Møteinnkalling Utvalg: UTVALG FOR OMSORG OG OPPVEKST Møtested: Lille møtesal Møtedato: 10.12.2008 Tid: 1000 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 18 52 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Sakliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 61/08 08/1901 Opprettelse av ny stilling i barnevernet 62/08 08/1872 Transporttjenesten for funksjonshemmede i Troms for 2009 63/08 08/1835 Søknad om skjenkebevilling Milano Restaurant 64/08 08/1542 SØKNAD OM MIDLER TIL GRILLKÅTE 65/08 08/1905 Kompetanseutviklingsplan for barnehagene i Indre - Midt Troms Bardu, 2.12.2008 Frank P. Strømseth (sign) leder
Møtebok Bardu kommune Opprettelse av ny stilling i barnevernet Saksbehandler: Britt Breivik Arkivsaksnr.: 08/1901 Arkiv: 410 F40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 61/08 Utvalg for omsorg og oppvekst 10.12.2008 / Kommunestyret Innstilling: OMS-utvalget tar situasjonsbeskrivelsen til etterretning og fatter vedtak i saken. Vedlegg: Orientering om barnevernets nåværende situasjon. Saksgang: Behandles av OMS-utvalget som evt. lager innstilling til kommunestyret. Kort sammendrag av saken: Det er i budsjettforslag for 2009 fremmet forslag om nytiltak for barneverntjenesten. Som nytiltak anses behovet for en 100 % stilling som barnevernspedagog påkrevet, i forhold til dagens arbeidsmengde. Saksopplysninger: Økningen i antall bekymringsmeldinger til barnevernet har økt fra 43 i 2007 til 80 hittil i år. Hver melding må i flg loven utredes, noe som i første omgang krever saksbehandlers ressurs, videre dersom dette fører til tiltak, økonomiske ressurser. Bakgrunn for en slik økning er vanskelig å si, men man ser den samme tendensen over hele landet. Økonomiske konsekvenser: Lønn 400.000,- Kontorinventar/data 20.000,- Kurs/veiledning 15.000,- Stillingsutlysning 10.000,- Sum 445.000,- Side 2 av 19
Vurdering: Rådmannen ser at leder av helse og barnevern mener det er behov for å utvide med en stilling. Rådmannen har imidlertid ikke funnet midler til å dekke de økte kostnadene dette vil medføre. Bardu kommune, den 01.12.08 Leif Erik Mikkelsen rådmann Britt Randi Breivik leder avd. helse og sosial Side 3 av 19
Vedlegg: NÅVÆRENDE SITUASJON I BARNEVERNTJENESTEN 1. Bemanning: Funksjon Navn Startet Avsluttet Leder: Jutta Maurer 1989 Nestleder: Elin Strand 1998 Barnevernspedagog: Trine Fagertun Walør 2000 Barnevernspedagog: Ailin Lysvoll Skogli 2008 2. Statistikk År 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 11.11.2008 Antall meldinger 24 23 26 28 23 31 38 24 43 80 Undersøkelser 19 15 24 28 17 27 35 23 37 26 Ikke hold 1 1 8 1 9 8 7 5 7 12 undersøkelsesfrist 3og 6 mnd Mangler Tiltaksplan 18 Barn i tiltak ved 14 17 18 24 26 30 44 52 52 47 periodens slutt Barn under omsorg 2 3 3 8 6 6 7 7 8 10 Tilsyn med fosterbarn fra Bardu og andre kommuner 1 1 2 2 7 8 5 5 7 9 3. Barn under omsorg (tiltak utenfor hjemmet) Barneverntjenesten har omsorgsansvar for 10 barn mellom 6 og 17 år pr i dag. Derav er 4 barn asylsøkere. 3.1. Saksbehandlers oppgaver Å overta omsorg for et barn er et meget alvorlig inngrep i en familie, og behov for å drøfte beslutningen flere ganger er absolutt tilstede. Videre er den fasen preget av mye motstand fra foreldre og familie. I noen saker har saksbehandler mottatt trusler. Saksforberedelsen til fylkesnemnda kan variere opptil 3 måneder. Behandling i fylkesnemnda er 1 2 dager. Saksbehandler og leder i barneverntjenesten står for den faglige argumentasjon hvorfor barnet ikke kan bo sammen med foreldre og hvilket omsorgsbehov barnet har framover. Selve fylkesnemdsaker er en sterk påkjenning for de fleste saksbehandlere og vitner. Vedtaket