NRØA møte 2-09 Karakterrapport for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon 2008 NRØA møte 2-09 Stavanger, 19. 10. 2009 NRØA arbeidsutvalg Theo Schewe
NRØA har tidligere offentliggjort rapporter om karakterbruk for BA-studier i ØkAd ved alle institusjoner 2004-05 & 2005-06, og 2007 for utvalgte obligatoriske emner. rapport om karakterbruk for masterstudiene 2006-2007. Rapportene finnes på NRØAs webside. Datainnsamlingen Tidligere: hver medlemsinstitusjon oversendte karakterstatistikker til NRØA. Metodiske problemer slik at resultatene er kun i meget begrenset omfang sammenlignbar både mellom fag, institusjoner og ulike perioder. Rapporten 2008 bygger på tallmateriale fra den nasjonale Databasen for høyere utdanning DBH (http://dbh.nsd.uib.no/statistikk/). Datamaterialet bør dermed være mer fullstendig, pålitelig og sammenlignbart. 2
Karakterrapport bachelorstudier Økad 2008 Karakterdata fra 24 institusjoner og 9 emner Kun obligatoriske emner Undervisning og eksamen varierer mht. antall studiepoeng, pedagogisk opplegg, innhold, omfang, vanskelighetsgrad, pensumlitteratur, eksamensform og lengde, tillatte hjelpemidler Datainnsamlingen var krevende Innrapportering virker å være mindre pålitelig enn man skulle forvente Emnebetegnelsene og emnetilhørighet varierer Enkelte bruker sammensatte vurderingsformer Jfr. nærmere detaljer i rapporten. 3
Fagområde Bedriftsøkonomisk analyse Samfunnsøkonomi Metodefag Administrasjonsfag Emner Innføring i bedriftsøkonomi Finansregnskap Investering og finansiering Mikroøkonomi Makroøkonomi Matematikk Statistikk Innføring i organisasjon Markedsføring 4
Dataanalyse Detaljert karakterfordeling (i tabellvedlegg) Målt mot såkalt ECTS-norm (normalfordeling av karakterene A-E: A B C D E 10 % 25 % 30 % 25 % 10 % Andel A + B (kan sammenlignes med normen = 35 %) Andel stryk (F) Presentasjon: grafisk og i tabellform.
Resultater Stor spredning og variasjon i karaktersettingen, både mellom ulike emner ved én og samme institusjon mellom ulike institusjoner for ett og samme emne mellom ulike institusjonene og ulike emner. Eksempler: Andel A+B i Innføring i Bedøk varierer mellom 64 % og 21 %. Andel A+B i Investering og finansiering varierer mellom 64 % og 19 %. Strykprosent (F) i Innføring i Bedøk varierer mellom 0 % og 37,8 %.
Andel F 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % Figur 1: Samvariasjon for andel A+B og andel F (2008) Innføring i bedriftsøkonomi 0,0 % 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % Andel A+B Andel F Figur 2: Samvariasjon for andel A+B og andel F (2008) Investering og finansiering 50,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % Andel A+B 7
Spredning mellom institusjoner i ett og samme emne 90,0 % Figur 3: Andel A+B i %, alle emner og institusjoner (2008) 80,0 % 70,0 % BedØk Inv&fin Fin.regnsk. Andel A+B 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % Makroøk. Mikroøk. Matemat. Statistikk 20,0 % 10,0 % 0,0 % Gjennomsnitt alle emner Org.teori Markedsf. Gj.sn.alle Institusjoner 8
Spredning mellom emner i en og samme institusjon 90,0 % Figur 4: Andel A+B i %, alle institusjoner og emner (2008) Andel A+B 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % BedØk NHH Inv&fin Fin.regnsk.Makroøk. Mikroøk. Matemat. Statistikk Org.teori Markedsf.Gj.sn.alle Emner HiB HBO HiBu-H HiBu-K HiF HiH HiHM HiL HiM HiNT HiO HiST HiTØ HVE HiØ HiÅ HSH HSF NHH BI UM B UiA UiS HiT Serie25 Alle 9
Alle Figur 7: Finansregnskap (2008) Antall karakterer A+B av antall bestått i % HiO HiHM HiH HiBu-H HiTØ HiM UiA HiNT HiF HiØ UiS HiT HVE HBO NHH HiÅ UMB HiB HiBu-K HiST BI HSF HSH HiL Strykprosent Andel A+B 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % Andel A+B og stryk i % 10
Figur 9: Makroøkonomi (2008) Antall karakterer A+B av antall bestått i % Alle HiÅ BI HSH HiBu-H HSF HiM HBO HiTØ HiHM UMB UiS HiNT HiO HiL NHH HiT HiØ HiB HiST HVE HiH UiA HiF HiBu-K Strykprosent Andel A+B 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % Andel A+B og stryk i % 11
Figur 10: Matematikk (2008) Antall karakterer A+B av antall bestått i % Alle UiA UMB HiHM HiBu-H HiNT HSF HiT HSH HiØ HVE HiBu-K HiO Strykprosent Andel A+B HiM HiST NHH HBO HiB HiÅ HiL BI HiTØ HiF HiH UiS 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % Andel A+B og stryk i % 12
Figur 13: Markedsføring (2008) Antall karakterer A+B av antall bestått i % HiTØ HiHM HiNT HiH HiL HVE HiÅ HiBu-K HiF HBO UMB HiBu-H Strykprosent Andel A+B UiA HSF HiO HiB HiST HiT UiS HiM HiØ NHH BI HSH 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % Andel A+B og stryk i % 13
Gjennomsnitt alle 9 emner og 24 institusjoner A B C D E Alle institusjoner 8,3 % 22,3 % 27,5 % 17,4 % 11,0 % Alle institusjoner uten BI 10,3 % 21,1 % 27,1 % 17,8 % 11,3 % Fordeling for "bestått" karakterene 9,6 % 25,8 % 31,7 % 20,2 % 12,7 % " uten BI 11,8 % 24,1 % 30,9 % 20,3 % 12,9 % ECTS fordeling (normalfordeling) 10,0 % 25,0 % 30,0 % 25,0 % 10,0 % Andel A+B alle institusjoner 35,4 % Andel A+B alle institusjoner, uten BI 35,9 % Andel A+B ifølge ECTS norm 35,0 % Andel F alle institusjoner 13,5 % Andel F alle institusjoner, uten BI 12,4 %
Gjennomsnitt alle 9 emner og 24 institusjoner Karaktefordeling BA i Økad 2008 - alle institusjoner og emner ECTS-norm 35,0 % 30,0 % Alle institusjoner Alle inst. uten BI 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % A B C D E F Fordeling A til E i % av antall bestått. Andel F i % av alle besvarelser. Kilde: DBH 2008.
Sluttkommentar Karaktersettingen viser stor variasjon når det gjelder begge indikatorene. Er ikke mulig å utlede enkle forklaringshypoteser for en så stor spredning i tallene. Stor variasjon i karakterfordelingen både for hvert enkelt emne mellom institusjonene for karakterfordelingen ved hvert enkelt lærested mellom emnene. Variasjonen mellom emnene synes å være lavest ved Norges Handelshøyskole (figur 4). Gjennomsnittstallene for alle institusjonene ligger nærmere normalfordelingen. Karakterfordelingen for det enkelte emne ved de ulike institusjonene avviker fra denne normalfordelingen. 16
Sluttkommentar Resultatene for 2008 bekrefter observasjonene fra tidligere karakterrapporter. Diskusjonen om hva som kan forklare forskjellene i karaktersettingen og hvordan man kan oppnå en mer enhetlig karaktersetting i sektoren, bør gå videre. 17