Øvingsforelesning 4. Modulo hva er nå det for no? TMA4140 Diskret Matematikk. 24. og 26. september 2018

Like dokumenter
Øvingsforelesning 5. Binær-, oktal-, desimal- og heksidesimaletall, litt mer tallteori og kombinatorikk. TMA4140 Diskret Matematikk

Største felles divisor. (eng: greatest common divisors)

Løsningsforslag Øving 5 TMA4140 Diskret matematikk Høsten 2010

Relativt primiske tall

b) 17 går ikke opp i 84 siden vi får en rest på 16 når 84 deles med 17 c) 17 går opp i 357 siden

TMA4140 Diskret Matematikk Høst 2018

MIDTSEMESTERPRØVE I TMA4140 Diskret matematikk. 14. oktober 2016 Tid:

Teorem 10 (Z n, + n ) er en endelig abelsk gruppe. 8. november 2005 c Vladimir Oleshchuk 35. Teorem 11 (Z n, ) er en endelig abelsk gruppe.

Fasit - det står en sort prikk bak riktig svar. (NB! Rekkefølgen på oppgavesettene varierte).

Oversikt over det kinesiske restteoremet

KONTINUASJONSEKSAMEN I TMA4140 LØSNINGSFORSLAG

Euklids algoritmen. p t 2. 2 p t n og b = p s 1. p min(t 2,s 2 )

MA1301 Tallteori Høsten 2014 Løsninger til Eksamen

Løysingsforslag til eksamen i MA1301-Talteori, 30/

Primtall. Et heltall p > 0 kalles et primtall hvis kun 1 og p går opp i p.

MIDTSEMESTERPRØVE I TMA4140 Diskret matematikk. 13. oktober 2017 Tid:

MAT1030 Diskret matematikk

Diskret matematikk tirsdag 13. oktober 2015

Modulo-regning. hvis a og b ikke er kongruente modulo m.

Oversikt over kvadratiske kongruenser og Legendresymboler

LØSNINGSFORSLAG, SIF 5015, DISKRET MATEMATIKK 12. august 2003 Oppgave 1. La oss begynne med å bygge en ikke-deterministisk maskin:

MA1301 Tallteori Høsten 2014 Oversikt over pensumet

Oversikt over kryptografi

Eksempler på praktisk bruk av modulo-regning.

Alle hele tall g > 1 kan være grunntall i et tallsystem.

Øvingsforelesning 6. Kombinatorikk, generaliserte permutasjoner, og MP13. TMA4140 Diskret Matematikk. 08. og 10. oktober 2018

MAT1030 Diskret matematikk

Faglig kontakt under eksamen: Haaken A. Moe Bokmål MIDTSEMESTERPRØVE I TMA Oktober 2007 Tid:

Oversikt over lineære kongruenser og lineære diofantiske ligninger

FASIT/LF FOR EKSAMEN TMA4140, H07

Tallsystemer. Tallene x, y, z og u er gitt ved x = 2, y = 2, z = 4 og u = 2. Dermed blir =

Tallsystemer. Tallene x, y, z og u er gitt ved x = 2, y = 2, z = 4 og u = 2. Dermed blir =

Forberedelseskurs i matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk

KLASSISK TALLTEORI. Erik Alfsen og Tom Lindstrøm. Matematisk Institutt, UiO, 1994

LØSNINGSFORSLAG SIF5015 DISKRET MATEMATIKK Onsdag 18. desember 2002

MAT 1140 Innføring i klassisk tallteori

Alle hele tall g > 1 kan være grunntall i et tallsystem.

