål til arealformålene Bebyggelse og anlegg, Grønnstruktur og Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Alle utearealer, det være seg til opphold eller ferdsel, skal planlegges slik at arealene er tilgjengelige for alle og med universelt utformede oppholds- og aktivitetsområder. Dette gjelder både nye områder og ved omforming av eksisterende. Kommunen bør videre gjennomføre et pilotprosjekt med universell utforming, som samtidig kan stimulere til fornying og vekst i kommunesenteret. Forslag til pilotprosjekter kan være knyttet til Etablering av flerbrukshall Gang- og sykkelvei som nå etableres langs Lågen Gang- og sykkelveier ellers i kommunen Et universelt utformet sentrum Eksempler fra andre kommuner Hentet fra veileder T-1472, Erfaringer og resultater fra pilotkommunesatsingen 2005-2008) gis her eksempler på hvordan universell utforming er brukt i to andre kommuner. I kommuneplanen for Risør, som går fram til 2018, heter det for at bestemmelser om universell utforming tas med i alle kommunale reguleringsplaner som er til behandling. Det vil være en naturlig del av kommende reguleringsplaner, og i private reguleringsforslag legger kommunen føringer gjennomdialog for hvilke bestemmelser som bør tas med i planen. Flere kommuner har erfart at en tydelig forankring av universell utforming har medført et sterkere engasjement og muligheter for å arbeide systematisk med temaet inn i framtida. I Ullensakers kommuneplan fra 2004 ble det tatt inn. Et mål om at det skal legges til rette formenneskets egnemuligheter for aktiv deltakelse i trygge lokalmiljø. Det var kimen til et engasjement som utviklet seg til et systematisk arbeid med å få temaet forankret i ulike ledd og sektorer. Våren 2006 ble begrepet første gang nedfelt i en kommunedelplan. Siden dette er kommunens viktigste styringsdokument, var det en utfordrende og krevende jobb å få universell utforming tydelig og klart nok framhevet. I den nye kommuneplanen, som gjelder for perioden 2008 til 2020, er universell utforming forankret med et eget kapittel i samfunnsdelen, Universell utforming og folkehelse, og i de ulike tjenesteområdene i form av mål. I arealdelen er universell utforming tatt inn i bestemmelser som blant annet er knyttet til boligbygging og uteområder. 47

Miljø og klima Gode fremtidige løsninger for klima og miljø er et viktig fundament i den videre planleggingen av Øyer sentrum. Økte utslipp av klimagasser er et globalt problem, men utviklingen påvirker også miljøforhold lokalt. Utslipp fra biltrafikk påvirker lokal luftkvalitet, og stor trafikk kan skape barrierer og gi uønsket støy. Utslipp av klimagasser fordeles normalt på følgende utslippskilder: Mobile utslipp omfatter all transportvirksomhet på veg, i luften og med båt. Stasjonære utslipp er utslipp fra energibruk knyttet til faste installasjoner som boliger, bygg, anlegg mv. Prosessutslipp omfatter gassutslipp fra deponier, prosessutslipp fra industri, naturlige utslipp fra landbruk og klimautslipp fra avfallshåndtering. Fremtidig arealplanlegging kan i hovedsak redusere transportbehovet, samt tilrettelegge for miljøvennlige transportformer som gange, sykling og kollektivtransport. Det er en rekke drivkrefter i samfunnet som bidrar til trafikkutviklingen. Dette gjelder bl.a. endringer i bosettingsmønsteret regionalt og lokalt, endring i reisevaner og økt biltilgang og bilbruk. Det er ingen direkte sammenheng mellom trafikkvekst og økte utslipp av klimagasser. Dette henger i hovedsak sammen med at transportmidlene er blitt mer energieffektive. De første og mest fundamentale virkemidlene som påvirker mobile utslipp er knyttet til reduksjon av transportbehov og reiselengder gjennom arealbruk. Ny tettstedsutvikling kan skape grunnlag for endringer i transporttilbudet og bedre kollektivbetjeningen, slik at dette også kommer eksisterende tettstedsområder til gode. Transporttilbudet bør utformes slik at transporten i størst mulig grad kan gjennomføres miljøvennlig, dvs. med kollektivtransport, gange og sykkel. Reduserte utslipp fra kjøretøy kan videre knyttes til kjøremønster og motorteknologi. Øyer kommune har utarbeidet en Kommunedelplan for klima og energi (Øyer kommune, januar 2010). Planen danner et godt grunnlag for hvordan kommunen skal redusere fremtidig klimagassutslipp og energiforbruk. Kommunens strategi er bl.a. å: Vektlegge reduksjon av klimagassutslipp kombinert med effektiv energibruk i all arealplanlegging. Legge til rette for og stimulere til økt gange og sykling samt andre energieffektive og klimavennlige transportmidler. Det er viktig at klimahensyn og energibruk vektlegges i planprosesser og ved etablering av nye boligfelt og næringsområder. God kompetanse hos plan og byggesaksbehandlere vil være viktig. Videre må kollektivtilbudet vurderes kontinuerlig mht på forbedring av frekvens, kapasitet, takster, informasjon og ruteopplegg. Et sammenhengende gang- og sykkelvegnett i og rundt sentrum er viktig for å tilrettelegge for myke trafikanter. Det bør etableres attraktive sykkelparkeringsplasser i sentrum, ved offentlige bygg og større næringsbygg. Kommunen kan selv gå foran som et godt eksempel, bla. ved bruk av ladbare biler i kommunal virksomhet, motivasjonskampanjer etc. Kommunen kan for eksempel tilby opplæring i EcoDriving 9 i egen virksomhet og for kommunenes innbyggere. 9 Endret kjøremåte for å redusere utslipp 48

