INNKALLING TIL STYREMØTE 23. og 24. MARS 2011 I BODØ

Direktøren Styreleder Ketil Holmgren Nestleder Irene Skiri Mona Søndenå Torfinn Reginiussen Ragnhild L. Nystad Evy Adamsen Eli Haaland (for Svein Are Størdal) Odd Oskarsen Ole I. Hansen (for Ally Nyheim) Brukerutvalget v/leder Meldt forfall Ulf Syversen Staal Nilsen Deres ref: Vår ref: Sted / Dato: 2011/70 Hammerfest, 16. mars 2011 INNKALLING TIL STYREMØTE 23. og 24. MARS 2011 I BODØ Det innkalles herved til styremøte for Helse Finnmark. Møtet vil være 2 delt denne gang - onsdag 23. mars 2011, klokken 11.00 12.30 ved Thon Hotel, Bodø torsdag 24. mars 2011, klokken 14.00 17.30 ved Thon Hotel, Bodø. Saksliste 23. mars 2011: Sak 13/2011 Årsregnskap og styrets årsberetning Helse Finnmark HF 2010 Sak 14/2011 Årlig melding Helse Finnmark HF 2010 Økonomisjefens presentasjon til sak 15/2011 Saksliste 24. mars 2011: Sak 11/2011 Godkjenning av innkalling og sakslite Sak 12/2011 Godkjenning av møteprotokoll av 14. februar 2011 Sak 15/2011 Resultat- og tiltaksrapport Helse Finnmark HF per februar 2011 Sak 16/2011 Prosjekt desentralisering av kontroller Sak 17/2011 Referatsaker Sak 18/2011 Eventuelt Vennlig hilsen Helse Finnmark HF Astrid Balto Olsen Adm. sekretær Helse Finnmark HF Telefon: 78 42 10 00* Besøksadresse: Avd: Direktøren Saksbehandler: Sykehusveien 35 Avd tlf: Astrid Balto Olsen 9613 Hammerfest postmottak@helse-finnmark.no Avd faks: Dir tlf: 78 42 11 10 Org nr: Kontonr: Avd e-post: Saksbehandler epost: MVA 983 974 880 NO 4910.11.87585 www.helse-finnmark.no astrid.balto.olsen@helse-finnmark.no

Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 14. mars 2011 Møtedato: 23. og 24. mars 2010 Saksbehandler: Adm. sekretær Astrid Balto Olsen Sak nr: 12/2011 Navn på sak: Godkjenning av møteprotokoll av 14. februar 2011 Tilrådning: Styret i Helse Finnmark HF godkjenner protokoll fra styremøte 14. februar 2011. Vedlegg: 1. Protokoll fra styremøte 14. februar 2011. Hans Petter Fundingsrud Adm. dir.

Direktøren PROTOKOLL FRA STYREMØTE AV 14. FEBRUAR 2011 Til stede: Styreleder Ketil Holmgren Nestleder Irene Skiri Mona Søndenå Torfinn Reginiussen Ragnhild L. Nystad Staal Nilsen Ulf Syversen Evy Adamsen Svein Størdal Odd Oskarsen Ole I. Hansen (for Ally Nyheim) Fra administrasjonen møtte: Adm. dir. Hans Petter Fundingsrud Konst. Økonomisjef Inger Marie Kongsbak Ass. dir. Jan-Erik Hansen Drifts- og eiendomssjef Øyvin Grongstad Adm. sekr. Astrid Balto Olsen som førte protokollen Fra Brukerutvalget Helse Finnmark møtte: Nestleder Nina Danielsen Sak 1/2011 Godkjenning av innkalling og sakslite Tilrådning: 1. Styret for Helse Finnmark HF godkjenner innkalling og saksliste Vedtak: 1. Styret for Helse-Finnmark HF godkjenner innkalling og saksliste Enstemmig vedtatt. Sak 2/2011 Godkjenning av møteprotokoll av 10. desember 2010 Tilrådning: 1. Styret i Helse Finnmark HF godkjenner protokoll fra styremøte 10. desember 2010. Vedtak: 1. Styret i Helse Finnmark HF godkjenner protokoll fra styremøte 10. desember 2010. Enstemmig vedtatt. 1

Sak 3/2011 Virksomhetsplanlegging 2011 Tilrådning: 1. Styret i Helse Finnmark HF tar saken virksomhetsplanlegging 2011 til orientering. Vedtak: 1. Styret i Helse finnmark HF tar saken virksomhetsplanlegging 2011 til orientering. 2. Styret ber om at virksomhetsplanene avstemmes mot oppdragsdokumentet. Enstemmig vedtatt. Sak 4/2011 Oppdragsdokument 2011 Tilrådning: 1. Styret foreslås at styret tar Oppdragsdokumentet 2011 til etterretning. Det vil bli lagt opp til at direktør følger opp gjennomføringen av oppdraget og rapporterer på fremdriften hvert tertial. Vedtak: 1. Styret tar Oppdragsdokumentet 2011 til etterretning. 2. Direktør følger opp gjennomføringen av oppdraget og rapporterer på fremdriften hvert tertial. 3. Direktør fremlegger egen sak for styret der arbeidet med kvalitet og oppnådde resultater underveis i 2011 vurderes i henhold til målsettingene for 2011. Enstemmig vedtatt. Sak 5/2011 Bevilgning og fordeling av samhandlingsmidler Tilrådning: 1. Styret vedtar å sette av kr. 1,1 mill. til samhandlingstiltak. Direktør gis fullmakt til å bevilge til konkrete prosjekter i tråd med saksfremlegget, slik: Vedtak: Videreutvikling i Alta inntil kr. 600.000 Midt-Finnmark Helsehus inntil kr. 250.000 Utredning Vadsø inntil kr. 150.000 Nye prosjekt/behov inntil kr. 100.000 1. Styret vedtar å sette av kr. 1,1 mill. til samhandlingstiltak. Direktør gis fullmakt til å bevilge til konkrete prosjekter i tråd med saksfremlegget, slik: Videreutvikling i Alta inntil kr. 600.000 Side 2 av 4

Enstemmig vedtatt. Midt-Finnmark Helsehus inntil kr. 250.000 Utredning Vadsø inntil kr. 150.000 Nye prosjekt/behov inntil kr. 100.000 Sak 6/2011 Resultat- og tiltaksrapportering per november 2010 Tilrådning: 1. Styret i Helse Finnmark HF tar resultat- og tiltaksrapportering per november 2010 til orientering. Vedtak: 1. Styret i Helse Finnmark HF tar resultat- og tiltaksrapportering per november 2010 til orientering. Enstemmig vedtatt. Sak 7/2011 Foreløpig årsresultat 2010 Tilrådning: 1. Styret i Helse Finnmark HF tar foreløpig årsresultat 2010 til orientering. Vedtak: 1. Styret i Helse Finnmark HF tar foreløpig årsresultat 2010 til orientering. 2. Styret er fornøyd med innsatsen til ledere og ansatte som har bidratt til det gode økonomiske resultatet i 2010. 3. Resultatet gir et godt grunnlag for videre satsing på kvalitet og utvikling av tilbudet i Helse Finnmark. 4. Styret viser til vedtak i sak 82/2010 Budsjett 2011 som legger rammer for arbeidet i 2011. Enstemmig vedtatt. Sak 8/2011 Rekrutterings- og stabiliseringsprosjektet 2. halvår 2010 Tilrådning: 1. Styret i Helse Finnmark HF tar saken til orientering. Vedtak: 1. Styret i Helse Finnmark HF tar saken til orientering. Side 3 av 4