Konvertering mellom tallsystemer

Oppsummering av Uke 3. MAT1030 Diskret matematikk. Binære tall. Oppsummering av Uke 3

KAPITTEL 10. EUKLIDS ALGORITME OG DIOFANTISKE LIGNINGER

TALL. 1 De naturlige tallene. H. Fausk

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

Kommentarer til Eksamen IM005 - V02

STØRRELSER OG TALL Om størrelser skriver Euklid i Bok 5: 1. En størrelse er en del av en annen størrelse, den mindre av den større når den måler (går

Heltallsdivisjon og rest div og mod

Eksamensoppgave i TMA4140 Diskret matematikk

Introduksjon i tallteotri med anvendelser

MAT1030 Forelesning 2

LF, KONTINUASJONSEKSAMEN TMA

Heltallsdivisjon og rest div og mod

MAT 4000 Innføring i klassisk tallteori

MA1301 Tallteori Høsten 2014

Potenser og tallsystemer

Potenser og tallsystemer

Ordliste matematikk. Addere (addisjon) Areal. Divisjon. Addere er å "legge sammen" tall.

Il UNIVERSITETET I AGDER

Vi bruker desimaltall for Ô oppgi verdiene mellom de hele tallene. Tall med komma kaller vi desimaltall, og sifrene bak komma kaller vi desimaler.

Dette brukte vi f.eks. til å bevise binomialteoremet. n i. (a + b) n = a i b n i. i=0

Øvingsforelesning 7. Resten av kombinatorikk, litt modulusregning, rekurrenser og induksjon og MP13 eller MP18. TMA4140 Diskret Matematikk

LØSNINGSFORSLAG KONT 07, TMA4140

Mer om representasjon av tall

Løsningsforslag til 1. obligatorisk oppgave i Diskret matematikk, høsten 2016

MA1301 Tallteori Høsten 2014 Oversikt over pensumet for midtsemesterprøven

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 1 Tallenes hemmeligheter

Reelle tall på datamaskin

Matematikk for IT. Prøve 1 Løsningsforslag. Fredag 23. september september Oppgave 1

EKSAMENSOPPGAVE. Kontaktperson under eksamen: Steffen Viken Valvåg Telefon:

Forelesning 14 torsdag den 2. oktober

Matematikk for IT, høsten 2016

UNIVERSITETET I OSLO

1 Potenser og tallsystemer

INF1040 løsningsforslag oppgavesett 7: Tall og geometrier

UNIVERSITETET I BERGEN

To nyttige begreper. Ekvivalensrelasjoner

MIDTSEMESTERPRØVE I FAG TMA4140 DISKRET MATEMATIKK Mandag 20. oktober 2003 Tid : INSTRUKSJONER:

Løsningsforslag til eksamenen i MAT103, våren 2015

MAT 1140 Innføring i klassisk tallteori

Valg av kontaktpersoner/tillitsvalgte. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering av kapittel 2. Representasjon av hele tall

KONTROLLSTRUKTURER. MAT1030 Diskret matematikk. Kontrollstrukturer. Kontrollstrukturer. Eksempel (Ubegrenset while-løkke)

Ingen hjelpemiddel er tillatne. Ta med all mellomrekning som trengst for å grunngje svaret. Oppgåve 1... (4%) = = 10 =

LO118D Forelesning 4 (DM)

1. Bevis følgende logiske ekvivalens: ((p q) p) (p q) 2. Bestem de sannhetsverdier for p, q og r som gjør følgende utsagn galt: (p (q r)) (q r p)

Eksamen MAT H Løsninger

Tall. Regneoperasjoner med naturlige tall har til alle tider fascinert både ung og gammel.

Koder. Kristian Ranestad. 8. Mars 2005

TMA4110 Eksamen høsten 2018 EKSEMPEL 1 Løsning Side 1 av 8. Løsningsforslag. Vi setter opp totalmatrisen og gausseliminerer: x 1 7x 4 = 0

Notat i MA2201. Vegard Hagen. 27. mai La S være en mengde og la f, g, h : S S. Da er

Oversikt over bevis at det finnes uendelig mange primtall med bestemte egenskaper

Repetisjon: høydepunkter fra første del av MA1301-tallteori.

