Innhold 1.0 FORBEHOLD OM ENDRING... 3 2.0 PEDAGOGISK GRUNNSYN... 4 2.1 Hovedmålet.... 4 3.0 INNHOLD... 4 3.1 Verdier i vår hverdag.... 4 3.2 Hvordan praktiserer vi dette.... 4 3.3 Barns lek... 4 3.4 De minste i barnehagen... 4 3.5 Turer... 5 3.6 Førskolegruppa... 5 4.0 DE 7 FAGOMRÅDENE... 5 5.0 DAGLIGLIVET I BARNEHAGEN... 7 5.1 Kveldsåpen avdeling... 9 6.0 Årets faste tradisjoner... 10 7.0 BARNS MEDVIRKNING... 12 7.1 Hvordan legge til rette for barns medvirkning... 12 8.0 OVERGANGEN BARNEHAGE - SKOLE... 12 9.0 TRAFIKKSIKKERHET... 13 9.1 Hvordan gjør vi dette i praksis.... 13 10.0 BARN VI BEKYMRER OSS FOR- TIDLIGE TILTAK/TVERRFAGLIGE SAMARBEID... 13 11.0 EVALUERING OG VURDERING.... 13 12.0 Informasjon mellom hjem og barnehage... 13 13.0 BARNEGRUPPA... 14 1
14.0 SAMARBEIDSUTVALGET 2012 2013... 14 2
Forord Årsplanen for Vestbyen barnehage skal gi et utfyllende bilde av barnehagenes rammer og det pedagogiske innholdet. Den inneholder informasjon om faste rammer, innhold og tradisjoner. Planen innholder også informasjon om barnegruppa, personalgruppa, og arbeidsformer som det skal jobbes spesielt med i inneværende barnehageår. Til sammen gir de et utfyllende bilde av barnehagenes rammer og det pedagogiske innholdet. Årsplanen redigeres hver høst, og legges ut på barnehagens hjemmeside. Planen deles i papirutgave til de som ønsker det. 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 2. Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. 1.0 Forbehold om endring Årsplanen er et arbeidsdokument for de ansatte og et bindeledd mellom barnehage og foreldre. Uforutsette hendelser kan oppstå i løpet av et barnehageår. Vi må derfor ta forbehold om at endringer kan bli nødvendig i forhold til barnegruppe, personale, organisering og innhold i planen. 3
2.0 Pedagogisk grunnsyn Personalet har i fellesskap jobbet fram et pedagogisk grunnsyn som skal ligge i bunnen for alt arbeidet i barnehagen. Grunnsynet skal styre arbeidet i forhold til alle dagens situasjoner og aktiviteter og i forhold til planlegging og evaluering. Vi vil være sammen i nærhet, lek og læring. 2.1 Hovedmålet. Hovedmålet jeg kan ligger tett opp til grunnsynet, og er en del av helheten i dagen. Forholdene skal legges til rette slik at alle barn har mulighet til mestring ut fra sine forutsetninger og behov, og få utfordringer som er oppnåelig for den enkelte. Både barn og personalet skal kunne gå hjem med en god følelse når dagen er slutt, og foreldrene vite at deres barn har fått den omsorg og nærhet som det trenger. Barnehagen er preget av et positivt personale, som yter maksimalt for at barna skal ha det best mulig. 3.0 Innhold Barnegruppa er mangfoldig med mange ulike behov. Noen barn trenger litt ekstra stimulans i løpet av dagen. Alle barn har behov for trygghet, omsorg og kjærlighet. Videre har barna behov for lek, å bruke skaperevnen, tilhørighet i gruppe, grensesetting, å bli tatt på alvor, samspill. Mat, klær, fysisk nærhet og sosial omgang med andre mennesker er grunnleggende behov for ethvert barn for at det skal få en god utvikling videre i livet. 3.1 Verdier i vår hverdag. I Vestbyen barnehage ønsker vi å vektlegge sentrale verdier i vår hverdag som Anerkjennelse, toleranse, respekt, ærlighet, likeverd trygghet, tilhørighet, åpenhet, mestring, selvstendighet, tillit og fortrolighet. Et godt samspill mellom voksne og barn. Mye humor og glede. 