MERKNADSSKJEMA - FORSLAGSSTILLERS KOMMENTARER TIL MERKNADER, UTTALELSER OG FAGNOTAT - OFFENTLIG ETTERSYN Side1 Plannavn Fyllingsdalen, Gnr. 19 Bnr. 50 m.fl., Bergveien. Bolig Arealplan-ID 1201 64930000 Saksnummer 201604503/2 Utarbeidet av Ard arealplan as Datert/Revidert 08.06.2018 Avsender Hovedpunkt i merknad / uttalelse Forslagsstillers kommentar Endringer Kart Best. 1. Statens vegvesen i brev av 26.10.17 SVV har i mai 2016 akseptert byggegrense på 20 m opp mot fylkesveg 287, Øvre Kråkenesvegen. - - Tatt til etterretning Definisjonen på avkjørsel i N100 er gitt under E.1.4 I krysset mellom privat veg til planområdet og den kommunale vegen Bergveien er det vist frisikt på 3 20 m til kjørevegen på fylkesvegen. Her skulle det i tillegg vises en frisiktsone på minimum 3 25 fra den private vegen til fortau langs den kommunale vegen. Denne siktsonen vil komme i konflikt med området BKT. BKT bør flyttes. Avkjørsler. Her står det at det med avkjørsel menes kjørbar tilknytning til veg- eller gatenett fra en eiendom eller et begrenset antall eiendommer. Det står videre at avkjørsler med ÅDT >50 og ÅDT på primærveg >2000 bør utformes som kryss. Støyskjerm er ikke vist i plankartet og vil også komme i konflikt med samme frisiktsone. Støyskjerm bør flyttes. Det finnes ikke beregninger på ÅDT på Bergveien, men med ÅDT på 5000 i krysset mot Øvre Kråkenes og ved å se på hvor trafikken går videre derfra, har en kommet frem til en maksimal ÅDT på 1500 for Bergveien. Dette tallet er trolig for høyt. Om en legger til grunn ÅDT på 1500 i Bergveien og en beregnet ÅDT på 14 for fremtidig bruk av eiendommer som vil benytte seg av avkjørselen, kan en ikke definere avkjørselen som et kryss. Avkjørselen mellom Bergveien og den private eiendommen må altså defineres som en avkjørsel og ikke et kryss og en får dermed ikke krav om siktlinjer til fortau langs Bergveien. - Hverken støyskjerm eller BKT kommer dermed i konflikt med krav til sikt fra avkjørselen. Vi har likevel valgt å flytte BKT mot sør. - Vi har også valgt å endre vegen f_sv til kjørbar gangveg, f_sgg, da brorparten av vegen i all hovedsak kun skal brukes av to boligenheter.
2. Avinor i brev av 23.11.17 3. BaneNor i brev av 24.10.17 4. Direktoratet for mineralforvaltning i brev av 21.11.17 5. NVE i e-brev av 20.11.17 Avinor kan ikke se at de er blitt varslet ved planoppstart. Planområdet er ikke berørt av høyderestriksjonsflatene/hinderflatene i restriksjonsplanen for Bergen lufthavn av 2006. Ei heller av gjeldende flystøysoner av 2014 og 2030 (der ny østre rullebane er tatt med i beregningene). Planområdet berører ikke jernbanens interesser og BaneNor har derfor ingen merknader til planforslaget. - Vi kan ikke se at det skulle være grunn til å varsle Avinor ved hverken oppstart eller offentlig høringsrunde for denne reguleringsplanen Planområdet berører ikke registrerte forekomster av mineralske ressurser av noen art og DMF har derfor ingen merknader til planforslaget. NVE har ingen merknader til planarbeidet. Side2 6. Mattilsynet i e-brev av 23.11.17 Mattilsynet støtter VA-etatens merknader til VA-rammeplan datert 31.10.16, og har ingen merknader utover det. 7. Bergen Sjøfartsmuseum i e- brev av 27.10.17 8. Etat for helsetjenester i brev av 4.12.17 Sjøfartsmuseet kan ikke se at reguleringsplanen er berørt av vann. Da området ligger nær fylkesvei 287 Øvre Kråkenes er det viktig at prosjektet følger anbefalingene om støyreduserende tiltak gitt i støyanalyse. Planbestemmelsene bør oppdateres til også å omfatte støybelastning i byggefasen. Det er i tillegg