foreligger ca 14 dager senere. Dersom kommunen for medhold, begynner arbeidet med å søke om fosterhjem, utrede dette og søke om godkjenning av det. Man må forberede barnet, foresatte og fosterfamilie på flytting. Det skal etableres samarbeid med foresatte, noe som er en krevende jobb og som tar tid. Samtidig er det svært viktig å få foresatte til å gå med på flytting slik at barnet kan oppleve at mamma og eller pappa er innforstått med flyttingen og gir barnet aksept til å flytte. Om en plassering er vellykket, henger mye sammen med akkurat det at foresatte ikke motarbeider den. Man kan selv tenke seg hva dette betyr og krever for foresatte. Side 4 av 19
Av saksbehandleren kreves det hele tiden at man viser forståelse overfor de foresatte, men samtidig må man forsvare avgjørelsen. Å arbeide i motstand over lang til krever enormt av saksbehandlerens ressurser. Oppfølgingsarbeidet av fosterbarnet vare helt til barnet er tilbakeført eller fyller 18 (23) år. Hvert fosterbarn har en ansvarsgruppe rundt seg som skal følge med barnets utvikling. Gruppen består ofte av fosterbarnet (avhengig av alder), foresatte, fosterforeldrene, skole eller barnehagen, helsesøster og evt PPT og BUP. Saksbehandler har koordineringsansvar, skal skrive referat, lage tiltaksplan, samværsplan, oppfølging av tilsynsfører, søknader om ekstraressurser, henvisninger til andre instanser, søknader om refusjon o.s.v.. Hvert fosterbarn har 2-4 ansvarsgruppemøte pr år. Saksbehandler skal ha samtale med fosterbarnet 4 ganger pr året. Samtidig skal saksbehandler følge opp foreldrene med tanke på mulighet for tilbakeføring av barnet. Fosterhjemsarbeid medfører mye reising og tid for saksbehandlerne, da fosterbarna er spredd over hele Troms og andre fylke. 3.2. Hva koster et fosterhjem 3.2.1. Ett ordinær fosterhjem: lønnsutgifter pr år kr. 72.000 Utgiftsdekning pr år kr. 74.424 I tillegg kommer utgifter som følgende: Etableringsutgifter pr plassering første år kr. 20.000 Samværsutgifter kr. 20.000 Barnehage pr år kr. 30.250 SFO Forsterkningstiltak: besøkshjem Annet: helseutgifter, utstyr pr år kr. 2000 Det vil si at et slik fosterhjem koster minimum pr år kr 218.674 3.2.2. Ungdomsfosterhjem: egenandel pr år kr. 303.120 I tillegg kommer utgifter som følgende: Etableringsutgifter pr plassering første år kr. 20.000 Samværsutgifter pr år kr. 20.000 Barnehage SFO Forsterkningstiltak: avlastning pr år kr. 40.000 Annet: helseutgifter, utstyr pr år kr. 2.000 Det vil si at et slik fosterhjem koster minimum pr år kr 385.120 3.2.3. Forsterket fosterhjem: Fri kjøp av en eller begge fosterforeldrene pr år kr. 370.000 I tillegg kommer utgifter som følgende: Etableringsutgifter pr plassering første år kr. 20.000 Side 5 av 19
Samværsutgifter pr år kr. 20.000 Barnehage SFO pr år kr. 18.000 Forsterkningstiltak: avlastning pr år kr. 40.000 Annet: helseutgifter, utstyr, avlastning pr år kr. 2.000 Det vil si at et slik fosterhjem koster minimum pr år kr 470.000. Kommunen ved barneverntjenesten søker om refusjon av forsterkningstiltak hos statens barnevern (Bufetaten). I tillegg har barneverntjenesten utgifter til reise og overnatting til saksbehandler. 4. Barn med hjelpetiltak (tiltak i hjemmet) Barneverntjenesten har 47 barn som har fått innvilget en eller flere hjelpetiltak pr i dag. Av disse 47 barn er det 24 som ikke har norsk bakgrunn, dvs ca 50 %. 