3.2 Hvordan praktiserer vi dette. For å skape trygghet og tillit er vi sammen med barna gjennom hele dagen Vi møter dem når de kommer og gir dem en god avskjed når de går hjem. Ved å ta oss tid til å lytte til barna, og ta dem på alvor, ser vi de signalene de gir. Vi skal være der for dem, å gi trøst, omsorg, et fang å sitte på når det trengs. Vi kan hjelpe barna i situasjoner de ikke mestrer. Skape forståelse for hverandres muligheter og behov Gjennom å bruke fantasien få utforske og gjøre egne erfaringer. Ved å gi anerkjennelse for deres daglige virke, ønsker vi å legge til rette for en trygg hverdag i barnehagen. Bruk av høflighetsregler overfor hverandre, og å være bevisst på nødvendige grenser i forhold til barna. 3.3 Barns lek Vi ønsker å prioritere barnas muligheter til lek. Lek er en meget viktig funksjon i barnets utvikling, og kan tjene til mange slags formål for barnet. Gjennom lek setter barnet seg selv inn i samspill med omverdenen. Barnet kommer i kontakt med ting og mennesker omkring seg, og lærer verden å kjenne. Gjennom leken får barnet uttrykke sine forestillinger, fantasier, følelser og erfaringer Leken lærer barnet å spille sammen med andre, det lærer normer og regler for sosial atferd og konfliktløsning. Det er viktig at personalet engasjerer seg i barnas lek og er tilgjengelig for dem. Lekeaktiviteten er et mål i seg selv, dette er et vesentlig kjennetegn i forhold til andre aktiviteter. Lystog gledefølelsen er et sentralt element i leken. 3.4 De minste i barnehagen I år har vi til sammen 13 som er født i 2010 og 2011 4
Vi ønsker et godt samarbeid mellom hjem og barnehage, slik at vi finner de beste løsninger for hvert enkelt barn. De minste bruker tid på å innorden seg våre rutiner. I starten er det vi som må innordne oss etter barnas behov. Etter hvert som tiden går, sammenfaller deres behov mer og mer med de største barna. Barnehagen er et stort område for et lite barn. Det tar tid å bli kjent og trygg på hele personalet, på de andre barna, i alle rom inne og på utelekeplassen. De minste observerer og studerer ofte det som skjer rundt dem, før de selv begynner å prøve ut. I barnehagen er det tydelig at de eldre barna setter stor pris på de små. De pusler rundt dem, vil gjerne hjelpe dem (noen ganger til store protester), og viser i stor grad omsorg. De fleste småbarna liker å holde på med ulike formingsmaterialer som for eksempel maling, liming, plastelina, trolldeig osv. De er i liten grad opptatt av det ferdige produktet. De minste barna er ikke med i de faste turgruppene. Vi ønsker at ungene skal få varierte erfaringer fra år til år, og at de skal ha noe å glede seg til når de blir større. Dette betyr ikke at de aldri får være med på tur. Det betyr bare at de får andre turopplevelser enn de største. 3.5 Turer Vi ønsker at barna skal: Bli vant til å være ute og bli kjent med nærmiljøet Kunne fungere/leke sammen på tvers av avdelingene Bruke naturen som lekerom, utforske, oppdage og se muligheter som finnes. De ukentlige turene er for barn som er født i 2007, 2008 og 2009 Ungene skal oppleve at barnehagen er en del av et større miljø. Turene starter opp om høsten med pause i desember og januar. Turungene må være kommet til barnehagen innen kl 09.30. De må ha med seg en liten sekk med matpakke (brødskiver), ekstra spisehansker, votter og egen kopp med navn og sitteunderlag. For turnusbarna er det viktig å ha klare avtaler på disse dagene. Vi fordeler personalet på turgrupper og på de minste i barnehagen ut fra hvor mange som er hvor. Overraskelser kan i verste fall bety for lite bemanning og et dårligere tilbud til ungene. Eksempler på tursteder er Gråholten, Breivika, området rundt Aspåsen skole og Bispehaugen. Enkelte turdager får vi hjelp av Børre eller Amanda buss. Da drar vi på litt lengre turer som for eksempel Maskinisten, Bestemorenga, Bodøsjøen og Ausvika. 