Midt-Nordens Logistikknutepunkt Det helhetlige grepet DESEMBER 2010 JSTARKITEKTER AS

Like dokumenter
«Havna i byen og by på Havna»


«Trondheim fjordby og havneby»

Høringsuttalelse Kommunedelplan Bergen indre havn, plannr

MEST SPENNENDE BYDEL VISJONSPLAN FOR NYHAVNA. Nyhavna 2030 fra visjon til virkelighet: EUROPAS PRESENTASJON

Havn i sentrum. -muligheter og utfordringer. Yngvar Trandem Mosseregionens Næringsutvikling AS

Gods og logistikk i Osloregionen. Havnenes rolle i lokal næringsutvikling. Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014.

Byutviklingskomiteen 4. februar Heimdal Eiendom as v/ adm dir Ellen Tveit Klingenberg

Saksframlegg. Planprogram for Nyhavna kommunedelplan legges ut til høring og offentlig ettersyn i 6 uker iht forskrift om konsekvensutredninger 6.

Kommuneplanmelding om byutvikling. Frokostseminar Næringsforeningen

Byrådssak 1572 /13. Mulighetsstudie for lokalisering av ny godsterminal for jernbanen ESARK

Fredrikstad mot 2030

NOTAT. Til: Ungdommenes Bystyre. Byplankontoret v/nadja Sahbegovic. Orientering om En blå tråd

Nyhavna: To scenarioer Pir II AS,

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

Flesland som ny storhavn og multimodalt logistikknutepunkt for Bergensregionen. Havnemøtet 19. januar 2010 Reidar Lien

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Felles driv Bo- og arbeidskollektiv for ungdom

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Saksframlegg. Trondheim kommune. NYHAVNA, KOMMUNEDELPLAN OPPSTART AV PLANARBEID Arkivsaksnr.: 09/ Saksbehandler: Siri Bø Timestad

VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

mad.no Mad about Bodøya Presentasjonsdokument,

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa

BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING

Lyngenløftetet helhetlig stedsutviklingsprosjekt

Åpning av Vrådalskonferansen 2008

INNBYGGERTORG D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY

Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse

B C. Trondheim havnefront med bevaringsverdige bygg markert med rød farge. Arenaer komplekse bygg A D markert med sirkel.

Vern og utvikling i Midtbyen. Lillehammer Margrethe Aas, byplankontoret,trondheim komune

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen Forslagstiller: Kongsvinger kommune

Bryggene i Kjøpmannsgata Bevaring og bruk av Trondheims ikoniske bybilde

Godsterminal på Orkdal Skaun Eit miljøvennleg alternativ?

Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

Høringskonferanse for ny havn i Bergen

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

Jernbaneverkets langsiktige planlegging og Krysningsspor og godsterminaler

Kommuneplanmelding om byutvikling. Regionalt planforum 9. september 2014 Birgitte Kahrs

Norske perspektiver; Bergen

LÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument

KVU IC Intercityutredningen

OPPGAVEN. Denne oppgaven er en undersøkelse av tidevannet som virkemiddel i arkitekturen. Temaet

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

LAGET AV: Et senter for allmennproduksjon og håndverkskunnskap. Samfunnsoppdraget. Presentasjon av prosjektet

INNHOLD VEDLEGG. Utskrift av beregninger av støyberegning: Vedlegg 1. Veitrafikk og jernbane. Lden. Vedlegg 2. Tett rekkverk, høyde 1,6 m.

Bærekraftig byplanlegging

Om Sandnes. Visjon og verdier i Sandnes kommune

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

MULIGHETSSTUDIE TILLEGG PREG. September 2013 LERCHE ARKITEKTER AS PREG. Mai Bilde(r)

Sandnes nye rådhus - aktive fasader og samspill med havnefronten

Korridor sør: Drammen Stavanger Foreløpige resultater - Kartlegging og analyse - Linjesøk

Handlingsprogram SKIEN 2020

Rapport by- og knutepunktutvikling Larvik kommune - vedlegg 1

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

Byutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

ARKITEKTFAGLIG MULIGHETSSTUDIE

Framtidens byer og fylkesplanen som virkemidler for attraktive byer

KVU Trondheim - Steinkjer

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING

Fremtidens godstransport

2. Betydningen av Bestumkilen og nærliggende områder av Oslofjorden. 4. Planprogrammets implikasjoner for andre mulige tiltak

Bærekraftig byutvikling

JURYENS UTTALELSE - KUNSTPROSJEKT PÅ ST. MARIE PLASS, SARPSBORG

SÆTRE SENTRUM Foreløpige skisser - presentasjon 18. november 2014 HALVORSEN & REINE - DRONNINGA LANDSKAP

Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder

Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030»

Jerneverket. Mulighet for ny pumpestasjon


Jernbanepolitikk og høgfartsbanar

Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /11

Kommunedelplan for Stavanger sentrum

Byen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016

En helhetlig plan for Lille Uranienborg!