Enstemmig vedtatt. Sak 9/2011 Referatsaker Tilrådning: 1. Styret i Helse Finnmark HF tar referatsakene til orientering. Vedtak: 1. Styret i Helse Finnmark HF tar saken til orientering. Enstemmig vedtatt. Sak 10/2011 Eventuelt 1. Overlegestilling Alta 2. Tomten i Andrevann 3. Nye Kirkenes sykehus Møtet avsluttet 14. februar 2011 klokken 12.30 Neste styremøte avholdes 24. mars 2011 i Bodø. Protokollen er godkjent av styreleder i etterkant av styremøte. Astrid Balto Olsen Adm. sekretær Side 4 av 4

Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 14. mars 2011 Møtedato: 23. og 24. mars 2011 Saksbehandler: Konstituert økonomisjef Inger Marie Kongsbak Sak nr: 13/2011 Navn på sak: Årsregnskap og styrets årsberetning Helse Finnmark HF 2010 Tilrådning: 1. Styret ved Helse Finnmark HF godkjenner det fremlagte regnskapet for 2010, bestående balanse, kontantstrømsoppstilling, noter og styrets årsberetning. 2. Styret foreslår at årets overskudd på kr. 45 598 398,- føres mot udekket tap. Vedlegg: 1. Saksfremlegg 2. Regnskap, kontantstrømoppstilling og noter 2010 3. Styrets årsberetning 2010 Hans Petter Fundingsrud Adm. dir.

Administrasjonen Saksbehandler: Konst.økonomisjef Inger M. Kongsbak 14.03.2011 Styresak 13/2011 Årsregnskap og styrets årsberetning for 2010 Årsregnskap 2010 Vedlagt følger Helse Finnmark HFs årsregnskap 2010, inkludert forslag til styrets årsberetning. Regnskapet avlegges med et overskudd på 45,6 millioner. Styringsmålet for 2010 var et overskudd på 36 millioner. Styringsmålet fremkommer slik: Resultatkrav fra Helse Nord under tidligere pensjonsforutsetninger 5 millioner Økt resultatkrav som følge av nye pensjonsberegninger 31 millioner Endelig resultatkrav/styringsmål for 2010 36 millioner Resultat innebærer et positivt avvik fra styringsmål på 9,6 millioner. Budsjettavviket i 2010 forklares ved: Høyere produksjon målt i DRG enn planlagt Salgsgevinst boliger ISF inntekter fra 2009 Mer effektiv drift Helse Finnmark HF Telefon: 78 42 10 00* Besøksadresse: Avd: Administrasjonen Saksbehandler: Sykehusveien 35 Avd tlf: Inger Kongsbak 9613 Hammerfest postmottak@helse-finnmark.no Avd faks: Dir tlf: Org nr: Kontonr: Avd e-post: Saksbehandler epost: MVA 983 974 880 NO 4910.11.87585 www.helse-finnmark.no imk@helse-finnmark.no

UTKAST TIL ÅRSBERETNING 2010 1. Opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives Helse Finnmark HF ble stiftet 18.12.01, og har ansvar for spesialisthelsetjenester innenfor somatikk, psykisk helsevern og rus i Finnmark. Den faglige virksomheten organisert i fem klinikker klinikk Kirkenes og klinikk Hammerfest hvor den somatiske virksomheten drives. Klinikk psykisk helsevern og rus med virkeområde fordelt på 8 steder. Klinikk Prehospital tjenester håndterer AMK, bil-, båt- og flyambulansevirksomheten. Klinikk Drift og eiendom håndterer alle tjenester knyttet til utstyr og bygningsmassen. Klinikk Psykisk helsevern og rus består av 3 DPS og Finnmarksklinikken. DPS vest- Finnmark, Øst-Finnmark og Midt-Finnmark. Samisk nasjonalt kompetansesenter (SANKS) er en integrert del av DPS Midt-Finnmark. Klinikken har 3 døgnenheter i Tana, Lakselv og Alta (post Alta og post Jansnes), samt poliklinikker i Kirkenes, Tana, Lakselv, Hammerfest og Alta. BUP er en integrert del av DPS i Finnmark. Der har vi Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i Kirkenes, Alta og Hammerfest. Klinikken har 2 psykiatriske ungdomsteam (PUT) i Alta og i Karasjok. I september 2009 åpnet ungdomspsykiatrisk avdeling i Karasjok med 2 øremerkede plasser til den samiske befolkningen. Det er etablerte ambulante team innenfor ungdomspsykiatrien, et team i vest og et for midt- og øst- Finnmark. Ellers ambuleres det i utstrakt grad fra alle DPS. Finnmarksklinikken er et døgnbehandlingstilbud for rusavhengige med 12 plasser. Ved Finnmarksklinikken er det i tillegg en poliklinikk og en vurderingsenhet. Finnmarksklinikken har ambuleringsvirksomhet ut til kommunene. Foretaket er 100 % eid av Helse Nord RHF. 2. Redegjørelse for forutsetningen om fortsatt drift I årsregnskapet er forutsetningen om fortsatt drift lagt til grunn da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet. Det vises i denne sammenheng til 5 i helseforetaksloven som fastslår at helseforetak ikke kan slås konkurs. 3. Virksomheten i 2010 Styrets hovedstrategier for virksomheten i 2010: Klinikk Kirkenes videreutvikler sin profil som lokalsykehus med akuttfunksjon, fødeavdeling og foretaksovergripende ansvar for rehabilitering og habilitering for voksne. Gjennom samhandling skal klinikken bidra til at pasientene ivaretas på det beste effektive omsorgsnivået i helsetjenesten der pasientens behov er i sentrum. Klinikk Kirkenes skal videreutvikle sin posisjon som Barentssykehus i tråd med samfunnsutviklingen særlig innen gruvedrift, olje og gass. Et viktig mål i denne perioden er å legge til rette for å bygge et nytt sykehus i Kirkenes for å imøtekomme framtidens behov. Klinikk Hammerfest videreutvikler sin posisjon som lokalsykehus med akuttfunksjon og skal gjennom samhandling oppnå en hensiktsmessig oppgavefordeling mellom nivåene i helsetjenesten. Klinikk Hammerfest skal ha et særskilt tilbud for risikofødsler ned til uke 32 for hele befolkningen i Finnmark. Klinikk Hammerfest skal ha tilbud inne elektiv og