Forord. Oslo, juni 2001 Arne B. Sletsjøe

Den første implikasjonen er bevist i oppgave 1.30c. Den andre vises kontrapositivt slik:

UNIVERSITETET I OSLO

MA1301/MA6301 Tallteori Høst 2016

TMA4140 Diskret Matematikk Høst 2016

Tallregning Vi på vindusrekka

Løsningsforslag til eksamenen i MAT103, våren 2016

Problemløsing. Treningshefte foran Niels Henrik Abels matematikk-konkurranse. Einar Andreas Rødland 199X

Niels Henrik Abels matematikkonkurranse Løsninger

MAT1030 Diskret Matematikk

Transkript:

Modulo hva er nå det for no? Øvingsforelesning 4 TMA4140 Diskret Matematikk 24. og 26. september 2018

Dagen i dag Repetere den euklidske algoritmen, kongruensregning og annet underveis H11.3a: Inverser og kongruensligninger H12.1: Kinesiske restteorem MS12.10 & MS15.6: Gcd som lineærkombinasjon MS17.12: Generell tallteori MS14.14, MS10.11 & MS11.1: 2, 8, 10 og 16-tallsystemene

Største felles divisor - Greatest common divisor Husk: Gitt a, b Z ikke begge lik null, så er gcd(a, b) det største heltallet d slik at d a og d b. Eksempel: gcd(5, 7) = 1

Største felles divisor - Greatest common divisor Husk: Gitt a, b Z ikke begge lik null, så er gcd(a, b) det største heltallet d slik at d a og d b. Eksempel: gcd(5, 7) = 1 gcd(5 2 7, 3 5 11) = 5

Største felles divisor - Greatest common divisor Husk: Gitt a, b Z ikke begge lik null, så er gcd(a, b) det største heltallet d slik at d a og d b. Eksempel: gcd(5, 7) = 1 gcd(5 2 7, 3 5 11) = 5 p et primtall og b Z er slik at p ikke deler b, så er gcd(p, b) = 1

Den euklidske algoritmen Gitt a, b Z, kan vi bruke den euklidske algoritmen for å finne gcd(a, b).

Den euklidske algoritmen Gitt a, b Z, kan vi bruke den euklidske algoritmen for å finne gcd(a, b). Ideen er å bruke at i a + b = c så har man at d a og d b hvis og bare hvis d b og d c.

Den euklidske algoritmen Gitt a, b Z, kan vi bruke den euklidske algoritmen for å finne gcd(a, b). Ideen er å bruke at i a + b = c så har man at d a og d b hvis og bare hvis d b og d c. Eksempel I: gcd(175, 165) = 5.

Den euklidske algoritmen Gitt a, b Z, kan vi bruke den euklidske algoritmen for å finne gcd(a, b). Ideen er å bruke at i a + b = c så har man at d a og d b hvis og bare hvis d b og d c. Eksempel I: gcd(175, 165) = 5. Eksempel II:gcd(101, 4620) = 1.

Kongruensregning I Husk: a b mod m hviss m (a b). Eksempel: 17 12 mod 5 siden 5 (17 12) = 5

Kongruensregning I Husk: a b mod m hviss m (a b). Eksempel: 17 12 mod 5 siden 5 (17 12) = 5 100 100 1 100 mod 99 siden 100 1 mod 99

Kongruensregning II Husk: Ligner veldig på å regne med likninger Vi kan addere kongruenser med samme modulus(!)

Kongruensregning II Husk: Ligner veldig på å regne med likninger Vi kan addere kongruenser med samme modulus(!) Multiplisere sammen kongruenser med samme modulus

Kongruensregning II Husk: Ligner veldig på å regne med likninger Vi kan addere kongruenser med samme modulus(!) Multiplisere sammen kongruenser med samme modulus Men vi kan ikke alltid dele med samme tall på begge sider: 6 3 mod 3 men 2 1 mod 3.

Kongruensregning II Husk: Ligner veldig på å regne med likninger Vi kan addere kongruenser med samme modulus(!) Multiplisere sammen kongruenser med samme modulus Men vi kan ikke alltid dele med samme tall på begge sider: 6 3 mod 3 men 2 1 mod 3. Ikke bare å dele på null, også: 2 1 8 mod 6 men 1 4 mod 6.

