"Jakten på et bedre liv" - nordmenns aktivitetsnivå, sett i lys av motivasjon og barrierer Gunnar Breivik Norges idrettshøgskole
Motivasjon et filosofisk perspektiv
En sunn sjel i et sunt legeme Sokrates om olympiske vinnere måtte de bare ha en sunn sjel! Juvenal (55 138?) mens sana in corpore sano. ( en sunn sjel I et sunt legeme. ) Grunn til bekymring for sjelen eller kroppen? Balansen mellom kropp og sjel!
Fra dualisme til helhet Platon og Descartes - dualisme Mennesket er en helhet embodied (Merleau-Ponty) Mennesket er being in-the-world (Heidegger)
Glede og det hele mennesket Spinoza - hilaritas, den altomfattende glede Hilaritas når alle sider av deg selv er aktiv kroppslige så vel som sjelelige Allsidighet Mindre vekt på ytre faktorer Aktiv-het!
Trivselsbrøken T = G 2 L l + L s T = trivselsnivå G = glød L l = legemlig lidelse L s = sjelelig lidelse
Tennis-lek a la Næss Mange baller Settes igang hvor som helst Slå baller som er vanskelige, men ikke uoppnåelige Umulige baller er bortkastet Grensene for banen er tentative Høyt aktivitetsnivå og mye bevegelsesglede
LEK
Motivasjon det norske perspektivet
Nordmenn og verden Norge er et lite land i verden! Vi er egentlig det eneste helt normale folk i verden (Galtung 1970) Det er typisk norsk å være best! I toppidrett, i antidoping, på tribunen men er det typisk norsk å være mest fysisk aktiv?
Idrettens hovedtrekk i etterkrigstiden 1. NIF - allmenn konkurranseidrett engelsk og olympisk 2. Masseidretten som sosialdemokratisk virkemiddel Hofmo og anleggsbygging 3. Friluftsliv landsbygdas og byens DNT Norsk enhetskultur som basis topp og bredde hører sammen, NIF og IOK, funksjonsfriske og funksjonshemmede 1970: Idrettens program: Idretten er én 2000: Norges idrettshøgskole: Mennesket i bevegelse!
Nye trekk Frikoblingen av individet Trim-kampanjen 1967 og joggebølger Toppidrett Kommersialisering, profesjonalisering, media Teknologi og innovasjon nye aktiviteter livsstil og ekstremsport Private treningssentre Effekten av velferdssamfunnet det passive dagligliv økende inaktivitet
Motivasjon III Fysisk aktivitet og lykke
BMI + Fysisk aktivitet Utseende + + + + + Helse Lykke
Forskjell de som er fysisk aktive/ikke aktive!!!!
Effekter på lykkenivå - kontrollert for kjønn, alder, familie, helse, inntekt og positivitet Tilfreds med nære relasjoner 23,6 33,2 Bor sammen med familie Opplever helse som god 21,5 Ikke bekymret for egen fremtid 10,3 12,8 15,2 15 Tilfreds med egen kropp Tilfreds med samfunnet Høy sosial tillit - stoler på andre 8 8 6,9 7,5 6,1 6,2 6,1 4,8 10,4 10,5 Tilfreds med alder Har omgangsvenner Misliker ikke sport på TV Patriotisk - stolt over å være norsk Snakker med mange naboer For ulikhet og mot utjevning Liten frykt for negative hendelser Religiøs i tro og praksis Opptimist samfunnsutvikl 0 5 10 15 20 25 30 35 Kvinner ikke diskriminer
Lykke Lykke er knyttet til knipper av variabler Aktivitet fysisk, men også mental Helse og variabler knyttet til både kroppslig funksjon og utseende Familie, venner og naboer sosiale nettverk Mening med livet religion og livssyn Penger og materielle goder som gjør en i stand til å realisere ting Opimisme et lyst syn på livet og fremtiden
FYSISK AKTIVITET realiteter og barrierer
Konstruert for bevegelse??? Tre muligheter for genetisk disposisjon: Doven hele livet ytre forhold betyr alt Fysisk aktiv hele livet Må dresseres til å være inaktiv Fysisk aktiv som barn og ungdom deretter avhengig av ytre forhold
Prosentandel av gutter og jenter som er fysisk aktive 60 minutter eller mer pr dag Helsedirektoratet 2008
Fysisk aktivitet 3 ganger i uken eller mer. Norsk Monitor. Databasen 1985-2013. n=52477
Samlet fysisk aktivitet minker. Vi sitter på jobb og i passiv transport Fysisk aktivitet I samlet fysisk aktivitet ligger vi på bunnen i Europa Fritid Transport Arbeid 1945 2014