akutt pediatri samt barnehabilitering for hele befolkingen i Finnmark. Klinikk Hammerfest vil videreutvikle sin funksjon som senter for elektiv ortopedisk virksomhet i Finnmark gjennom internt og regionalt samarbeid. Klinikk psykisk helsevern og rus skal utvikle desentraliserte, tilgjengelige og sammenhengende spesialisthelsetjenester av høy faglig kvalitet som er tilpasset befolkningens behov. Klinikken skal videreutvikle det nasjonale tilbudet til den samiske befolkningen innenfor området psykisk helsevern og det regionale tilbudet til den samiske befolkning innenfor rusområdet. Prehospital klinikk vil videreutvikle ambulansetjenesten i Helse Finnmark og jobbe for samarbeid med kommune helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Klinikken videreførte dette arbeidet i 2010, jobber for å kvalitetssikre alle fagarbeiderne i klinikken. Arbeider sammen med kommunehelsetjenesten for enda bedre prehospitale tjenester, med vekt på opplæring og behandling prehospitalt i forhold til akutt hjerteinfarkt og i forhold til pasienter som trenger CPAP behandling akutt. Opplæring kjøres for ambulansepersonell, kommuneleger og sykepleiere på legevakter i de ulike kommunene. Klinikk Drift har en servicefunksjon i forhold til tjenester og virksomheter i Helse Finnmark. Klinikken omfatter renhold, kjøkken/kantine, sentralbord, bud og posttjeneste, IKT, teknisk drift og vedlikehold av maskiner og bygningsmassen samt drift og vedlikehold av medisinteknisk utstyr. Klinikkens oppgaver er å yte intern service til den øvrige virksomheten i Helse Finnmark samt ivareta foretakets eiendom i henhold til gjeldende lover og regler. Klinikken skal videreutvikle sin funksjon som intern servicefunksjon i Helse Finnmark, samt standardisere og implementere interne prosedyrer for å sikre kvalitet i tjenestene. 4. Pasientbehandling i helseforetaksgruppen Somatisk virksomhet DRG 2007 2008 2009 2010 Endring Hammerfest 6 616 6 648 6 665 7 906 1 241 Kirkenes 3 990 4 002 4 214 5 163 949 Totalt 10 606 10 650 10 879 13 069 2 190 Helse Finnmark HF har totalt en økning fra 2009 til 2010 på 2190 DRG poeng. Økningen kommer både ved klinikk Kirkenes og klinikk Hammerfest. Årsaken skyldes endring av satser på polikliniske inntekter de var ikke med i grunnlaget for 2009 da det var egne satser for disse, totalt utgjør dette 1132 DRG poeng. Resterende avvik skyldes at det i 2010 er tatt med DRG-poeng for kostnadskrevende behandling utenfor sykehus, disse er ikke med i 2009-tall, totalt utgjør dette 543 poeng. Den reelle økning fra 2009 blir da på 515 poeng. Hammerfest Kirkenes Heldøgn Dagopphold /DK Polikl. Kons. Heldøgn Dagopphold /DK Polikl. Kons. 2009 7 535 2 340 28 281 4 110 2 507 22 176 2010 7 380 2 623 29 601 3 887 2 545 20 143 Tallene for 2010 viser at antall heldøgnsopphold og dagopphold /DKI har en nedgang i forhold til året før, nedgangen er ved begge klinikkene. Ved klinikk Hammerfest er det en

økning i antall polikliniske konsultasjoner i 2010, mens det ved klinikk Kirkenes er en nedgang i 2010. Rusbehandling Aktivitetstall RUS 2007 2008 2009 2010 Endring Utskrivninger døgnbehandling 62 82 89 91 2 Antall liggedøgn 3 603 3 987 4 294 2 818 1 476 Antall liggedøgn i rusomsorgen var i 2010 redusert til 2818 liggedøgn, noe som er 1476 liggedøgn mindre enn i 2009, på grunn av bemanningssituasjon har antall senger vært redusert fra 12 til 7 i en periode i 2010. Antall utskrivninger øker fra 89 til 91. Psykisk helse Aktivitetstall BUP 2007 2008 2009 2010 Endring Utskrivinger døgnbehandling 18 20 20 28 8 Antall liggedøgn 181 223 597 986 389 Polikliniske konsultasjoner BUP 11 452 13 627 13 849 15 018 1 169 Antall tiltak BUP (indirekte og direkte) 19 742 23 509 28 813 27 810 1 003 Innenfor BUP er det økning i utskrivninger, liggedøgn og polikliniske konsultasjoner i 2010 i forhold til 2009. Antall tiltak har en nedgang på 1003 i 2010 sammenlignet med året før. Aktivitetstall VPP 2007 2008 2009 2010 Endring Utskrivinger døgnbehandling 725 884 936 1 031 95 Antall liggedøgn 13 855 15 436 15 718 13 437 2 281 Antall oppholdsdager dagbehandling 1 522 1 771 2 230 469 1 761 Polikliniske konsultasjoner VOP 13 354 16 261 16 348 15 513 835 Tallene viser at det innefor VPP har vært en nedgang i deler av aktiviteten i 2010 i forhold til 2009. Både antall liggedøgn, oppholdsdager og polikliniske konsultasjoner har nedgang i 2010, antall utskrivninger har økt med 95 i 2010 sammenlignet med 2009. Ventetider I psykisk helsevern er det en stor andel, 97% av pasientene får behandling innen 30 dager. Innenfor VPP er ventetiden økt i 2010. Ventetiden for barn og unge under 23 år er gått ned. Det er i 2010 og redusert andel fristbrudd innenfor BUP med 17,5%. Gjennomsnittlig ventetid for ordinært avviklende pasienter med rett til nødvendig hjelp innen somatikken er stabil. Ventetider innen områdene øre/nese/hals, reumatologi, gastroskopi, colonskopi, kardiolog og kirurgiske operasjoner er utfordrende og det har vært fare for en del fristbrudd her. Det har vært forbedring i ventetider på ortopedi, øye, gynekologi og nevrologi. Forskning Forskningsaktiviteten i Helse Finnmark er god. Forskningsstyret hadde i 2010 2 mill. til disposisjon, hvorav 10 ulike prosjekter ble tildelt midler.

Ved utgangen av 2010 holdt 6 ansatte på med gjennomføring av dr.grad, ingen av disse har disputert i 2010, 2 planlegger å disputere i 2011 mens det er uklart når de resterende kommer til å disputere. Helse Nord RHF har tildelt 0,6 mill. til forskningsprosjekter i Helse Finnmark. Disse er fordelt på 4 forskningsprosjekt: Bekkenbunnstruktur, endring i svangerskap og ved inkontinens- en ultralyd studie Aktivitetsskolen i Finnmark Første fase traumebehandling stabiliseringsgruppe for kvinner utsatt for relasjonstraumer. Hvordan utøves kulturelt tilrettelagte helsetjenester for den samiske befolkning i klinisk praksis Samisk nasjonalt kompetansesenter (SANKS) har satt av 2 mill. til forskning og utviklingsarbeid. Midlene skal bidra til å utvikle kunnskap innen psykisk helsevern til den samiske befolkningen. I 2010 kom det inn totalt 18 søknader om FoU-midler. 7 søknader ble innvilget med til sammen kr. 1.991.200,- Kr. 200.000,- av dette er i ettertid overført 2011. 5. Redegjørelse for årsregnskapet Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av foretakets virksomhet og stilling. De mest sentrale risiko og usikkerhetsfaktorer som foretaket står overfor er: Helse Finnmark HF finansieres i all hovedsak av overføringer fra Helse Nord RHF. Aktivitetsnivå og inntekter er et resultat av Stortingets prioriteringer. Helse Finnmark HF vurderer likviditeten i foretaket som anstrengt, og er avhengig av driftskreditt fra Helse Nord RHF. Helse Finnmark HF benytter trekkrammen i konsernkontoordningen med Helse Nord RHF. Helse Finnmark HF finansierer investeringer med egen likviditet og lån fra Helse Nord RHF. Helse Finnmark HF avstemmer sitt investerings- og driftsnivå slik at foretaket planlegger med tilstrekkelig likviditet i løpet av året. Kontantstrøm gjennom året og likviditet ved årsslutt Kontantstrømsoppstillingen viser en bedring i likviditetssituasjonen fra 2009 til 2010. Dette forårsakes av en betydelig bedring i års-resultatet med 69 mill. Underskuddet Helse Finnmark HF har pådratt seg gjennom hele perioden 2002 til 2009 er hovedårsaken til høyt trekk på kassekreditten, og derigjennom en anstrengt likviditetssituasjon. Fortsetter den gode trenden i årene fremover som i 2010 med driftsoverskudd vil Helse Finnmark HF klare å bedre likviditetssituasjonen.. Kontantstrøm for operasjonelle aktiviteter viser 2,5 mill, mens driftsresultatet viser 45,5. Årsak til denne vesentlige forskjell skyldes årets endring i pensjonskostnad, forskjell mellom kostnadsført pensjon og utbetalt pensjon er på 104 mill, mot 16 mill i 2009.