17 av disse ikke norske barn er bosatt i Bardu kommunen. Antall barn med hjelpetiltak 25 20 15 10 Serie1 5 0 norsk asylmottak bosatte 4.1. Hvem er disse barna Omsorgssituasjonen til disse 47 barna er preget av forskjellige problemstillinger som for eksempel omsorgspersoner som er alvorlig psykisk syk, har rusproblemer eller generell mindre evne til å ta vare på barna. Barna selv preges ofte av understimulering, feilstimulering og har ofte utviklet uønsket atferd. De sliter med konsentrasjonsvansker og har et stort behov for oppmerksomhet. Det svært viktig at de opplever å mestre ting og får styrket selvtilliten gjennom slike opplevelser. De har behov for å bli sett og at man kan romme dem til tross for at de krever så mye. Noen barn har vært utsatt vold, overgrep eller andre former for alvorlig svik. Konsekvensene av en slik omsorgssvik kan være alvorlige psykiske problemer hos barn, relasjonsforstyrrelse, konsentrasjonsforstyrrelse, angst, redsel og mye mer. Det fleste barn som har fått innvilget hjelpetiltak har en omsorgssituasjon som tyder på, at behovet for oppfølging er langvarig. Side 6 av 19
4.2. Hvilke tiltak bruker barneverntjenesten Etter at barneverntjenesten har fått melding og har gjennomført undersøkelsen i forhold til det skal man lage en tiltaksplan hvor det kommer fram forslag til tiltak som kan bidra og forberede barnets behov for omsorg og oppfølging. 4-4 i barnevernloven er grunnlag for alle hjelpetiltak: Barneverntjenesten skal bidra til å gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak. Barneverntjenesten skal, når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien, for eksempel ved å oppnevne støttekontakt, ved å sørge for at barnet får plass i barnehage, ved besøkshjem, ved avlastningstiltak i hjemmet eller andre foreldrestøttende tiltak. På samme måte skal barneverntjenesten også søke å sette i verk tiltak som kan stimulere barnets fritidsaktivitet, eller bidra til at barnet får tilbud om utdanning eller arbeid, eller anledning til å bo utenfor hjemmet. Barneverntjenesten kan videre sette hjemmet under tilsyn ved at den oppnevner tilsynsfører for barnet. Barneverntjenesten kan også yte økonomisk stønad som hjelpetiltak for barnet. Fylkesnemnda kan om nødvendig beslutte at tiltak som opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, skal settes i verk ved pålegg til foreldrene. Fylkesnemnda kan gi pålegg om tilsyn når vilkårene i 4-12 er tilstede. For barn som har vist alvorlige atferdsvansker, jf 4-24 første ledd, eller som er i fred med å utvikle slike alvorlige atferdsvansker, kan fylkesnemnda vedta at foreldrestøttende tiltak som har som formål å redusere barnets atferdsvansker kan gjennomføres uten barnets samtykke. Slike foreldrestøttende tiltak kan også gjennomføres uten barnets samtykke når tiltakene iverksettes som ledd i avslutningen av et institusjonsopphold med hjemmel i 4-24. Foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke kan ikke opprettholdes utover seks måneder fra fylkesnemndas vedtak. Når vilkårene i annet ledd er til stede, og dersom behovene ikke kan løses ved andre hjelpetiltak, kan barneverntjenesten også formidle plass i fosterhjem, institusjon, omsorgssenter for mindreårige eller i senter for foreldre og barn. Hvis det må forutsettes at foreldrene i lengre tid ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg, bør det likevel vurderes om det med en gang skal vedtas at barneverntjenesten skal overta omsorgen for barnet etter 4-12 første ledd, framfor frivillig plassering etter denne paragraf. Barneverntjenesten i Bardu bruker følgende tiltak: - Råd og veiledning - Dekking av foreldreandel for barnehage - Dekking av foreldreandel for SFO - Besøkshjem - Avlastningstilbud bl.annet Blåbærstua og Eggen gård - Økonomisk hjelp til klær, utstyr til evt aktiviteter, kontingenter, skyss og andre nødvendige ting - Skoleutstyr - Miljøarbeider - Aktivitetstilbud - Leskehjelp Side 7 av 19
