Introduksjon Regulær bølgeteori

Like dokumenter
Trykkrefter - kasse. T=15s

Eksamen i emnet SIB 5025 Hydromekanikk 25 nov b) Bestem størrelsen, retningen og angrepspunktet til resultantkrafta,.

Hydrodynamikk MAS 116 Vår 2019

FY1001/TFY4145 Mekanisk fysikk Høsten 2014 Vannbølger i bølgerenna Filmene (MP4) er spilt inn med 100 fps (frames per second). Mange mediaspillere (so

Bølgerenna p. Hensikt. varierende frekvens og amplitude kan genereres via en signalgenerator og

Eksamen i GEOF330 Dynamisk Oseanografi. Oppgave 1: Stående svingninger

Mandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefysikk Høsten 2006, uke 36

(samme dreiemoment fra sider som støter opp til en kant). Formen må være en generalisering av definisjonsligningen

Dagens tekst. Gruppearbeid videre. Trekk ned Sima i SM og start Sima (RMB Run) Om nødvendig legg inn lisensfil

HAVBØLGER. Her skal vi gjennomgå den enkleste teorien for bølger på vannoverflaten:

Eksamensoppgave i MA1102/6102 Grunnkurs i analyse II

: 2 : 3 (inklusive forsiden) : 3 (2 stk. formelark og 2 grafer)

Vannbølger. 3. Finn gruppehastigheten (u), ved bruk av EXCEL, som funksjon av bølgetallet k ( u = 2π ). Framstille u i samme diagram som c.

BERGEN RP_30874_PR_01 - Verifikasjon av landbasert minikraftverk. Rev. : Straumekraft. Verifikasjon av landbasert minikraftverk

FAG SIB 5025 HYDROMEKANIKK. Laboratorieøving nr.2 Oppgavetekst

Løsningsforslag til Øving 6 Høst 2016

MA1102 Grunnkurs i analyse II Vår 2019

STREAMFLOW ROUTING. Estimere nedstrøms hydrogram, gitt oppstrøms. Skiller mellom. hydrologisk routing hydraulisk routing

Prosjekt 2 - Introduksjon til Vitenskapelige Beregninger

TYNGDEBØLGER. (Forelesningsnotater G-161 GFO-110 GEOF-110) Tor Gammelsrød (1992) Revised: Ilker Fer (2008) Konstant tetthet => overflatebølger

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

FYS2140 Kvantefysikk, Oblig 3. Sindre Rannem Bilden,Gruppe 4

EKSAMEN FAG TFY4160 BØLGEFYSIKK OG FAG FY1002 GENERELL FYSIKK II Onsdag 8. desember 2004 kl Bokmål. K. Rottmann: Matematisk formelsamling

TMA4100 Matematikk 1 Høst 2014

Fourier-analyse. Hittil har vi begrenset oss til å se på bølger som kan beskrives ved sinus- eller cosinusfunksjoner

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK

Øving 4. a) Verifiser at en transversal bølge som forplanter seg langs x-aksen med utsving D med komponentene

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I TFY4160 BØLGEFYSIKK Mandag 3. desember 2007 kl

UNIVERSITETET I OSLO

Elastisitet FYS 2150 Modul 3

Introduksjon til kjeglesnitt. Forfatter: Eduard Ortega

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Fredag 29. mai 2009

Auditorieøving 6, Fluidmekanikk

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Våren Løsningsforslag til øving 8.