Kongruensregning II Husk: Ligner veldig på å regne med likninger Vi kan addere kongruenser med samme modulus(!) Multiplisere sammen kongruenser med samme modulus Men vi kan ikke alltid dele med samme tall på begge sider: 6 3 mod 3 men 2 1 mod 3. Ikke bare å dele på null, også: 2 1 8 mod 6 men 1 4 mod 6. Problemet i forrige er at 2 3 = 6 0 mod 6.

Kongruensregning II Husk: Ligner veldig på å regne med likninger Vi kan addere kongruenser med samme modulus(!) Multiplisere sammen kongruenser med samme modulus Men vi kan ikke alltid dele med samme tall på begge sider: 6 3 mod 3 men 2 1 mod 3. Ikke bare å dele på null, også: 2 1 8 mod 6 men 1 4 mod 6. Problemet i forrige er at 2 3 = 6 0 mod 6. Eller: gcd(2, 6) 1

Lineære kongruenser Theorem Hvis a og b er relativt primiske heltall og m > 1, finnes det en invers av a modulo m.

Lineære kongruenser Theorem Hvis a og b er relativt primiske heltall og m > 1, finnes det en invers av a modulo m. Eksempler: 5 3 1 mod 7 siden 15 14 = 1.

Lineære kongruenser Theorem Hvis a og b er relativt primiske heltall og m > 1, finnes det en invers av a modulo m. Eksempler: 5 3 1 mod 7 siden 15 14 = 1. 5 10 1 mod 7 siden 50 49 = 1.

Lineære kongruenser Theorem Hvis a og b er relativt primiske heltall og m > 1, finnes det en invers av a modulo m. Eksempler: 5 3 1 mod 7 siden 15 14 = 1. 5 10 1 mod 7 siden 50 49 = 1. 1601 101 1 mod 4620

H11.3a Finn 0 < x < 273 slik at 100x 157 (mod 273).

Kinesisk restteorem I Theorem La m 1, m 2 være relativt primiske positive heltall større enn en og a 1, a 2 vilkårlige heltall. Da har systemet en unik løsning modulo m 1 m 2. x a 1 mod m 1 x a 2 mod m 2

Kinesisk restteorem II Eksempler: x 1 mod 2 og x 2 mod 3.

Kinesisk restteorem II Eksempler: x 1 mod 2 og x 2 mod 3. x 5 mod 7 og x 3 mod 5 har løsning x = 5 5 3 + 3 7 3 = 138 33 mod 35.

Kinesisk restteorem III Husk at m = m 1 m 2. Løsningen man lager er x = a 1 m/m 1 y 1 + a 2 m/m 2 y 2 hvor y 1 er en invers av m/m 1 modulo m 1, og y 2 er en invers av m/m 2 modulo m 2.

Kinesisk restteorem III Løsningen man lager er x = a 1 m/m 1 y 1 + a 2 m/m 2 y 2 hvor y 1 er en invers av m/m 1 modulo m 1, og y 2 er en invers av m/m 2 modulo m 2. Eksempler: x 5 mod 7 og x 3 mod 5 har løsning x = 5 5 3 + 3 7 3 = 138 33 mod 35.

Kinesisk restteorem III Løsningen man lager er x = a 1 m/m 1 y 1 + a 2 m/m 2 y 2 hvor y 1 er en invers av m/m 1 modulo m 1, og y 2 er en invers av m/m 2 modulo m 2. Eksempler: x 5 mod 7 og x 3 mod 5 har løsning x = 5 5 3 + 3 7 3 = 138 33 mod 35. Løsningen er unik: La 0 y < 35 være en annen løsning. Da er 0 x y < 35 eller 0 y x < 35...

H12.1 En bande Dothrakier plyndret med seg en sekk med gull fra Casterly Rock. Til å begynne med var det 59 dothrakier, men da de forsøkte å dele gullmyntene seg i mellom ble det 28 mynter til overs. Som seg hør og bør brøt det ut et slagsmål hvor 40 av dem døde. Når de deretter forsøkte å dele gullmyntene ble det 6 mynter til overs. Men de var nå lei av å sloss og lederen fikk de siste 6 myntene selv. Hvor mange gullmynter var det i sekken? (Gitt at sekken ikke rommer mer enn 1200 mynter.)