Når det gjelder stasjonære utslipp bør kommunen fokuserer på klimagassutslipp og energibruk i planprosesser i kommunen. I forbindelse med nybygg eller rehabilitering kan kommunen for eksempel etablere forbildeprosjekt som for eksempel passivhus og det kan stilles krav til energi i reguleringsbestemmelser og utbyggingsavtaler Tilrettelegging for kildesortering vil kunne redusere utslipp fra avfallshåndtering. Info- /motivasjonskampanjer i den forbindelse kan gi endrede forbruksvaner som kan gi mindre forbruk og avfallsgenerering. 49

50

7 ANBEFALINGER OG VEIEN VIDERE 7.1 Generelt Et stedsutviklingsprosjekt er en omfattende prosess. Det involverer mange aktører og arbeidet som settes i gang er vidtrekkende. Informasjonen som samles inn og datagrunnlaget er stort. Stedsutviklingsprosessen i Øyer har pågått siden 2008. Det er utarbeidet en forprosjektrapport, og nå tre temarapporter. I tillegg har det vært mange samlinger og stort engasjement fra så vel lokalbefolkning som hytteeiere. Ansvaret for å gripe tak i aktuelle problemstillinger, igangsette tiltak og engasjere aktører i fremtiden ligger først og fremst hos kommunen. Kommunen satt tidlig medvirkning som et premiss for arbeidet med stedsutviklingen av Øyer. Organiseringen av prosjektet, med ansvarlig politiske komiteer og referansegrupper som var knyttet til hvert tema, sikret en stor grad av medvirkning underveis. Dette bidro også til å forankre prosessen både i kommunen, næringsliv og andre deltakere. Som eiere av prosjektet har de politiske komiteer og administrasjonen i kommunen vært aktive drivkrefter underveis. Referansegruppene har kommet med innspill og deltatt i diskusjoner og gruppearbeid. I forprosjektet med tilhørende rapport ble det gjennomført et idéseminar for utvikling i sentrum. Fra seminaret kom det frem en lang rekke gode idéer. Disse bør videreføres. Noen av idéene kommer igjen i arbeidet med temarapportene, både gjennom enkeltforslag til forbedringer og gjennom det kreative arbeidet som ble gjort i folkemøtet. Noen av idéene fra forprosjektet er allerede satt i gang, mens andre er blitt til innspill til handlingsplan. Temarapportene tilfører stedsutviklingsprosessen nye vinklinger og perspektiver gjennom digitalt barnetråkk i tema 1, overordnede strategier for næringsutvikling og satsing på turisme og stedsbruk i tema 2, stedsbilder og stedsinteresser fra den sosiokulturelle stedsanalysen i tema 3. 7.2 Oppsummering og anbefalinger De kommende generasjoner Barn og unge er et av de viktigste temaene i prosjektet, temaet skal tilrettelegge for et allsidig aktivitetstilbud, som gir rom for utfoldelse. Det er de kommende generasjonene vi planlegger for. Det har derfor vært svært viktig å engasjere og få innspill fra barn og unge og at de er med i det videre arbeidet. Det er viktig å ha med seg elevrådene og ungdomsklubben i det videre arbeidet, et ungdomsråd i kommunene bør vurderes etablert. Barn og unge er utålmodige og vil gjerne se resultater i løpet av noen få år slik at de føler at de blir hørt. Det er derfor viktig å prioritere enkelte av tiltakene, slik at de kan gjennomføres raskt. Det er imidlertid ikke realistisk å gi alle barn og unge de tilbudene de ønsker seg i Øyer sentrum. Ved spesielle aktivitetstilbud som få ønsker å være med på, må enkelte reise til Tretten, Lillehammer eller andre steder der tilbud finnes. Det er naturlig at kommunene fokuserer på bredde og ikke så mye på særinteresser, men samtidig har et godt nok tilbud for å stimulere til varierte idrettsaktiviteter. Skating Skating er viktig for de unge i Øyer, og behovet for et skateanlegg er stort. Det er diskutert flere ulike lokaliseringer av en skatepark. Mange er bekymret for støy, men samtidig er det viktig å ikke gjemme bort skaterne. Skaterne ønsker å være synlige, og synlighet gjør tilbudet mer åpent for alle. Skating er en 51