http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200802/03/index.htm l
Norsk Monitor Landsrepresentativ undersøkelse av den norske befolkning hele livsløpet fra 15 år Annethvert år 1985-2013 Atferd, verdier, holdninger en rekke spørsmål om idrett I nyere undersøkelser 4000 respondenter Synovate Ottar Hellevik faglig leder Spørsmål om idrett fra 1985
Prosentandel av befolkningen 15 år og eldre som tilfredsstiller et ACSM kriterium, dvs. en halv time moderat trening 5 ganger i uka eller minst 20 minutter hard trening tre ganger uka. Utvikling fra 1999 til 2013
Prosentandel av kvinner og menn i befolkningen, 15 år og eldre, som tilfredsstiller et ACSM-kriterium
Andel av ulike aldersgrupper i befolkningen som tilfredsstiller et ACSM-kriterium i perioden 1999-2013
Prosentandel som tilfredsstiller ACSM-kriteriet i forhold til klasse (definert som en samlevariabel for egen utdannelse, foreldres utdannelse, personlig inntekt og husstandsinntekt).aldersgruppe 30-60 år. 2011
Hvilke aktiviteter er de viktigste og hvor er økningen i aktivitet kommet? Hvilke av de forskjellige fysiske aktivitetene driver du med i fritiden minst en gang i måneden i sesongen?
Hvilke av de forskjellige fysiske aktivitetene på listen nedenfor driver du med i fritiden minst en gang i måneden i sesongen?
Tilhørighet til ulike klasser i ulike aktivitetstyper. Alder 30-60 år.
Organisering
Sammenhenger for trening i løpet av siste året. 2011 sammenliknet med 1989. Prosentandeler.
Organisering utvikling 1989-2013
Motiver Det er ulike grunner til å drive fysisk aktivitet og idrett. Hvor viktig er ulike grunner?
Hvor stor betydning motivet har for deg når det gjelder å drive din hovedaktivitet? Prosentandel som har svart meget stor betydning.
Hvor stor betydning motivet har for deg når det gjelder å drive din hovedaktivitet? meget stor betydning, motiver gruppert (1989-2011)
Motiver som øker
Motiver med synkende oppslutning
Motiver som er stabile
Motiver der kvinner skårer høyere enn menn
Motiver der menn skårer høyere eller nesten like høyt som kvinner
Motiver som er stabile på tvers av alder
Motiver som faller sterkt med økende alder
Motiver som er relativt stabile på tvers av klasse
Motiver som øker med økende klasse
Barrierer for aktivitet Hvor stor betydning har følgende grunner for at du ikke driver trening/mosjon, eller at du driver mindre trening/mosjon enn du gjerne ville?,
Hvor stor betydning har følgende grunner for at du ikke driver trening/mosjon, eller at du driver mindre trening/mosjon enn du gjerne ville?, Prosentandel meget stor betydning. 2011.
Barrieretyper i befolkningen
Barrieretyper blant kvinner og menn
Barrieretyper blant ulike aldersgrupper
Barrieretyper blant ulike sosiale klasser
Scenarier og tiltak
Stimulere alt som virker Staten barnehager, skole utearealer og aktivitetsanlegg 1 time kroppsøving hver dag pluss leirsskoletur årlig Frivillige organisasjoner NIF, DNT, Speider... Kommersielle treningssentre Vennegjengene, familien, den enkelte søndagsturer og turløp Aktiv transport et muskeldrevet dagligliv (dusjer på jobben) Fokus på barn og eldre
Politikk Samlet statlig politikk for bevegelse og fysisk aktivitet - forankret hos statsminister og regjering Klarere arbeidsdeling og koordinering mellom departementene ut fra samlet plan Samlet plan og koordinering på kommunalt og fylkeskommunalt nivå Det bør bygges/tilrettelegges relevante anlegg for kvinner, lavere sosiale lag og eldre, eksempelvis gang og sykkelstier, lysløyper, grøntarealer, utmarksområder.
Spontanitet og glede Jakten på spenning i et uspennende samfunn kan ta mange former
Ta sjanser i alderdommen Trygve Gran - ta flere sjanser når du blir eldre Haldis Moren Vesaas - den røde kåpen Strikkhopperen fra aldershjemmet Mor i rullestol