10 6 (for λ 500 nm); minste størrelse av

9 Tillegg Me302: Stokes bølger.

Oppgaver og fasit til seksjon

Løsningsforslag Øving 4

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Minitsunamier fra skip

Kinematikk i to og tre dimensjoner

Løsningsforslag til øving 8

Kinematikk i to og tre dimensjoner

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FY1002 BØLGEFYSIKK Mandag 10. desember 2007 kl

Løsningsforslag til øving 12

SIF5005 Matematikk 2, 13. mai 2002 Løsningsforslag

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 27. oktober 2014

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Løsningsforslag til øving 4. m 1 gl = 1 2 m 1v 2 1. = v 1 = 2gL

Løsningsforslag til øving 9

UNIVERSITETET I BERGEN

EKSAMEN Styring av romfartøy Fagkode: STE 6122

Diffraksjonsgitter (diffraction grating)

Modeller i HydroD Modeller av Goliat & Trym tilgjengelig i Canvas (*.zip filer)

Obligatorisk oppgave nr 5 FYS Lars Kristian Henriksen UiO

Eksamen IRF30014, høsten 15 i Matematikk 3 Løsningsforslag

Her følger en kort oppsumering av oppgavene som skal gjøres i denne laboratorieøvelsen:

UNIVERSITETET I OSLO

HVA MØTER FREMTIDENS SETTEFISK I SJØEN?

Løfteoperasjoner under vann

EKSAMENSOPPGAVE. Adm.bygget, rom B154 2 ark med egne notater (4 sider) Godkjent kalkulator Rottman. Matematisk formelsamling

Enkel introduksjon til kvantemekanikken

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Hovedpunkter fra pensum Versjon 12/1-11

UNIVERSITETET I OSLO

TFY4106 Fysikk Eksamen 17. august V=V = 3 r=r ) V = 3V r=r ' 0:15 cm 3. = m=v 5 = 7:86 g=cm 3

Flervalgsoppgaver. Gruppeøving 8 Elektrisitet og magnetisme. 1. SI-enheten til magnetisk flukstetthet er tesla, som er ekvivalent med A. E.

Spenninger i bjelker

Utforsking av sjeldne og ukjente belastninger i ekstremt vær: Betydning av eksperimentelle studier

TMA4100 Matematikk1 Høst 2008

UNIVERSITETET I OSLO

Oppgavene er hentet fra fagets lærebok, Hass, Weir og Thomas, samt gamle eksamener.

(1 + x 2 + y 2 ) 2 = 1 x2 + y 2. (1 + x 2 + y 2 ) 2, x 2y

Løsningsforslag til øving

MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2016

Fasit for eksamen i MEK1100 torsdag 13. desember 2007 Hvert delspørsmål honoreres med poengsum fra 0 til 10 (10 for perfekt svar).

Hjelpemidler: A - Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt.

Matematikk og fysikk RF3100

Peder A. Tyvand Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1432 Ås

R2 - kapittel 5 EF og 6 ABCD

Analytisk geometri med dynamiske geometriverktøy

FY1002/TFY4160 Bølgefysikk. Løsningsforslag til Midtsemesterprøve fredag 15. oktober 2010 kl Oppgavene og et kortfattet løsningsforslag:

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Løsningsforslag til øving 9.

NTNU Fakultet for lærer- og tolkeutdanning

TMA4215 Numerisk matematikk

Massegeometri. Vi skal her se på noen begreper og utregninger som vi får stor bruk for videre i mekanikken.

1 MAT100 Obligatorisk innlevering 1. 1 Regn ut i) iii) ii) Regn ut i) ii)

Fasit til hjemmeeksamen i oseanografidelen av GEO1030 Vind, strøm og klima

Interferensmodell for punktformede kilder

MAS 121 Marintekniske Analyser

EKSAMEN I: BIT260 Fluidmekanikk DATO: 15. mai TILLATTE HJELPEMIDDEL: Bestemt, enkel kalkulator (kode C) Én valgfri standard formelsamling

Løsningsforslag til øving 5

Løsningsforslag Eksamen i Fys-mek1110/Fys-mef1110 høsten 2007

MA1102 Grunnkurs i analyse II Vår 2019

Overflatebølger på stasjonær strøm

Transkript:

Introduksjon Regulær bølgeteori Beskrive / matematisk modell for en regulær bølge basert på lineær bølgeteori. Lineær bølgeteori: proporsjonalitet i bølgehøyde/bølge amplitude Senere > irregulær bølgeteori Irregulær (virkelig) sjø Regulær sjø 1

