nyhetsbrevet for fysioterapeuter nr 1 februar 2011 Norge Intervju: Pia Nilsson

fysio nyhetsbrevet for fysioterapeuter nr 1 februar 2011 Norge Av innholdet Intervju: Pia Nilsson Fem akupunkturnåler er tilstrekkelig ved myofasciell nakkesmerte Psykososial behandling viktig ved RA Fokuser på den perifere skiven ved diskogen smerte Miniknebøy en bra klinisk test Kort & godt Smerter av mobiltelefon sid 3 sid 4 sid 6 sid 10 Frekvent bruk av mobiltelefon kan føre til smerte. I en kanadisk studie ble det undersøkt om det var sammenheng mellom mobil telefonbruk og forekomsten av smerte i overekstremitetene (fingre, hender, underarmer, albuer og skuldre) samt nakke og brystrygg. Deltakerne var studenter og lærere på universitetet og de besvarte et spørreskjema angående eventuell smerte og smertelokalisasjon samt frekvens av mobiltelefonbruk. Resultatet viser signifikant sammenheng mellom smerte i høyre basis på tommelen, skuldre samt nakke ved flittig bruk av mobiltelefon. Deltakerne brukte mobiltelefon gjennomsnittlig fem timer per dag. Hele 84 prosent av deltakerne opplevde smerte i minst en kroppsdel. Ulrika Jupén Kilde: Berolo S, Wells RP, Amick 3rd BC. Musculoskeletal symptoms among mobile hand-held device users and their relationship to device use: A preliminary study in a Canadian university population. Appl Ergon 2011;42(2):371-8. Treningen er det som er viktigst Av Anna Horn Trening og ergonomisk rådgivning er betydelig mer effektivt enn inflammasjonshemmende medisin og kortisoninjeksjoner. Allikevel er kortison og NSAID de vanligste behandlingstiltakene ved lateral epikondylalgi, sier Pia Nilsson, autorisert fysioterapeut og forsker ved avdeling for folkehelse og samfunnsmedisin ved Sahlgrenska akademiet. pia nilsson utdannet seg til fysioterapeut ganske sent i livet, men etter at hun ble ferdig fysioterapeut i 1997 tok det ikke lang tid før hun begynte å interessere seg for å forske. Jeg har arbeidet i primærhelsetjenesten lenge og jeg forsto ganske tidlig at det ikke var en ordentlig rutine i forhold til å ta hånd om personer med tennisalbue; En del kom til oss og andre kom til legen. Jeg ønsket å få litt bedre system på hvordan disse pasientene blir behandlet og hvilken behandling som var mest effektiv, forteller Pia Nilsson. Hun disputerte nylig med avhandlingen avhandlingen Lateral epicondyalgia. A new structured treatment program with inter-disciplinary approach. Avhandlingen bygger på fire studier og i den første studien ble effekten av et flerfaglig hjemme treningsprogram vurdert for pasienter med lateral epikondylalgi. Til sammen inngikk 78 pasienter i studien, 51 i en tiltaksgruppe og 27 i en kontrollgruppe som fikk sedvanlig behandling. Resultatet av den studien viste at tiltaksgruppa fikk signifikante forbedringer i smerte og funksjon og de hadde også kortere sykemeldingstid sammenlignet med kontrollgruppa. Det var ingen ordentlig rutine for håndtering av pasienter med tennisalbue. I denne studien samarbeidet jeg med en arbeids terapeut og vi traff pasienten sammen den første gangen, og da målte vi også pasientens håndstyrke. Vi tok pasienten inn igjen etter en måned for å vurdere treningen og måle håndstyrken igjen, noe som ble opplevd som veldig positivt av pasientene. Mange har fryktelig vondt og er ikke så motivert til trening, men får de et konkret bevis på at treningen har effekt, Forts side 2 fysio Februar 1/2011 1

fysio Utgiver EKSTREAS Media AB ISSN 1104-6406 Sjefredaktør & ansvarlig utgiver Maria Ekström Redaktører Christina Arvidsson Anna Horn Jakob Kristiansen Forlagssjef Tim Todreas Oversettelse (svensk -> norsk) Børre Olsen Redaksjon Fysio, Ekstreas Media Sjöbodavägen 17 760 17 Blidö, Sverige +46-176-814 15 tel redaktionen@fysio.us Layout Christina Arvidsson Annonse annons@fysio.us Abonnement FYSIO, c/o Arel-Data Box 1148 171 23 Solna, Sverige +46-8-470 24 00 tel +46-8-470 24 24 faks fysio@areldata.se Helårsabonnement 1.795:- (10 nr) 595:- for studenter (10 nr) Organisasjonsnummer 556545-2538 DnB NOR 7877.08.08854 FYSIO, Nyhetsbrevet for fysioterapeuter, vil spre kunnskap til fysioterapeuter og andre som er virk somme innen, og interessert i området bevegelses- og støtteorgan. Målsetningen er at de forskningserfaringer, og annen informasjon som presenteres, skal kunne komme til praktisk bruk for yrkesaktive innen området. Kopiering er ikke tillatt annet enn for personlig bruk. Kontakt EKSTREAS Media i øvrige tillfeller. FYSIO er ikke ansvarlig for meninger og uttalelser gjort av forfattere og intervjuede personer. Forts fra side 1 målt i hånd styrke, blir de mer motivert for trening, konstaterer Pia Nilsson. De pasienter som hadde behov for det, fikk også en håndleddsstøtte og/eller en nattbandasje som forhindret fleksjon av albuen nattestid, dette ettersom mange har problemer med å ekstendere albuen om morgenen. Ergonomisk rådgivning inngikk også. Spesifikt spørreskjema I den andre studien har Pia Nilsson oversatt og testet validitet og reliabilitet for et kanadisk spørreskjema som er spesifikt utformet for pasienter med tennisalbue, Patient-rated Tennis Elbow Evaluation, eller Patientskattad utvärdering av tennisarmbåge som skjema et heter på svensk. Den tredje studien hadde til hensikt å kartlegge hvordan behandlingen av og samarbeidet omkring disse pasienter så ut i Halland. Et spørreskjema ble sendt ut til 321 leger, fysioterapeuter og arbeidsterapeuter rundt om i Halland i Sverige. Analysen av spørreskjemaet viste at den vanligste behandlingen blant legene var kortison, fulgt av NSAID-preparat. Det var først som tredjevalg at man valgte å henvise videre, forklarer Pia Nilsson. Til tross for at man i dag vet at lateral epikondylalgi ikke er noen betennelse så er altså kortison og inflammasjonsbehandling førstevalg. I den fjerde studien sammenlignet man, to år etter behandlingen, 103 pasienter som ble behandlet i tråd med samme prinsipp som i den første studien. I en kontrollgruppe inngikk 194 pasienter som ble behandlet konvensjonelt; Også her var de vanligste behandlingsmetodene NSAID (35 %) og kortison injeksjoner (31 %). Tiltaksgruppa hadde signifikant bedre funksjon og mindre smerte enn kontrollgruppa. Imidlertid hadde samtlige pasienter, det vil si både tiltaksgruppa og kontrollgruppa, fremdeles restsymptomer etter to år mens tiltaksgruppas resultat var signifikant bedre. Dette viser at lateral epikondylalgi ikke er en selvlegende tilstand, men at det er nødvendig med behandling. Lateral epikondylalgi har en tendens til å komme tilbake, men