I tillegg henviser vi barn til barn- og ungdomspsykiatri, PPT og psykiatritjenesten i Bardu. I noen tilfeller etableres samarbeid med Bufetaten for å få foreldrestøttende tiltak som foreldreveiledning, nærmiljøarbeidere, plass på senter for foreldre og barn osv. Antall barn i dvs tiltak 25 20 15 10 5 0 barnehage 11 6 5 4 1 2 Sfo Besøkhjem Miljøarbeider foreldrestøttende tiltak Blåbærstua Eggen gård 23 17 øko.hjelp leksehjelp 11 annet 6 Serie1 4.3 Utgifter i forhold til tiltak Utgifter til hjelpetiltak varierer fra barn til barn. Noen barn har bare ett tiltak noen har flere. Eksempel på ett barn med mange hjelpetiltak: Tiltak utgifter pr måned Dekning av foreldreandel til SFO kr 1590 Avlastning på Eggen gård med 2 døgn pr måned kr 3000 Aktivitetstilbud på Eggen gård med 4 timer pr uke kr 3200 Økonomisk hjelp til utstyr kr 400 Økonomisk hjelp til kontingenter kr 100 Økonomisk hjelp til skyss kr 1000 Økonomisk hjelp til dvs utgifter til mor kr 500 Økonomisk hjelp til foreldreveiledning kr 2000 Sommerleie på Eggen gård 7 døgn kr 900 SUM kr 12690 Eksempel på ett barn med stor behov for tett oppfølging: Tiltak utgifter pr måned Tolk kr 500 Økonomisk hjelp til div utstyr kr 400 Nærmiljøarbeider i med 72 timer pr uke kr 76800 Skyssutgifter kr 2000 Avlastningsbolig kr 4500 Avlastningstiltak kr 3000 SUM kr 87200 Refusjon via Bufetat - kr 59737 SUM kr 27463 Side 8 av 19
I en slik sak har barneverntjenesten samarbeid med flere instanser. Her f.eks vil Bufetaten refundere nærmiljøarbeider sine utgifter, minus kommunal egenandel med kr 28319 for norske barn og kr 13160 for asylsøkere og flyktninger. Det er svært sjelden at vi har så høye utgifter, men fortiden arbeider barneverntjenesten med noen saker som medfører slike utgifter. Noen saker krever en utredning av spesialister og en slik utredning koster gjerne opp til kr 100.000. Slike vanskelige saker medfører også ekstrautgifter hos andre etater, som skole, politi, asylmottak, helsestasjon, lege og andre. 4.4. Økonomisk utvikling i barneverntjenesten 2003 2004 2005 2006 2007 2008 tiltak i hjemmet 351193 440856 769766 916158 1440231 1628146 tiltak utenfor hjemmet 1005363 2042220 1704469 1638613 1210297 2147177 Administrasjon 828314 814327 871541 1072720 1531521 995497 Økonomi utvikling 2003 2004 2005 2006 2007 2008 tiltak i hjemmet tiltak utenfor hjemmet Administarsjon 4.5. Arbeidsoppgaver til saksbehandler i forhold til hjelpetiltak 4.5.1. Finne fram til personer som kan ta oppdrag Når barnet og evt familie har fått innvilget tiltak så må saksbehandler finne fram til personer som kan utøve arbeidet i forhold til tiltak. Dvs søke etter støttekontakt, besøkshjem, avlastningstiltak, miljøarbeider, personer som kan gi foreldreveiledning osv. Barneverntjenesten bruker i forhold til det, at man spørre kjente, annonsere i Barduposten og spør samarbeidspartner. Barneverntjenesten i Bardu er med i barnevernsforum som er en samarbeidsforum for 9 barneverntjenesten i Midt Troms. Alle barneverntjenester sliter med å Side 9 av 19
finne til oppdragstakere som kan gjennomføre tiltak. Det viser seg for mange barneverntjenesten, at det er nødvendig å gå utover kommunegrenser. Vi i Bardu er svært heldig med, at det har etablert seg to tiltakstilbud som er stabile. Den ene er Blåbærstua, som vi bruker til barn mellom 4-8. Den andre er Eggen gård, som tar imot barn mellom 5 18 år. 4.5.2. Oppfølging av barn i tiltak Barneverntjenesten har rutine på at hvert barn har en ansvarsgruppe rundt seg som møter seg mellom 1 og 4 ganger pr året. Deltagere i en ansvarsgruppe kan være: barnet (avhengig av alder), foreldre, tiltaksarbeider, skole, Sfo, barnehage, PPT, BUP og andre relevante instanser