3.6 Førskolegruppa I år er det 16 som er med i 5-årsgruppa Camilla og Marlen skal ha ansvaret for dem. Oppstart i uke 35. Noen ganger skal hele gruppa være samlet og av og til skal de deles i to. I begynnelsen kommer det til å være fokus på å bli godt kjent med hverandre og gruppa blir enig om hvordan de skal ha det når de møtes for å ha 5-årsguppe. Gjennom hele året vil det bli lagt vekt på selvstendighetstrening og øve på å ta vare på egne ting, som klær og sko. Barna skal være deltakende i planleggingen av aktivitetene. Hvert barn skal ta med seg bøker hjemmefra som blir lest underveis. De kommer til å dra på flere turer gjennom året. Noen vil være i nærmiljøet, mens andre vil være lengre turer. 3.7 Bursdager Barnas bursdager blir feiret i barnehagen. Dagen markeres med flagg og bilde av bursdagbarnet. Barnet får være i fokus og kan for eksempel være med på å lede samling stund, eller være ordensbarn. Barnet er kledd i gullkappe og får egen krone som brukes mens de andre barna og personalet synger bursdagssang. Vi ønsker ikke at bursdagsinvitasjoner deles ut på barnas plasser, men at de gis til personaet, så er vi behjelpelig med å dele dem ut. 4.0 DE 7 FAGOMRÅDENE Lov om barnehager setter sammen med forskrift om rammeplan for barnehagen en del rammer for barnehagens innhold og oppgaver. Rammeplanen setter opp 7 fagområder som dekker store fagfelt. Fagområdene opptrer sjelden isolert og de skal tilpasses den enkelte barnehage og lokalsamfunnet. 5
1. Kommunikasjon språk og tekst 2. Kropp, bevegelse og helse 3. Kunst, kultur og kreativitet 4. Natur, miljø og teknikk 5. Etikk, religion og filosofi 6. Nærmiljø og samfunn 7. Antall, rom og form Kommunikasjon, språk og tekst STRAKS, Språksprell (lek med språk) og TRAS- registrering.(tidlig registrering av språkutvikling). 1-3 år Benevning av det vi gjør og ser. Se i små enkle bøker. Sanger, bevegelsessanger, sangkort. Puslespill, og enkle spill, flanellograf. Tolke og overfortolke barns språk. Samtaler, innlevelse og forståelse for barnas ytringer, forenkling. Situasjonsavhengig språk. Her og nå. Navnet og bokstavene hengt opp på ulike steder i barnehagen. Både tall og bokstaver i ulike materiell, er tilgjengelig for barna. Aktivt bruk av uteleken til begrepsinnlæring. 3-5 år Språksprell, lesing, rim og regler. Spill som Uno, Yatzy, rimlotto, millionær, stigespill osv. Samtaler i alle situasjoner. Skrive navnet sitt, lekeskriving, tall, telling, lære litt om mål, vekt og mengde, gjennom daglige gjøremål. Kropp, bevegelse og helse Mye utelek. Aktiv bruk av natur og nærmiljø. Kunst, kultur og kreativitet Voksenledede og barnestyrte formingsaktiviteter, både i og utenfor barnehagen. Deltakelse på kulturaktiviteter i nærmiljøet. God tilgang til instrumenter, bøker, bilder utkledingsklær 1-3 år Plass til herjing, klatring, gåing, hinderløype, dansing, ringlek Bære og bygge. Fokus på sansemotorikk Dans og ringleker, samarbeide om ting. Håndhygiene, variert kosthold. 1-3 år Maling, tegning, forming, liming, klipping, riving, musikk dans, formidling av eventyr Bruk av rytmeinstrumenter. Flanellograf 3-5år Turer med ulike utfordringer. Klatring, ski, sykle, løpe, hoppe, bæring, bygging, fotball, hoppe tau og paradis. Perling og pusling, 3-5 år Sang og opptreden, ulike forestillinger. Kunstutstilling.Kunst vi omgir oss med i byen vår. Bykonserter m/små grupper. Kirkebesøk. Luciaopptreden på rådhuset.bibliotek, flymuseet. Eventyr. Natur, miljø og teknikk 6