tiltaksgruppas pasienter hadde signifikant færre tilbakefall og trengte mindre behandling ved sine tilbakefall. De hadde lært seg konseptet og visste hvordan de kunne takle problemet. Jeg skulle gjerne se at disse pasientene kommer til oss fysioterapeuter først. Pia Nilsson vil nå spre resultatene videre slik at denne pasientgruppa sluses riktig og får den behandling som gir best resultat. Jeg skulle gjerne se at disse pasientene kommer til oss fysioterapeuter først, helt enkelt at de sluses riktig. Det er også viktig at pasienten får vite at det ikke dreier seg om en inflammasjon i egentlig betydning, men om en overanstrengelse i muskelfestet og at den beste behandlingen faktisk er intensiv trening, selv om det kan gjøre vondt. Som fysioterapeut kan man naturligvis også arbeide med akupunktur eller andre smertelindrende metoder, men vi må ikke glemme at treningen er det som er viktigst! For mer informasjon: pia.nilsson@lthalland.se Skjemaet Patientskattad utvärdering av tennisarmbåge kan lastes ned fra http:// www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/ PMC2435532/ (klikk på additional file i slutten av artikkelen) 2 fysio Februar 1/2011

Tender points ikke koblet til strukturelle forandringer Av Anna Horn Forekomsten av tender points har ingen sammenheng med strukturelle endringer eller nerverotpåvirkning hos pasienter med korsryggsplager. utbredt og diffus muskelskjelettsmerte har i tidligere studier vist seg å ha en negativ effekt på ulike resultatmål hos pasienter med korsryggsplager. Formålet med en dansk studie var å vurdere forekomsten av tender points hos pasienter med korsryggsplager og også undersøke om det var noen sammenheng mellom antall tender points og strukturelle endringer som psykososiale faktorer. I studien inngikk 351 pasienter med eller uten rotpåvirkning, sykemeldt for korsryggsplager (4 12 uker). Foruten at pasientene ble undersøkt klinisk for tender points og sedvanlig ryggstatus fylte de også ut spørreskjema om smertene sine. Det ble også tatt røntgen av korsryggen. Resultatet viser ingen kobling mellom antall tender points og strukturelle plager, snarere tvert imot. De pasienter som hadde færrest antall tender points var de som hadde nerverotpåvirkning og skivedegenerasjon. Det man derimot så var at det var et tydelig mønster der antall tender points, antall år man hadde hatt plagene sine samt kvinnelig kjønn var faktorer som var koblet til økt smerteubredelse. Kilde: Jensen OK, Nielsen CV, Stengaard- Pedersen K. Low back pain may be caused by disturbed pain regulation: a crosssectional study in low back pain patients using tender point examination. Eur J Pain 2010;14(5):514-22. Fem akupunkturnåler er tilstrekkelig ved myofasciell nakkesmerte Av Anna Horn Antall akupunkturnåler ser ikke ut til å ha noen større betydning for behandlingseffekten ved myofasciell nakkesmerte. akupunktur har i tidligere studier vist seg å ha god effekt ved myofasciell nakkesmerte. Debatten har derimot ofte handlet om dosering, det vil si hvor mange nåler som er nødvendig for å få best behandlingsresultat. Er det slik at et større antall nåler gir en økt effekt eller oppnås samme effekt også med færre nåler? Formålet med en italiensk studie var å undersøke nettopp denne spørsmålsstillingen. Studiegrunnlaget besto av 36 pasienter i alderen 29 90 år. Inklusjonskriterier var blant annet smerte i minst tre måneder, lokalisert til hode og nakke og med utstråling til skulder regionen. Pasientene ble randomisert til to ulike behandlingsregimer: gruppe A fikk elleve nåler og gruppe B som fikk fem nåler. Gruppe A fikk de bilaterale nålene SI3 (Houxi), TE5 (Waiguan), BL62 (Shenmai), GB20 (Fengchi) samt nålen GV14 (Dazhui) og nåler i to av de mest smertefulle triggerpunktene. Gruppe B fikk nålene SI3 (Houxi) og GV14 (Waiguan) samt to nåler i de mest smertefulle triggerpunktene. Alle deltakerne fikk akupunkturbehandling en gang i uka i en periode på seks uker. Behandlingstiden var 20 minutter; Nålene ble stimulert etter 10 minutter. VAS-skalaen og McGill Pain Questionnaire ble brukt som resultatmål og målinger ble utført før og direkte etter behandling samt en og tre måneder etter avsluttet behandling. Resultatet viser at begge gruppene hadde god effekt av akupunkturen; Signifikante forskjeller ble funnet for begge resultatmålene etter avsluttet behandling og denne effekten vedvarte ved oppfølgingene etter én og tre måneder. Forfatterne summerer ut fra disse resultatene at når det gjelder behandling ved myofasciell nakke smerte, er det tilstrekkelig å sette fem nåler, forutsatt at både kinesiske akupunkturpunkter og triggerpunkter er inkludert. Forfatterne mener videre at det kanskje er tilstrekkelig med enda færre nåler enn fem, men at dette må undersøkes og vurderes i fremtidige studier. Kilde: Ceccherelli F, Gioioso L, Casale R, Gagliardi G. Neck pain treatment with acupuncture: does the number of needles matter? Clin J Pain 2010;26(9):807-12. fysio Februar 1/2011 3

Kort & godt Alvorlig tretthet ved RA Ny forskning viser at alvorlig tretthet ved reumatoid artritt (RA) ikke er koblet til sykdomsaktivitet, noe man tidligere har trodd. I stedet er det en sterk forbindelse til smertenivå og funksjonsnivå samt til psykososiale faktorer som grad av nedstemthet og mestringsevne (self-efficacy) i forhold til opplevelse av tretthet, uro, hjelpe løshet og ikke-restituerende søvn. Dette viser en nederlandsk studie, som også kom fram til at 42 prosent av de 228 RA-pasienter som deltok i studien, led av så alvorlig tretthet at de opplevde den som frustrerende eller utmattende. Tretthetsnivået hos disse pasientene tilsvarte den ved kronisk tretthetssyndrom. Mia Ruthman Kilde: van Hoogmoed D, Fransen J, Bleijenberg G, van Riel P. Physical and psychosocial correlates of severe fatigue in rheumatoid arthritis. Rheumatology 2010;49(7):1294-302. www.djoglobal.eu Du har kompetensen vi har redskapen! HOUSE OF QUALITY BRANDS annonse DJO Nordic AB Murmansgatan 126 212 25 Malmö Sweden Tel +46 40 39 40 00 Fax +46 40 39 40 99 E-post: info.nordic@djoglobal.com www.djoglobal.eu Psykososial behandling viktig ved RA Av Ulrika Bååthe Enbuske Til tross for fremgang når det gjelder medisinsk behandling så er reumatoid artritt (RA) fremdeles en smertefull og funksjonsbegrensende sykdom. Symptomene ved RA beror ikke bare på somatiske faktorer, men også psykiske faktorer spiller inn. i en randomisert kontrollert tiltaksstudie undersøkte amerikanske og tyske forskere de langsiktige fordelene av tre ulike psykososiale