eller personer. Saksbehandlers oppgaver er for barn i hjelpetiltak nesten likt som for barn i fosterhjem dvs: - ansvar for koordinering - veiledning til foreldre og tiltaksarbeider - skriving av referat fra møter og samtaler - lage tiltaksplaner - søknad om ekstraressurser til tiltak som er foreldrestøttende eller nærmiljøarbeider - henvisninger til andre instanser - løpende vurdering om tiltak virker - søke om refusjoner o.s.v. 5. Undersøkelser Hver sak starter med at barneverntjenesten skal gjennomføre en undersøkelse i forhold til melding. Undersøkelsen skal være gjennomført i løpe av 3 måneder. I noen tilfeller kan barneverntjenesten utvide undersøkelsen til 6 måneder, noe fylkesmann skal godkjenne. Den faglige utfordringen i en undersøkelse ligger i: - å kartlegge barnets behov for omsorg - hvordan foreldrene fungerer i sin rolle som foreldre - hvilke støtte foreldrene trenger - hvilke støtte trenger barn - finne passende tiltak for barnet og familie og supplere omsorgssituasjonen slik at oppvekstvilkårene er tilfredsstillende for barnet. Arbeidssituasjonen er slik at vil ikke har hold disse frister hos 12 barn pr i dag. 6. Andre oppgaver 6.1. Andre henvendelser - veiledning til foreldrene i forhold til samværsproblemer - veiledning til foreldrene i forhold til episoder deres barn har kommet opp i uten at det ble meldt til barneverntjenesten - sosialrapport i forbindelse med søknad om adopsjon 6.2. Samarbeidsmøte/forebyggende arbeid Barneverntjenesten skal ha samarbeidsmøte med forskjellige instanser som skoler, barnehager, politi, helse, psykiatritjenesten, PPT, BUP osv. Disse samarbeidsmøtene er ikke i forhold til enkelt saker, men i forhold til generell forebyggende arbeid. Side 10 av 19
6.3. Interne arbeidsrutiner Å arbeide i barneverntjenesten kan være nokså krevende i perioder. Ofte er det en psykisk påkjenning når man arbeider i konfliktsituasjon over tid. Dette medfører at medarbeidere i barneverntjenesten har behov for en del oppfølging som styrker dem i sitt arbeid som: - behandlingsmøte i forhold til klienter hver mandag - rutinemøte en gang pr mnd - lesedag til faglig oppdatering en gang pr mnd - sette av tid til skrivearbeid en dag pr uke - planleggingsdager 2 ganger pr år - veiledning til medarbeidere 8-10 ganger pr år Arbeidssituasjonen pr i dag medfører at vi ikke klarer å holde på disse rutiner. 7. Leder av barneverntjenesten Som leder av barneverntjenesten har jeg ansvar for følgende: - oppfølging av kolleger - tilrettelegging av arbeidsforholdene - budsjett - faglig ansvar - internkontroll - planlegging kompetanseutvikling - Aktualisere tjenesten i forhold til forandringer i systemet faglig utvikling - Være leder Arbeidssituasjonen i dag gir ikke tidsressurs for å være leder i tjenesten. Situasjon i dag er slik at lederen funger mesteparten av tiden som saksbehandler pga arbeidsmengden. Barneverntjenesten skulle ha innført internkontroll 01.01.06 jf barnevernloven 2-1 andre ledd. Ansvaret ligger hos leder i barneverntjenesten. Barneverntjenesten i Bardu har ikke innført internkontroll pr i dag. Barneverntjenesten har sendt brev til rådmann sommeren 08 hvor det informeres om avvik i barneverntjenesten, se vedlegg Barneverntjenesten klarer ikke å overholde undersøkelsesfristen. Klienter har klaget til fylkesmannen. Fylkesmannen har bedt om en redegjørelse noe som ikke har blitt gjort pr i dag. 8. Kommentar Hos barneverntjenesten er det en meget stabil bemanning. Det har ikke vært mye sykefravær de siste årene. Til tross for arbeidsmengden og flere vanskelige saker i den siste perioden, har staben stått i det. Medarbeidere har fått en høy kompetanse og det er ikke