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Stasjonsutvikling et konsept

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

PROSTNESET ET SAMLINGSPUNKT FOR HELE BYEN OG DE REISENDE

.no. byenhavetlivet. Moderne kontorlokaler

Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta

Ny undergang i Rødgata

BOLIGKONFERANSEN Hvordan skaffe nok, gode boliger

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

INVITASJON TIL STUDENTKONKURRANSE VED LADEMOEN STASJON, 2016

Nyskap Johan Martin Haug Ingrid Stenvik Larsen

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Kommunedelplan for Nyhavna, sluttbehandling

ARKITEKTUR 6 / Flaket Gruppenummer A8 Kenneth Lønning Jonas Velken Kverneland Christopher Wilkens PROSJEKTBESKRIVELSE /

BERGEN NÆRINGSRÅD OM KPA KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe?

HAVNEPROMENADEN I OSLO CRASH COURSE NLA FAG DAG

Byutvikling og levende havnemiljø

grilstad marina en unik mulighet for din bedrift grilstad marina byen på vannet

Transkript:

Midt-Nordens Logistikknutepunkt Det helhetlige grepet DESEMBER 2010 JSTARKITEKTER AS

Stjørdal havn Mulig transformasjonsområde 3 Trondheim lufthavn,værnes Mulig transformasjonsområde 1 Mulig transformasjonsområde 2 Muruvik havn Eksisterende situasjon Hell / Muruvik

Industrihavn Utkikksposter Midt-Nordens logistikknutepunkt Stjørdal rekreasjonspromenade

Midt-Nordens Logistikknutepunkt Hell Transformasjonsområde 1-539 da Plan 1:5000 RO-RO Terminal LO-LO Terminal Stykkgodshantering Jernbaneterminal

Fugleperspektiv Inspirasjon & Referanseprosjekt Beskrivelse MIDT-NORDENS LOGISTIKKNUTEPUNKT HELL Et samordnet havne-, jernbane- og veitransportknutepunkt på Hell, i nærkontakt med flyfraktfunksjonen på Vernes, vil bli en unik løsning i europeisk sammenheng. Nordlandsbanen og Meråkerbanen knytter stedet sammen med jernbanenettet i Norge og Sverige, og vil skape store muligheter for en vesentlig økning av sjøtransporten. Det viste arealet gir også rom for en omlastingsarena, noe som vil kunne redusere veitransporten vesentlig.

Industrihavna Muruvik Transformasjonsområde 2-150 da Plan 1:5000 Industrihavn Godshåndtering

Fugleperspektiv Inspirasjon & Referanseprosjekt Beskrivelse INDUSTRIHAVNA MURUVIK Ved utflytting av sjørelatert industri fra Nyhavna i Trondheim, fremstår Muruvik som en aktuell og velegnet arena for de industribedriftene som ligger ytterst på Nyhavna i dag, og som et tilbud til nye bedrifter med stort kontaktbehov med sjøtransport. Nærheten til logistikknutepunktet Hell, gir store muligheter for et fruktbart og effektivt samvirke. Ved å skjerme virksomheten mot friområdene i vest, vil man kunne få en ryddig og miljømessig god løsning.

Allbruksøya Transformasjonsområde 3 - Stjørdals rekreasjons- og fritidsarena 60da Plan 1:5000 Tripptrapp *1 Promenade *3 Ungdomsaktiviteter *4 Parkering/Sirkus/Tivoli *5 Stupetårn *2

Inspirasjon & Referanseprosjekt *1 *2 Beskrivelse *3 STJØRDALS REKREASJONS- OG FRITIDSARENA Stjørdal havn flytter til felles havn på Hell og området frigjøres til andre formål. Piren er et utmerket sted for å utvikle et nytt og sjønært friområde for Stjørdal i samspill med naturog friluftsområdet Storvika. Området er på 60da, og gir mulighet for en rekke parallelle aktiviteter; friluftsliv knyttet til sjøen, ballspill, båtaktiviteter, skating, store konsert- og kulturmønstringer og sirkus og tivoli. Lagerhallen og gasstankanlegget kan bevares og gi nye funksjoner samt fortelle historien til stedet. Illustrasjonen er en mulighetsstudie med vekt på å illustrere flerbrukskvalitetene til dette unikt plasserte stedet. *4 *5

Helhetlig visjon Plan 1:10000

0 - Alternativet Ingen flytting av verken bane eller havn Scenario 1 Nyhavna Scenario 2 Pir 2 Godsterminal Vestre kanalhavn Scenario 3 Eksisterende situasjon Utviklingspotensial i havneområdet

Kanalboliger Ny offentlig tilgjengelig havnefront Nytt kollektivtilbud DORA Akvarium Elvepromenade

M-alternativet Ingen flytting av verken bane eller havn, modernisering av nåværende anlegg, godsterminal og havneområde.