behandlingsmetoder ved RA. Hundre ogsekstiåtte (168) deltakere ble inkludert i studien. Ved baselinjen ble det utført et intervju, deretter ble deltakerne randomisert til en av tre grupper: kognitiv atferds terapi (KBT), avslapningstrening eller pasientinformasjon og undervisning om RA. Resultatene ble vurdert i et intervju direkte etter behandlingen samt seks og tolv måneder etter. Ved baselinjen og oppfølgingene ble egenvurderte opplysninger vurdert med et spørreskjema, grepsstyrke samt ganghastighet; Dess uten ble det utført en standardisert leddundersøkelse og blodprøver ble tatt. KBT-behandlingen besto av tolv behandlinger som varte i 60 75 minutter. Noen av teknikkene det ble undervist i var problemløsning, målsetting og økt bevissthet rundt smerteatferd. Avslapningstreningen besto av åtte behandlinger à 50 60 minutter. Blant annet tok man opp diafragmapusting og progressiv muskel avslapning og pasientene fikk i hjemmelekse å daglig lytte til og trene progressive muskelavslapningsteknikker. Undervisningsgruppa fikk åtte 50-minutterssamtaler samt skriftlig materiale om RA og behandlinger ved RA. Noen av emnene som ble tatt opp var: patofysiologi ved RA, medisinsk og terapeutisk behandling, fysisk trening og aktivitet samt ernæring. Mindre smerter Ved oppfølgingen etter tolv måneder ble det registrert at smertene hadde blitt signifikant forbedret i avslapningsgruppa og undervisningsgruppa: I KBT-gruppa ble det funnet en ikke-signifikant forbedring. Andre RA-symptomer (totalverdi ifølge RASQ The Rheumatoid Arthritis Symptom Questionaire) hadde blitt signifikant forbedret i undervisningsgruppen og KBT-gruppen og en ikkesignifikant forbedring ble funnet i avslapningsgruppen. Når det gjelder depresjon og angst ble det ikke funnet noen forbedring i noen av gruppene. Ingen signifikante forskjel ler ble funnet mellom gruppene. Undervisningsgruppen ble fra begynnelsen betraktet som kontrollgruppe ettersom det tiltaket ikke inneholdt noen av de mer aktive ingrediensene som de andre to behandlingene inneholdt. Betydningsfull litteratur viser imidlertid at utdannelse, informasjon og fysisk trening kan gi statistisk signifikante og klinisk meningsfulle effekter. Pasientinformasjon og undervisning er for tiden akseptert som en del i optimal RA-behandling, noe som altså også denne studien viste. Kilde: Barsky AJ et al. A randomized trial of three psychosocial treatments for the symptoms of rheumatoid arthritis. Semin Arthritis Rheum 2010;40(3):222-32. 4 FYSIO_annons_2011_7.indd 1 2011-01-12 12.28 fysio Februar 1/2011

Kort & godt Slik kan ankelleddsforstuinger forebygges Av Rebecca Lillerskoog Ankelleddsskader under fysisk aktivitet er meget vanlig og de oppstår fremfor alt akutt i de laterale ligamentene, altså forstuinger. De som får en ankelleddsforstuing løper stor risiko for å bli rammet enda en gang og i 20 50 prosent av tilfellene fører skadene til kronisk smerte eller instabilitet. ved en systematisk gjennomgang av vitenskapelig litteratur fant neder landske forskere et antall punkter å følge for å unngå ankelleddsskade. Totalt 24 studier, hvorav 17 randomiserte og kontroller te, ble gransket i litteraturgjennomgangen i den hensikt å fastslå effekten av forebyggende tiltak samt å finne en optimal behandlingsstrategi for forebygging av akutt skade i de laterale ankelleddsligamentene. Følgende fremkom: Skotype og/eller skodesign Høyde på sålen eller utformingen av skoene så ikke ut til å påvirke skaderisikoen. Det foreslås i stedet at alderen på skoene er av større betydning desto eldre sko, desto større risiko for skade. Taping Taping av ankelleddene var den vanligste typen forebyggende tiltak mot forstuing. Taping reduserte risikoen for tilbakefall med mellom to og fire ganger, sammenlignet med dersom det ikke ble brukt noen beskyttelse i det hele tatt. Individer som var aktive innen idrett hadde best skadeforebyggende effekt av tapingen. Da man sammenlignet tapingen med ortosebruken var resultatene uklare; En studie viste at bruken av ortose var mest effektiv mens en annen ikke kunne påvise noen forskjell. Ortose Alle studier bortsett fra en viste en positiv effekt ved bruk av ortose for forebygging av forstuinger. Det så ut som om den forebyggende effekten bare gjaldt dem som tidligere hadde pådratt seg en ankelledsforstuing og at bruken av ortose hos tidligere skadefrie individer ikke hadde noen effekt. Neuromuskulær- og proprioseptiv trening, balanse Her ble skadeforebyggende treningsprogrammer gransket, trening på balansebrett og styrketrening eller en kombinasjon av disse. Det så ut til at den proprioseptive treningen ga størst effekt og at kun styrketrening ikke var tilstrekkelig i skadeforebyggende henseende. De individer som hadde pådratt seg flere enn én forstuing hadde større nytte av treningsprogrammet og hadde lavere risiko for å få tilbakefall sammenlignet med dem som skadet seg for første gang. Oppsummering: Taping, ortosebruk og neuromuskulær trening er alle effektive måter å forebygge tilbakefall etter ankelleddsforstuing. En kombinasjon av ytre beskyttelse (taping eller ortose) og trening ser ut til å gi aller best effekt. I treningen bør både styrketrening og proprioseptiv trening inngå for å oppnå best resultat. Imidlertid ser det ut som at disse tiltakene bare forebygger tilbakefall og at ytre beskyttelse og trening ikke forebygger forstuing hos individer som tidligere aldri har forstuet ankelleddene. Kilde: Verhagen EA, Bay K. Optimising ankle sprain prevention: a critical review and practical appraisal of the literature. Br J Sports Med 2010;44(15):1082-8. Viktig å velge riktig BH-størrelse Kvinner velger ofte feil BH-størrelse. Dette viser en australsk studie der 104 kvinner svarte på spørsmål om fremgangsmåte ved kjøp av BH samt eventuelle brystrelaterte ubehag under fysisk aktivitet. Resultatet av studien viser at 85 prosent av deltakerne hadde en BH med ikke-optimal passform og 41 prosent opplevde at BHen ikke ga tilstrekkelig støtte under fysisk aktivitet. Konklusjonen av denne studien er at målene som hittil ble brukt for å prøve ut BH (eks omkrets av brystkassen) ikke er optimale. I stedet bør blant annet BHkoppens og BH-stroppens størrelse og passform vurderes mer spesifikt. Dette bør helsepersonell informere pasienter om, for på den måten å unngå muskulære plager. Ulrika Jupén Kilde: McGhee DE, Steele JR. Otimising breast support in female patients through correct bra fit. A cross-sectional study. J Sci Med Sport 2010;13(6):568-72. Ulike strategier ved bruk