Turer og samtaler om det som oppleves. Etikk, religion og filosofi Markering av høytider og kulturtradisjoner. Bevisst forhold til verdigrunnlag. Samtaler om toleranse og respekt. Hjelp til konfliktløsning. Nærmiljø og samfunn Deltakelse i aktiviteter i nærmiljøet. Bevissthet på likestilling. Antall, rom og form Matematikk 1, 2, 3. Bevisst bruk av språk (matematikk språk) Begrepsinnlæring. Tall og spill. 1-3 år Bil kjent på uteplassen, oppleve ulike årstider, mestre ulike underlag, is, snø, vått osv. Undring over det å være ute, begrepsinnlæring. Kildesortering av søppel. Enkel bygge og konstruksjonslek 1-3 år Markering av nasjonaldager, markering av høytider og FN dagen, hjelp til konfliktløsninger. 1-3 år Bli trygg i barnehagen både inne og ute. Tilpasse seg barnegruppa. Vente på tur. Gi samme tilbud, uansett kjønn. 1-3 år Enkle puslespill, puttebokser, sang rim og regler, 3-5 år Kildesortering av søppel, tur i fjære og skog, studere dyr og planter, såing av frø, kjennskap til bruk av data, bruk av tekniske hjelpemidler og verktøy. Bruk av digitalkamera. Bygge og konstruksjonslek i ulike materiell. bruk av speiderkniv, forstørrelsesglass, hov, målebeger og blomsterpresse 3-5 år Markering av tradisjoner, kirkebesøk. Undringer om liv og død. Vise respekt for hverandre. Få innsikt i andre kulturer,fokus på andre lands høytider og nasjonaldager. 3-5 år Delta på aktiviteter, arrangement og turer i nærmiljøet. Være med på forberedelsene til FN dagen. Besteforeldrefest en gang i året (se årets faste tradisjoner) 3-5 år Mer avanserte puslespill, spill, sang, rim og regler. Dekke bord (telling) Baking (mål og vekt) Tall og bokstaver lett tilgjengelig. Butikklek. Måling. Forståelse for mengder og vekt. Begynnende forståelse for å lære klokka. 5.0 Dagliglivet i barnehagen I vår barnehage har vi jobbet mye med dagsrytmen. Vår erfaring er at barn liker å ha oversikt og en viss rytme over dagen sin. Den kan være litt forskjellig fra avdeling til avdeling og fra år til år. Denne oversikten kan likevel gi et grunnlag for å se hvorfor vi gjør som vi gjør. Personalgruppa har diskutert både de muligheter og de begrensninger som ligger i en fastsatt dagsrytme. Vi har kommet fram til at vi ønsker å ha en fast ramme rundt dagen, der bl.a. måltid er et samlingspunkt. Dagsrytmen vår gir rom for både spontanitet og utfordringer. Alle barn har behov for søvn, mat, lek. Vår holdning er at leken skal og bør stå i sentrum. Gjennom dagliglivet i barnehagen utspiller mye av den direkte kontakten mellom barn og personalet seg. Det formidles som mulig. Dagliglivet i barnehagen skal bidra til å gi barna en mulighet til å utvikle sosial identitet og selvoppfatning. Barna skal få muligheter til å knytte forbindelser med andre, å oppleve egen identitet som atskilt fra andre. Vaner og vurderinger, skikk og bruk, derfor mener vi at hvordan dagliglivet i barnehagen gjennomføres spiller en avgjørende rolle for den oppfatningen barna får av seg selv i forhold til andre. Noe som er viktig for å gi barna så god sosial kompetanse 7
Dagsrytme Tidspunkt Hva Beskrivelse 07.15 Barnehagen åpner. Kontakten mellom foreldre og personale er viktig for å utveksle beskjeder. For å få en god start på dagen vektlegger vi å hilse på hverandre når vi møtes, ikke bare barna og personalet, men også foreldrene. 07.15-8.30 Frokost De av barna som ikke har rukket å spise hjemme, kan spise i barnehagen (matpakke medbringes). Dette måltidet er tilpasset dagsrytmen slik at barna skal være sultne til formiddagsmaten. Frokost etter dette tidspunkt må avtales med personalet. 