INNHOLD 1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 3 1.1. Historikk... 3 1.2. Prosjektets tema... 5 1.3. Prosjektets omfang og begrensninger... 6 1.4. Målsetting og målgruppe... 6 1.5. Rapportens innhold og struktur... 7 2 PROSJEKTPLAN... 8 2.1. Opprinnelig prosjektplan... 8 2.2. Endringer i forhold til opprinnelig prosjektplan... 9 2.3. Opprinnelig finansieringsplan... 9 2.4. Endringer i forhold til opprinnelig finansieringsplan... 10 3 ORGANISERING OG GJENNOMFØRING... 11 3.1. Samarbeid med Dahlske videregående skole... 13 3.1.1. Datakurs for eldre... 13 3.1.2. Elever fra Helsearbeiderfag på ukentlige turer med eldre... 14 3.2. Samarbeid med Fevik skole... 15 3.2.1. Etablering av Fevik kulturforum og søsterprosjektet gjennom Musikk i skolen MIS... 15 3.2.2. Husorkestergrupper deltar på Uka`s Hyggekveld... 16 3.2.3. Kunstgruppe lager utstillinger og kreativt verksted... 17 3.2.4. Huskestue et fortellerverksted med filmproduksjon... 18 3.2.5. Elever og lærere leverer utdrag av skolens oppsettinger på Feviktuns egen scene... 19 3.3.Samarbeid med Grimstad kulturskole... 20 3.3.1. Månedlige minikonserter og allsang... 20 3.4. Samarbeid med Fevik barnehage... 20 3.4.1. Månedlige besøk... 21 3.5. Samarbeid med Frivillige medhjelpere... 21 3.5.1. Åpen nettkafé... 21 3.5.2. Egen hjemmeside... 22 3.5.3. Sang og musikksamlinger for eldre, barn og foreldre... 23 3.5.4. Utvikling og tilrettelegging av hagen... 24 4 RESULTAT OG RESULTATVURDERING... 25 4.1. Nettverksbygging... 25 4.2. Evalueringsresultat... 27 4.3. Erfaringer og ny kunnskap... 31
5 AVSLUTNING... 31 5.1. Videreføring og erfaringsspredning... 31 5.2. Oppsummering og konklusjon... 33 6 LITTERATUR... 34 VEDLEGG... 35 2
1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 1.1. Historikk Feviktun bo og omsorgssenter ble åpnet i mars 2001.Senteret er et hjem for 56 eldre som er i behov av heldøgns pleie- og omsorg,- brukere med aldersdemens, psykiske- og aldersrelaterte diagnoser. Ideologien/ driftsfilosofien på Feviktun fremhever ønske om å være et åpent og gjestfritt senter der alle viser hverandre respekt og behandler hverandre på en god måte et treffsted der det er lett og lystbetont å komme innom. Det understrekes et ønske om å bygge opp samarbeid med pårørende og lokalmiljø for å knytte sosiale nettverk til senteret. Dette nettverkssamarbeidet er etablert og er kontinuerlig i utvikling, mye takket være Helse- og Rehabilitering som bevilget prosjektmidler gjennom Nasjonalforeningen for folkehelsen i årene 2004 og 2005. Prosjektet Vi blar i minneboka var med å stimulere det faglige og kulturelle utviklingsarbeid på Feviktun bo- og omsorgssenter i lang tid etter avsluttet prosjekt. Den faglige utviklingen ble i stor grad knyttet opp mot Undervisningssykehjemmet da Feviktun boog omsorgssenter ble etablert som Undervisningssykehjemmet for Aust Agder i juni 2006. Om Undervisningssykehjem: Undervisningssykehjem( USH) har fått i oppdrag av Helsedirektoratet å være regionale ressurssentre for fagutvikling, forskning og kompetanseutvikling innen kommunale helse- og omsorgstjenester, med et særskilt fokus på geriatrisk omsorgsarbeid. Det er opprettet et hovedundervisningssykehjem (hovedush) for hver region. I landets øvrige fylker er det etablert satelittundervisningssykehjem(satelittush), som sammen med hovedush danner regionale nettverk. USH - satsingen har en kommunal forankring og har universitet/ høgskole som hovedsamarbeidspart. Som regionale ressurssentre skal USH vektlegge utvikling av fremtidsrettede helse- og omsorgstjenester( kvalitetsutvikling og kompetanseheving), basert på den helhetlige omsorgsprofilen skissert i St.meld.nr.25( 2005-2006).USH skal initiere og implementere utviklingstiltak samt arbeide for spredning av kunnskap og faglige ferdigheter. Hovedmålsettingen er: 1. Bedre kvaliteten på tjenestene til brukerne, med vekt på eldre og geriatrisk omsorgsarbeid. 2. Styrke og rekruttere kompetente medarbeidere. Utviklingsarbeid gjennomføres på flere nivåer: egen organisasjon, kommune, fylke og region, og det koordineres med utgangspunkt i interkommunale og regionale nettverk. For mer informasjon, se nettsidene: 3
http://www.feviktun.no http://www.undervisningssykehjem.no ( Nordvang 2008:4). Den overordnede motivasjon for utforming av ny prosjektsøknad var erkjennelsen av at brukerne i for liten grad opplever fellesskap og samhandling med barn og unge. Vel har vi brukere med oldebarn og barnebarn som fyller korridorene med glade barnestemmer, men de kommer sporadisk og til sine egne. At barnetoget 17.mai går gjennom Feviktuns innendørshovedgate, og Luciatoget fra barnehagen likeså den 13.desember, er høytskattede tiltak. Det finnes flere gode tradisjoner å liste opp, med det formål å inkludere generasjonene i et fellesskap og disse vil vi fortsatt vedlikeholde, men er det ikke noe som mangler? Disse tradisjonene, og faktisk også en stor del av de tilrettelagte ekskursjoner og praksistilbud for barn / unge innen eldreomsorg er i stor grad preget av observasjon, problemfokusering eller med et ensidig underholdningsformål fra de besøkende barn / unge. De eldres ressurser, det faktum at de er levende bærere av en kulturarv, og deres behov for samhandling og verdsetting blir ikke ivaretatt tilfredsstillende. De unges behov for innsikt, forståelse og gode fellesskapserfaringer, ei heller ikke. Møtesteder der enkeltpersoner og grupper kommuniserer kultur og verdier i en samhandling som åpner for at alle kan gi og ta, kjennetegner gode fellesskap. Dette ønsket vi å tilrettelegge for. I forlengelsen av denne tankerekke var det