av ustabile sko I senere år har instabile sko, for eksempel MBT Masai Barefoot Technology, blitt populære. Tanken med slike sko er blant annet å forbedre den posturale kontrollen, noe som også har fått en viss støtte i studier. Men kvinner og menn ser ut til å ha delvis ulike strategier for å kontrollere ankelleddene når de bruker ustabile sko. I en kanadisk studie undersøkte man postural kontroll i stående samt kinematikk og kine tikk ved gange med MBT-sko hos friske kvinner og menn. Resultatene viser visse kjønnsforskjeller, for eksempel ga MBTskoene høyere abduksjons- og plantarfleksjonsmoment i frasparkfasen hos kvinnene sammenlignet med mennene. Når man undersøker effektene av instabile sko er det derfor viktig å ha eventuelle kjønnsforskjeller i tankene, mener forfatterne. Ulrika Wangel Kilde: Nigg BM, Tecante G KE, Federolf P, Landry SC. Gender differences in lower extremity gait biomechanics during walking using an unstable shoe. Clin Biomech 2010;25(10):1047-52. fysio Februar 1/2011 5

Fokuser på den perifere skiven ved diskogen smerte Av Ingela Delfin Fysioterapeutiske tiltak bør i første rekke stimulere tilhelingen i den perifere skiven. Det er konklusjonen i en omfattende litteraturstudie om behandling ved diskogen smerte. En intakt ytre annulus kan fungere som en barriere og forhindre nerveinnvekst og inflammasjon i indre annulus og nucleus. den intervertebrale skiven er en vanlig kilde til smerte, men det er samtidig langt fra alle patologiske skiveforandringer som forårsaker smerte. Degenerative aldersendringer rammer først og fremst nucleus og den indre delen av annulus, innenfra og ut, mens det er forandringer i den ytre delen av annulus som først og fremst assosieres med smerte. De perifere delene av skiven har neurologisk innervasjon, høy celletetthet og er godt vaskulært forsynt og har derfor evnen til å lege, utenfra og inn. Det er endringer i den ytre delen av annulus som først og fremst assosieres med smerte. Formålet med en britisk studie var å skille mellom en gammel og en smertefull skive og å gi veiledning for å kunne identifisere de pasienter som kan ha nytte av fysioterapeutiske tiltak. Skivens evne til å lege seg selv er avhengig av dens celletetthet og metabolisme. Begge disse faktorer endres med økende alder. Når skjelettal modenhet oppnås blir fore komsten av proteoglykaner (proteinkjeder) redusert i nucleus og ettersom proteinglykanenes oppgave blant annet er å trekke til seg vann, begynner nucleus å bli dehydrert. Konsekvensen blir at skiven begynner å bule. Gamle skiver fungerer stort sett normalt, men i strid med den allmenne oppfatningen er det mindre trolig at en dehydrert nucleus flyter ut gjennom annulus (dvs skive brokk) enn at en yngre hydrert nucleus gjør det. økt belastning på annulus Til degenerative aldersforandringer regnes også fissurer i annulus, forstyrrede lameller og skadet endeplate. Disse forandringer svekker skivens funksjon på en radikal måte og forårsaker blant annet økt belastning på annulus og redusert stabilitet i ryggen. Det er tvilsomt om disse degenerative forandringene kan forhindres, men studier har vist at middels og suksessivt økt belastning på skiven har en positiv effekt da fremfor alt den ytre delen av annulus har evne til å tilpasse seg i tråd med de fysiske krav som stilles. En dehydrert nucleus finnes ofte hos smertefrie personer mens strukturelle endringer som skiveutbulinger, fissurer, skader på ende platen og redusert skivehøyde i større grad assosieres med smerte. I degenererte og smertefulle skiver har man funnet innvekst av sensoriske nervefibre i annulus og til og med i nucleus. Denne prosessen antas å gå lettere på grunn av fissurer i annulus. En intakt ytre annulus kan derfor være en effektiv barriere mot både neoinnervasjon og inflammatoriske prosesser. En dehydrert nucleus finnes ofte hos smertefrie personer. Ovenstående fakta indikerer at behandlingen ved diskogen smerte bør rettes mot den perifere skiven, med målsetting om å redusere inflammasjon og reetablere en fysisk barriere mellom nucleus pulposus og ytre annulus. Det finnes knapt noen studier om hvordan tilheling av skiven kan stimuleres, men sener og ligamenter har en lignende bindevevsoppbygning og forfatterne mener at noen konklusjoner kan overføres fra det området. Under den inflammatoriske fasen anbefales hvile i et par dager. Dette kan synes å være stikk i strid med nåtidens oppfatning om ryggrehabilitering, men forfatterne påpeker at også kronisk ryggsmerte begynner med akutt ryggsmerte og at fysio Les mer om FYSIO på www.fysio.us 6 fysio Februar 1/2011

fremfor alt fleksjon om morgenen (når skiven er fylt med væske) bør unngås. Under reparasjonsfasen er det viktig med tidlig passiv mobilisering, for å hindre arrdannelse. Kontrollert fleksjon i ubelastet stilling og eksentrisk trening anbefales også. I remodelleringsfasen, som begynner omkring seks uker etter skaden, økes belastning og alvorlighetsgrad gradvis. En fissur i annulus kan behandles med kontrollert mobilisering i smertefritt leie. Hvordan kan man da klinisk skille mellom ulike smertekilder? Det er mer trolig at smertene her kommer fra ytre annulus dersom smerte provoseres av belastet fleksjon eller stretching av posteriøre annulus (i full fleksjon eller aksial rotasjon) og dersom smertene er verre om morgenen. Dersom smertene i stedet forverres av kompresjon i nøytral stilling eller om pasienten har en kjent osteoporose er det mer trolig at det er en skade på endeplaten. Avslutningsvis tipser forfatterne om at en fissur i annulus kan behandles med kontrollert mobilisering i smertefri posisjon for å så smått nærme seg det smertefulle ytterleiet mens en fraktur på endeplaten etter noen dagers hvile gradvis behandles i kombinasjon med intermittent traksjonsbehandling. Kilde: Adams M A, Stefanakis M, Dolan P. Healing of a painful intervertebral disc should not be confused with reversing disc degeneration: Implications for physical therapies for discogenic back pain. Clin Biomech 2010;25(10):961-71. Tøffere trening bra for eldre kvinner Av Anna Horn Et høyintensivt treningsprogram gir signifikante forbedringer i muskelmassen hos eldre hjemmeboende kvinner. for kvinner bidrar klimakteriet til en rekke kroppslige endringer som med årene stadig blir mer uttalte mengden kroppsfett øker og muskelmassen blir redusert (sarkopeni). Trening kan til en viss grad motvirke denne nedbrytning av muskulaturen og en rekke ulike treningsprogrammer har blitt utarbeidet for den aldrende kvinnen. Formålet