6. Økonomisk drift Helse Finnmark HF har i 2010 hatt følgende resultatmål: Resultat Resultat Styringsmål 2009 2010 2010 Underskudd/Overskudd 23,1 45,5 36 Resultatkrav fra RHF 0 36 36 Avvik fra eiers resultatmål 23,1 9,5 Avvik mot resultatmål fra Helse Nord RHF i 2010 var på 9,5 mill kr. 0 De viktigste årsakene til avviket er følgende: Høyere produksjon målt i DRG enn planlagt Salgsgevinst boliger ISF-inntekt fra 2009 Mer effektiv drift 7. Investeringer Helse Finnmark har en total investeringsramme på 37,8. (ekskl. sysselsettingsmidler) inkl overforbruk i 2009 på 0,5 mill. I 2010 er det investert for 24,5 mill. Dette betyr at rammen for 2011 økes med 12,8 mill (overforbruk 2009 trekkes i fra) som er ubrukte midler i 2010. Viktige investeringer i 2010 har vært: Nye ambulansebiler Brannteknisk oppgradering av sykehusbyggene Videreføring av prosjektet Renovering Kirkenes sykehus Medisinteknisk utstyr, normal utskifting I tillegg til ordinær investeringsramme fikk Helse Finnmark HF i 2009 4,8 mill. til investeringer gjennom regjeringens sysselsettingspakke. I 2010 er det gjort en omdisponering av sysselsettingsmidlene 12,8 mill av den totale sysselsettingspakken på 28,5 ble omdisponert fra drift til investering, totale investeringsmidler blir da 17,6 mill Av midlene på 17,6 mill. kr er 3 mill. av prosjektene ferdigstilt ved utgangen av 2010, mens de resterende midler på 14,6 mill. benyttes i 2011 for å ferdigstille påbegynte prosjekter. Prioriterte investeringer er: Kontorer pasientreise gruppa Pasientventerom ved de to somatiske sykehusene Dialyse Kirkenes Finnmarksklinikken Karasjok 8. Arbeidsmiljø mm (internt) Arbeidsmiljøet i foretaket anses å ha tilfredsstillende utvikling. Godt arbeidsmiljø er viktig for ansattes trivsel på jobb og fokus på arbeidsmiljøet har høy prioritet i foretaket. Ledelsen i foretaket har vært representert ved klinikksjefer og personalsjef i foretakets arbeidsmiljøutvalg. Det er iverksatt følgende tiltak for å bedre arbeidsmiljøet: Det er arbeidet videre med å lukke pålegg fra Arbeidstilsynet etter God Vaktkampanjen. Tiltak for å lukke pålegg 4 blir evaluert og gitt svar til Arbeidstilsynet i februar/mars 2011.

HMS-systemet ligger i DocMap. Dette blir løpende oppdatert. Det er opprettet AKAN-kontakter over hele helseforetaket i 2010. Disse vil spille en sentral rolle i utøvelsen av det praktiske AKAN-arbeidet. Arbeidet med KVAM-råd har fortsatt i 2010. Status hos de ulike klinikkene varierer. Dette arbeidet fortsetter framover. Målet er at alle klinikker skal få på plass fungerende KVAMråd så snart som mulig. Sykefravær har vært et fokus gjennom hele 2010. Nærværsgruppen har vært inne i gyn/føde i Kirkenes og laboratoriet i Kirkenes. Nærværet for 2010 var på 91.2%, og til tross for framgang nådde det ikke målet på 92.1%. Mandatet til nærværsgruppen varte frem til 31.12.10. Klinikk for psykisk helsevern og rus gjennomførte også i 2010 HMS-dager i klinikken. NAV Arbeidslivssenter har vært til stede i flere av klinikkene og gitt råd og veiledning i hvordan arbeide forebyggende, og hvordan følge opp og tilrettelegg ifht sykefravær. I 2010 utgjorde sykefraværet totalt 27 806 dager, hvilket tilsvarer 8,8 % av total arbeidstid. I 2009 var gjennomsnittlig sykefravær 9,2 %. Foretaket har etablert system for å aktivisere avviksrapportering på området helse- miljø og sikkerhet. I 2010 har det vært registrert følgende arbeidsrelaterte skader og ulykker 14 stikkskader 4 tilfeller med blodsmitte 5 andre skader (fall på glatt is, vridning i rygg v/løft og forflytning av pasient) Foretaket hadde i 2010 gjennomsnittlig 1600 årsverk mot 1574 årsverk i 2009 en økning på 1,7%. Årsak til økning er: Etablering av pasientreisgruppe, startet opp sommeren 2009 Etablering av ungdomspsykiatrisk avdeling i Karasjok Overtid og timesmånedsverk står også for en del av økning. 9. Likestilling Styret i Helse Finnmark HF består av 6 menn og 5 kvinner. Foretaksledergruppen har i 2010 bestått av 5 menn og 5 kvinner.

500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 20 20 29 30 39 40 49 50 59 60 69 70 M K Det var 1589 ansatte i foretaket i 2010. Av alle ansatte er 463 menn (29 %) og 1126 kvinner (71 %), som er samme nivå som i 2009. Gjennomsnitt aldersfordeling i foretaket var 45 år (både kvinner og menn). I forhold til andel ansatte er kvinner godt representert i lederstillinger på mellom- og toppnivå i Helse Finnmark HF. Det har ikke blitt gjennomført særskilte kartlegginger og tiltak knyttet til likeverd og likestilling. Ved rekruttering til utviklingstiltak legges det vekt på å få balanse 10. Diskriminering og tilgjengelighet Helse Finnmark Hf har fortsatt arbeidet med å bedre tilgjengeligheten og unngå diskriminering. Dette er en kontinuerlig oppgave som skal bli følgt opp i det daglige arbeidet. Ulike tiltak er gjort i 2010. Ved bygging og tilpassing av nye lokaler legges det vekt på universal utforming. HMS-grunnkurs er med på å heve den generelle kompetansen og bevisstheten, inkludert diskriminering og tilgjengelighet. Kurset er innom både de juridiske sidene og andre faktorer, som våre interne prosedyrer. Prosedyrene for trakassering og mobbing, herunder diskriminering, er revidert i 2010. De nye prosedyrene er gjeldende fra og med 12.11.2010. Prosedyren har utgangspunkt i arbeidsreglementets regler punkt 18, om at alle har ansvar for å påse at arbeidstakere ikke blir utsatt for trakassering, (...) diskriminering eller annen utilbørlig opptreden Prosjektet Verdibasert Hverdag gir opplæring og setter fokus på verdigrunnlaget til spesialisthelsetjenesten og Helse Finnmark. Høsten 2010 og våren 2011 blir det gitt opplæring på ledernivå i klinikkene. Deretter skal opplæring bli gitt videre ut i linjen ved den enkelte klinikk. Prosjektet skal gi økt oppmerksomhet om verdier og etikk. Møtet med pasienter, pårørende, kolleger og eksterne samarbeidspartnere skal preges av respekt, åpenhet og tilgjengelighet. Prosjektet har planer ut 2011. 11. Ytre miljø Helse-Finnmark HF påvirker i liten grad det ytre miljø. Energiforbruket er knyttet til oppvarming, belysning, prosess og drift.