de vanskelige saker som fører til at ansatte er slitne, det er arbeidsmengden og den følelse av at man ikke strekker til og at barn ikke får hjelp i rett tid. En barneverntjeneste med medarbeider som er slitne og ikke kan utøve et faglig godt arbeid, fordi arbeidssituasjonen er så presset, vil ikke fungere over langt tid. Det er et bra arbeidsmiljø i barneverntjenesten og dette er blant annet et resultat av, at barneverntjenesten har gode tiltak vi kan tilby til barn og familier. Medarbeiderne er en positiv gjeng som nesten alltid finner løsninger selv om situasjonen ser nesten håpløs ut, dem stiller opp når det må være. Side 11 av 19
Utviklingen som har vært i di siste årene med den økning av meldinger er ikke bare i Bardu, det skjer over hele landet. Hva som er årsak til det, er vanskelig å si. Å være foreldrene har blitt en annen utfordring enn for 20 år siden. Det er innflytelse på barneoppdragelsen fra mange kanter og det er ikke alltid lett å sette grenser. Om utviklingen vil bli slik over flere år vet vi ikke, men akkurat nå er det slik og derfor har barneverntjenesten behov for å imøtekomme denne utviklingen. Og stryke barneverntjenesten men en stilling vil bidra til å avhjelpe nåværende situasjon. Erfaringen fra Tromsø barneverntjenesten er at det hjelper med en bemanningsøkning, men samtidig er det viktig å finne fram til tiltak som har en kvalitet som bidra til å gjøre familien selvhjulpen igjen. En flott utfordring for leder i barneverntjenesten. Side 12 av 19
Sak 62/08 Møtebok Bardu kommune Transporttjenesten for funksjonshemmede i Troms for 2009 Saksbehandler: Lill Fosli Hansen Arkivsaksnr.: 08/1872 Arkiv: F11 Saksnr.: Utvalg Møtedato 62/08 Utvalg for omsorg og oppvekst 10.12.2008 Innstilling: Bardu kommune ved Omsorg- og oppvekstutvalget henstiller til Troms Fylkeskommune å utvide varigheten av godkjenning som bruker av transporttjenesten for funksjonshemmede. Dette for å forenkle systemet for brukerne. Saksgang: Behandles av oms.utvalget Kort sammendrag av saken: Transporttjeneste for funksjonshemmede er en ordning som forvaltes av Troms fylkeskommune. Det er imidlertid kommunen selv som behandler og innvilger evt avslår søknader om å bli godkjent som bruker av ordningen. Godkjenningen gjelder for 2 år. Man må altså søke på nytt etter 2 år. Saksopplysninger: Søknader om å bli godkjent i ordningen behandles 2 ganger pr år og innvilges for hhv 1. og 2. halvår. Når det gjelder søknadene for 1. halvår 2009, så fikk kommunen melding om endring i fristene hos fylkeskommunen etter at frist for innlegg til Bardupostens oktobernummer var gått ut, og fristen for søknad om godkjenning gikk ut før Bardupostens novembernummer kom ut. Saksbehandler i kommunen ga derfor søkerne en uke ekstra frist og ga melding om dette til saksbehandler i fylkekommunen. Det ble akseptert, men man fikk beskjed om at dette i ettertid ikke var ønskelig fordi det kompliserte saksbehandlingen hos dem. Ordningen har imidlertid vært bekjentgjort i alle lokalaviser i Troms fylke. Vurdering: Bardu kommune har pr 31.12.08 135 brukere av transporttjenesten for funksjonshemmede. Det at brukere må godkjennes på nytt hvert andre år, medfører en god del utfordringer. Den største er å fange opp dem som må søke på nytt. Dette gjelder stort sett eldre og syke mennesker som ikke er oppmerksom på frister og som dermed risikerer å falle ut av ordningen. Det skaper også merarbeid for legene da det skal foreligge legeattest med søknaden. Slik rådmannen ser det, så er det hos en person som har fått en livsvarig diagnose og av den grunn har behov for TT-kort, sjelden endringer etter to år. Godkjenningen burde ved slik diagnose derfor vare evig. I de tilfeller man mener at en tilstand kan forbedre seg, kan man heller tidsbegrense godkjenningen. Dette vil spare både kommunen og fylkeskommunen og ikke minst brukerne for arbeid og problemer. Side 13 av 19