viktig å avklare om barn og unges interesser knyttet til lekeområder og friareal blir negativt berørt av utbyggingen. - Dette håndheves gjennom nasjonale støyretningslinjer og er ikke nødvendig å ta med i planbestemmelsene - Avklaringer rundt barn og unges lekeområder er en del av planskildringen og er allerede vurdert i denne, se kap. 8.4. og 9.7. - I dag er planområdet en eneboligtomt. Det er planlagt inn en ny enebolig og en ny tomannsbolig på tomten. Det er i den forbindelse planlagt felles uteoppholdsareal. Langeskogen ligger under 150 meter unna planområdet. 9. Bergen brannvesen i brev av 10.11.17 Brannvesenet viser til sine tidligere uttalelser i saken og har ikke ytterligere kommentarer. 10. Rådet for byforming og arkitektur i sak 89-17 i møte 28.11.17 Rådet stiller seg bak fagetatens anbefaling om reduksjon av antall boenheter. Volumet burde vært trappet ned i BFS3 og BFS1 i hver ende og topografien bør være retningsgivende for utforming av volumene. Færre enheter vil føre til redusert behov for støyskjermer. Ny-funksjonalisme er ikke nødvendigvis det rette uttrykket. Rådet foreslår en form for et saltaksuttrykk som ville påført terreng mindre inngrep. - Det er tatt stort hensyn til topografien i området. Den har i stor grad vært retningsgivende for utformingen av prosjektet. - Det er ikke gitt at færre enheter vil føre til et redusert behov for støyskjerming. - Arkitekten mener at ny-funksjonalisme er det rette uttrykket på bygningene. Byggene ligger i utkanten av et etablert boligområdet, hvor det i senere tid har vært oppført bygninger med forskjellig arkitektur og uttrykk. Det er satt strengere krav til materialbruk og form etter offentlig høring.
11. Byantikvaren i brev av 1.12.17 12. VA-etaten i brev 6. 12.17 Byantikvaren er positiv til at opprinnelig planlagt tilbygg på eksisterende hus ikke gjennomføres. Byantikvaren er enig med fagetaten og at plassering og reduksjon av boenheter må etterstrebes slik at intensjonene med hensynssone opprettholdes. Støyskjerming anbefales med hekk eller natursteinsmur. Områdets karakter preges av terrengtilpassing, naturmaterialer og god arkitektonisk formgiving noe som bør særprege prosjektet videre. VA-etaten viser til uttalelse til VA-rammeplan av 31.10.16 som opprettholdes. - Det er jobbet mye med terrengtilpasning. Dette er i tillegg sikret gjennom bestemmelser og retningsgivende illustrasjoner. Se snitt og 3d-illustrasjoner som viser terreng som skal tas i vare og terreng som må bearbeides. - Det er satt krav til at støyskjermingen skal «utformes med høy arkitektonisk kvalitet og skal integreres i bygningsmassen der det er mulig. Der den ikke er integrert i bygningsmassen skal den tilpasses denne og omgivelsene, og utformes i materialer som f.eks. tre, steinmaterialer og glasslignende materialer. Støyskjermen skal beplantes der det lar seg gjøre og er formålstjenlig» jf. 5.1.10 og 5.3.1. - Det er satt krav til at arkitekturen i planbestemmelsene, jf. 5.4.1. Alle tiltak skal gis en god materialbruk og en utforming med arkitektonisk kvalitet. Og 5.4.2 Det skal benyttes materialer, som tre, stein, murpuss og vestlandspanel sammen med tradisjonelle farger. Et rolig fasadeinntrykk og bygningskropper tilpasset terrenget skal etterstrebes. Unødvendige oppdelinger i fasaden tillates ikke. Side3 13. Bymiljøetaten i brev Bymiljøetaten kan ikke se at planforslaget medfører nevneverdige konsekvenser for natur og miljø eller trafikale forhold. Fortau må tilpasses slik SVV peker på. - Se svar på merknad fra Statens vegvesen Fagnotat datert 1.09.17 Tidligere