med en tysk/amerikansk studie (SEFIP the Senior Fitness and Prevention Study) var å undersøke effekten av et enkelt treningsprogram på resultatmålene kroppssammensetning (muskler og fett) og funksjonsevne. Studien var av randomisert design og inkluderte 246 hjemmeboende kvinner mellom 65 og 80 år; 123 kvinner ble randomisert til en tiltaksgruppe og 123 til en kontrollgruppe. Gradvis progredierende trening Deltakerne i tiltaksgruppa deltok i et høyintensivt treningsprogram i 18 måneder. I de første seks ukene besto treningen av et gradvis progredierende aerobisk danseprogram, for å venne deltakerne til høyintensiv trening. Deretter ble hver trening innledet med 20 minutter aerobisk dans og nye high impact-øvelser ble introdusert annen hver måned. Dessuten inngikk statisk og dynamisk balanse trening og styrke trening med blant annet vektbelter. Kvinnene trente en gang i uken, 60 minutter per gang, og de fikk i tillegg et hjemme treningsprogram som tok cirka 20 25 minutter å utføre. Deltakerne i kontrollgruppa var med i et mestre-bra-program der formålet var å øke velværet og inspirere til en sunnere livsstil. Deltakerne trente en gang i uka i en periode på ti uker med et blandet gymnastikkprogram som blant annet inneholdt balanse- og koordinasjonstrening. Kroppssammensetningen ble målt med DEXA (dual-energy x-rayabsorptiometry, som i tillegg til å måle beintetthet også kan kvantifisere muskelmasse og fettmasse). Fysisk funksjonsevne ble målt med ulike tester som beinpress og Timed-Up and Go, mens kondisjon (aerob utholdenhet) ble målt ved en test på tredemølle. Alle testene ble utført ved baselinjen og etter 18 måneder. Etter 18 måneder så man blant deltakerne i tiltaksgruppa en signifikant forbedring for resultatmålet kroppssammensetning, sammenlignet med kontrollgruppa, det vil si en reduksjon av overvekt og kroppsfett. Kvinnene i tiltaksgruppa kunne også vise til signifikante forbedringer sammenlignet med kontrollgruppa når det gjaldt fysisk funksjonsevne og kondisjon. Forfatterne sammenfatter at denne type program, med et mer intensivt treningsnivå, altså er effektivt for en rekke ulike parametre, blant annet eldre hjemmeboende kvinner. Kilde: Kemmler W, von Stengel S, Engelke K, Häberle L, Mayhew JL, Kalender WA. Exercise, body composition, and functional ability. A randomized controlled trial. Am J Prev Med 2010;38(3):279-87. fysio Februar 1/2011 7

Stasjonstrening forhindrer ankelleddsskader hos basketballspillere Av Mia Ruthman Færre ankelleddsskader, forbedret propriosepsjon og redusert postural svai. Det er resultatene av et stasjonstreningsprogram som en gruppe basketballspillere fikk utføre i en spillsesong. Dette ifølge en tysk studie som er den første til å påvise en sammenheng mellom skadeforekomst og endret neuromuskulær funksjon. fotball-, basket-, håndball- og volleyballspillere skader ofte ankelleddene, spesielt de laterale ligamentene. I for eksempel basket rammer annenhver skade ankelleddene og ulike tiltak i form av spesifikk trening og ankelleddsstøtte er blitt anbefalt i forebyggende henseende. Studier viser at ankelleddsstøtte kan forhindre både akutte og tilbakevendende distorsjoner i ankelleddene, men det er delte meninger om de spesifikke treningsprogrammenes effektivitet. mulig årsak En mulig årsak til denne usikkerhet er valget av studiedesign. Treningsprogrammene har blitt evaluert i studier der ulike typer tiltak har blitt forsøkt eller i laboratorietester, men aldri tidligere i studier der begge metodene har blitt kombinert. Dette har nå blitt gjort av en tysk forskergruppe. Formålet med deres studie var å vurdere effektene av et stasjonstreningsprogram der hensikten var å forebygge ankelleddsskader hos basketballspillere i en prospektiv randomisert kontrollert test i kombinasjon med to typer av neuromuskulære tester. I studien deltok totalt 35 tyske basketballag med 232 spillere, både kvinner og menn. Lagene spilte på ulike nivåer i serien, fra relativt lavt nivå til elitenivå. Alle som brukte en form for ankelleddsstøtte (ortose/tape) eller som hadde utført proprioseptive øvelser tidligere ble utelukket fra studien. De resterende 198 spillere ble randomisert til to grupper: en treningsgruppe (n=96) og en kontrollgruppe (n=102). Spesifikt program Treningsprogrammet var spesifikt utformet for basket og ble utført i forbindelse med spillernes ordinære trening. I begynnelsen av sesongen fikk alle trenere en åttesiders skriftlig veiledning med nøye beskrivelser av prosjektet og alle øvelser. En fysioterapeut gikk senere gjennom programmet med alle spillere og trenere på plass og ga detaljerte instruksjoner om hvordan øvelsene skulle utføres. Treningsprogrammet (figur 1) ble utført en gang i uka og besto av seks stasjoner med øvelser som ble utført barføtt i to sett før den ordinære treningen. Programmet tok totalt 20 minutter, hver øvelse ble utført i 45 sekunder, fulgt av 30 sekunders pause når spillerne forflyttet seg til neste stasjon. Øvelsenes intensitet og alvorlighetsgrad økte to ganger i løpet av sesongen. Samtlige spillere ble fulgt opp i forhold til oppståtte skader i løpet av treningsperioden, som var en spillsesong. Spillerne fikk et spørreskjema som de skulle fylle ut dersom de skadet seg i løpet av sesongen. Dersom dette skjedde kontaktet forskerne både spillere og trenere for å få informasjon om skadens diagnose og alvorlighetsgrad. I en tilfeldig utvalgt undergruppe, bestående av 24 spillere fra begge gruppene, ble også to ulike neuromuskulære tester gjennomført før og etter treningsperioden. I den ene ble propriosepsjon testet. Testen gikk ut på at spilleren fikk sitte i et spesialkonstruert apparat som passivt førte foten vilkårlig i 10 dorsalfleksjon alternativt 15 plantarfleksjon. Uten å kunne se sin egen fot skulle del takerne deretter reprodusere vinke len. I den andre testen ble postural svai målt stående på ett bein på en spesiell plattform. I testen ble både den totale svaien og variasjonen og størrelsen på svaien målt i mediolateral og anterioposteriør retning. Åtte deltakere i undergruppen falt bort i løpet av perioden slik at det ved sesongens slutt gjensto 16 (åtte i hver gruppe) av de 24 deltakerne. Flere forbedringer Resultatet av studien viser at 21 ankel leddsskader inntraff i kontrollgruppa og syv i treningsgruppa. Den posturale svaien ble redusert blant spillerne i treningsgruppen, men ikke i kontrollgruppa. Resultatene var signifikante for mediolateral og total svai, men ikke for svai i anterioposteriør retning. Et liknende resultat har tidligere blitt rapportert i en annen studie (Eils og Rosenbaum 2001). Deltakerne i treningsgruppen hadde også forbedret sin propriosepsjon, det vil si evnen til å reprodusere ankelleddenes vinkel. Resultatet var signifikant både for 10 dorsalfleksjon og for 15 plantarfleksjon. Trening utført i form av regel 8 fysio Februar 1/2011