Sak 62/08 Videre har det vist seg at Bardupostens innskrenkninger i utgivelser har ført til problemer med bekjentgjøring av ordninger der kommune selv ikke har herredømme over søknadsfrister. Det hadde derfor vært ønskelig at Barduposten kom ut oftere, hver 14. dag slik som tidligere. Bardu kommune, den 26. nov. 2008 Leif Erik Mikkelsen rådmann Lill Fosli Hansen adm.leder Side 14 av 19
Sak 63/08 Møtebok Bardu kommune Søknad om skjenkebevilling Milano Restaurant Saksbehandler: Lill Fosli Hansen Arkivsaksnr.: 08/1835 Arkiv: U63 Saksnr.: Utvalg Møtedato 63/08 Utvalg for omsorg og oppvekst 10.12.2008 / Kommunestyret Innstilling: Wanja Anita Johansen innvilges skjenkebevilling for øl, vin og brennevin ved Milano Restaurant. Hun skal selv stå som styrer av bevillingen med Kemal Kaplan som stedfortreder. Bevillingen gjelder for lokalene i kjelleren på Diamanten og skjenketid er mandag torsdag kl 1200-2300 for øl og vin, kl 1300-2300 for brennevin, fredag-lørdag kl 1200-0200 for øl og vin. Kl 1300-0200 for brennevin og søndag kl 1300-2100. Innehaver av skjenkebevillingen er pliktig til å føre internkontroll med virksomheten som drives i henhold til bevillingen, jfr forskriftene til alkoholloven kap 8, og må på forespørsel fra bevillingsmyndighetene kunne forevise disse. Bevillingen gjelder til 30.06.2012 Andre dokumenter (ikke vedlagt): Søknad m/vedlegg datert 13.11.08 Uttalelse fra politiet datert 25.11.08 Uttalelse fra forsvaret datert 25.11.08 Saksgang: Saken skal behandles i oms.utvalget og i kommunestyret Saksopplysninger: Det foreligger søknad fra Wanja Anita Johansen om skjenkebevilling for øl, vin og brennevin ved Milano Restaurant. ligger i kjelleren på Diamanten, og skal ha åpent mandag-torsdag kl1200-2300, fredag-lørdag kl 1200-0200 og søndag/helligdag kl 1300-2100. Skjenketiden følger åpningstiden. Det har tidligere vært flere forskjellige etablissementer i disse lokalene. Dette konseptet går ut på vanlig restaurantdrift med internasjonale matretter. Søker har også skjenkebevilling for sommersesongen ved Foldvik Brygger, Gratangen kommune. Vurdering: Alkoholloven 4-4 regulerer tidsrommet for skjenking av alkoholholdig drikk. I 4. ledd står det: Skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent eller mer er forbudt mellom kl 0300 og 1300. Skjenking av annen alkoholholdig drikk er forbudt mellom kl 0300 og 0600. Det er derfor ikke anledning til å gi skjenkebevilling for brennevin fra kl 1200. Side 15 av 19
Sak 63/08 Verken politiet eller forsvaret har bemerkninger til søknaden. Både styrer og stedfortreder har dokumentert bestått kunnskapsprøve om alkoholloven. Det forlanges videre at det føres internkontroll med virksomheten for å sikre at denne drives i henhold til bevillingen, alkoholloven og bestemmelser som er fastsatt i medhold av alkoholloven. Bardu kommune, den 1.desember 2008 Leif Erik Mikkelsen rådmann Lill Fosli Hansen adm.leder Side 16 av 19