Vestre Kanalhavn - Kanalbo Vestre kanalhavn utvikles til et område for boliger, næring og kultur, som i samspill med bydelen Sanden, vil skape en attraktiv ny bydel, knyttet sammen med en ny gangbro over kanalen. Kanalen vil få sammenhengende offentlig promenade på begge sider, med meget gode oppholdsarealer på Brattørsiden. Kaifronten tilrettelegges for historisk interessante båter, som en utvidelse av det maritime miljøet på området øst for Ravnkloløpet. Dette området kan utvikles til å bli en attraksjon for byen, med sitt historiske bygningsmiljø i samspill med nyskapende arkitektur.

D-alternativet - Jernbanens godsterminal flytter TERMINALEN Når nødvendige arealer er satt av for Jernbaneverkets fremtidige behov knyttet til passasjerterminalen, kan det i dette området frigis ca. 30 mål tomteareal. Området kan gi plass for både næringsarealer og boliger med en samlet utbyggingskapasitet på 40.000m2 ved overvekt av boliger, og inntil 60.000m2 ved rent næringsformål.

I-alternativet - Havn og godsterminal flytter PIR 2 - PIRBYEN Pir 2 utvikles til et sjønært område for boliger, med næringsarealer på bakkeplan mot kaien langs Nidelva, og offentlige funksjoner (Fakultetsbygg, Kunsthall med mer) som avsluttes i en park langs elva mot sør. Området kan få et maritimt miljø mot elva, og offentlig tilgjengelige utearealer for boligområdet mot bassenget på vestsiden. NYHAVNA INNOVASJONSBY Nyhavna kan utvikles til å bli et kultur og nyskapingsområde med fokus på forskning og utvikling av nye typer arbeidsplasser. I dette området kan man tilrettelegge for utstrakt samvirke mellom utviklings- og leverandørbedrifter. I tillegg er det rom for et betydelig antall boliger i kaiområdet mot indre basseng, som en utvidelse av boligområdet på Ladehammeren. Dora 1 kan få en offentlig funksjon på taket som erstatning for dagens lagerhaller, som for eksempel byens Akvarium. Ocean Space Centre vil kunne plasseres ytterst på Transittpiren, og Cirka Teaterr vil ligge opp til akvariet og det felles offentlige plass-/parkrommet. Med restauranter, gallerier og verksteder vil promenaden langs elva fra Nedre Elvehavn og ut piren egne seg utmerket som et møtested mellom nyskapende virksomhet og byens befolkning. NIDELVA - ELVEPROMENADEN Elveløpet fra Nedre Elvehavn og Rica Nidelven til utløpet i sjøen, opprustes til å bli et offentlig rom med promenader på begge sider. Elveskråningen på østsiden gis en vakker behandling, med vertikal steinmur med trapper ned til vannet på flere steder. Arealet mellom bebyggelsen og elvebredden etableres som et offentlig parkrom med trær og fast belegning. Elvebredden på vestsiden, hvor det i dag er kaianlegg på store deler av strekket, kan gis en maritim utforming, som kan gi plass for sjørelaterte arrangementer som supplement til tilsvarende aktiviteter i kanalen.

Visjonen som gir det helhetlige grepet Integrert løsning - 470da Plan 1:5000 Ladehammerkaia boområde Ocean Space Centre Pirbyen Nyhavna Innovasjonsby Fakultet for Arkitektur og Billedkunst Trondheim Kunsthall Dora Akvarium

Arealregnskap PIR 2 Kultur(Arkitektfakultet/Atelier): Næring: Bolig: Total: NYHAVNA Kultur(Akvarium/Maritimt senter/ m.m): Næring: Bolig: Total: TOTALT AREAL 13000 m2 22000 m2 77600 m2 (970 boliger) 112600 m2 86400 m2 303000 m2 68200 m2 ( 850 boliger) 457600 m2 570200 m2 Fugleperspektiv

Illusjonen om en byutvikling Delt løsning - 30da Plan 1:5000

Arealregnskap GODSAREAL BRATTØRA TOTALT AREAL 40-60000 m2 Fugleperspektiv

Kanalbo bolig og næringsområde Uavhengig potensial (Bonusen) - 30da Plan 1:5000 Kanalbo

Arealregnskap VESTRE KANALHAVN Næring: Bolig: TOTALT AREAL 12150 m2 14190 m2 (180 boliger) 26340 m2 Fugleperspektiv

Integrert løsning - Innovasjon, næring og boligbydel 500da - 657000 m2 med bolig(2300 boliger), næring og kulturarealer - Utnyttelsesgrad 1,3 Plan 1:5000

J S T A R K I T E K T E R A S Midt-Nordens Logistikknutepunkt