at prosjektets navn, hentet fra en sangstrofe, så dagens lys: Jo mere vi er sammen, er sammen, er sammen.jo gladere vi blir For mine venner er dine venner, og dine venner er mine venner Jo mere vi er sammen, jo gladere vi blir! Feviktuns lokalisering med geografisk nærhet både til skole og barnehage ga muligheter for utvidet samarbeid. Kontakt med museumsmiljø var etablert og våre frivillige medarbeidere var og er stabile bidragsytere miljømessig og praktisk. Feviktun etablerte en god forankring i lokalmiljøet i vårt tidligere prosjekt, men vi ønsket å forsterke dette bl.a. gjennom tverrfaglig samarbeid på tvers av kommunens enheter. Forekomsten av demens i Norge er økende. Om lag 10 000 personer rammes årlig av denne lidelsen. Fordi antall eldre over 75 år og spesielt de eldste over 80 år vil stige de neste tiårene, vil antallet personer med demens i Norge kunne dobles innen en periode på 30-40 år. Dette er en utfordring som stiller krav til økt kompetanse og nye arbeidformer. 4
En rekke undersøkelser tyder på at det er på det sosiale og kulturelle området dagens kommunale helse- og sosialtjeneste først og fremst kommer til kort. Spesielt gjelder dette beboere i sykehjem, aldershjem og omsorgsboliger, og andre som har stort behov for bistand. I en undersøkelse som ble gjennomført blant medlemmer i Demensforbundet i Nasjonalforeningen for folkehelsen fant en at de fleste pårørende er fornøyd med dekningen av de mest grunnleggende behov. Imidlertid er tilbudet om et meningsfullt innhold i hverdagen ikke like godt dekket, slik pårørende ser det. Tilbud om aktivitet både inne og ute er svært mangelfullt dekket. Økningen i antallet yngre brukere og lite sosial og kulturell aktivitet, illustrerer at omsorgstjenesten er mer enn bare pleie og eldreomsorg. Dagens og morgendagens utfordringer krever økt vektlegging av tilpassede tjenester med en tverrfaglig og bred tilnærming, hvor samspillet med den enkelte bruker er i sentrum, med tilbud som er mer preget av å tilrettelegge for aktivisering og mestring. At Feviktun har ansatte med videreutdanning i demens og alderspsykiatri, rehabilitering, pedagogikk og veiledning, og likedan kreative og kulturelle ressurser, gjorde prosjektgjennomføringen mulig. 1.2. Prosjektets tema Forskning viser at generasjonsoverskridende relasjoner mellom eldre og barn kan være gjensidig positivt. De fleste eldre har tid. De kan gi omsorg og vise interesse og hjelpsomhet og de kan overføre kulturarv og tradisjoner til yngre generasjoner (Bondevik 2000). Gjennom de siste 30 årene har det både nasjonalt og internasjonalt blitt gjennomført prosjekter og tiltak vedrørende samvær og felles aktiviteter for eldre og barn. Eldre mennesker er i dag ofte skilt fra både voksnes og barns arenaer. Når ulike aldersgrupper ikke får anledning til å lære hverandre å kjenne kan det skapes barrierer eller alderisme, definert som systematisk stereotypi og diskriminering av mennesker på grunn av deres kronologiske alder. Både kognitive, affektive og atferdsmessige forhold kan bidra til alderisme (Hagestad & Uhlenberg 2005). Dette er viktig å gripe fatt i slik at ulike generasjoner kan få økt anledning til å treffes, samhandle og overskride sosiale skiller. Sosiale nettverk er nøkkelen til integrering av mennesker i samfunnet, uansett alder. Settinger som støtter opp under gjensidig sosialisering mellom unge og eldre kan bidra til at unge vokser opp med kjennskap til sin historie og kulturarv, og at eldre kan henge med i tiden. Opplevelsen av tilhørighet er viktig for menneskers helse. 5
Dette som et grunnlag for prosjektets tema: Utvikle møteplasser for eldre, barn og unge som fremmer kommunikasjon, kulturell utveksling og verdiformidling mellom generasjoner. 1.3. Prosjektets omfang og begrensninger Forskrift om habilitering og rehabilitering 2 (juni 2001) har denne definisjonen: Habilitering og rehabilitering er tidsbegrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Prosjektet ligger under virksomhetsområde rehabilitering. Vi skal ikke drive forskning, men utviklingsarbeid der utprøving av modeller og tiltak fokuseres. Ettersom vi har hatt den fordel å drive prosjektet over 2 år, vil vi kunne implementere og videreføre noe av det vi finner mest tjenlig i forhold til målformulering. Ettersom de eldre er prosjektets målgruppe vil barn og unges utbytte av fellesskapstiltakene ikke bli fokusert i samme grad. 1.4. Målsetting og målgruppe Målsetting: 1. Øke brukernes livsglede ved å: Gi dem meningsfulle opplevelser og aktiviteter Verdsette deres ressurs som bærere av en levende kulturarv Tilrettelegge for samhandling og gode fellesskap med barn og unge 2. Øke prosjektdeltakernes kunnskaper, ferdigheter, samt bevisstgjøre holdninger i forhold til hvordan skape meningsfulle fellesskap på tvers av generasjoner. 3. Vedlikeholde og styrke samarbeidet med frivillige og eldre i lokalmiljøet. Målgruppe: Alle eldre på institusjonen og på dagsenteret, samt eldre i lokalmiljøet. 6