aktivitet som drives uorganisert, og som mange kan være med på. Spesielt for ungdommen, vil en skatepark være et viktig møtested. Et skatetilbud vil også tilfredsstille flere enn innbyggene i Øyer, og trekke til seg ferierende og innbyggere fra andre kommuner. Skatepark er en komitésak der ungdommen kunne sittet i en referansegruppe. Flerbrukshall Flerbrukshall er et annet høyst aktuelt tiltak. Mange barn og unge ønsker å drive med idretter og aktiviteter i Øyer, i dag må de reise andre steder. Det fremheves at flerbrukshallen må innholde kulturaktiviteter som sang, musikk og teater, ikke bare idrett. På grunn av finansiering er den mest realistiske løsningen å planlegge en hall i sammenheng med et nytt konferansehotell. Lokalisering vil være en avveining mellom flere hensyn hallen bør derfor ha en tilhørlighet både til skolene og til nye hoteller i Hafjell. Idrettsplassen Idrettsplassen er en ressurs med tanke på arealenes størrelse og lokalisering i forhold til de sentrale boligområdene. Plassen bør oppgraderes til glede for alle. Det vil være aktuelt at deler av området oppgraderes med fotballbaner i kunstgress, og at andre deler opparbeides med leke- og oppholdsarealer for øvrige deler av befolkningen. Vinterstid vil en forlengelse av skiløypa til Hafjell være øke lysløypas attraktivitet ytterligere. Møteplasser Ungdommen mangler møteplasser. Flere ønsker at ungdomsklubben skal ligge på Tingberg som i dag. Det bør imidlertid ses på mulighet for å enten flytte ungdomsklubben til sentrum eller etablere andre tilbud som for eksempel ungdomskafé eller lignende i sentrum. Dette kan være et aktuelt tilbud i en ny flerbrukshall, eller i sentrum i tilknytning til forretninger eller bibliotek. Kontakt mot Lågen Lågen er en stor ressurs og å åpne opp mot Lågen er viktig. Det må tilrettelegges med gode tverrforbindelse som er trygge for barn og unge og ferdes langs. Prosjekteringen av universell turvei langs Lågen er under arbeid, og åpner for tilretteleggelse av et badeanlegg. En badeplass vil tilrettelegge for uorganisert aktivitet barn og unge og samtidig være et samlingssted på finværsdager for barnefamilier og øvrige innbyggere. Trygghet Resultatet fra digitalt barnetråkk viser at mange barn føler seg utrygge ved asylmottaket. Det må jobbes med holdningsskapende arbeid mot fremmedfrykt, bl.a. på skolene. Videre må det sikres at gang- og sykkelveinettet utbygges langs alle hovedveier i og i tilknytning til sentrum, slik at de unge kan ferdes trygt på skoleveien og på vei til og fra aktiviteter. 7.3 Handlingsplan Kommunen har utarbeidet en fells handlingsplan datert 01.03.2011 for de tre temautredningene, på bakgrunn av innspill og forslag som er kommet gjennom stedsutviklingsprosjektet. Handlingsplanen er et konkret arbeidsverktøy som sier hva som skal gjøres, når det skal gjøres. Handlingsplanen sier også noe om kommunens ansvar og budsjettmessige konsekvenser. Handlingsplanens tiltak skal bidra til en positiv utvikling av Øyer sentrum. Dette er tiltak kommunen selv skal gjennomføre, med det er også tiltak der kommunen kan være en pådriver for at andre aktører vil igangsette tiltakene. Handlingsplanen skal vedtas sammen med behandlingen av temautredningene. 52