messig neuromuskulær stasjonstrening reduserte forekomsten av ankelleddsskader med 35 prosent. Den statistiske analysemetoden NNT (Numbers Needed to Treat) viser at syv basketballspillere må gjennomføre stasjonsprogrammet for å forhindre en ankelleddskade på totalt 55 treninger og kamper. Både resultatene for risikoreduksjon og NNT er sammenlignbare med resultatene i andre studier. Frekvensen av ankelleddsskader var 4,31 per 1000 treninger / kamper, noe som er sammenlignbart med en australsk studie (McKay et al, 2001) av proprioseptiv hjemmetrening, der frekvensen var 3,85 ankelleddsskader per 1000 treninger/kamper. Representativt utvalg Artikkelforfatterne understreker at stasjonstreningsprogrammet var effektivt og at årsaken til den reduserte skadefrekvensen i ankelleddene så ut til å være de endringer som fant sted i det neuromuskulære systemet på grunn av den spesifikke stasjonstreningen. Man påpeker også at utvalget til undergruppen i og for seg var lite, men det var tilfeldig gjort og kan derfor ses på som representativt. Studien viser altså at det er en sammenheng mellom redusert forekomst av laterale ankelleddsskader, forbedret propriosepsjon og økt evne til å kontrollere svai i stående på ett bein. Bedre propriosepsjon kan medføre at spilleren lettere kan forhindre at ankelleddene skades i visse situasjoner der skader lett oppstår, som ved skjærende bevegelser og landing etter opphopp. Kilde: Eils E, Schröter R, Schröder M, Gerss J, Rosenbaum D. Multistation proprioceptive exercise program prevents ankle injuries in basketball. Med Sci Sports Exerc 2010;42(11):2098-105. Øvelse 1 Grunnøvelse: Gå langsomt frem og tilbake på en balansebom (1 steg=3 sekunder). Det motsatte beinet svinger gjennom hele fasen og berører nesten bakken. Variasjon 1: Gå raskere på balansebommen. Gå langsomt tilbake på samme måte som ovenfor. Variasjon 2: Stå på balansebommen. Forflytt en balanseball som ligger på gulvet i sirkler med motsatt bein. Fokus på standbeinet. Øvelse 3 Grunnøvelse: Hopp fra det ene beinet til det andre på en treningsmatte og bli stående 4 sekunder etter landing for å kontrollere posisjonen. Løft det motsatte beinet. Variasjon 1: Som ovenfor, men med en partner. Forstyrr hverandre under hoppfasen (håndkontakt) og bli stående på samme sted i 4 sekunder etter landing for å kontrollere posisjonen. Variasjon 2: Som ovenfor, men på en myk matte. Øvelse 5 Grunnøvelse: Balanser på ett bein og løft opp motsatt bein mot motstand fra et elastisk bånd. Variasjon 1: Som ovenfor, men med lukkede øyne. Variasjon 2: Som grunnøvelsen, men beveg motsatt bein sidelengs mot motstand fra det elastiske båndet. Løft opp den motsatte fotens lateralside. Øvelse 2 Grunnøvelse: Stå på ett bein på treningsmatta med det motsatte beinet løftet. Senk og reis kroppen gjennom å bøye standbeinet. Fordel belastningen over foten. Kun små bevegelser til høyre og venstre er tillatt. Variasjon 1: Stå på ett bein som ovenfor midt imot en treningspartner og pass en basketball mellom dere. Etter at ballen er tatt imot, kontrolleres posisjonen i 2 sekunder. Pass ballen frem og tilbake. Variasjon 2: Stå på ett bein som ovenfor med en myk matte med motsatt bein løftet. Balanser en ball (tennisball, basketball) på fotryggen. Øvelse 4 Grunnøvelse: Gå sidelengs oppover og nedover ett skråplan og drible ballen samtidig. Variasjon 1: Gå sidelengs opp og ned ett skråplan med et elastisk bånd rundt knærne og drible samtidig ballen. Fokuser på å ta brede skritt. Variasjon 2: Gå sidelengs oppover og nedover ett skråplan mot en partner som gjør det samme. Pass ballen mellom dere og beveg dere oppover og nedover med bakkekontakt med framfoten. Øvelse 6 Grunnøvelse: Stå på ett bein på et balansebrett som kan beveges i inversjon-eversjon. Sett ned motsatt fot på et skrå overflate nesten uten belastning. Variasjon 1: Samme som ovenfor med en partner. Pass ballen og kontroller posisjonen etter at ballen er mottatt. Variasjon 2: Som grunn øvelsen, men med motsatt bein løftet. Fig 1. Det proprioseptive stasjonsprogrammets øvelser og variasjoner. Observer at dette er en forkortet beskrivelse av programmet og øvelsene. fysio Februar 1/2011 9

Boktips Inspirasjon om styrketrening Styrketrening fra lek til eliteidrett er et omfattende materiale om styrketrening som i første omgang henvender seg til trenere, ledere og aktive innen idretten. Men alle som vil vite mer og få inspirasjon og kunnskap på området styrketrening kan ha nytte av innholdet; Formålet er å gi kunnskap om og motivere til bra og korrekt gjennomført styrketrening. Forfatteren Jonas Enqvist har en magistereksamen i fysiologi fra Karolinska Institutet og han har blant annet arbeidet som rådgiver, med spørsmål omkring prestasjonsoptimering, på Sveriges Olympiska Kommitté og Nationellt vintersportcentrum. Materialet består av tre deler: en bok, en DVD og en webside. Med denne pakken får man et meget anvendbart verktøy som, i både teori og praksis, gjør det lettere å legge opp et styrketreningsprogram. Materialet passer for idrettsutøvere i alle aldersgrupper og på alle nivåer; Det bygger på en progresjon som er tilpasset etter kroppens utviklingsfaser. Aktiv start (0 6 år), Rolig motorikk, (6 9 år), Lære å trene, begynne å belaste, (8 12 år), Trene for å bygge, (11 16 år), Trene for styrke, (15 19 år), Trene for prestasjon, (19 år +). Hver fase har sine retningslinjer for målsetting, hva som er hensiktsmessig trening og hva man bør være oppmerksomme på. I boka finnes all viktig teori man trenger, om eksempelvis fysiologi og biomekanikk samt bevegelseskvalitet og stabilitet/bevegelighet ledd for ledd. På websiden har man tilgang til en øvelsesbank med cirka 400 øvelser samt mulighet til enkelt å sette sammen øvelser og planlegge hele treningsperioder. To års tilgang til den webbaserte øvelsesbanken inngår i prisen. Alle øvelser i øvelsesbanken beskrives med skriftlige instruksjoner pluss en filmsekvens. Det finnes også ulike muligheter for å sortere øvelsene, noe som gjør det lettere å lete frem det man trenger. På DVDen finnes stort sett den samme øvelsesbanken som på websiden samt noen av de teoretiske delene. Man kan også sette