Helse-Finnmark HF følger opp Grønn stat prosjektet ved oppfølging av indikatorer og rapportering på energibruk og avfallshåndtering i helseforetakene. Dette er del av det helhetlige ansvar som foretaket har innen helse, miljø og sikkerhet, samt internkontroll. Energiforbruk Tall i hele tusen 2007 2008 2009 2010 El kravt 16 500 16 500 15 650 15986 Olje 1 800 1 500 3 854 3015 18 300 18 000 19 504 Energiforbruket er redusert fra 19504 kwh i 2009 til 18981 kwh i 2010. 19 001 Løpende foretas utskifting og fornying av utstyr, elektriske anlegg og ventilasjon ved institusjonene som skal bidra til utflating av energibruken og på sikt redusere energiforbruket. Avfallshåndtering Tall i hele tusen Kg. 2007 Kg. 2008 Kg. 2009 Kg. 2010 Sortert 215 115 40 107 Usortert 51 166 289 142 Totalt 266 281 329 Mengden avfall er redusert i forhold til 2009. 249 Vannforbruk Tall i hele tusen M3 2008 M3 2009 M3 2010 Hammerfest 27 072 34 000 25 000 Kirkenes 40 155 30 000 27 000 Totalt 67 227 64 000 Vannforbruket viser en nedgang fra tidligere år. 52 000 Kravet om miljøledelse følges opp gjennom den ordinære organisasjon, siden det ikke vurderes ikke regningssvarende å bygge opp en egen miljøorganisasjon. 12. Redegjørelse som gir grunnlag for å vurdere foretakets fremtidige utvikling Helse Finnmark HF har fortsatt en utfordring knyttet til å få drift i balanse. Kostnadsnivået er høyere enn forsvarlig ut fra et økonomisk perspektiv på lang sikt. Rammeinntektene i 2011 vil bli på nivå med 2010. Helse Finnmark HF må derfor fortsatt ha fokus på driftsforbedringer for å bringe ned kostnadsnivået. Den positive resultatutviklingen i 2010 viser at Helse Finnmark har muligheter til å kunne nå styringsmålet for 2011. Det å rekruttere fagfolk er fortsatt en avgjørende faktor for videreutvikling av foretaket. I 2010 fortsetter innsatsen for å rekruttere og stabilisere spesialsykepleiere i foretaket, som resultat av anbefalinger fra arbeidsgruppen, som har sett på hva som skal til for å rekruttere spesialsykepleiere, og som leverte sine anbefalinger i 2009. Legerekrutteringsprosjektet videreføres i 2011. Prosjektleder anser at man gjennom dette har verktøy for å håndtere rekrutteringsutfordringen når det gjelder legespesialister og kunnskapen kan videreføres til andre grupper, som for eksempel spesialsykepleiere.

Helse Finnmark HF samarbeider med kommunene om eldre og kronikere for å sikre en mer helhetlig behandlingskjede. Gjennom sykestueprosjektet har Helse Finnmark HF lagt til rette for at de medisinske avdelingene blir mer tilgjengelige for kommunene, både for konkrete råd og veiledning faglig. Dette sikrer samarbeid og gir kommunene tilgang til kompetanse, veiledning og undervisning, samt at det åpner for bruk av kommunenes kompetanse. Generelt har praksiskonsulentene bidratt til å gi impulser inn i klinikkene fra fastlegenes ståsted. De har også bidratt i dialogen med kommunene i fylket gjennom etableringen av nettstedet Legesida og nyhetsbrevet Praksisnytt og i prosjekt i regi av Helse Nord. Avdeling for Spesialisert Habilitering og Rehabilitering med mange eldre pasienter, har et tett samarbeid med kommunehelsetjenesten. Helse Finnmark HF har etablert Samhandlingsenheten og startet i 2010 deltakelse i tre nye samhandlingsprosjekt med kommunene i Finnmark, Utvikling av Alta-modellen, Midt Finnmark Helsehus og Nordkyn-prosjektet lærings- og mestringstilbud til pasienter med livsstilssykdommer. I prosjektene samarbeider flere kommuner og foretaket om forberedelsene til gjennomføring av samhandlingsreformen. I 2010 ble det inngått avtale mellom Helse Finnmark HF og Vadsø kommune om etablering av dialysetilbud i Vadsø. 13. Resultatdisponering Styret foreslår følgende disponering av årsresultat: Overført til dekning av tidligere års tap 45,5 mill Styret vil takke alle medarbeidere for innsatsen i 2010. Bodø, 23. mars 2011 Ketil Holmgren Irene M. Skiri Ragnhild L. Nystad Ally Nyheim Styreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem Ulf Å. Syversen Odd A. Oskarsen Svein Are Størdal Staal Nilsen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Torfinn Reginiussen Mona E. S. Søndenå Evy C. Adamsen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Hans Petter Fundingsrud Adm. Direktør

Vedlegg: Lovkrav til årsberetningen: 3-3a. Årsberetningens innhold for regnskapspliktige som ikke er små foretak I årsberetningen skal det gis opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives, inkludert opplysning om eventuelle filialer. Årsberetningen skal minst omfatte en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer den regnskapspliktige står overfor. Oversikten skal være en balansert og fyllestgjørende analyse av utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling, hensyntatt virksomhetens størrelse og kompleksitet. Det skal gis opplysninger om forsknings- og utviklingsaktiviteter. I den grad det er nødvendig for å forstå den regnskapspliktiges utvikling, resultat eller stilling, skal analysen nevnt i annet ledd inneholde både finansielle og, der det passer, ikkefinansielle sentrale resultatindikatorer relevante for den aktuelle virksomheten, inkludert opplysninger om miljø- og personalsaker. I sin analyse skal årsberetningen, der det passer, inneholde henvisninger og tilleggsforklaringer til beløp oppført i årsregnskapet. Det skal gis en redegjørelse i årsberetningen som gir grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges framtidige utvikling. Regnskapspliktig som i foregående årsberetning eller årsregnskap har angitt resultatmål eller gitt andre opplysninger om forventet utvikling, skal opplyse om forventningene er i samsvar med årets resultat og begrunne eventuelle avvik. Det skal gis opplysninger om finansiell risiko som er av betydning for å bedømme foretakets eiendeler, gjeld, finansiell stilling og resultat. Opplysningene skal omfatte mål og strategier som er fastsatt for styring av finansiell risiko, herunder strategien for sikring av hver hovedtype av planlagte transaksjoner der sikringsvurdering er benyttet. Det skal gjøres rede for foretakets eksponering mot markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko. I årsberetningen skal det gis følgende opplysninger om forutsetningen om fortsatt drift, jf. 4-5: 1. Dersom forutsetning om fortsatt drift legges til grunn for årsregnskapet, skal det bekreftes at forutsetningen er til stede. 2. Dersom det er tvil om den regnskapspliktige kan fortsette virksomheten, skal det redegjøres for usikkerheten. 3. Dersom styrets handleplikt ved tap av egenkapital har inntrådt i henhold til aksjeloven eller allmennaksjeloven 3-5, skal det opplyses om det er besluttet eller satt i verk tiltak for å sikre selskapets drift, eventuelt å oppløse selskapet. 4. Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal det redegjøres for hvordan virkelig verdi ved avvikling er beregnet dersom dette ikke framgår i note til årsregnskapet. Årsberetningen skal inneholde forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap dersom dette ikke framgår av årsregnskapet. Det skal gis opplysninger om arbeidsmiljøet og en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Det skal opplyses særskilt om skader og ulykker. Regnskapspliktig som i regnskapsåret har sysselsatt minst 5 årsverk, skal i tillegg opplyse særskilt om sykefravær. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å

fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. Foretak som jevnlig sysselsetter med enn 50 ansatte, skal redegjøre for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme formålet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger. For regnskapspliktig som utarbeider konsernregnskap, skal årsberetningen også dekke virksomheten i konsernet.

Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 14. mars 2011 Møtedato: 23. og 24. mars 2011 Saksbehandler: Konstituert økonomisjef Inger Marie Kongsbak / Ass.direktør Jan-Erik Hansen Sak nr: 14/2011 Navn på sak: Årlig melding Helse Finnmark HF 2010 Tilrådning: 1. Styret for Helse Finnmark HF godkjenner Årlig Melding for 2010. Rapporten med vedlegg oversendes Helse Nord RHF. Vedlegg: 1. Saksfremlegg 2. Årlig melding 2010 3. Tabellrapportering Årlig melding, etter mal fra Helse Nord RHF 4. Rapporteringspunkter og oppfølgingspunkter Årlig melding 2010 etter mal fra Helse Nord RHF Hans Petter Fundingsrud Adm. dir.

Administrasjonen Saksbehandler: Konst.økonomisjef Inger M Kongsbak/Ass.dir. Jan-Erik Hansen 15.03.2011 Styresak 14/2010 Årlig melding Bakgrunn I denne saken inviteres styret til å behandle Årlig melding for 2010 Helse Finnmark HF. Årlig melding 2010 inneholder en samlet rapportering på oppfølging av det vedtatte oppdragsdokument for 2010 fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helse Nord RHF og fra Helse Nord RHF til helseforetakene. Oppdragsdokumentet til Helse Finnmark HF er vedtatt i foretaksmøtet. Rapporteringen skal så langt som mulig vise hvordan Helse Finnmark HF har fulgt opp kravene i oppdragsdokumentet løpet av 2010. Den består av et tekstdokument, herunder også en mer overordnet og helhetlig vurdering, samt 2 regneark som besvarer spesifikke problemstillinger etter mal fra Helse Nord RHF. Nedenfor gis en oppsummerende kommentar til dokumentet. Økonomi Regnskapsresultatet i 2010 er 14,6 mill kr bedre enn prognose basert på oktober-regnskapet. Denne resultatutviklingen er parallell til hva som skjedde i 2009. Forbedringen fra oktober er knyttet til både økte inntekter og lavere kostnader enn forventet. Resultat i 2010 ble et overskudd på 45,6 millioner, av dette skyldes 31 millioner en teknisk endring av pensjonskostnadene. I 2009 var resultatet negativt med 23 millioner. Helse Finnmark HF hadde et resultatkrav på pluss 5 millioner, og hadde et ytterligere overskudd på 9,5 millioner. Det er bokført en gevinst på boligsalg på 8,5 millioner. Resultatkravet er nådd også når vi ser bort fra salgsgevinsten. For første gang bokfører Helse Finnmark HF et positivt årsresultat. Resultatet for 2010 er totalt sett tilfredsstillende, og viser at reservene hos direktør har vært i riktig størrelsesorden. Det er imidlertid for store ubalanser i driften av klinikkene. Tiltaksplanene for 2010 er realisert med en gjennomføringsgrad på 61%, noe som ikke er tilfredsstillende. Det er store variasjoner mellom ulike avdelinger. Psykisk helsevern har ligget noe foran plan i sine tiltak, ved begge kirurgiske sengeposter i foretaket er tiltak gjennomført med god effekt, mens det for en del prosjekter har vært utsettelser og manglende effekt. Tiltaksgjennomføringen er et område hvor foretaket må forbedre seg i 2011. Likviditetsmessig har det vært en liten forbedring. Det lå an til en vesentlig forbedring, men på grunn av endringer i pensjon ble likviditet på 84 millioner trukket inn. Som ledd i pensjonstilpasningen, mistet foretaket rammetilskudd på 84 millioner, og overskuddskravet økte med 31 millioner, samtidig med at pensjonskostnaden i regnskapet ble tilsvarende redusert. Men kontantstrømmen, premiebetalingen, inn til KLP ble ikke berørt, slik at vi likviditetsmessig fikk en forverring. En styrking av likviditeten på 84 millioner ville vært av stor betydning etter år med store underskudd. Investeringstakten ligger under det vi har fått anledning til. Det har vært lagt vekt på at vi ikke skal overskride investeringsrammene. Vi avventer vanligvis noen av investeringene til vi ser utviklingen for de investeringsprosjektene som igangsettes først. Dette, sammen med forsinkede interne prosesser på ombygginger, har totalt sett ført til en ikke planlagt forsinkelse på investeringsprogrammet.

Kvalitet Innenfor barne- og ungdomspsykiatrien rapporterer vi fristbrudd på 12,1%, som er en vesentlig forbedring fra året før. Men tallene viser også at det er store variasjoner i utviklingen. Det er dramatisk at 36 personer ved en DPS ikke får tilbudet innen lovpålagt tid, når dette har vært utpekt som satsingsområde. Det er naturlig at området følges nøye i 2011, spesielt evnen til å vurdere ressursene på tvers i klinikken. Ventetiden innen psykisk helsevern var et annet satsingsområde. Resultatene for vurdering innenfor fristen på 30 dager er nesten 100%, og det ligger stabilt høyt. Resultat for ventetid innen BUP, der kravet er vurdering innen 10 dager, viser en forverring ned til 72%. Det er viktig å merke seg at en registreringsendring-alt annet like- automatisk vil forbedre indikatoren for 2011. Kvalitetsindikatoren epikrisetid viser en betydelig forbedring for Klinikk Kirkenes og Klinikk psykisk helsevern og rus, som nesten nådde målet om 80% utsendt innen 7 dager. Det arbeides både med arbeidsflyt og enkelt-avdelinger for å bedre måloppnåelsen i Klinikk Hammerfest. Strykninger fra operasjonsprogram, strykprosenten, er i bedring. Vi er ikke helt i mål, men dette er et komplisert felt, og hovedårsakene til strykninger er sykdom hos ansatte og forfall fra pasientene selv. Tabellen for korridorpasienter viser at dette ikke er et stort problem i Finnmark. Et viktig utviklingsmål i 2010 har vært å øke antallet medarbeidere i ambulansetjenesten med fagbrev. Det er derfor gledelig å konstatere at vi ved slutten av året hadde nådd målet om at 75% av våre ansatte skulle ha fagbrev. Det er vår vurdering av arbeidet med kvalitet har hatt en positiv utvikling i 2010. System for rutiner og avviksbehandling, DocMap, tas mer og mer i bruk. Meldte avvik i systemet har økt betydelig. Dette vil utvikles videre i 2011, blant annet ved hjelp av prosjektmidler fra Helse Nords kvalitetssatsing. Personal og sykefravær Gjennomsnittlig årsverk i 2010 er 1596, dvs. 22 mer enn i 2009. Økning av antall årsverk skyldes etablering av pasientreisekontoret og full drift i Ungdomspsykiatrisk avdeling i Karasjok. Det er også en økning i klinikk Hammerfest, som ikke er som forutsatt. Denne må det jobbes videre med å redusere igjen i 2011. Sykefraværet i Helse Finnmark HF har fortsatt å gå nedover. Det ble notert et sykefravær på 8,8% for 2010. Sykefraværet i 2009 var på 9,2%. Aktivitet På de to sykehusene har antall pasienter vært stabilt. Heldøgnspasienter har gått svakt ned, og dagpasienter har økt tilsvarende. Det er noe reduksjon i klinikk Kirkenes, mens antall pasienter økte i klinikk Hammerfest. Pasientbehandlingen målt i DRG-poeng viser en imidlertid en økning på over 4 %, og det er hovedsakelig i klinikk Hammerfest økningen kommer. Dette tyder på at man har noe mer krevende pasienter enn tidligere, det bekreftes av indeksen for pasientsammensetning.