Største felles divisor og Bezout Theorem Hvis a og b er positive heltall, finnes det heltall s og t slik at gcd(a, b) = sa + tb.

Største felles divisor og Bezout Theorem Hvis a og b er positive heltall, finnes det heltall s og t slik at gcd(a, b) = sa + tb. Merk: Hvis sa + tb = 1 for noen s, t Z, kan man ikke ha gcd(a, b) > 1. Hvorfor ikke?

Største felles divisor og Bezout Theorem Hvis a og b er positive heltall, finnes det heltall s og t slik at gcd(a, b) = sa + tb. Merk: Hvis sa + tb = 1 for noen s, t Z, kan man ikke ha gcd(a, b) > 1. Hvorfor ikke? gcd må dele både a og b, og derfor også 1, så Likningen gir en øvre grense for gcd! 6 5 = 1 4 252 5 198 = 18

Største felles divisor og Bezout Theorem Hvis a og b er positive heltall, finnes det heltall s og t slik at gcd(a, b) = sa + tb. Merk: Hvis sa + tb = 1 for noen s, t Z, kan man ikke ha gcd(a, b) > 1. Hvorfor ikke? gcd må dele både a og b, og derfor også 1, så Likningen gir en øvre grense for gcd! 6 5 = 1 4 252 5 198 = 18

MS12.10 For hvilke av følgende ligninger eksisterer det s, t Z slik at ligningen er tilfredsstilt? Alt 1) 490256s + 337t = 5 Alt 2) 825s + 315t = 5 Alt 3) 33649s + 3059t = 1 Alt 4) 2695s + 4199t = 1

MS12.10 For hvilke av følgende ligninger eksisterer det s, t Z slik at ligningen er tilfredsstilt? Alt 1) 490256s + 337t = 5 Alt 2) 825s + 315t = 5 Alt 3) 33649s + 3059t = 1 Alt 4) 2695s + 4199t = 1

MS12.10 For hvilke av følgende ligninger eksisterer det s, t Z slik at ligningen er tilfredsstilt? Alt 1) 490256s + 337t = 5 Alt 2) 825s + 315t = 5 Alt 3) 33649s + 3059t = 1 Alt 4) 2695s + 4199t = 1

MS12.10 For hvilke av følgende ligninger eksisterer det s, t Z slik at ligningen er tilfredsstilt? Alt 1) 490256s + 337t = 5 Alt 2) 825s + 315t = 5 Alt 3) 33649s + 3059t = 1 Alt 4) 2695s + 4199t = 1

MS15.6 Hvilke av følgende utsagn er garantert riktige? Alt 1) La q være et primtall og la b Z + slik at q ikke er divisor i b. Det finnes s, t Z slik at sq + tb = 13. Alt 2) La q være et primtall. Det finnes s, t Z slik at s(q + 1) + t(q + 2) = 2. Alt 3) La q være et primtall. Det finnes s, t Z slik at s(q + 1) + t(q + 3) = 1. Alt 4) La a, b være naturlige tall 5 slik at gcd(a, b) = 1. Det finnes s, t Z slik at s(a 1) + t(b 2) = 1.

MS15.6 Hvilke av følgende utsagn er garantert riktige? Alt 1) La q være et primtall og la b Z + slik at q ikke er divisor i b. Det finnes s, t Z slik at sq + tb = 13. Alt 2) La q være et primtall. Det finnes s, t Z slik at s(q + 1) + t(q + 2) = 2. Alt 3) La q være et primtall. Det finnes s, t Z slik at s(q + 1) + t(q + 3) = 1. Alt 4) La a, b være naturlige tall 5 slik at gcd(a, b) = 1. Det finnes s, t Z slik at s(a 1) + t(b 2) = 1.