MarinLab - Bølgegenerator 2

https://www.youtube.com/watch?v=nshubfjqehk 3

Regulære bølger «observasjoner» Overflateheving varierer i tid t(s) og rom x(m) Vannpartiklene beveger seg i lukkete baner (forblir i samme posisjon) Bevegelsen avtar med dypet Dypt nok bevegelsen dør ut Ikke dypt nok bevegelsen flater ut og -> horisontalbevegelse ved bunn. Partikkelbevegelse i lukkete baner -> ingen massetransport Vi har en bølgeforplantning/bevegelse -> energitransport Ikke brytende bølger -> S max = H/λ < 1/7, hvor H=2ξ a Antar lave bølger, ξ a << λ pga lineærbølgeteori, dvs at vi har proporsjonalitet i bølgehøyde i størrelsene vi skal se på. 4

MAS 116 Hydrodynamikk Introduksjon Tema 1 & 2: Lineær bølgeteori & Bølgekrefter Slanke konstruksjoner, λ/d høy Storvolum konstruksjoner λ/d lav https://www.youtube.com/watch?v=5lrh1jilfwm https://www.youtube.com/watch?v=lfabqmzj9sc 5

MAS 116 Hydrodynamikk Storvolum vs. Slanke konstruksjoner Storvolumkonstruksjon Slanke konstruksjoner 6

MAS 116 Hydrodynamikk Storvolum vs. Slanke konstruksjoner MAS121 Marinteknisk Analyse (valgfag H19) Storvolumkonstruksjon Slanke konstruksjoner 7

MAS 116 Hydrodynamikk Spesielle effekter over stillevannsnivå 8

Regulære bølger «observasjoner» Overflateheving varierer i tid t(s) og rom x(m) Vannpartiklene beveger seg i lukkete baner (forblir i samme posisjon) Bevegelsen avtar med dypet Dypt nok bevegelsen dør ut Ikke dypt nok bevegelsen flater ut og -> horisontalbevegelse ved bunn. Partikkelbevegelse i lukkete baner -> ingen massetransport Vi har en bølgeforplantning/bevegelse -> energitransport Ikke brytende bølger -> S max = H/λ < 1/7, hvor H=2ξ a Antar lave bølger, ξ a << λ pga lineærbølgeteori, dvs at vi har proporsjonalitet i bølgehøyde i størrelsene vi skal se på. 9

1. Kontinuitetsligningen Litteratur - Canvas: Havbruksteknologi Tillegg A; lineær bølgeteori z x 10

2. Hvirvelfri strøm Hastighetskomponent w 0 Hastighetskomponent u 0 11

Potensialfunksjoner eksempel terrengkart 12

Hastighetspotensialet Ф avledete størrelser (om vi har et uttrykk for Ф) 13

Hyperbel funksjoner y=x y=1 eller: 14

Partikkelbaner variasjon i tid og rom Variasjon i rom Variasjon i tid 15

2-dimenjonale bølger - Definisjoner 16

Hyperbel funksjoner y=x y=1 eller: 17

Hyperbel funksjoner y=x y=1 eller: 18

Hyperbel funksjoner y=x y=1 eller: 19

Hastighetspotensialet Ø så langt: og i tillegg: 20

Hastighetspotensialet - Ø Fra dynamisk betingelse ved overflaten (3) løsning: Grensebetingelsen på bunnen krav 2): Der overflatehevingen er gitt ved : Bernoulli gir (3): Kinematisk betingelse (4): Dispersjonsrelasjonen 21

Dypt vann Bruker uttrykkene for hyperbelfunksjonene: -> 1 for store kh = 1,56 * T 2 22

Hastighetspotensialet Ф avledete størrelser (om vi har et uttrykk for Ф) 23

Formler - hittil: 24

Variasjon i størrelser av interesse Overflateheving ζ: cos( * ) Dynamisk trykk p d : cos( * ) Horr. part. hast. u: cos( * ) Vert. part. hast. w: sin( * ) Horr. part. aks. a x : sin( * ) Vert. part. aks. a z : -cos( * ) 25