07.15-10.30 Formiddagsaktiviteter Barna velger selv lek og kamerater. Personalet er med, støtter, hjelper og bestemmer hvis det er nødvendig. Formiddagen gir mulighet til lengre lek, trening og fellesopplegg. Rydding, det er viktig å sette på plass etter seg så en finner ting igjen. Bleieskift Måltid forberedes ved at av personalet og et barn fra hver avdeling setter på tralla og dekker bord. 10.30 Samling Håndvask før mat. 11.00 Formiddagsmat Vi legger opp til et variert og sunt kosthold, der vi bergrenser sukker inntaket. Barn og personale samles til dagens treff. Opprop, sang og en fortelling er vanlig, men foregår ikke nødvendigvis hver dag. Sees i sammenheng med barnas øvrige lekeaktiviteter Samlingen er delt etter alder noen dager og felles for alle andre dager. De barna som kommer mens samlingen pågår leveres til personalet som er på avdelingen eller kjøkkenet. Vi legger vekt på at barna skal ordne sin egen mat, og hjelpe hverandre. Vi synes også det er viktig at barna lærer seg god folkeskikk ved matbordet, og ellers gjennom dagen. Vi ønsker at ungene skal spørre pent om å sende til hverandre, bruke kan æ få hvis det er noe de ønsker, samt takke for maten når de går fra bordet. 8
12.00 Bad og garderobe Dorunde / bleieskift, håndvask. De som skal sove blir lagt, ute eller inne barna sover etter avtaler med foreldrene. Alle andre kler på seg med mer eller mindre hjelp, med klær som passer til dagens vær. 12.15 Utelek De store sitter på trappa ute når de er ferdig kledd, mens de små venter inne, til en fra personalet går ut. Vi skal sørge for sikkerhet, men vi er også lekepartnere. Uteområdet sjekkes hver dag for å ivareta sikkerheten. Vi er ute i all slags vær. Uteplassen gir anledning til annen type lek enn inne. Uteleken vil variere i tid ut fra vær og årstid. Dette gjelder både formiddag og ettermiddag. En del møter blir avviklet i utetiden. I løpet av denne tiden står de minste opp. Litt kos og tid til å våkne er viktig. 14.30 Andremåltid Dette er et lett måltid for å stagge magen før middagen. Gjerne frukt / grønnsaker og / eller knekkebrød. Hvis noen av barna trenger mer mat på denne tiden av dagen kan dette medbringes og etter avtale med personalet gis til dette tidspunktet. Rydding Dersom vi er ute hele ettermiddagen, har vi gjerne en felles innrydding ca. kl.15.30. Alle er med på å sette utelekene i skuret. Barn som blir hentet før ryddetid, setter på plass noen leker før de drar. Avkledning, skifting hvis det er nødvendig, en tur på toalettet og håndvask før måltidet. 16.30 Stengetid Barnehagen er sjekket og ryddet og alle barn på Maurtua og dagbarn på Bukkene Bruse må være hentet. 5.1 Kveldsåpen avdeling Den største forskjellen mellom dag- og kveldsdrift er antall barn. Færre barn gir også muligheter til ro og herjing, fordi det blir bedre plass og ikke så mange å ta hensyn til. Få barn medfører at barna har færre andre barn å leke med. Det har vært, og er kvelder der barna er spredt både i alder og interesser. Mål/ innhold for kveldsoppholdet: 9
1. Barna skal oppleve ettermiddager / kvelder i barnehagen med en tilnærmelsesvis hjemlig atmosfære. Vi legger vekt på hverdagsaktiviteter, lager hyggelige rammer rundt det å lage, spise og rydde opp etter middag. Hvis barna ønsker det kan de se barne-tv. 2. Barna skal oppleve trygghet, forutsigbarhet og stabilitet. Vi er nøye på at det er kjent personale på jobb om kveldene. Eventuelt vikarer går mellomvakter eller tidlig kveldsvakt. For de barna som er i barnehagen til seint på kvelden kan det være aktuelt At personalet tar kveldstellet på dem sånn at barnet er mett og god å ferdig stelt for kvelden, når foreldrene henter det. 3. Avdelinga skal drives i nært samarbeid med foreldrene. Foreldresamarbeid er like viktig uansett når på dagen barnet er i barnehagen. Men vi er oppmerksomme på at det må være enda tettere samarbeid når barna er i barnehagen på kveldstid. Det gjelder spesielt med hensyn til stell og rutiner som barnet er vant med hjemmefra. 