Kommentar: Videre i rapporten omfatter begrepet eldre : brukere (beboere v/ senteret, dagsenterbrukere og eldre servicemottakere av kommunale tjenester) og eldre besøkende (naboer, pårørende, frivillige medhjelpere). Med eldre forstår vi mennesker over 65 år. Rapporten spesifiserer begrepet eldre bare i den grad vi finner det nødvendig for forståelse av tekstens sammenheng. Ellers benyttes begrepet eldre uspesifisert. Feviktun har 56 beboere. De fleste av disse har vedtak på langtidsopphold. Ca 20 hjemmeboende eldre møter en eller flere dager per uke til dagsenteropphold. 25 omsorgsboliger er plassert i umiddelbar nærhet til senteret og mange av leietakerne i disse boligene er eldre. Blant pårørende, og i nabolaget finnes også mange eldre. Psykolog Siri Næss har gitt følgende definisjon på Livskvalitet (som hun senere presiserte som livsglede) En person har det godt og har høy livskvalitet i den grad personen er aktiv (har interesser og engasjement), har samhørighet (har gode interpersonlige forhold), har selvfølelse (føler seg vel som menneske) og har en grunnstemning av glede (er åpen og mottakelig) (Næss, 2005). Bondevik (2000) vektlegger også den subjektive dimensjonen. Hun relaterer eldres livskvalitet til behov for blant annet å kjenne seg respektert som menneske, å føle seg nyttig for andre og å ha følelsesmessig tilknytning til minst ett annet menneske. Den sosiale dimensjonen er inkludert i de fleste beskrivelser av eldres livskvalitet. Et annet aspekt som trekkes frem er minneaktivitet, forstått som gjenkallelse og formidling av minner og erindringer (Bondevik, 2000). 1.5. Rapportens innhold og struktur Rapportens struktur er noe utvidet i forhold til Helse og Rehabiliterings Veileder for skriving av sluttrapport, - sluttrapportens oppbygging. Vi har valgt å supplere anbefalt oppsett med et kapittel. I kapittel 2 beskrives opprinnelig prosjektplan, endringer i forhold til opprinnelig prosjektplan, opprinnelig finansieringsplan og endringer i forhold til opprinnelig finansieringsplan. I kapittel 3 gis en beskrivelse av prosjektets organisering og gjennomføring. I kapittel 4 beskrives og diskuteres prosjektets resultater, evalueringsresultater, erfaring og ny kunnskap. I kapittel 5 beskrives videreføring av prosjekttiltak, Undervisningssykehjemmets rolle med tanke på erfaringsspredning, oppsummering og konklusjon. 7
2 PROSJEKTPLAN 2.1. Opprinnelig prosjektplan Opprinnelig prosjektplan var planlagt i tre faser: Fase 1.: Utvikling og etablering a) Utforme modell for prosjektperioden: Fokus på: - etablere kontakter - strukturere samarbeid - konkretisere og tidfeste planer og tiltak - planlegge og igangsette en systematisk og fortløpende dokumentasjon, analyse og evaluering, for alle faser i prosjektgjennomføringen. I tiden fram til prosjektstart blir det en viktig oppgave å etablere et internt prosjektstyringssystem. b) Informasjonsarbeid: Fokus på: - markedsføring / publisering - informasjon til brukere, eldre i lokalmiljøet, ansatte ulike enheter, pårørende og frivillige. For alle impliserte parter er det viktig med informasjon før prosjektstart. Vi tenker oss å invitere ressursperson til å undervise / inspirere i form av informasjonsmøte / temadag der prosjektet presenteres med tema, mål, målgruppe, framdriftsplan etc. (Ove Dahl, etnolog og daglig leder av Dansk Center for Reminiscens / Nørrebro Erindringssenter). Fase 2.: Modellutprøving Prosjekt- tiltaksperiode der de ulike aktiviteter etableres med innarbeidede rutiner for drift og ansvarliggjøring. At de to enhetene: Kultur og Oppvekst (her; skole) og Helse- og sosial (her; eldreomsorg), i stor grad utgjør hovedoppgaver og tunge utgiftsposter i kommunenes budsjett, er på det rene. At enhetenes institusjoner lokalt ligger fysisk nær hverandre, og dessverre i beskjeden grad samarbeider - er synd! Fase 3.: Videreføring, erfaringsspredning og evaluering Videreføring: Etter 2 år håper og tror vi at et fruktbart og målrettet samarbeid er etablert. Arbeidet videre vil da være et samarbeid mellom Feviktun v/ fagutviklere, skolene, kulturhistorisk senter, pårørende og frivillige. Erfaringsspredning: - Fagtidsskrift, pedagogiske, kulturhistoriske, helse - Temadag i tett samarbeid med Hovedundervisningssykehjemmet i region sør - Invitere til studiebesøk / hospitering. - Utarbeide modellpresentasjon i form av et hefte. - Mediaoppslag Evaluering: Vi tenker oss at sluttrapporten skal omfatte evaluering av utprøvd modell, og en totalevaluering der resultater og prosesser blir oppsummert og vurdert. 8
Evaluering av utprøvd modell foretas som internevaluering. Dette fordi vi tenker ut fra erfaring at dette vil gi det mest matnyttige resultatet. Vi vil vektlegge plan- og systematikk 2.2. Endringer i forhold til opprinnelig prosjektplan Prosjektets styringsorgan Styringsgruppen fikk en utvidet sammensetning. I tillegg til opprinnelige deltakere som var: leder fra de samarbeidende skoler, Aust Agder Kulturhistorisk senter, Fylkeshelselag, brukerråd, egen leder og prosjektansatte deltok også : Representant fra frivillige medhjelpere Leder av kulturskolen Leder av barnehagen. Fylkesleder i Nasjonalforeningen for folkehelsen (Ønskelig å forsterke søkerorganisasjonens deltagelse. Denne gikk inn som erstatter for Arendal Demensforening som i liten grad omfatter Grimstad). Styringsgruppen var samlet tre ganger i løpet av prosjektperioden med formål å kvalitetssikre prosjektarbeidet, sørge for konstruktiv kritikk, gi ideer og innspill, være oppdatert om prosjektets fremdrift, videreformidle til sine respektive organisasjoner/ enheter. Prosjektet hadde opprinnelig planlagt å invitere etnolog Ove Dahl til å undervise på en temadag i oppstart av prosjektet. Denne planen ble endret da vedkommende arrangerte et seminar i København i februar 2007, og representanter i prosjektet planla i stedet å dra på inspirasjons- og konferansetur dit. Reisen var planlagt og bestilt for seks samarbeidende personer fra eget senter, skole og museum. Dessverre gjorde et ekstremt snøvær denne opplevelsen umulig, og reisen måtte avlyses. Det var opprinnelig planlagt å utarbeide et modellhefte fra prosjektperioden. Presentasjonen mener vi er realisert. Ikke i form av et hefte, men en hjemmeside som vi mener er i tråd med tidens elektroniske utvikling (www.feviktun.no). Utover disse nevnte endringene har planene vært gjennomført med presiseringer som fremgår i den videre rapporten. 2.3. Opprinnelig finansieringsplan Utgifter 2007 2008 Sum Prosjektleder 60 % 294000 294000 588000 Fagutvikler 20 % 98000 98000 196000 Vikarutgifter 50000 50000 100000 Ekstern foredragsholder 8000 8000 9