Hit

Hastighetspotensialet - Ø Overflatehevingen gitt av (regulær bølge): ζ a Har vist at hastighetspotensialet Ø er gitt av: Og dispersjonsrelasjonen: Dypt vann, h-> stor, har vi tilsvarende: 27

Formler - hittil: 28

Variasjon i størrelser av interesse Overflateheving ζ: cos( * ) Dynamisk trykk p d : cos( * ) Horr. part. hast. u: cos( * ) Vert. part. hast. w: sin( * ) Horr. part. aks. a x : sin( * ) Vert. part. aks. a z : -cos( * ) 29

Variasjon i størrelser av interesse Overflateheving ζ: cos( * ) Dynamisk trykk p d : Horr. part. hast. u: Vert. part. hast. w: cos( * ) cos( * ) sin( * ) Horisontal partikkelbevegelse positiv under bølgetopp, dvs partiklene i en bølgetopp beveger seg i samme retning som bølgens forplantningshastighet. Max. horisontal partikkelhastighet under bølgetopp / bølgedal Horr. part. aks. a x : sin( * ) Vert. part. aks. a z : -cos( * ) 30

Variasjon i størrelser av interesse Overflateheving ζ: cos( * ) Dynamisk trykk p d : Horr. part. hast. u: Vert. part. hast. w: cos( * ) cos( * ) sin( * ) Horisontal partikkelbevegelse positiv under bølgetopp, dvs vannpartiklene i en bølgetopp beveger seg i samme retning som bølgens forplantningshastighet. Max. horisontal partikkelhastighet under bølgetopp / bølgedal Horr. part. aks. a x : sin( * ) Max. horisontal partikkelakselerasjon opptrer når bølgen er i stillevannsnivå Vert. part. aks. a z : -cos( * ) 31

Partikkelbevegelsen b a 32

Vannpartiklenes baner z r = ζ a e kz Og: k=2π/λ λ-> liten x Lange bølger (λ-> stor) merkes dypere enn kortere bølger (λ-> stor) Når z -> λ/2 går r -> 0 λ-> stor 33

Partikkelbevegelsen Frem og tilbake langs bunnen Ellipse Sirkler 34

Partikkelbaner lukkete baner (sirkler ellipse) Dypvannsbølge Endelig vanndyp ζ ζ a h λ/2 λ h h > 0,5λ 0,05λ < h < 0,5λ 35

Hastighetspotensialet Ф avledete størrelser (om har vi har et uttrykk for Ф) 36

Øving 1 37

Eksempel 1 og 2 38

39

Formler - hittil: Lineær bølgeteori -> Proporsjonalitet i ζ a 40

Variasjon i størrelser av interesse Overflateheving ζ: cos( * ) Dynamisk trykk p d : cos( * ) Horr. part. hast. u: cos( * ) Vert. part. hast. w: sin( * ) Horr. part. aks. a x : sin( * ) Vert. part. aks. a z : -cos( * ) 41

Variasjon i størrelser av interesse - observasjoner Horisontal partikkelbevegelse positiv under bølgetopp dvs partiklene i en bølgetopp beveger seg i samme retning som bølgens forplantningshastighet. Max. horisontal partikkelhastighet under bølgetopp / bølgedal Max. horisontal partikkelakselerasjon opptrer når bølgen er i stillevannsnivå 42

43

Partikkelbaner lukkete baner (sirkler ellipse) Dypvannsbølge Endelig vanndyp ζ ζ a h λ/2 λ h h > 0,5λ 0,05λ < h < 0,5λ 44