6.0 Årets faste tradisjoner I årskalenderen tidfestes bl.a. ulike tradisjoner. Alle barna får ikke med seg alle tradisjonene hvert år pga ulike oppholdstider. Ukedagene vi arrangerer disse, varierer fra år til år, og ut fra tradisjon til tradisjon. Dette for at flest mulig av barna skal få delta på noe. I punktet over står det mer utfyllende om de ulike aktivitetene Tradisjoner i Vestbyen barnehage. Aktivitet Beskrivelse Idrettsdag i parken Vi har idrettsdag i parken med ulike aktiviteter. Avslutter med medaljeutdeling og god mat. Denne dagen blir avviklet på høsten. Besteforeldrefest Det blir sendt ut egen innbydelse fra ungene. For de som ikke har besteforeldre som kan komme, prøver vi i fellesskap å finne erstatninger. I utgangspunktet ønsker vi ikke foreldre denne dagen. Festene arrangere med ulike dager for de forskjellige avdelinger. Det er praktisk vanskelig å ha begge festene samme dag. For søsken på forskjellige avdelinger, kan vi gjøre spesielle avtaler. Luciafeiring 13.desember. Lucia er en lysfest til minne om den Hellige Lucia. I den norske tradisjonen er Lucia blitt stående som lysets symbol midt i den mørkeste årstid. Turgruppene (3,4 og 5-åringene) drar tradisjonen tro til Rådhuset for å gå. Vi baker lussekatter som vi har med og deler ut. Vi er pyntet med hvite kapper, lys og pynt i håret. Når vi er ferdig å gå i ganger og trapper, får vi servert boller og saft. Er vi riktig heldig, kommer også julenissen. De små er igjen i barnehagen og koser seg med eget luciatog. De blir også pyntet med hvite kapper, pynt i håret og lys. Til lunsj spiser barna lussekatter. Nissefest Alle er kledd som nisser. Barnehagen har nisseluer til låns. Vi går rundt juletreet og synger julesanger. Vi spiser grøt med mandel, den som finner denne får en marsipangris. Festen er en av de siste dagene før juleferien. Vår berømte nisse som sover på loftet hele året, tar seg en tur ned for å hilse på oss på denne dagen. Selvfølgelig har han med nissepose til alle. Julefrokost Arrangeres i midten / slutten av desember. Starter kl.7.30, og varer til kl.9.30 Sola er tilbake Vi markerer at sola er tilbake. Snakker synger om sola, og vi pynter avdelingene med soler vi lager. Karneval Dagene før faste har vært preget av løssluppenhet så vel i matfatet som i folkelivet, og det er disse dagene som er den opprinnelige karnevalstid. ( latin: carne vale = kjøtt farvel) Små og store kommer utkledd til barnehagen om morgenen. NB! Forbud mot våpen og masker. Personalet er gjerne seg selv i større grad, av hensyn til de minste som kan bli redd. Vi danser samba, og har leker / konkurranser for store og små. Vi spiser pølser med brød til hovedmåltidet, før vi slår katta ut av 10
Barnehagedagen Påskefrokost Sommerfest Avsluting for de som skal begynne på skolen til høsten. sekken. Sekken inneholder poser med noe godt. Vi markerer den nasjonale barnehagedagen, sammen med barna. Ulike arrangement fra år til år. Arrangeres før påskeferie på samme måte som julefrokost. Samarbeidsutvalget og foreldrene har ansvar for organisering og rydding. Arrangeres i barnehagen i midten av juni. Vi markerer at sommeren er kommet, og at det nærmer seg ferie for store og små. En fest for ungene, søsken, foreldre og personalet. Vi griller, og foreldrene har med seg den grillmat de selv ønsker. Personalet lager salat, saft, kaffe, te. Ved godt vær spiser vi ute, i dårlig vær spiser vi inne Barnehagen lager i stand en markering for de som er skolebegynner i høst. Oversikt over tidspunkt for de ulike tradisjonene. Måned Program August Oppstart, tilvenning September Uke 35 oppstart 5-årsgruppe Uke 36 oppstart av turgruppene Uke 38 Idrettsdag i parken Foreldremøte uke 37 Oktober Kontaktmøter, pedagogisk leder og foreldre November Desember Januar Februar Mars April Mai Besteforeldrefest Bukkene Bruse 2.november Maurtua 9.november Juleforberedelser Adventstunder hver mandag Kirkebesøk for turgruppene. De som vil, kan reservere