Reise/ kost foredragsholder 2000 2000 Materiell / trykksaker 20000 20000 40000 Innkjøp av div. spill 10000 10000 Innkjøp av PC 12000 12000 Leie av multimediautstyr 8000 8000 16000 Porto/ telefon 5000 5000 10000 Regnskapsfører 5000 5000 10000 Revisor 5000 5000 10000 Diverse 15000 15000 30000 Samlede brutto utgifter 532000 500000 1032000 2.4. Endringer i forhold til opprinnelig finansieringsplan Det har vært endringer i hverdagen innen pleie- og omsorgsenheten siden prosjektsøknaden ble skrevet i 2006. Det har skjedd en teknologisk utvikling, behov har endret seg og uforutsette hendelser har inntrådt. Det har derfor vært behov for å endre våre prosjektplaner og dermed også prosjektets opprinnelige budsjett. Lønnsutgifter til prosjektleder og fagutvikler har påløpt i henhold til budsjett. Vikarutgifter har kun blitt benyttet til opplæring av ressurspersoner i prosjektets avslutningsfase for å kvalitetssikre videreføring av prosjektets aktiviteter etter prosjektslutt. Årsaken til at vikarmidlene i liten grad har blitt benyttet er at studietur til København måtte avlyses som tidligere nevnt, og at planlagt seminar i 2008 måtte utgå grunnet sykdom hos foredragsholder. Prosjektet hadde en intensjon om å utarbeide et hefte om modellen som er benyttet som kunne være til nytte for andre kommuner. For å oppnå en bedre og større erfaringsspredning valgte prosjektet isteden å etablere en egen nettside. (Omtalt under pkt.2.2.). Prosjektet hadde budsjettert med innkjøp av PC, og det ble kjøpt inn tre PC-er blant annet for å kunne etablere en nettkafé. Dette lot seg gjøre grunnet en tilleggsgave fra Lions Fevik. I løpet av prosjektperioden har vi sett behov for tekniske investeringer som scene og lyssetting for å optimalisere verdiformidling mellom generasjonene - møtene mellom barn, ungdom og eldre. Vi søkte Nasjonalforeningen for folkehelsen og Helse og Rehabilitering om omdisponering av midler, og fikk godkjent omdisponering av midler til dette formål. Tildelte prosjektmidler er ikke blitt benyttet fullt ut, og tilbakebetales til Helse og Rehabilitering i forbindelse med regnskapsrapporteringen for 2008. 10
3 ORGANISERING OG GJENNOMFØRING Prosjektledelse: Prosjektet har hatt en styringsstruktur med korte, hyppige møter mellom de 2 prosjektansatte med følgende ansvarsfordeling: Prosjektleder i 60 % stilling, også ansatt som fagutvikler deltid samt deltid i Undervisningssykehjemmet for Aust Agder. Prosjektleder har dermed hatt daglig samarbeid med senterets lederteam og deltager i senterets ledermøter. Prosjektleder var ansvarlig for planlegging, utforming, og gjennomføring av prosjektaktiviteter. Prosjektmedarbeider i 20 % stilling, også ansatt som FoU leder i Undervisningssykehjemmet for Aust Agder. Prosjektmedarbeider har hatt det økonomiske ansvaret for prosjektdriften og også hatt veiledningsfunksjon overfor prosjektleder. Prosjektets styringsgruppe: Omtales i pkt. 2.2. Fokus i prosjektet har for en stor del vært todelt: 1. Å utforme og utprøve kreative møteplasser mellom barn, unge og eldre som preges av de gode fellesskap der samhandling, respekt og deltagelse tilstrebes for både eldre og yngre. Dette fokus relateres til Mål 1. 2. Å bygge samarbeidsnettverk der deltakerne får en opplevelse av utbytte for sine respektive organisatoriske enheter og for sine deltagende enkeltpersoner og grupper. Med andre ord tilstrebes å synliggjøre resultat underveis som kan være motiverende for videre samarbeid underveis og etter avsluttet prosjektperiode. Dette fokus relateres til Mål 2 og 3. Ad. Fokus 1: Tiltakene som skisseres i dette kapittel (se også vedlegg 3, 4 og 5) er både av type tidsbegrensede tiltak (verksted-/ kursmodell) og stabilt gjentatte tiltak (gjengangermodell). Vi har ofte invitert selektivt inn i de planlagte sosiale prosjektfellesskap. (Det kan vel allerede her bemerkes at i vår lokale eldreomsorgskultur er dette sjeldent, og kan av noen ansees som ekskluderende). Modellen Underholdning for alle i samme sal er utbedret og kvalitetssikret. (se pkt. 3.2.5.) Ad. Fokus 2: Allerede ved utforming av søknad (mai 2006), ble grunnskole, videregående skole og Aust Agder Kulturhistoriske senter (AAKS) kontaktet og involvert i planene. Da tildeling av midler ble offentliggjort i november 2006 ble brevet: Invitasjon til samarbeid ved prosjektstart sendt ut. 11
(vedlegg 1). Tanken var å starte med en Kick-off i form av konferanse i København med deltakere fra våre inviterte samarbeidspartnere. (Vedlegg 2 - Program for konferansen). Da dette måtte avlyses grunnet uvær, etablerte vi arbeidsutvalg for å planlegge samarbeidsstrategi og prosjekttiltak ved a) grunnskole (AAKS var representert i planleggingsfasen) og ved b) den videregående skole. Da arbeidsutvalgene var igangsatt og de første prosjekttiltakene med fokus kreative møteplasser med gode fellesskap var gjennomført, møttes styringsgruppen til sitt første møte. Nærmere redegjørelse for videre samarbeidsprosesser fremgår i dette kapitlet. I løpet av prosjektperioden utvidet vi samarbeidet til også å omfatte barnehage, kulturskole, Livsglede for eldre, og frivillige medarbeidere. Aktuelle samarbeidspartnere i prosessen med utvikling av nye møteplasser, utprøving av nye samarbeidsmodeller, og integrering av nye grupper eldre er omtalt i pkt. 3.1. 