Eksempel 1 og 2 45

Eksempel 1 46

Eksempel 1 og 2 47

Eksempel 2 Matlab løsning 3.5 ; 2.5 ; 2,5m antar 48

49

Variasjon i størrelser av interesse Overflateheving ζ: cos( * ) Dynamisk trykk p d : cos( * ) Horr. part. hast. u: cos( * ) Vert. part. hast. w: sin( * ) Horr. part. aks. a x : sin( * ) Vert. part. aks. a z : -cos( * ) 50

51

52

Trykket under dypvannsbølger Eulers trykkligning: Lave bølger Dynamisk trykk Statisk trykk Statisk trykk 53

Gruppehastighet Overlagrer to bølger med nesten samme bølgetall og sirkelfrekvens. 54

Formler - hittil: Lineær Bølgeteori proporsjonalitet med ξ a 55

56

4 Overflate Midtdyp ~ Bunn Vanndyp 57

Trykk i uforstyrret bølge T=15s x x x 59

Trykk i uforstyrret bølge T=15s x x x 60

Energitranport i bølger Euler Bølgeenergien vandrer med gruppehastigheten Dynamiske trykket Energistrøm gjennom veggen 61

62

63

64

Eksempel 7 Lekter. Bøyemoment som følge av dynamisk trykk En kasseformet lekter har lengde L=100m, bredde B=25m og dypgang d=5m. Lekteren ligger i en sinusbølge med bølgehøyde H=8m og bølgelengde lik lekterens lengde. Bergen bøyemomentet midtskips fra det dynamisk trykket Løs eksakt og vha numerisk integrasjon (Simpson & MATLAB) Bølge H: 8m Lekter Bredde B: 25m Lekter Lengde L: 100m Lekter dypgang d: 5m Bølgelengde λ = L L 65

Bølgekrefter T=15s 66

Bølgekrefter T=15s 67

Bølgekrefter Froude-Kriloff trykket: d Bølgehevning: Velger 2 tidspunkt, t=0 og t=t/4=3.75s Totale trykket: Hvor p 0 er atmosfæretrykket 68

Airy - Lineær teori 69

Extrapolated Stretched (Wheeler) 70

Lineær bølgeteori - gyldighet H/gT 2 Vanndyp: 17-22m Diameter i vannsøylen: 4-5m Tårn 60m, totalhøyde 80m Pelet 23-37m ned i grunnen Utmatting en hovedutfordring.

Eksempel 7 - løsning 72

Drag- og Massekraft dominans Antar konstant C M og C D i dyp Hhv 2.0 og 1.0 73

Morisons Ligning u a x Viskøs kraft hvor u= I tillegg får vi trykkrefter: df D = Totalkraften: D 74

Viskøse krefter - Lift og Drag Integrert over hele foil overflaten: Trykk og skjær bidrar til Lift og Drag 75

Viskøse krefter - Lift og Drag Plate kun trykk bidrar til Drag Integrasjon over platens overflate hvor θ = 0 og π for hhv fremside og bakside 76

Morisons ligning 77

Eksempel 8 Morisons ligning Beregning av krefter på en vertikal pel: Beregne og besvar følgende: a) Amplitudene for akselerasjon og hastighet på aktuelt punkt på pelen b) Amplitudene for drag krafta og volumkrafta c) Tegn opp tidsfunksjonene, og bestem største totale kraft 78

Drag- og Massekraft dominans 79

Hydrodynamisk Last /1/ Morisons Ligning grunt vann H/gT 2 Vanndyp: 17-22m Diameter i vannsøylen: 4-5m Tårn 60m, totalhøyde 80m Pelet 23-37m ned i grunnen Utmatting en hovedutfordring.

Eksempel krefter på en pel. H/D og L/D? 81

Eksempel 1 Enkel søyle /3/ Gjelder Morisons ligning? L/D=50 (>5) H/D=3 (<10) Z(m) u(z,t) a(z,t) 0 3,14 1,97-2 2,90 1,81-4 2,68 1,68-6 2,47 1,55-8 2,28 1,43-10 2,10 1,32-12 1,94 1,22

Eksempel 2 teoretisk beregning av en jacket. Kansellering & Drag bidrag /5/

84