seg. Lucia-feiring torsdag 13. desember turgruppene drar til Rådhuset, Vi har alt utstyrer til denne dagen Julefrokost, søsken og foreldre inviteres til frokost fra 7.30 9.30 Nissefest, juletre, besøk av julenissen med mer. Eventuelt en av foreldrene er nisse. Faste turer går ut Planleggingsdag 2.januar? Barnehagen er stengt Faste turer går ut Vi markerer solas tilbakekomst på første soldag karneval oppstart av turgrupper Barnehagen har 40 års jubileum. Markering av barnehagedagen Påskeforberedelser Søsken og foreldre inviteres til frokost i uke 12. Kontaktmøter pedagogisk leder og foreldre Foreldremøte i regi av SU planleggingsdag 2.april Barnehagen er stengt! 17. mai. Foreldre ansvar for å ta med fanen til barnetoget! Juni Sommerfest med grilling uke 25. Markering for de barna som skal begynne på skolen. SU og foreldre har ansvar for organisering og rydding. Juli/august Barnehagen stengt 3 dager for planlegging i august i uke 33. 11
7.0 Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal legges vekt på i samsvar med dets alder og modenhet. (barnehageloven 3 barns rett til medvirking) Hvordan barn får medvirke i barnehagedagen vil avhenge av alder og funksjonsnivå, alle barn har rett til å ha innflytelse på sitt liv i barnehagen og deres følelsesmessige uttrykk må bli tatt på alvor. Vi må prøve å tolke deres kroppsspråk, og være lyttende og observante på barnas handlinger, for å sikre at barna får innflytelse. 7.1 Hvordan legge til rette for barns medvirkning la barna være med i daglige rutiner og gjøremål for at barna skal kunne ha innvirkning på sin egen dag, må vi legge til rette for at de skal få være med på det som skjer i løpet av barnehagedagen. barna får i stor grad være med på å bestemme, hva de skal gjøre i løpet av dagen. være allsidig i tilrettelegging, både med hensyn til enkeltbarns behov, og gruppas behov barna deltar aktivt, i gjennomføringen av samlingsstunden. diskutere med barna ulike måter å løse konflikter på ta utgangspunkt i barnas interesse og erfaringer smil og latter gir positiv energi, noe som igjen stimulerer til god læring og god samhandling legge til rette for individuelle muligheter for å lykkes 5-åringene får være med å planlegge hva de skal gjøre i 5-årsgruppa Fortløpende vurdering av det vi gjør, i lag med barna. 8.0 Overgangen barnehage - skole Barnehagen har overgangsrutiner på samarbeid mellom barnehage og skole i forbindelse med skolestart. Informasjonskveld om skolestart. Arr grunnskolekontoret og barnehagekontoret samtale barnehage foreldre med tema skolestart, sammen fylles det ut et skjema som skal sendes til skolen. Kontakt mellom barnehage og skole for å gi nødvendig informasjon om barna slik at overgangen skal bli best mulig, ved behov. Skolen inviterer til førskole dag og foreldremøte. 8.1 Overgangen barnehage barnehage Barnehagen har også overgangsrutiner på samarbeid når det er søkt om overføring til annen barnehage og denne er innvilget. Avgivende barnehages styrer har ansvar for å innkalle til eventuelt overgangsmøte Innholdet på disse møtene skal dreie seg å formidle og dele kunnskap om barnet. Sammen med personal for de aktuelle barnehagen, kan foreldre delta. Eventuelt andre kan innkalles ved behov. Dokumenter som overføres med er TRAS skjema (gjelder alle barn) Enkeltvedtak Individuell opplæringsplan Halvårsrapport. 12