3.5.4. Møteplasser og samarbeid som ikke nevnes spesielt i de kommende underpunkt Adventssamarbeidet med Kirka på Fevik. Konfirmanter lager navngitte adventshilsener til beboerne på Feviktun. I forbindelse med tenning av julegran, fakkeltog og gløgg / pepperkaker blir disse gavene overlevert personlig. Barnetoget 17.mai har lagt sin ordinære rute gjennom senterets Tungate. Stiftelsen Livsglede for eldre har lokalforening i Grimstad. I forbindelse med den årlige Livsgledeuka og Julekonserten, har prosjektet samarbeidet med lokalforeningen. Prosjektansatte tok utfordringen fra Universitetet i Agder (UiA) v/ Datalinjen- Multimediateknologi og design, da disse innbød private og offentlige bedrifter om forslag til relevante bacheloroppgaver for deres studenter høsten 2007. Vi foreslo å produsere en rekrutteringsvideo der Feviktun bo og omsorgssenter, Undervisningssykehjemmet for Aust Agder ble presentert spesielt, og der eldreomsorg som arbeidsfelt ble fokusert generelt med de utfordringer og muligheter som her finnes. Oppgaveforslaget vårt ble liggende i UiA`s oppgavetorg helt til året etter da tre studenter meldte sin interesse. Dette unge filmteamet har i løpet av prosjektets aller siste driftsmåneder skapt nye møter og dialoger mellom unge og eldre. Oppgaven / videoen skal være ferdig utarbeidet i juni 2009. 12
3.1. Samarbeid med Dahlske videregående skole Prosjektleder fikk delta i møte for undervisningsledere og teamkoordinatorer ved yrkesfagene ved Dahlske videregående skole, i prosjektets første driftsmåned. Elektro-, salg og samferdsel -, bygg -, bilmekaniker- og helsearbeiderfag var representert. Resultatet av dette første møtet ble en avtale om igangsetting av datakurs for eldre. (Som forberedelse hadde prosjektleder skriftlig formulerte forslag til samarbeid overfor tre av yrkesfaglinjene: helsefagarbeider -, salg og samferdsel- og elektrolinjen). 3.1.1. Datakurs for eldre Salg og samferdsel hadde elevbedrift som ønsket et marked for sine tjenester. Å tilrettelegge for datakurs overfor målgruppen eldre ville gi elevene nyttig og relevant praksis under veiledning av lærer. Samarbeidsmøte ble avtalt, kursmateriell og markedsføring utarbeidet og tidspunkt for kursgjennomføring bestemt. På Feviktun fantes en gruppe pårørende som daglig, eller ukentlig, oppholdt seg på senteret. Blant våre frivillige medarbeidere fantes også interesserte kurskandidater i tillegg til at vi hadde ansatte som var klar for alderspensjon. Til sammen 13 pensjonister / unge eldre deltok på 4 kursdager. Som forklarende tillegg til vår kursbestilling overfor lærer og elevbedrift D-Data ble følgende formulert: Vi ønsker å starte datakurs for eldre / voksne med siktemål: Lære å åpne, lese, skrive e-mail. Bli kjent med noen aktuelle internettsider. Tenker at kursdeltagerne skal kunne tilbys veiledet praksis i fortsettelsen på vår internettkafe for eldre som vi planlegger å etablere. Det er altså ikke slik at den enkelte kursdeltager skal bli selvhjulpen og selvstendig for at vi skal kunne bli fornøyd med elevenes tilbud! Det viktigste for oss er at de unge klarer å gi kursdeltagerne inspirasjon og lyst til å prøve data, at de kjenner seg litt orientert i forhold til hvilke muligheter som finnes, og at de har glede av opplæringen / kurset! Ingen liten utfordring det heller. Dette er helt nye servicetiltak hos oss, men vi har tro på at det finnes et behov, og en framtid for slik tilrettelagt hjelp. Mange eldre kan oppleve styrkede kommunikasjonsmuligheter og samhold med sine pårørende via e-post, mindre opplevelse av isolasjon og fremmedgjøring. Minst like viktig er det at unge og eldre møtes i en ny og utvekslende samværsform. Kursdeltakerne har svært ulikt erfaringsgrunnlag og ønsker for kurset. Fint om dere kan stille med egen veileder overfor den enkelte kursdeltaker evt. en veileder til to. I løpet av denne kursperioden fikk Feviktun besøk av kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa og daværende nestleder i helse- og sosialkomiteen Rune Skjælaaen med journalister og representanter fra Grimstad kommunes Helse- og sosialutvalg. Dette gav oss særlige muligheter til å rette fokus på våre prosjektaktiviteter, og unge og eldre fikk spennende dialoger(vedlegg 7). Vårt ønske var å kunne tilby kurset på Feviktun, men tekniske problemer vedrørende installasjon av 13
det trådløse nettverket medførte så store forsinkelser at kurset ble flyttet til datarommet på Dahlske videregående skole. Lokalene var så veltilpasset våre deltakeres behov, at vi fortsatte denne ordningen også ved neste datakurs. Deltagerne fra første datakurs ble invitert sammen med Salg og samferdsels nye elevbedrift neste skoleår ifølge med lærer til Seniorsurfedag på Feviktun. Denne samlingen resulterte i ny bestilling av kurspakke, denne gangen fra elevbedriften IT- hjelpen. Det oppfølgende kurset hadde 11 deltagere og gikk over tre dager. Henviser her også til punkt. 3.5.1. Åpen nettkafe. 