MS15.6 Hvilke av følgende utsagn er garantert riktige? Alt 1) La q være et primtall og la b Z + slik at q ikke er divisor i b. Det finnes s, t Z slik at sq + tb = 13. Alt 2) La q være et primtall. Det finnes s, t Z slik at s(q + 1) + t(q + 2) = 2. Alt 3) La q være et primtall. Det finnes s, t Z slik at s(q + 1) + t(q + 3) = 1. Alt 4) La a, b være naturlige tall 5 slik at gcd(a, b) = 1. Det finnes s, t Z slik at s(a 1) + t(b 2) = 1.

MS15.6 Hvilke av følgende utsagn er garantert riktige? Alt 1) La q være et primtall og la b Z + slik at q ikke er divisor i b. Det finnes s, t Z slik at sq + tb = 13. Alt 2) La q være et primtall. Det finnes s, t Z slik at s(q + 1) + t(q + 2) = 2. Alt 3) La q være et primtall. Det finnes s, t Z slik at s(q + 1) + t(q + 3) = 1. Alt 4) La a, b være naturlige tall 5 slik at gcd(a, b) = 1. Det finnes s, t Z slik at s(a 1) + t(b 2) = 1.

MS17.12 Hvilke av følgende utsagn er garantert riktige? Alt 1) La p være et odde primtall og la a 2 være et partall. Da vil a (p 1) 1 mod p. Alt 2) La a, b Z + dele 2341. Da finnes s, t Z slik at sa + tb = 4862. Alt 3) La a, b Z +, a, b 2, være relativt primiske. Da finnes s, t Z slik at s(a + 1) + t(b + 2) = 1. Alt 4) 23939 419 1 mod 420

MS17.12 Hvilke av følgende utsagn er garantert riktige? Alt 1) La p være et odde primtall og la a 2 være et partall. Da vil a (p 1) 1 mod p. Alt 2) La a, b Z + dele 2341. Da finnes s, t Z slik at sa + tb = 4862. Alt 3) La a, b Z +, a, b 2, være relativt primiske. Da finnes s, t Z slik at s(a + 1) + t(b + 2) = 1. Alt 4) 23939 419 1 mod 420

MS17.12 Hvilke av følgende utsagn er garantert riktige? Alt 1) La p være et odde primtall og la a 2 være et partall. Da vil a (p 1) 1 mod p. Alt 2) La a, b Z + dele 2341. Da finnes s, t Z slik at sa + tb = 4862. Alt 3) La a, b Z +, a, b 2, være relativt primiske. Da finnes s, t Z slik at s(a + 1) + t(b + 2) = 1. Alt 4) 23939 419 1 mod 420

MS17.12 Hvilke av følgende utsagn er garantert riktige? Alt 1) La p være et odde primtall og la a 2 være et partall. Da vil a (p 1) 1 mod p. Alt 2) La a, b Z + dele 2341. Da finnes s, t Z slik at sa + tb = 4862. Alt 3) La a, b Z +, a, b 2, være relativt primiske. Da finnes s, t Z slik at s(a + 1) + t(b + 2) = 1. Alt 4) 23939 419 1 mod 420

Binære, oktale og heksadesimale representasjoner av heltall Husk: For å bruke heksadesimale representasjoner utvider vi mengden med siffer på kanskje den enkleste tenkelige måten:. Eksempler: 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, A, B, C, D, E, F (B2B) 16 = 11 16 2 + 2 16 1 + 11 16 0 (101100101011) 2 = 1 2 11 +0 2 10 +1 2 9 +1 2 8 +0 +1 2 3 +0 2 2 +1 2 1 +1 2 0 (5453) 8 = 5 8 3 + 4 8 2 + 5 8 1 + 3 8 0

Binære, oktale og heksadesimale representasjoner av heltall Husk: For å bruke heksadesimale representasjoner utvider vi mengden med siffer på kanskje den enkleste tenkelige måten:. Eksempler: 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, A, B, C, D, E, F (B2B) 16 = 11 16 2 + 2 16 1 + 11 16 0 (101100101011) 2 = 1 2 11 +0 2 10 +1 2 9 +1 2 8 +0 +1 2 3 +0 2 2 +1 2 1 +1 2 0 (5453) 8 = 5 8 3 + 4 8 2 + 5 8 1 + 3 8 0