sammen og skrive ut et treningsprogram fra DVDen. Christina Arvidsson Tittel: Styrketräning från lek till elitidrott Forfatter: Jonas Enqvist Utgiver: SISU Idrottsböcker 2010 Språk: svensk ISBN: 9789186323059 Bestilling og info: www.idrottensstyrketraning.se Miniknebøy en bra klinisk test Av Johan Merler Miniknebøy på ett bein har høy intertesterreliabilitet og validitet og kan brukes som klinisk test for å måle bevegelseskvalitet i underekstremitetene. knebøy har mange likheter med bevegelser og aktiviteter som gjøres i dagliglivet. Miniknebøy utføres i stående på ett bein man bøyer i hofte og kne uten å bøye seg fremover og kneet flekteres til cirka 50. I tidligere studier har forsøkspersoner som har klart få repetisjoner av miniknebøy i 30 sekunder, vist seg å ha dårligere funksjon sammenlignet med dem som har klart flere repetisjoner. God bevegelseskvalitet vurderes å kunne forebygge skader i kneet. I en nylig publisert studie ville man mer detaljert se hvordan forsøkspersoner utførte en miniknebøy. Bakgrunnen var at forfatterne, etter gjennomgang av litteraturen, oppdaget at de fleste studier kun undersøkte styrke eller utholdenhet, og ikke bevegelseskvalitet. Bevegelseskvaliteten har tidligere vist seg å være en viktig faktor for å kunne forutse om en person har en økt risiko for å bli rammet av kneskader, slik som fremre korsbåndsruptur og patellofemoralt smertesyndrom. God fysio bevegelseskvalitet anses også å forebygge skader i kneet. I den aktuelle studien undersøkte man den posturale orienteringen av kneet ved å måle kneleddenes mediolaterale posisjon i forhold til foten under miniknebøy på ett bein. En visuell observasjon ble utført av to fysioterapeuter samtidig som tredimensjonale bevegelser ble målt med et bevegelsesanalysesystem. Fysioterapeutene vurderte om de 25 friske forsøkspersonene utførte miniknebøy med kneet over foten eller med kneet medialt for foten. Den visuelle observasjonen viste at ti av forsøkspersonene utførte miniknebøy med kneet medialt for foten og 15 hadde kneet over foten. Ved analyse av todimensjonale vinkler ble det registrert at de som utførte miniknebøy med kneet medialt for foten også hadde økt valgus i kneet, noe som kom av en økt innadrotasjon i hoften. Forskerne kom frem til at det var høy intertesterreliabilitet i den visuelle observasjonen og validiteten var også høy. Miniknebøy kan derfor vurderes å være en brukbar klinisk test for underekstremitetene. Kilde: Ageberg E, Bennell KL, Hunt MA, Simic M, Roos EM, Creaby MW. Validity and inter-rater reliability of medio-lateral knee motion observed during a single-limb mini squat. BMC Musculoskelet disord 2010;11:265. For mer informasjon: Hele originalartikkelen kan leses på www.biomedcentral. com/1471-2474/11/265. Annonsér om kurs, produkter, litteratur m.m. annons@fysio.us 10 fysio Februar 1/2011

Negative tanker gir dårligere restitusjon Av Anna Horn Pasientens egen innstilling til sine ryggplager og hvordan smertene påvirkes av arbeid, aktivitet og trening har betydning for restitusjonsforløpet. En negativ innstilling har en signifikant påvirkning og fører til en utsettelse av restitusjonen. pasienter med korsryggssmerte har ofte en forestilling om at visse negative konsekvenser av ryggsmerter er uunngåelige og at arbeid, aktiviteter og trening er medvirkende faktorer til plagene. Denne innstillingen eller frykt for å bevege seg, øker dessverre risikoen for å utvikle langvarige plager. Formålet med en sveitsisk studie var, i en periode på 52 uker, å følge en gruppe pasienter med korsryggsplager for å kartlegge en eventuell sammenheng mellom pasientens negative forestillinger omkring smertene sine ved baselinjen og utviklingen av langvarige korsryggsplager. Hypotesen var at det er en sammenheng mellom negative forestillinger ved baselinjen og mer intensiv smerte og lengre restitusjonstid. Til sammen medvirket 264 personer med korsryggsplager og ved baselinjen hadde 63 prosent akutte plager, 15 prosent subakutte plager og 22 prosent langvarige plager (dvs. over tre måneder). I løpet av den første uka fylte deltakerne ut et spørreskjema om ulike demografiske faktorer, korsryggsplager i de siste fire ukene, idrettsutøvelse, arbeidsbelastning, angst/depresjon (EuroQol), negative konsekvenser av korsryggsplager (Back Beliefs Questionnaire) og frykt-unnvikende atferd (Fear- Avoidance Beliefs Questionnaire). Hver uke i det påfølgende år skrev deltakerne i en dagbok der de noterte smertenivå (0 7-skala), smerte frekvens og om smertene på virket arbeidsevnen. Samtlige deltakere oppga korsryggsplager ved studiestart. For 32 av deltakerne (12 %) forsvant smertene i løpet av den første uka. De største forbedringene skjedde også i løpet av den første uka, men klare forbedringer for flere parameter (smerte, frekvens og arbeidsevne) ble også funnet i uke 12 20. Deretter skjedde det ikke så mye, men forekomsten av smerte, frekvens og arbeidsevne var temmelig stabil. De som hadde negative forestillinger hadde også signifikant høyere smertenivåer. Pasientens innstilling påvirket forløpet. De som hadde negative forestillinger omkring hvordan arbeidet påvirket forekomsten av plager, hadde også signifikant høyere smertenivåer og smertefrekvens. De som hadde et negativt syn på plagene sine, hadde også et forsinket restitusjonsforløp i de 52 ukene studien varte. Forfatterne summerer at resultatet viser at pasientens forestillinger altså er av stor betydning for restitusjonsforløpet ved korsryggsplager. Kilde: Elfering A, Mannion AF, Jacobs hagen N, Tamcan O, Müller U. Beliefs about back pain predict the recovery rate over 52 consecutive weeks. Scand J Work Environ Health. 