3.1.2. Elever fra Helsearbeiderfag på ukentlige turer med eldre Utfra fag- og timefordeling i det nye Helsearbeiderfaget ble vi orientert om at elevene skulle gjennomføre 9 timers prosjektrelatert undervisning (Prosjekt til fordypning), i løpet av sitt andre skoleår. Vi så en mulighet til å bidra med utforming av praksis og dermed kunne påvirke morgendagens helsearbeidere med vekt på holdninger, evner til kommunikasjon og samhandling. (jfr. Mål 2: Øke prosjektdeltakernes kunnskaper, ferdigheter, samt bevisstgjøre holdninger i forhold til hvordan skape meningsfulle fellesskap på tvers av generasjoner). Vi skrev i en henvendelse til skolen: Kan denne ideen vår være interessant: Tilrettelegge for en tilpasset alternativ praksis med hovedfokus på eldres ressurser, fremfor sykdomstegn og redusert mestring. Hva med å bevisstgjøre seg på ledsagerrollen ved å delta med eldre på sosiale og kulturelle opplevelser? Svar: Vi er i full gang med å planlegge Prosjekt til fordypning for VG2 Helsefagarbeideren og her trenger vi alle gode ideer og tanker. Resultatet kan leses på vår hjemmeside: 7.september startet sju elever fra den nye "Helsearbeiderutdanningen" i videregående skole sin praksis ved Feviktun. Etter skolereformen "Kunnskapsløftet" er hjelpepleierutdanningen og omsorgsutdanningen erstattet av Helsearbeiderfaget. Hver fredag og annenhver torsdag stiller disse unge jentene (hvor er guttene?) opp, for å delta ved sosiale og kulturelle aktiviteter. Bl.a. drar unge og eldre på tur med minibussen (dagsenterbussen) til ulike områder i vårt lokalmiljø. Siste tur gikk til Puntervold bedrift i Østerhus der alle fikk valgfri smaksprøve: eplesaft eller champagne. Videre planer er å besøke Aust Agder kulturhistoriske senter, ta turen med Kolbjørn tur / retur Hisøy - Arendal, og shoppingtur til Harebakken. Nå i januar 08 har elever og eldre utarbeidet standarder for hva som er den gode ledsager. (vedlegg 12: Standard for den gode ledsager) Dette praksistilbudet ble realisert over en halvårsperiode og avdekket et behov for trening i å bygge relasjoner. Nye ideer til praksis ble lansert overfor skolen / Praksis i nettkafeen : Eldres livserfaring / fortellinger med kulturhistorisk verdi kan bidra til spennende og lærerike samvær for unge som vokser opp i dagens teknologiske samfunn. Dette gir muligheter for å utvikle nye treffsteder mellom generasjonene. 14
Ved avsluttet datakurs skal Feviktuns egen "Nettkafe`" åpnes. Denne skal etter planen holdes åpen to dager pr. uke. (Torsdag og tirsdag / evt. fredag kl. 11-14). Nettkafeen skal være åpen for datakurs-deltakerne som kanskje trenger et sted å trene på sine nye ferdigheter. I tillegg ønsker vi å kunne tilby skrivehjelp / sekretærhjelp til eldre beboere og dagbrukere av Feviktun som vil kunne sende hilsener til sine pårørende via e-mail. (Kanskje også bilder, noen talemeldinger...). De eldres nettverk reduseres lett og isolasjon, ensomhet truer. De eldres impulser og muligheter til å vedlikeholde engasjement utenfor sin egen hverdagsverden reduseres (blir lett marginaliserende). Unge og eldre har få naturlige treffsted og mulighetene for innsikt i hverandres verden er begrenset. De unge som velger omsorgsyrker kan ha stor nytte av å oppleve samvær med eldre der deres ressurser fokuseres. Denne erfaringen tror vi vil kunne være holdningsdannende for både unge og eldre. Det trengs ikke særlige datatekniske kunnskaper for dette. Vi utformer greie prosedyrer og vektlegger at det er kommunikasjonen som er i fokus. Dette har klare relasjoner til teori ang. helhetlig menneskesyn, livskvalitet / trivsel, aktivisering og rehabilitering. Denne praksis ideen ble ikke realisert. (se pkt.4.2.) 3.2. Samarbeid med Fevik skole De synlige resultat av samarbeidet med Fevik skole før oppstart av vårt prosjekt: Årlige Lucia -tog Øvelse av nasjonalsanger og generalprøve før 17 mai I forbindelse med prosjekt Vi blar i minneboka ble det gjort et lokalhistorisk verkstedsamarbeid mellom 6. klassetrinn, frivillige medarbeidere og Feviktun. Tema var tidligere tiders Sommerturisme på Fevik. Det samarbeidet gav mersmak! Enhetsleder for Fevik skole støttet planer om utvidet samarbeid og deltok tidvis selv i arbeidsutvalget. 3.2.1. Etablering av Fevik kulturforum og søsterprosjektet gjennom Musikk i skolen MIS Fevik kulturforum ble etablert i mars 07 gjennom medlemskap i Musikk i skolen som er en av landets eldste musikkorganisasjoner. Musikk i Skolen vil fremme og støtte tiltak som bidrar til å gi barn, ungdom og voksne musikalsk og personlig utvikling. Musikk i Skolen skal videre arbeide for å skape forståelse for kunstens og kulturens betydning i det norske samfunn Ved hjelp av overskuddet fra Norsk tipping, bevilger staten årlig et betydelig beløp til fritidsaktiviteter for barn og ungdom. Frifond ordningen gir tilskudd til lag og grupper som driver kulturaktivitet. For å få Frifond gjennom MIS er det viktig at Kulturforumet innfrir noen generelle kriterier så som: - gruppene som meldes inn i forumet må selv drive kulturaktiviteter i lokalmiljøet, utenfor skolens rammetimer, - i gruppene må 1/3 av medl. være under 26 år m.m. Følger man også opp visse pålagte forpliktelser og sender inn Frifonderklæring hvert år, vil man motta aktivitetstilskudd for de enkelte grupper (Vedlegg 19). 15
Fevik Kulturforum har altså sin forankring i skolen, men kan, og skal drive kulturaktiviteter utover skolens område. Forumets styre består av 8 representanter: 3 barn / unge, 2 lærere, samt enhetsleder ved skolen, 1 representant fra Kulturskolen og 1 representant fra Fevik kirke. Prosjektansatte ved Feviktun var deltagende i etableringsprosessen. Alle kulturfora som mottar Frifond grunntilskudd kan årlig også søke prosjektmidler til gjennomføring av særlige enkeltaktiviteter. I løpet av første prosjekthalvår ble det utformet søknad for etablering av søsterprosjekt ved Fevik skole. Også dette samarbeidende prosjektet fikk navnet Jo mere vi er sammen, og hadde sammenfallende tema: Utvikle møteplasser for eldre, barn og unge som fremmer kommunikasjon, kulturell utveksling og verdiformidling mellom generasjoner! Tidsplan for prosjektperioden - skoleåret 2007/2008. De to samarbeidende prosjekt fikk dermed tilrettelagte muligheter for samarbeid. Gjennom søsterprosjektet ønsket vi å kunne frigjøre noe arbeidstid for lærere med tanke på å planlegge og utprøve tiltak som kan inngå i en helhetlig plan og dermed styrke både barn og eldres utbytte. Søknaden ble innvilget i november 07. riktignok med et noe redusert budsjett i forhold til søknaden, men dette gav den nødvendige etableringshjelp. Andre prosjektår ble dermed et år med blomstrende kulturaktiviteter Vi hadde allerede markert starten på samarbeidet tirsdag 5.juni på Feviktun, i forbindelse med kulturuka Livsglede for eldre i Grimstad (Vedlegg 13). 