Dato: 5.mai 2011 Byrådssak 128/11 Byrådet Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2010 GOMI SARK-0870-200900099-110 Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2010. Bergen kommune kan velge mellom å ha egen pensjonskasse eller å inngå avtale med et forsikringsselskap om levering av kollektiv tjenestepensjon. Det er derfor viktig å sammenligne BKPs resultat med andre tilbydere av kommunal kollektiv pensjon. Fjorårets verdijusterte totalavkastning ble 7,4 %, og kostnadene er lave. BKP har i 2010 prioritert å bygge opp finansielle buffere. Tilleggsavsetninger er styrket med kr 250 mill, og det er bokført kr 89 mill i kursreserver. Kommunens premiefond er tilført renteinntekter. Det har det ingen betydning for størrelsen på pensjonskostnadene i kommunen om BKP setter av til premiefond, tilleggsavsetninger eller kursreserver. Det er kommunen som gjennom arbeidsavtalene har gitt pensjonsløftet. Løftet finansieres ved pensjonspremie og finansavkastning. Bergen kommune må betale arbeidsgiveravgift av pensjonspremie. Høy finansavkastning i pensjonskassen reduserer kommunens kostnader. BKP har ikke lenger forsikringsteknisk underdekning. Dette innebærer at kommunen økonomisk sett står langt friere enn tidligere til å velge leverandør. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I følge BKPs selskapsvedtekter skal årsregnskap og årsberetning legges fram for bystyret. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar årsrapport fra Bergen Kommunale Pensjonskasse for 2010 til orientering. Monica Mæland byrådsleder Liv Røssland byråd for finans, konkurranse og omstilling 1
Saksutredning - hovedpunkter. Bergen kommune kan velge mellom å ha egen pensjonskasse, omdanne pensjonskassen til aksjeselskap eller å inngå avtale om kommunal tjenestepensjon med et livsforsikringsselskap. Det er derfor viktig å sammenligne BKPs regnskapsresultat mot andre tilbydere og produsenter av tjenester for kommunal kollektiv pensjon. I saksutredningen sammenlignes viktige økonomiske nøkkeltall for BKP med tilsvarende nøkkeltall for andre leverandører av kommunal tjenestepensjon. Dernest drøftes bruk av kommunens premiefond. Verdijustert avkastning i prosent p.a. for 2010 og gjennomsnittsavkastning de siste 5 år Pensjonsleverandør 2010 siste 5 år Bergen Kommunale Pensjonskasse 7,4 % 5,6 % Vital Forsikring 6,8 % 6,1 % Storebrand Livsforsikring 6,4 % 5,3 % Kommunal Landspensjonskasse *) 7,5 % 5,3 % Oslo Pensjonsforsikring 7,5 % 5,2 % Trondheim Kommunale Pensjonskasse 6,9 % 3,6 % Gjennomsnitt blant leverandørene 7,1 % 5,2 % *) For Bergen kommunes pensjonsmidler i felles kommunal pensjonsordning var avkastningen 7,9 %. Finanstilsynet har nylig lagt fram tall som viser at akkumulert verdijustert kapitalavkastning har vært høyere i kommunale pensjonskasser enn i livsforsikringsselskaper gjennom de siste 12 år. Forsikringsrelaterte driftskostnader i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital: Bergen kommunale pensjonskasse 0,2 % 0,2 % Vital Forsikring AS 0,8 % 0,8 % Storebrand Livsforsikring ASA 0,7 % 0,7 % Kommunal Landspensjonskasse 0,3 % 0,3 % Oslo Pensjonsforsikring AS 0,2 % 0,2 % Trondheim kommunale pensjonskasse 0,2 % 0,2 % Kombinasjonen av lave kostnader og tilfredsstillende avkastning har medført at BKP har hatt den høyeste verdiskapningen blant den opplistende pensjonsleverandørene de siste fem år. Kapitaldekning Bergen kommunale pensjonskasse 12,8 % 13,0 % Vital Forsikring AS 11,0 % 11,6 % Storebrand Livsforsikring ASA 13,6 % 14,9 % Kommunal Landspensjonskasse 12,0 % 12,6 % Oslo Pensjonsforsikring AS 16,5 % 16,3 % Trondheim kommunale pensjonskasse 11,6 % 12,4 % Solvensmargindekning Bergen kommunale pensjonskasse 274 % 191 % Vital Forsikring AS 178 % 171 % Storebrand Livsforsikring ASA 164 % 169 % Kommunal Landspensjonskasse 231 % 222 % Oslo Pensjonsforsikring AS 231 % 211 % Trondheim kommunale pensjonskasse 209 % 211 % 2
Kapitaldekning og solvensmargindekning er ulike måltall som viser pensjonsleverandørenes evne til å bære risiko. Måltallene beregnes ut fra regnskapstall, og metodene som brukes er gitt i forskifter fra Finansdepartementet. Tabellen viser at kapitaldekningen i BKP er på høyde med øvrige pensjonsleverandører. Solvensmargindekningen er den høyeste av de som inngår i sammenligningsgrunnlaget. Dette skyldes at BKP har satt av betydelige midler til tilleggsavsetninger og har i tillegg risikoutjevningsfond. Tilleggsavsetninger og risikoutjevningsfond inngår i grunnlaget for beregning av solvensmargindekning men ikke ved beregning av kapitaldekning. Styret vurderer det slik at BKPs risikobærende evne er tilstrekkelig til å at midlene kan forvaltes etter vedtatt strategi. Et av de vedtatte mål er langsiktig avkastning på 5,5 % p.a. Premiefond Ved inngangen til året utgjorde kommunens premiefond i BKP kr 463 mill. Det er tilført på fondet. Premiefond kan bare brukes til premiebetaling. Slik bruk av midlene vil imidlertid innebære at de