9.0 Trafikksikkerhet Trafikksikkerhet og trafikkoppdragelse er integrert i barnehagens arbeid. Tiltak som det satses på i barnehagen er gå-trening og refleksbruk (jf.lokal handlingsplan for trafikksikkerheten i Bodø kommune punkt 5.1.3 Opplæring). 9.1 Hvordan gjør vi dette i praksis. Den beste læringen er bevisstgjøring i det daglige når vi er ute å går i trafikken. Barnehagen ligger i et område der det er en del trafikk Vi bruker nærområdet når vi går på tur og har god mulighet til å gi barna gode holdninger til det å ferdes i trafikken. Vi har på refleksvester når vi er ute og går, uansett om det er lyst. Til de minste barna bruker vi tau som de holder i, da kan de lettere holde rekken. Vi går to og to, og vi går på midten av fortauet. Vi bruker forgjengerfelt og stopper opp, ser oss til begge sider, og venter til bilene har stoppet opp før vi krysser veien. I lyskryss vet vi forskjellen på rødt og grønn mann. Det er ikke lov å gå på parkeringsplassen i barnehagen uten at det er en voksen tilstede. Personalet er gode forbilder. 10.0 Barn vi bekymrer oss for- tidlige tiltak/tverrfaglige samarbeid Vi jobber systematisk i forhold til alle barn i barnehagen. Barnehagen har rutiner som sikrer at barn vi bekymrer oss for får tidlig hjelp at det handles i samarbeid med foreldrene. Tverrfaglig team er tilrettelagt arena med ulike fagpersoner som gir rom og mulighet for drøftinger om barn vi bekymrer oss for. I Tverrfaglig tema kan foreldre og barnehage diskutere ulike problemstillinger og få hjelp, innspill og vurderinger fra ulike fagperspektiver. Foreldre må melde saker gjennom barnehagens styrer eller gjennom helsesøster på barnets helsestasjon. Andre aktuelle samarbeidsinstanser kan være PPT, BUP, sykehus, helsestasjon, barnehagekontorets fagteam, barnevern etc. 11.0 Evaluering og vurdering. Vi vurderer fortløpende den daglige driften på avdelingsmøter, pedagogmøter og assistentveiledning. Vi bruker personalmøter og planleggingsdager til å ta opp aktuelle tema, vurdere det vi gjør og foretar eventuelt endringer av planer. Det jobbes kontinuerlig med tilbakemeldinger vi får fra foreldrene, gjennom den daglige kontakten og foreldresamtaler Evaluering av store arrangement settes i en perm, der finnes handleliste, dugnadsliste, antall deltaker og så videre. 12.0 Informasjon mellom hjem og barnehage Vi bestreber oss på å gi info i best mulig grad, men vi er avhenging av at foreldrene følger med på oppslag og i årsplanen. Skriftlig informasjon finnes på veggen ved døra inne i garderoben på begge avdelinger. I tillegg har Maurtua en tavle i yttergangen. Avdelingene har skriftlige månedsbrev Gjennom året kommer informasjon om 5-årsgruppe og generelle informasjonsskriv fra styrer. Barnehage har egen hjemmeside. På hjemmesida legger vi ut informasjonsskriv, årsplan, månedsbrev og bilder fra barnehagehverdagen. Foreldrene får egne passord for å kunne logge seg på. 13
13.0 Barnegruppa Barn etter årstall Maurtua Bukkene Bruse 2 barn født i 2011 4 barn født i 2011 4 barn født i 2010 4 barn født i 2010 5 barn født i 2009 7 barn født i 2009 3 barn født i 2008 6 barn født i 2008 6 barn født i 2007 8 barn født i 2007 Til sammen 20 barn Til sammen 29 barn 14.0 Samarbeidsutvalget 2012 2013 Valg blant foreldrene på foreldrerådsmøtet 11.september 2012 og blant personalet på planleggingsdagen, mandag 13.augst 2012. Foreldrerepresentanter Telefon Far/mor til Avdeling Stig Børge Kaspersen 901 11 260 far til Selma og August Bukkene Bruse Rita B Engen 959 69 783 mor til Bertine maurtua Gry Løvmø 984 19 211 mor til Leah Bukkene Bruse Vara: Jan Erik Aga 454 04 942 far til Sunniva Bukkene Bruse Cecilie Krane 992 99 324 Mor til Louise Maurtua Ansatterepresentanter Telefon Stilling Avdeling Laura Hammar 75556150 pedagogisk leder Bukkene Bruse Astrid Andreassen 75556150 barne- og ungdomsarb. Bukkene Bruse Trine Fæster 75556150 assistent Maurtua vara: Inger- Lise Sørmo 75556150 barne- og ungdomsarb. Bukkene Bruse Leder for samarbeidsutvalget ikke valgt Sekretær for samarbeidsutvalget Heidi Giseth 75556150/90565277 14