3.2.2. Husorkestergrupper deltar på Uka`s Hyggekveld I fellesstue for to av Feviktuns beboerenheter (14 eldre) ble det etablert en ukentlig sosial samling på kveldstid mellom klokka 18.00 og ca. 21.00. Tiltaket var et samarbeid mellom Jo mere vi er sammen og ansatte som var under fagskoleutdanning i rehabilitering. Formålet med disse samlingene var: At beboerne igjen kan oppleve gleden ved å være oppe om kveldene. (Vi erfarte at beboerne gikk til sengs unaturlig tidlig og fikk dårlig søvnkvalitet gjennom natten At beboere, ansatte og pårørende får gode fellesopplevelser At unge og eldre møtes At ansatte får økt fokus på nærvær og miljøarbeidets betydning. Undervisningssykehjemmet utlyste Frie midler til igangsetting av små, lokale utviklingstiltak. Ansatte som var under fagskoleutdanning i rehabilitering søkte midler, fikk tilsagn, og kunne så 16
investere i Hjemmekinoanlegg som åpnet muligheten for å spille gamle plater med musikk fra svunne tider med god lydgjengivelse. Visning av gamle filmer og egne bilder ble også muliggjort. Uka`s Hyggekveld ble igangsatt februar 08. med grundige rammer som miljøregler, vertskaps- og ansvarsfordeling av oppgaver. Beboere, ansatte og pårørende ble integrert i planlegging og etablering av hyggekveldenes form og innhold. Som teoretisk grunnlag ble metoder fra Samuelsen Kunsten i samspill, fra ord til handling (2006) benyttet. I denne sammenhengen var det de Unge Husorkestergruppene ble invitert med. På Fevik skole startet kontaktlærer å motivere elevgrupper til å melde seg inn i Kulturforumet og igangsette øving av programinnslag med Feviktun som Kulturarena. 6 grupper med 3-5 elever startet ulike aktiviteter som sang, musikk, dans og noen også poesi. 6. og 7. klassetrinn fikk utfordringen. 12. februar hadde husorkestergruppene foreldremøte på Feviktun. 35 voksne møtte, fikk omvisning og orientering om tiltaket / tilbudet. Det ble opprettet kontaktpersoner for hver gruppe og gjort de nødvendige avtaler for igangsetting. I løpet av våren var Husmusikanter delaktige på Uka`s Hyggekveld 15 ganger. (se under nyhet www.feviktun.no) I løpet av siste prosjekthalvår var Husmusikanter delaktige på Uka`s Hyggekveld 7 ganger. Det ble ført loggskjema for hver hyggekveld. Se evalueringsresultater under Kap. 4. 3.2.3. Kunstgruppe lager utstillinger og kreativt verksted Å tilrettelegge for alternativ undervisning i formgivningsfaget, der elever og eldre sammen skaper kunstuttrykk ble planlagt og gjennomført høsten 2008. På vår hjemmeside står det å lese: Mandag 22. og tirsdag 23.september ble det skapt kunst på Feviktun under veiledning av kunstner Otoniel Herrera og etter inspirasjon fra H C Andersens eventyr "Den lille Havfrue". Kunstutstillingen åpnes tirsdag 14. oktober kl. 11.00. Velkommen innom! Fevik skole har tidligere stilt ut formingsprodukter på Feviktun til stor glede for eldre, ansatte og besøkende. Det nye nå var å skape kunstuttrykk sammen. Camilla fra biblioteket leste eventyret og satte fantasien igang. Otoniel (Otto) underviste om blanding av farger og om maleteknikker, og så startet den kreative prosessen. 2 klassetrinnet (15 elever) og deres lærer Else hadde to halve formingsdager sammen med de eldre. Nå skal Otto bruke noen ettermiddager på å finpusse produktene, og så inviterer vi til åpning av utstillingen som blir hengende til pryd og glede fremover høste og våren. I løpet av de to dagene med kunstverksted var noen eldre spesielt invitert til å delta. Alle beboere og besøkende var velkomne til å se og følge med som tilskuere i verkstedet. Tungata, Storstua og 17
dagsenteret var disse dagene omgjort til kunstverksted. Det sydet av kreativitet og liv disse to dagene og likedan på åpningen. Utstillingen består av to store bildetavler / materialtavler og et maleri i tillegg til en fotoutstilling fra verkstedsaktiviteten og en avkortet gjengivelse av H.C. Andersens opprinnelige eventyr. Utstillingen er ment å være permanent eller i alle fall langvarig. Kontaktperson for Kunstgruppa er formingslærer og har til sammen formidlet fire kunstutstillinger til Feviktun i prosjektperioden: Engleutstilling ved prosjektstart der elevene inviterte de eldre på Kunstvandring. Solsikkeutstilling høst og vinter 07-08. Elevene betjente selv utstillingen og deltok ved den offisielle åpningen av Undervisningssykehjemmet for Aust Agder 5.desember 07. Kunstverksted og utstilling som nevnt i tekst. Kunst til trivsel og sansestimulering på boenhet for personer med lidelsen aldersdemens. Kontaktlærer har tilbudt ulike klassetrinn muligheten for å benytte Feviktun som sitt kunstgalleri. Vi har investert i egne frittstående oppslagsvegger for dette formål. 