7.4 Øyer anno 2030 Avslutningsvis vil vi her gi et kort fremtidsbilde av Øyer anno 2030 basert på innspill til stedsutviklingsprosessen og de tre temautredninger. Temautredningene i seg selv kan sees som fremtidsbilder, fordi rapportene peker ut retninger og konkrete tiltak som vurderes som hensiktsmessige eller som er ønsket fra de som har bidratt i prosessen. I år 2030 vil aksen mellom Øyer sentrum og Hafjell alpinsenter ha en sammenhengende og tredelt struktur. 1. Lokalsenteret Dagens sentrum vil være utviklet til et lokalsenter med flere tilbud innen handel og service. Næringsutviklingen de siste årene har vært god. Flere nye etableringer har funnet sted, både fordi kommunen har lagt til rette for vekst og fordi lokale næringslivsaktører har klart å skape synergieffekter gjennom godt samarbeid. Det vil være et levende sentrum med opparbeidede torg som fungerer som møteplasser for innbyggere og tilreisende. Her arrangeres det markedsog torgdager hvor man kan finne gode tilbud, sjeldne skatter og lokale spesialiteter. Man kan møte venner og kjente, og nyte gode opplevelser i et livlig bygdesentrum. Fasadene i sentrum virker åpne og tilgjengelig for gående og handlende kunder. 2. Grønne områder I området rundt skolene er det opparbeidet grøntarealer og en park til glede for friluftsinteressert og andre. Skolene bruker området i undervisningen. Nærmere Øyer ungdomsskole er det etablert en flerbrukshall. Flerbrukshuset er realisert og rommer både private og kommersielle aktiviteter. Det er rom for stor aktivitet fra lokalbefolkningen, som har fått sin nye storstue på plass. Her er det trening i ulike idretter og en kulturscene. En kafé byr på hyggelig atmosfære og et godt treffpunkt for foreldre mens de venter på barna som trener, for bygdas seniorer og ungdom som vil treffes. 3. Hafjell alpinområde Hafjell alpinsenter er utbygget med velkomstsenter, handel og service. Bunnområdet i Hafjell har hyggelige, gode spisesteder og andre service- og opplevelsestilbud for så vel innbyggere, hyttefolk og andre tilreisende. Nå har Øyer og Hafjell fått et solid konsept som har tilbud etter at alpinbakkene stenger. I tillegg går det shuttlebusser mellom bunnområdet og sentrum, hvor man også kan gå ut å spise eller handle. Utviklingen av bunnområdet er realisert på bakgrunn av et godt samarbeid med eiere av alpinsenteret, lokalt næringsliv og kommunen. Den fysiske strukturen gjør at Øyer sentrum og Hafjell alpinsenter henger bedre sammen. Et samlet næringsliv og Hafjell alpinsenter har sammen skapt et konsept som har økt omsetningen og skapt et langt større kundegrunnlag enn i 2011. Ved innkjøringen til Øyer er det pent beplantet og satt opp et stort skilt som ønsker deg velkommen til Øyer: Den beste kommunen å leve i!. God skilting viser vei til sentrum. Turen videre gjennom sentrum byr på åpne butikkfasader som ønsker deg velkommen inn til en god handel, med lys i vinduene og god opplevelse. Man ser tydelig at vedlikeholdet er godt på plass fordi det er ryddig og rent i gatene. 53

I Øyer sentrum har vi en flott flerbrukshall der vi kan drive med sportsaktiviteter, spille instrumenter, gå på ungdomscafé og delta i danse- og teatergrupper. I Hafjell står vi på ski om vinteren og sykler om sommeren. På idrettsplassen kan vi leke på lekeplassen, skate i skateparken, spille fotball på kunstgresset eller gå på ski i lysløypa og noen ganger i året arrangeres det fine konserter i uteamfiet. Vi har trygge skoleveier og flotte uteområder på skolene. Fra skolene går vi på gangbrua over E6 til Lågen. Der er det fine turområder, og om sommeren bader vi på badeplassen. I år 2030 har Øyer en klar markedsprofil som er utarbeidet på bakgrunn av bygdas særpreg og egenart som kom frem i stedsutviklingsprosessen som fant sted mellom 2008 og 2011. Det er et stadig fokus på markedsprofil og kundegrunnlag. Investorer og kommunen har sammen med lokalt næringsliv hatt god dialog om utviklingsgrepene underveis og fått til gode samarbeidsprosesser. Mye tyder på at det gode samarbeidet vil fortsette i årene fremover. 54

KILDER Norsk Form, 2010: Barnetråkk, veileder 2010 Øyer kommune, 1995: Øyer Sør. Miljøprioritert stedsutvikling Øyer Sør. Delrapport nr. 1. 15. August 1995. Øyer kommune/planråd, 2009: Forprosjektrapport Stedsutvikling Øyer sør Arbeidsgruppe skatepark: Utredning vedr. skatepark, 2010 Flerbrukshusets Venner, 2009: Mulighetsstudie for ARENA HAFJELL Øyer kommune, 2007: Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2008-2012 55

VEDLEGG 1: HANDLINGSPLAN 56