tilbakemeldinger datert 18 juli og 10 august fra fagetaten er ikke fulgt opp i nytt forslag. Hensyn støy og hensyn kulturmiljø setter begrensninger for hvilke tiltak som kan bygges. I forslag til ny KPA2016 er området angitt som øvrig byggesone 4 med en utnyttelse på 40%BRA. Forslaget har en %BRA på 70%BRA. Byggehøyder er satt til 10 meter fra planert terreng, noe som er høyere enn det pbl. åpner for. Fagetaten foreslår antall boenheter til tre eller maks fire boenheter. Området er ikke prioritert for fortetting for KPA2016 eller i KPA2019. Forslaget har utfordringer knyttet til uteoppholdareal og terrengtilpasning/strøkstilpasning. Felt BFS1 er utnyttet for høyt. Bestemmelsene er for lite tydelig på hva som skal sikres i planen. Kvalitet på utearealer med vekt på solforhold må sees på. Materialbruk i bygg og murer bør sees på. Byggegrense for BFS1 må trekkes inn for å sikre en større del av tomten fra utbygging. - De aller fleste punkt fra tilbakemeldinger datert 18. juli og 10. august er fulgt opp, men ikke alle ble tatt til etterretning. Det er argumentert for andre løsninger og vist til hvordan planforslaget faktisk løser en del av utfordringene fagetaten mener planforslaget ikke løser. I møte avholdt 06.02.2018 viser fagetaten til at de er positive til de endringer som er gjort etter offentlig ettersyn og at de kan anbefale plangrepet som ligger i bordet dersom prosjektets kvaliteter sikres tilstrekkelig. Se møtenotat for flere detaljer - Fotavtrykket er nå redusert. Tomannsboligen er flyttet mot nordvest, slik at den kan fungere som støyskjerm mot støykilde i nordvest. Det er satt krav til arkitekturen i planforslaget som ble lagt på offentlig høring. Terrengtilpasningen for tiltakene er svært god og den er vist i flere illustrasjoner, både 2d og 3d. Det er i tillegg avholdt møte med saksbehandlere hos byantikvaren hvor
3d-modellen ble vist frem digitalt. Dette var svært nyttig og saksbehandlerne hos byantikvaren var svært positive til grepene som var gjort både når det gjaldt fargevalg og terrengtilpasning. Se 5.4.2. Side4 - Når det gjelder uteoppholdsareal er dette nå løst gjennom å redusere fotavtrykket på tomannsboligen og trekke denne lenger mot nordvest. På denne måten får man konsentrert større deler av uteoppholdsarealet i sør, på mer solfylte areal. - Byggegrense for BFS1 er trukket så langt inn mot planlagt bygg som mulig og byggegrensen utgjør nå et effektivt virkemiddel for at tomannsboligen blir passert der den er tegnet inn i illustrasjonsplanen. - Parkeringskravet er redusert til en parkeringsplass per boligenhet etter avtale med planavdelingen og parkeringsformål er regulert inn. Areal satt til parkering skal benyttes av tomannsboligen og eksisterende enebolig. Det er kun ny enebolig som tillates å parkere på egen tomt. Dette reduserer terrenginngrepene betydelig. For endringsskjema, se side 2.
ENDRINGSSKJEMA - FORSLAGSSTILLERS OPPSUMMERING AV ENDRINGER I PLANKART OG BESTEMMELSER ETTER OFFENTLIG ETTERSYN Side5 Plankart 1. byggegrense for BFS1 er betraktelig innskrenket for å sikre illustrert plassering av tomannsboligen 2. Parkering for BFS1 og BFS2 er regulert inn som eget parkeringsformål og det tillates ikke å etablere parkering på egen tomt for disse to arealformålene 3. f_sv er endret til kjørbar gangveg (f_sgg) 4. BKT er flyttet til østlig del av BFS2, rett sør for regulert parkeringsareal Reguleringsbestemmelser Planbestemmelsene er endret med funksjonen «marker endringer» og dokumentet som viser de markerte endringene er lagt som vedlegg i innsendt planmateriale.