2009;35(6):437-45. Ekspertpanel Eva Ageberg, leg. sjukgymnast., docent, Lunds Universitet, Sverige. Spesialitet: ortopedi, idrettsmedisin Bente A. S. Andersen, Senior Lecturer, PT MSc, Specialist in Sportsphysiotherapy, Clinical Research Physiotherapist, Metropolitan University College, Copenhagen & Gentofte Hospital, Danmark. Spesialitet: Idrettsmedisin, trening og rehabilitering, implementering av forskning i klinisk virksomhet Philippe De Clerck, RPT, M(PT). Back in Motion Rehab Inc., Surrey and Richmond, British Columbia, Canada. Spesialitet: fysioterapi, arbeids relatert rehabilitering, kronisk smertebehandling, terapeutisk trening G Kelley Fitzgerald, PT, Ph.D., OCS. Ass. Professor. University of Pittsburgh, USA. Spesialitet: ortopedi, idrettsmedisin, biomekanikk, kneartrose Karin Harms-Ringdahl, leg. sjukgymnast, professor. Huddinge universitetssjukhus / Karolinska sjukhuset, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige. Spesialitet: rehabilitering, fysikalsk medisin, biomekanikk, smerteanalyse, fysioterapi Marketta Henriksson, med. dr., leg. sjukgymnast. Neurotec Inst., Sekt. för sjukgymnastik, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige. Spesialitet: idrettsmedisin, ortopedi, bevegelsesanalyse Jorn A Hogeweg, M.Sc., Ph.D., fysiotherapeut. PELS Institute, Universiteit Maastricht, Amsterdam, Nederland. Spesialitet: arbeid og helse, whiplash, skader som følge av gjentatt muskel arbeid, ut brenthet, reumatologi Maura D Iversen, PT, MPH, Sc.D. Assoc. Professor og Motion Lab Director, Simmons College. / Instructor, Brigham & Women s Hospital, Harvard Medical School, Boston, USA. Spesialitet: rehabilitering, geriatri, biomekanikk, reumatologi Esko Mälkiä, leg. sjukgymnast, Ph.D., professor. Jyväskylä Universitet. / Dosent, Kuopio Universitet, Finland. Spesialitet: aktiv rehabilitering Nicola Phillips, M.Sc. MCSP. Cardiff University, Storbritannia. Chair of the Association of Chartered Physiotherapists in Sports Medicine. Spesialitet: biomekanikk, funksjonell rehabilitering av idrettsskader, fremfor alt kneskader Lynley Roberts, MHSc (Hons), ADP (OMT), Dip. MT, Dip. Phty. Eastern Institute of Technology, Faculty of Health & Sport Science, New Zealand. Spesialitet: manuell terapi, akupunktur, rehabilitering, idrettsvitenskap Tom Arild Torstensen, B.Sc. (Hons), M.Sc., aut. fysioterapeut, spesialist i manuell terapi MNFF. Holten Institute, Oslo. Spesialitet: manuell terapi, ortopedi, rehabilitering Philip J Van der Wees, M.S. PT in Human Movement Sciences. Sjef, Forskning & Utdannelse, Koninklijk Nederlands Genootschap voor Fysiotherapie. Amersfoort, Nederland. Spesialitet: fysioterapi, kvalitetskontroll, evidensbaserte spørsmål, utvikling av kliniske retningslinjer Anthony Wright, B.Sc. (Hons) Phty., M.Phty. St. (Manip. Ther.), Ph.D. Professor and Head, School of Physiotherapy, Curtin University of Technology, Perth, Australien. Spesialitet: manuell terapi, smerte fysiologi fysio Februar 1/2011 11

Produktinformasjon Forlenget støtte for ryggen Dersom man har vanskelig for å sitte i lengre perioder uten en ordentlig støtte for ryggen og nakken kan det være en utfordring å sitte på de stoler som eksempelvis finnes i offentlige miljøer; Ofte har slike stoler for kort ryggstøtte. Den portable og sammenleggbare støtten Respine er tenkt å forlenge stolens ryggstøtte og på den måten gi støtte for hode, nakke, rygg og svai. Respine presses mot stolens rygg og et friksjonsmateriale gjør at den holdes på plass. Svaistøtten justeres i dybden og i høyden ved hjelp av en luftpute. Nakkestøtten kan også reguleres i både høyden og dybden. Respine veier kun 850 gram og er derfor lett å bære med seg. Støtten er et CEmerket medisinteknisk produkt. Christina Arvidsson For mer informasjon: www.sitsupport.se Kort & godt Kettlebelltrening bra for rygg og nakke Trening med såkalte kettlebells reduserer smertene i rygg, nakke og skuldre, viser en dansk studie. I studien inngikk 40 personer med plager fra nakke, rygg og skuldre. Deltakerne ble randomisert til treningsgruppe eller kontrollgruppe. Treningsgruppa trente med kettlebells tre ganger i uka i åtte uker. Treningen besto av ulike kettlebelløvelser, blant annet å svinge kula frem og tilbake i stående stilling, med en eller to hender, ved å utnytte kroppens tyngdepunkt og gravitasjon. Resultatet av studien viser at deltakerne i treningsgruppa etter avsluttet trening hadde mindre smerte og bedre styrke sammenlignet med kontrollgruppen. Anna Horn Kilde: Jay K et al. Kettlebell training for musculoskeletal and cardiovascular health: a randomized controlled trial. Scand J Work Environ Health 2010;Nov 25. Epub ahead of print. Rakere rygg med yoga Av Anna Horn Et yogaprogram kan være et effektivt behandlingstiltak for å redusere kyfosering hos eldre personer. en økt kurvatur i brystryggen, hyperkyfose, kan forbindes med en rekke negative helseeffekter slik som funksjonsbegrensninger, smerte i brystryggen, nedsatt bevegelighet i ryggen og osteoporotiske frakturer. eldre med hyperkyfose Formålet med en amerikansk studie var å undersøke effekten av et yogaprogram for en gruppe eldre personer med hyperkyfose. Studien var av randomisert og kontrollert design og er basert på en tidligere utført pilotstudie med samme formål og målgruppe. Tesen som studien gikk ut fra var at det er mulig å motvirke hyperkyfose ved å styrke den spinale muskulaturen og magemusklene samt å stretche muskler rundt skuldre og hofte. Studiegrunnlaget besto av 120 personer over 60 år med hyperkyfose oppkommet i voksen alder. Deltakerne ble randomisert til enten yogagruppe eller kontrollgruppe. Deltakerne i yogagruppen trente tre ganger i uka i 24 uker. Den yogaform som ble brukt var Hatha yoga, som bygger på ulike pranas (åndedrett) og asanas (posisjoner). Formålet med øvelsene var å øke bevegelighet og styrke muskulatur i fremfor alt brystryggen. Deltakerne i kontrollgruppa deltok i en gruppe der formålet var å skape sosialt samvær i kombinasjon med ulike forelesninger, for eksempel om stress og en aktivitet (eks. bingo). Det primære resultatmål var endringer i kyfose målt med Debrunner kyfometer, kroppslengde i stående, oppreisning fra sittende (hvor lang tid det tar å reise seg opp fem ganger), Functional Reach samt ganghastighet. Sekundære resultatmål var livskvalitet og kyfotisk vinkel målt med en fleksikurve (et instrument som også brukes for å måle bomvinkelen i en sadel). Alle målingene ble utført ved studiens begynnelse og etter avsluttet tiltak. Resultatet viser ikke noen effekt for de primære resultatmålene, der imot viste det seg at gruppa som hadde trent yoga, hadde bedre kyfotisk vinkel målt med fleksikurve enn kontrollgruppen, som hadde økt sin vinkel. En økt kurvatur i brystryggen forbindes med en rekke negative helseeffekter. Formålet med studien var å se om yoga kunne motvirke kyfosering hos en gruppe eldre personer, noe resultatet viser ifølge forfatterne. Forfatterne sammenfatter at kyfo sering kan behandles og at yoga ser ut til å være en lovende behandling for denne pasientgruppa, men at det kreves større studier for å bekrefte resultatet. Kilde: Greendale GA, Huang MH, Karlamangla AS, Seeger L, Crawford S. Yoga decreases kyphosis in senior women and men with adult-onset hyperkyphosis: results of a randomized controlled trial. J Am Geriatr Soc 2009;57(9):1569-79. 12 fysio Februar 1/2011