samlede pensjonsmidlene i BKP blir lavere enn dersom det betales løpende pensjonspremie. Kommunaldepartementet fastsetter hvert år forutsetninger for beregning av kommunenes pensjonskostnader og beregnet avkastning på pensjonsmidlene. Premiefondet inngår i pensjonsmidlene. Det samme gjør tilleggsavsetninger og kursreserver m.m. Avkastning for 2010 har kommunaldepartementet fastsatt til 6 %. For 2011 er prosentsatsen 5,5 %. Dersom premiefondet ikke brukes i år, reduseres kommunens netto pensjonskostnader med nær kr 26 mill. (kr 471 mill x 5,5 %). I tillegg tilfører BKP rente på premiefondet. Kommunen låner penger til lavere rente enn avkastningen på premiefondet. Det er derfor ikke lønnsomt for kommunen å benytte premiefondsmidlene ved dagens rentenivå. Så lenge BKPs avkastning er høyere enn den rente som tilføres premiefondet, skapes det dessuten verdier også i pensjonskassen. Slik bidrar forskjeller i regnskapsregler mellom pensjonskasser og kommuner til at kommunene har større nytte av oppbygging av premiefond enn ved å bruke midlene til finansiering av løpende pensjonspremier. BKPs lave kostnadsnivå og gode finansavkastning bygger opp under denne vurderingen. Kommunens pensjonsmidler og innskutt kjernekapital i BKP Bergen kommune har i fjor sendt brev til kommunaldepartementet og krevd at innskutt kjernekapital skal inngå i kommunens pensjonsmidler ved budsjett og regnskap. Det forventes avgjørelse i 2011. Et positivt svar vil gi et bidrag i kommunens driftsregnskap i år. Lavere premie i 2010 som følge av at premiefond pr 31.12.09 ble brukt til nedbetaling av underdekning. Full fondsdekning av pensjonsforpliktelsene pr 31.12.09 har medført reduksjon i pensjonspremie. Lavere premie får imidlertid beskjeden budsjettmessig virkning på kort sikt. 3
Dette skyldes at kommuner er pålagt å regnskapsføre årlige pensjonskostnader og ikke pensjonspremier. Likviditetsmessig utfordring knyttet til pensjon Over tid har det blitt et betydelig avvik mellom kommunens regnskapsførte pensjonskostnader og betalte pensjonspremier. Hvert eneste år har betalte pensjonspremier vært høyere enn regnskapsførte kostnader. Til tross for at forskjellen mellom pensjonskostnader og pensjonspremier reduseres med 1/15 hvert år fra og med året etter forskjellen oppstår, har beløpet vokst år for år. Ved årsskiftet var premieavviket hele kr 1,8 mrd. bare for Bergen kommune alene. Premieavviket har medført bedre driftsresultat enn det kommunene eller ville ha hatt. Til gjengjeld er likviditeten betydelig svekket i mange kommuner. Dette skyldes at kommuner bare kan ta opp langsiktige lån til finansiering av investeringer og ikke til driftsformål. Departementet har imidlertid tillatt kommunene å bruke lånemidler som skulle brukes til investeringer, til finansiering av premieavvik i en periode. Ved årsskiftet var lånebeløp for vedtatte, men ikke ferdigstilte investeringer til ikkeavgiftsfinansierte formål, vel kr 0,5 mrd høyere enn differansen mellom vedtatte og gjennomførte låneopptak til slike formål. Dette betyr at vedtatte investeringer pr 31.12.2010 i verste fall ikke lenger er sikret fullfinansiering. Dersom det viser seg at disse gjennomføres tidligere enn antatt, vil byrådet legge fram disponering av premiefondet fram for bystyret på nytt. Myndighet til å endre pensjonskassens vedtekter og fastsette honorarer Spørsmålet om kommunale pensjonskasser selv har myndighet til å endre vedtektene er vurdert av finansdepartementet. Departementet har stadfestet denne myndigheten i brev til BKP. Vedtaket kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28. Vedtaksendringer skal fortsatt godkjennes av Finanstilsynet. Kommunen og BKP skal inngå ny forsikringsavtale. Gjennom brev har pensjonskassen påtatt seg det operative ansvar for at kassens pensjonsvilkår er i samsvar med de tarifforpliktelser som kommunen har tatt på seg når det gjelder kommunal tjenestepensjon. Dette gir økt trygget for både for enkeltmennesker med pensjonsrettigheter og for kommunen som arbeidsgiver. I samsvar med lovgivningen har BKP i 2011 oppnevnt et eget godtgjørelsesutvalg. Soliditet og utvikling fremover Forsikringsvirksomhetsloven gir begrenset adgang for pensjonskasser til å styrke egenkapitalen gjennom egne overskudd. Disse skal i hovedsak tilføres premiefond og tilleggsavsetninger. Det ble i fjor innbetalt kr 36,1mill i ny egenkapital fra bykassen. Gjennom prinsippendring (kr 4,1 mill) og disponering av årets resultat (kr 49,6 mill) økte den opptjente egenkapitalen i BKP med 53,7 mill. 4
Balansevekst og en beskjeden økning av aksjeandelen på bekostning av statsobligasjoner medførte at kapitaldekningen likevel falt med 0,2 % i fjor. Ved årsskiftet var den 12,8 %. BKP har under arbeid en portalløsning for nettbaserte tjenester. Det forventes også at disse nettjenestene når minst samme nivå som for kommunens øvrige pensjonsleverandører KLP Forsikring og Statens Pensjonskasse. Trykt vedlegg: BKPs årsrapport for 2010. 5