Sak 64/08 Møtebok Bardu kommune SØKNAD OM MIDLER TIL GRILLKÅTE Saksbehandler: Elin Uhre Arkivsaksnr.: 08/1542 Arkiv: 223 A10 Saksnr.: Utvalg Møtedato 64/08 Utvalg for omsorg og oppvekst 10.12.2008 Innstilling: Barnehagene i Bardu innvilges kr..90.000 til innkjøp og montering av felles grillkåte. Beløpet finansieres innenfor låneopptaket på 10.mill til kommunal barnehagesatsing. Vedlegg: Brev fra Seterveien barnehage datert 08.09.08 Saksgang: Behandles OMS 10.desember 2008 Kort sammendrag av saken/ saksopplysninger: Barnehagene i Bardu har en høy friluftsprofil. Denne er bl.a. forankret i den lokale rammeplanen for barnehagene i Bardu. Den planlagte friluftsbarnehagen skulle være et samlingspunkt og gi også andre barnehager muligheter til å utvide sitt friluftstilbud. Planene om en permanent friluftsbarnehage er lagt bort og barnehagene ønsker nå en felles grillkåte som kan være med på å utvide friluftstilbudet barnehagene ønsker å gi. Ønsket er et fast turmål hvor det er mulig å varme seg og tørke klær og kanskje sove litt for de yngste barna, uansett årstid. Ei stor grillkåte vil kunne dekke dette behovet og være med på å forsterke friluftsprofilen i barnehagetilbudet i Bardu. Grillkåta er tenkt satt opp i nærheten av lysløypa, omtrent midt mellom Fageråsen og Seterveien barnehager. Grunneier er kontaktet og er positiv til planen. Økonomiske konsekvenser: Barnehagene har fått tilbud på ei lafta grillkåte til kr. 70.000,-. Utgifter til transport, fundamentering og montering av kåta er beregnet til kr. 15.000,-. En del av utstyret som var kjøpt inn til friluftsbarnehagen står nå på lager og kan benyttes i den nye kåta. Vurdering: Rådmannen stiller seg positiv til et slikt felles tiltak. Flere av barnehagene har allerede grillhytter og lavvoer inne på det nærmeste lekeområdet. Dette tiltaket vil gjøre det mulig å dra på lengre turer som varer hele dagen og dermed være med på å forsterke friluftsprolilen til barnehagene. Bardu kommune, den 24.nov. 2008 Leif Erik Mikkelsen rådmann Elin Uhre prosjektleder Side 17 av 19
Side 18 av 19 Sak 64/08
Sak 65/08 Møtebok Bardu kommune Kompetanseutviklingsplan for barnehagene i Indre - Midt Troms Saksbehandler: Elin Uhre Arkivsaksnr.: 08/1905 Arkiv: 430 A11 Saksnr.: Utvalg Møtedato 65/08 Utvalg for omsorg og oppvekst 10.12.2008 Innstilling: Kompetanseutviklingsplan for barnehagene i Indre- Midt Troms for 2007 2011 vedtas. Vedlegg: Kompetanseutviklingsplan for barnehagene i Indre - Midt Troms 2007-2011 Saksgang: Behandles i OMS møte 10.desember 2008 Kort sammendrag av saken: Kommunene Indre - Midt Troms har gjennom flere år hatt et godt og fruktbart samarbeid på barnehagesektoren. Da Stortinget, på bakgrunn av ny barnehagelov og ny rammeplan, slo fast at det skal utarbeides en strategisk kompetanseplan for å få gjennomført intensjonene i den nye loven og den nyre rammeplanen var det naturlig for barnehagenettverket i regionen å samarbeide om planen. Det er foretatt ei kartlegging over kompetanse som allerede finnes rundt om i barnehagene slik at barnehagene kan bruke hverandre i sin faglige utvikling. Tiltaksplanen for inneværende barnehageår har fokus på overgang barnehage skole og pedagogisk ledelse. Og den langsiktig planen vil sikre innføring av de nye satsingsområdene fram til 2011. Økonomiske konsekvenser: Tilskudd til kompetanseutvikling i barnehagesektoren fastsettes i de årlige statsbudsjettene. Midlene forvaltes av fylkesmannen. Det er en forutsetning for tildeling av tilskudd til disse midlene at kommunen som barnehagemyndighet har utarbeidet en plan for kompetanseutvikling for alle barnehagene i kommunen. Bardu kommune betaler kr.10.000,- pr. år for å delta i nettverket. Ellers bidrar den enkelte barnehage til gjennomføring av kursene gjennom sine egne kursbudsjett. Regnskapet føres og revideres av Målselv kommune. Vurdering: Barnehagene i Indre Midt Troms har gjennom flere år samarbeidet bl.a. med felles kurs og faglige møter. Den felles kompetanseplanen vil styrke samarbeidet og være med på å gi hele regionen et faglig løft. Bardu kommune, den 02.12.08 Leif Erik Mikkelsen rådmann Elin Uhre prosjektleder barnehager Side 19 av 19