3.2.4. Huskestue et fortellerverksted med filmproduksjon Prosjektets kontaktperson for eldre beboere i Omsorgsboligene, naboer til Feviktun, hadde formidlet ideen om å invitere til mimregrupper, og foreslo å kalle samlingene for Huskestuer. Som sagt så gjort: Vi inviterte sju ressurssterke eldre kvinner til to samlinger, og temaet som ble valgt var - Hva preget 50-tallets dagligliv for kvinner og barn? (Vedlegg 20) Programmet for Huskestuene ble laget: Første samling: Elever fra 6. trinn intervjuer kvinnene utfra temaet. Elevene samlet inn kunnskap om familie- og samfunnsstrukturer fra den historiske perioden (Vedlegg 21). De laget spørsmål til intervju, en egen liten utstilling og fordelte oppgavene som fotografering, referat, intervjuer etc. Kvinnene bladde i sin egen mentale minnebok, og fortalte de unge. Tidsrammen for samlingen ble spontant utvidet på initiativ fra elevene da kvinnene viste seg å ha mye interessant å bidra med. Andre samling: På Aust Agder Kulturhistoriske senter hadde de utstillingen Eva s klær med moter og filmklipp fra dagliglivet i sørlandsbyene. De eldre kvinnene og elevene dro sammen til utstillingen der de ble gitt omvisning, orientering og fikk muligheter til å fortsette samtalen mellom de unge og de eldre i utstillingslokalet. Museets ansatte hadde interessante historiske bidrag å supplere med. En egen avdeling med bruksgjenstander fra etterkrigstiden ble vist som en spennende historiske bakgrunn for 50-tallets 18
dagligliv. Det ble en annerledes og engasjerende historietime for de unge og en spesiell huskestue for de eldre kvinnene. Da elevene ble invitert til Huskestuesamlinger, ble de forespeilet å være med å lage film. Invitasjonen ble lansert i 6.trinn og interesserte fikk melde seg. Det måtte skje ved loddtrekning ettersom interessen var stor. Filmen skulle bli en digital fortelling om nettopp: Dagliglivet for kvinner og barn på 50-tallet. To Huskestuer var altså planlagt, men de måtte utvides: Vi hadde filmet museumsbesøket med hjelp fra lærer med spisskompetanse. Det ble bestemt at de unge skulle gjøre hjemmebesøk med filmkamera hos noen av kvinnene og utvide spørsmålene om dagliglivet på 50-tallet. Elevene fikk være med i lærerens eget lille filmstudio og klippet filmen sammen. En avkortet utgave av filmen kan sees på vår hjemmeside. Eldre og unge, medelever, husmusikanter, foreldre, pårørende og andre interesserte var samlet til filmpremiere på forsommeren 2008. 3.2.5. Elever og lærere leverer utdrag av skolens oppsettinger på Feviktuns egen scene I løpet av prosjektperioden har Fevik skole, Fevik barnehage, Fevik kirke og Grimstad kulturskole presentert små forestillinger med vekt på musikk, drama / skuespill, dans, trylleshow, moteoppvisning etc. Vi ser at de gangene barna presenterer sang / musikk, får de rikelig applaus og dermed kontakt med de eldre i publikum. Høytalerutstyret vårt er rimelig bra. Når de derimot leverer mer visuelle produksjoner blir responsen fra de eldre sparsom,og dermed får de unge en litt flau opplevelse. I neste omgang får de eldre et ensidig sang og musikktilbud. Vi har vel alle opplevd å sitte i en gymsal og se skuespill på enkelt forhøyet podium der framme et sted. Hos oss på Feviktun har vi ikke engang kunnet tilby podium, men forestillinger rett på gulvnivå. Med dårlig syn og konsentrasjonsevne kan det vanskelig bli noen suksess. Heller ikke har det fremmet verdiformidling og kommunikasjon mellom generasjoner slik undertittelen i vårt prosjektnavn lyder. I denne virkeligheten var det at vi fant det viktig og nødvendig å investere i litt utstyr som skulle kunne kvalitetssikre de eldres kulturopplevelse og fremme verdiformidling og kommunikasjon. Scene ble laget og montert i senterets egen Storstue der den står permanent. Scenebelysning ble montert for å kunne forsterke fokus, gi de eldre den eksklusive forestillingsopplevelsen, og de unge en reell opplevelse av å være utøvende kulturformidler. 19
Vårt aller siste prosjekttiltak i løpet av den toårige prosjektperioden var besøket av 4. og 7. klassetrinn på scenen den 15.desember 2008. Da fikk de eldre høre og se utdrag fra Fevik skoles Alf Prøysen Kabaret. Begeistringen var stor hos publikum. 3.3.Samarbeid med Grimstad kulturskole Grimstad kommunale kulturskole gir tilpasset undervisning til barn og unge på alle alderstrinn fra småbarn til ungdom i videregående klassetrinn. Kulturskolen gir opplæring i ulike kunst- og kulturfag. Kulturskolen gir i dag tilbud til 400 elever. Fruktene av dette nyter lokalsamfunnet godt av i mange sammenhenger. Kommunen er i startfasen på tverrfaglig samarbeid mellom skole og kulturskole: Helhet skole og kultur. En slik ordning vil gi et bredere tilbud i nærmiljøene. Elevenes deltakelse på utstillinger og på små og store konserter er en naturlig del av aktiviteten. 3.3.1. Månedlige minikonserter og allsang I slutten av vårt første prosjekthalvår var vi klare til å invitere flere aktører med som samarbeidspartnere. Rektor ved kommunens Kulturskole ble kontaktet og forespurt om prosjektsamarbeid. Allerede i slutten av første prosjektår var modellen for Kulturskolens besøk planlagt og prøvd. I løpet av andre prosjektår har lærere og elever fra Kulturskolen besøkt Feviktun hver måned med unntak av skolerutens ferier. Når Kulturskolen kommer og det blir Minikonsert og allsang fylles Storstua med forventningsfulle eldre. Konsertene varierer med ulike instrumentale innslag av elevene. Også lærerne gir gjerne et eget konsertinnslag som virkelig kan by på musikalske perler. Nylig investerte vi i sangbøker med stor skrift og et sang repertoar som er midt i blinken for eldre og unge. Kulturskolens rektor har vært deltager i prosjektets styringsgruppe fra desember 2007. 3.4. Samarbeid med Fevik barnehage Fevik barnehage ligger 10 minutters gange fra Feviktun, og spaserturen derfra er altså en grei formiddagstur for barnehagens små og større barn. 20