Binære, oktale og heksadesimale representasjoner av heltall Husk: For å bruke heksadesimale representasjoner utvider vi mengden med siffer på kanskje den enkleste tenkelige måten:. Eksempler: 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, A, B, C, D, E, F (B2B) 16 = 11 16 2 + 2 16 1 + 11 16 0 (101100101011) 2 = 1 2 11 +0 2 10 +1 2 9 +1 2 8 +0 +1 2 3 +0 2 2 +1 2 1 +1 2 0 (5453) 8 = 5 8 3 + 4 8 2 + 5 8 1 + 3 8 0

Finne binær og oktal representasjon av et heksadesimaltall Vi kan oversette til binær og så til oktal. Eksempler: (CB) 16 = (11001011) 2 = (313) 8 For multiple choice oppgaver er ikke dette alltid nødvendig: kan bruke kongruenser.

Summer og produkt av binær, oktal, og heksadesimaltall For sum er det greit å bruke algoritmen vi er vant til: (ABC) 16 + (DE) 16 = (B9A) 16 For produkt er det greit å oversette til desimaltall, gjøre beregningen der, og så oversette tilbake

Summer og produkt av binær, oktal, og heksadesimaltall For sum er det greit å bruke algoritmen vi er vant til: (ABC) 16 + (DE) 16 = (B9A) 16 For produkt er det greit å oversette til desimaltall, gjøre beregningen der, og så oversette tilbake

MS14.14 Hva er den hexadesimale (dvs. grunntall 16) fremstillingen av (ABCD) 16 + (F 5E) 16? Alt 1) (AB2B) 16 Alt 2) (BB2B) 16 Alt 3) (BC2B) 16 Alt 4) (BB1B) 16

Finne heksadesimalrepresentasjon av desimaltall Hvordan finner vi den binære, oktale, eller heksadesimale representasjonen av et desimaltall? Vi gjennomfører divisjon med rest med divisor henholdsvis 2, 8, 16 på kvotientene vi får til det stopper opp. Hvorfor? Vi ønsker å få et utrykk bestående av ledd som involverer divisoren og rester under divisjon med divisoren. Eksempel: (14) 10 = (1110) 2 14 = 2 7 + 0 7 = 2 3 + 1 3 = 2 1 + 1 1 = 2 0 + 1

Finne heksadesimalrepresentasjon av desimaltall Hvordan finner vi den binære, oktale, eller heksadesimale representasjonen av et desimaltall? Vi gjennomfører divisjon med rest med divisor henholdsvis 2, 8, 16 på kvotientene vi får til det stopper opp. Hvorfor? Vi ønsker å få et utrykk bestående av ledd som involverer divisoren og rester under divisjon med divisoren. Eksempel: (14) 10 = (1110) 2 14 = 2 7 + 0 7 = 2 3 + 1 3 = 2 1 + 1 1 = 2 0 + 1

Finne heksadesimalrepresentasjon av desimaltall Hvordan finner vi den binære, oktale, eller heksadesimale representasjonen av et desimaltall? Vi gjennomfører divisjon med rest med divisor henholdsvis 2, 8, 16 på kvotientene vi får til det stopper opp. Hvorfor? Vi ønsker å få et utrykk bestående av ledd som involverer divisoren og rester under divisjon med divisoren. Eksempel: (14) 10 = (1110) 2 14 = 2 7 + 0 7 = 2 3 + 1 3 = 2 1 + 1 1 = 2 0 + 1

MS10.11: Direkte oversettelse og kongruenser. Oppgave 11: Hvilke tall er lik (ABCD) 16? Alt 1) (1010101111001101) 2 Alt 2) (43982) 10 Alt 3) (43981) 8 Alt 4) (47342) 8

MS11.1 Hva er (213986) 10 i det hexadesimale tallsystemet? Alt 1) (344F 2) 16 Alt 2) (343F 2) 16 Alt 3) (344E2) 16 Alt 4) (343E2) 16