Innen Psykisk helsevern har vi i 2010 hatt en reduksjon i konsultasjoner for voksne. Dette er nærmere forklart med tekniske forhold. Aktiviteten innen BUP viser en betydelig vekst, og selv om behovet er enda større har vi grunn til å være fornøyd med denne aktivitetsveksten. Det var ventet at vi skulle få en reduksjon i liggedøgn innen voksenpsykiatrien etter at vi reduserte 14 senger i tjenesten i 2010. Utslaget er noe høyere enn forventet, men dette må vurderes etter en tid når den nye strukturen er blitt godt etablert. Vi har hatt problem med driften av Finnmarksklinikken høsten 2010. Dette gir seg utslag både i økt ventetid og færre liggedøgn. Behandling kan kjøpes hos andre og dette vurderes av egne inntaksteam. Rapportering i fht. oppdragsdokumentet 2010 Helse Finnmark HF rapporterer i vedlagte regnearkmodell og Årlig melding 2010 på krav i oppdragsdokument 2010.

HELSE FINNMARK HF Årlig melding 2010 Helse Finnmark HF 21.02.2011

1. Styret Helse Finnmark HFs mål er å sikre befolkningen i Finnmark nødvendige spesialisthelsetjenester i form av trygg og god behandling når behovet er der. Helse Finnmark skal være en trygghetsbase og det naturlige førstevalg for befolkningen i Finnmark. Dette skal vi nå gjennom høy faglighet, god kvalitet, desentralisert og oppsøkende spesialisthelsetjeneste og et nært samarbeid med kommunene i Finnmark. 2010 markerer en milepæl for Helse Finnmark HF. For første gang i vår historie kan vi presentere et positivt økonomisk resultat. Dette gjør vi i et år der vi samtidig opprettholder pasientbehandlingen på omtrent samme nivå som tidligere år. Vi har hatt en spesiell utfordring i 2010 innen rusbehandling og BUP døgnbehandling, og der kan vi ikke si oss fornøyd med aktiviteten. Men for foretaket som helhet har vi nådd de fleste av målsettingene for aktiviteten. Det er også fremgang på flere av kvalitetsindikatorene. Oppsummert må vi kunne fastslå at Helse Finnmark er på rett vei! Men vi kan ikke hvile på grunnlag av det vi har oppnådd. Vi har underliggende økonomiske utfordringer i enkelte klinikker. I 2011 vil vi ha et spesielt fokus på kvalitet, pasientsikkerhet og reduserte ventetider. Den økonomiske balanse som vi nå har oppnådd er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet. Vi går nå inn i en ny fase for Helse Finnmark. Nå vil andre forhold få mer oppmerksomhet. Samtidig har vi hatt et vaktskifte i ledelsen. Eva Håheim Pedersen ble takket av etter en flott innsats gjennom mange år i ledelsen, og vi ser med forventning frem til den videre utviklingen under Hans Petter Fundingsruds ledelse. Økonomisk balanse har vært en klar forutsetning for at Helse Finnmark HF skal kunne foreta investeringer i sykehusbygg og nødvendige investeringer i medisinteknisk utstyr. Nå kan vi jobbe videre med investeringer i utstyr, få på plass en finansieringsmodell for Nye Kirkenes Sykehus, starte utredningen av renovering/nybygg Hammerfest sykehus og arbeide videre med å styrke det desentraliserte tjenestetilbudet. Strategiplanen vår gir føringer for hva Helse Finnmark skal ha fokus på: høy kvalitet på våre tjenester, etablere sterke og stabile fagmiljø, god samhandling med kommunene og videreutvikle det desentraliserte tjenestetilbudet. Disse strategiene er godt tilpasset det oppdrag som helseministeren har gitt spesialisthelsetjenesten i 2011, med fokus på samhandlingsreform, kvalitet og reduserte ventetider. Ved hjelp av positive og kvalitetsbevisste medarbeidere som setter verdiene kvalitet, trygghet, respekt og åpenhet i fokus, vil vi i Helse Finnmark ha gode muligheter til å nå våre mål. Enhver av de ansatte er av stor verdi for Helse Finnmark, og styret ønsker å takke hver især for innsatsen i 2010. Ketil Holmgren Styreleder 2

Innhold 1. Styret... 2 2. Innledning... 4 3. Presentasjon av Helse Finnmark HF... 5 Organisasjon og ledelse... 5 Presentasjon av klinikkene og stab/støtte... 5 4. Økonomi... 8 4.1 Resultat... 8 4.1.1 Inntekter... 8 4.1.2 Driftskostnader... 8 4.1.3 Finansposter... 8 4.2 Klinikkvise resultat... 9 4.3 Gjennomføring av tiltak... 12 4.4 Likviditet... 15 4.5 Investeringer... 15 4.6 Regjeringens sysselsettingspakke... 17 4.7 Funksjonsregnskap... 18 5. Personal... 19 5.1 Bemanning... 19 5.2 Sykefravær... 19 6. Aktivitet... 20 6.1 Somatikk... 20 6.2 Indeks for DRG-poeng... 20 6.3 Psykisk helsevern... 20 6.4 Rusomsorg... 21 7. Rapportering styringsindikatorer... 21 7.1 Kvalitet Psykisk Helsevern og Rus... 21 7.1.1 Ventetider... 21 7.1.2 Fristbrudd... 22 7.1.3 Epikrisetid... 23 7.1.4 Tvangsinnlagte i psykisk helsevern... 23 7.2 Kvalitet Somatikk... 23 7.2.1 Epikrisetid... 23 7.2.2 Ventetider... 24 7.2.3 Korridorpasienter... 24 7.2.4 Strykninger av planlagte operasjoner... 24 7.2.5 Andel individuell plan barnehabilitering... 24 8. Rapporteringspunkter til oppdragsdokumentet... 25 8.1 Kvalitet og prioritering... 25 8.2 Samhandling og desentralisering... 27 8.3 Ambulansetjenesten... 28 Utarbeidet av; Økonomirådgiver Solfrid Mortensen og Inger M. Kongsbak 3

2. Innledning Resultat for Helse Finnmark i 2010 viser et overskudd på 45,5 mill. Sammenlignet med 2009 er dette en forbedring på 69 mill, 31 mill av dette skyldes endring i prinsipper for føring av pensjon. Helse Finnmark HF budsjetterte med et overskudd på 36 mill i 2010, dvs. at foretaket i 2010 hadde et avvik på 9,5 mill. Aktiviteten målt i DRG viser at Helse Finnmark har økt aktiviteten sammenlignet med 2009 med 486 DRG-poeng. Helse Finnmark HF har også i 2010 hatt fokus på sykefraværsarbeidet, og sykefraværet i 2010 viser 8,8%. Dette er igjen en nedgang i forhold til 2009. Antall årsverk er 22 flere i 2010 enn året før Likviditeten er bedret ytterligere i forhold til 2009, noe som skyldes en forbedring av resultatet. Investeringene i 2010 ligger også under rammen. Kvalitetsindikatorene fristbrudd og ventetid innenfor psykisk helsevern viser fortsatt en positiv trend, bortsett fra Finnmarksklinikken og voksenpsykiatri som har økt i perioden. Når det gjelder epikrisetid har psykisk helsevern og rus fortsatt en positiv utvikling med en økning på 17 % poeng i forhold til året før. Ved de somatiske sykehusene viser kvalitetsindikatorene også en positiv trend i 2010. Epikrisetiden har hatt en positiv utvikling og antall korridorpasienter har gått ned. Dette gjelder for både klinikk Kirkenes og klinikk Hammerfest. Antall strykninger viser fra 1. til 3. tertial en reduksjon til 10,8%. Dette er likevel ikke ønsket resultat i fht. måltallet som er på 5%. Imidlertid skal nytt planleggingsverktøy implementeres noe som skal bidra til betydelig bedring. Helse Finnmark HF har hatt en positiv utvikling på også i 2010. Økonomisk utvikling og sykefravær viser dette. Likevel vil Helse Finnmark i 2011 fortsatt ha utfordringer innenfor arbeidet med kvalitetsindikatorene som det stilles ennå høyere krav til i året som kommer. 4

3. Presentasjon av Helse Finnmark HF Organisasjon og ledelse Helse Finnmark HF er organisert i 5 klinikker, henholdsvis klinikk Psykisk helsevern og rus, klinikk Kirkenes, klinikk Hammerfest, klinikk Prehospital tjenester og klinikk Drift og eiendom. Personal, økonomi, sekretariat og informasjon/samhandling er organisert som stabsavdelinger på tvers av hele foretaket. Foretakets direktør var frem til 1.oktober Eva Håheim Pedersen, da overtok assisterende direktør Jan-Erik Hansen. Nedenfor følger organisasjonskartet over Helse Finnmark HF pr. 01.01.2010. HELSE FINNMARK HF STYRET ADM. DIR RÅD/UTVALG Brukerutvalg Klinisk etikkomite Kvalitetsutvalg Foretaks AMU PROSJEKTER Legerekruttering Nye Kirkenes sykehus Personalavdeling Områder: Personal Lønn Opplæring Kvalitet HMS Forskning Økonomi avdeling Områder: Budsjett/analyse Regnskap Pasientreiser Innkjøp Beh. Hjelpemidler Boligavdeling Sekretariat Ass.dir Med.fagl. rådgiver Adm. Konsulent Adm. Sekretær Foretakscontroller Informasjon/ samhandlingsenhet Informasjonssjef Barentssamarbeid Samhandlingskoordinator Praksiskonsulentene KLINIKK PSYKISK HELSEVERN OG RUS KLINIKKSJEF KLINIKK KIRKENES KLINIKKSJEF KLINIKK HAMMERFEST KLINIKKSJEF KLINIKK PREHOSPITALE TJENESTER KLINIKKSJEF KLINIKK FOR DRIFT OG EIENDOM DRIFTSSJEF Presentasjon av klinikkene og stab/støtte Klinikk Kirkenes Antall senger 57 senger og 8 hotellsenger 16 sykestuesenger: Tana (2), Nesseby (1), Vadsø (6), Vardø (2), Båtsfjord (2), Berlevåg (1), Gamvik (1), Lebesby (1) Antall årsverk Ca. 261 årsverk Avdelinger Poliklinikker Medisin inkl. dialyseenhet, Kirurgi inkludert ortopedi, ØNH og øye. Gyn/føde, ReHabilitering, Intensiv, Anestesi, Operasjonsavdeling, Akuttmottak, Radiologi, Medisinsk biokjemi og blodbank, Fysioterapi og Ergoterapi, Lærings- og mestringssenter. Medisin, Kirurgi/ortopedi, Barn, Gynekologi, Føde/barsel, Hud, ØNH, Øye, Revmatologi, Nevrologi, Ernæringsfysiologi, Hørsel, hud og nevrologi i Vadsø. 5

Klinikk Hammerfest Antall senger 95 senger og 14 hotellsenger. 24 sykestuesenger: Alta (9), Hasvik (1), Karasjok (4), Kautokeino (3), Loppa (1), Måsøy (1), Nordkapp (3), Porsanger (2) Fødetilbud: 4 plasser i Alta Antall årsverk Ca 420 årsverk. Avdelinger Poliklinikker Medisin med geriatrisk enhet og dialyse, Kirurgisk/ortopedisk avdeling og senter for elektiv ortopedisk virksomhet, Gyn/føde med risikofødsler ned til 32.uke, Barn inkl. barnehabilitering og nyfødte ned til 32. uke, Anestesi, Intensiv, Akuttmottak, Operasjon, Radiologi, Medisinsk biokjemi og blodbank, Fysio/ergoterapi. Avdeling for koordinering. Medisin, Kirurgi, Ortopedi, Gyn/føde, Barn, Kreftpoliklinikk, Hud, ØNH, Øye, Nevrologi, Nefrologi og Reumatologi, Ernæring, Lærings- og mestringssenter, Spesialistpoliklinikken i Alta, cytostatika og dialysebehandling Alta kommune, Spesialistlegesenteret i Karasjok, lysbehandling Nordkapp kommune. Klinikk Psykisk helsevern og rus Døgnplasser DPS 41 døgnplasser fordelt på 3 DPS + 4 øremerkede plasser tilknyttet akutteamet ved døgnenheten Lakselv, Ungdomspsykiatrisk avdeling 6 plasser (inklusiv landsfunksjon for den samiske befolkning), Finnmarksklinikken 12 plasser, Familieavdeling med plass for 2 familier (m/ landsfunksjon for den samiske befolkning). Antall årsverk Psykisk helsevern 328 årsverk, Rusvern 18 årsverk. Distriktspsykiatriske senter (DPS) og poliklinikker DPS Vest-Finnmark; BUP Alta, VPP Alta inkl. dagavdeling/gruppeterapi, PUT Alta, BUP Hammerfest, VPP Hammerfest, Døgnavdeling post Jansnes og post Alta. SANKS/DPS Midt Finnmark; BUP Karasjok, Familieavdeling Karasjok, PUT Karasjok, Ungdomspsykiatrisk avdeling Karasjok, FOU-avdeling Nasjonalt kompetansesenter regionkontor m/ kliniske funksjoner Snåsa, Oslo og Tysfjord, Døgnenhet og VPP Lakselv, Akutteam i Lakselv. DPS Øst-Finnmark; Døgnenhet og VPP i Tana, VPP og BUP i Kirkenes. Finnmarksklinikken; Senter for behandling av avhengighet og rus (SAR). 6