JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik

Like dokumenter
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

Fakultetsoppgave Kristin Bergtora Sandvik

Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning

JUS4122 Sensorveiledning høst 2018

Høst JUS sensorveiledning

Sensorveiledning i JUS4122 rettssosiologi vår Oppgave: Gjør rede for utviklingslinjene i nordisk rettssosiologi

SENSORVEILEDNING JUS Rettssosiologi I - Vår 2019

JUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori. Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Velferd og medborgerskap Kristin Bergtora Sandvik

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Rettssosiologi JUS4122 Klassisk nordisk rettssosiologi

JUS4122 Velferd og medborgerskap Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori. Kristin Bergtora Sandvik

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Velkommen til JUS4111 Metode og etikk. Introduksjon til metodefaget

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rettskilder til fots

Studieplan 2008/ Årsstudium i sosiologi ( ) Faglig innhold

JUS4122 Faghistorie Kristin Bergtora Sandvik

Rettskilder til fots

SENSORRAPPORT FOR BACHELORPROGRAMMET I SOSIOLOGI VED UNIVERSITETET I BERGEN FOR UNDERVISNINGEN I 2011

Kristin. Opplegg for kurs 1, 2 og 3 JUS4122 Høst 2019

Testopplegg UiO Juridisk Fakultet. Kontaktperson: Jostein Magnussen

Kristin. Opplegg for kurs 1, 2 og 3 JUS4122 Vår 2019

Den juridiske tenkemåten

JUS4122 Konstruksjoner av kjønn og Konfliktløsning. Kristin Bergtora Sandvik

samfunnsvitenskap Søknadsfrist

STV-3017 Ny offentlig styring og reformer i kommunal sektor

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

JUS4122 Hovedpunkter fra Mathiesen. Kristin Bergtora Sandvik

Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik

Rettskilder til fots. 20. august 2018 Anders Løvlie og Hans Petter Graver

Den juridiske tenkemåten

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

JUS4122 Jussen som dørvokter + perspektivering Kristin Bergtora Sandvik

Studieplan 2019/2020

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO

Innføring i religionssosiologi

Fagfellevurdering av undervisningsopplegg, fra reviewers ståsted

SOS4011 Teorifordypning i sosiologi HAUST STUDIEPOENG HEIMEEKSAMEN

Regler for muntlig eksamen

Introduksjon til EØS-retten. Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett

JUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori Kristin Bergtora Sandvik

Forelesning 19 SOS1002

Å skrive en god oppgavebesvarelse

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

Last ned Retten i skolen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Retten i skolen Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Styringsformer og nye

MEVIT2800. Forelesning, 07/09/07 Audun Beyer

Tilsynssensors rapport for Institutt for kriminologi og rettsosiologi for høstsemesteret 2011

Kritikk som akademisk disiplin - og middel til kvalitetsforbedring. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO

Introduksjon JUS2211 Forvaltningsrett og EØS-rett. studieårsansvarlig Christoffer C. Eriksen

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

Studieplan 2013/ Fotososiologi (våren 2014)

JUS4122 Konfliktløsning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring. Kristin Bergtora Sandvik

SOS4011 Teorifordypning i sosiologi HØST STUDIEPOENG HJEMMEEKSAMEN

JUS4122 Norsk og Nordisk rettssosiologi: Faghistorie og jussen i den nordiske velferdsstaten Kristin Bergtora Sandvik

Studieplan. Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse

Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Studieplan 2009/ Årsstudium i sosiologi ( )

NOTAT. Forslag til obligatorisk element på JUS2111: Prosedyrekonkurranse i Folkerett

Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn

Offentlig rett med fokus på helse-og sosialrett

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Politikk Rett Samfunn. Problemstilling. Oversikt. Begrepet «politikk» Grensen og skillet mellom rett og politikk.

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

Utilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant. Forelesninger Christoffer C. Eriksen Stipendiat IOR e.post:

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Rapport fra de ansvarlige faglærerne på 4. studieår

SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007

SVMET 1010: Sensorveiledning emneoppgaver høsten 2018

Studieplan 2013/2014

Å skrive masteroppgave. Professor Tarjei Bekkedal, fagansvarlig for masteroppgaver

STUDIEPLAN. Master i pedagogikk. 120 studiepoeng. Studiested: Tromsø. Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15.desember 2018.

1. Introduksjon. I dag. MEVIT januar 2011 Tanja Storsul. MEVIT2800 og opplegget for våren.

Om juridisk metode. Introduksjon

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Mastergradsprogram i sosiologi

Tilsynssensors rapport for Institutt for kriminologi og rettsosiologi for vårsemesteret 2011

SOS4011 Teorifordypning i sosiologi HAUST STUDIEPOENG HEIMEEKSAMEN

DRI 3001 Våren forelesning Arild Jansen AFIN

Transkript:

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School

Velkommen!

Mål Klassisk dannelse & europeisk idéhistorie Profesjonsidentitet, binde sammen studiet Stille kritiske spørsmål: alt kunne vært annerledes Bruke og anvende rettssosiologiske perspektiv i masteroppgave, jobbsammenheng, for egen intellektuell tilfredsstillelse.

Hva, hvorfor, hvordan? Hva er rettssosiologi? Hvorfor rettssosiologi? Hvordan skal man jobbe?

1. Hva er rettsosiologi Juss Rettsvitenskapen i snever forstand handler om å tolke rettslige normer og løse konkrete rettsspørsmål basert på juridisk metode. Rettssosiologi Rettssosiologi er et samfunnsvitenskapelig fag som behandler retten i samfunnet. Evnen til å finne riktig rettsregel.

Jussen og rettssosiologiens metoder Juridisk metode: tolke regelsystems innhold og rettslige implikasjoner. Siler bort «ikke rettslig relevante» moment. Rettsosiologi gir oss metoder for å beskrive, og teorier for å analysere den sosiale virkeligheten. Beskrive konflikter i sammenheng.

Rettssosiologiens oppgaver Rettsosiologien analyserer hvordan retten skapes, hvilken virkning den får, og sammenhengen mellom rettens indre (metode, rettskilder) og ytre ( rettens interaksjon med samfunnet).

Forholdet til sosiologien Allmenn sosiologi undersøkelser av fremveksten av og vilkårene for det moderne samfunn og moderniteten. Rettssosiologisk spesifikk teori eller varianter av sosiologisk teoridannelse? Arvet noen av sosiologiens teoretikere (Marx, Durkheim, Weber) og generelt fra kritisk teori (Bourdieu, Focault, Habermas).

2. Hvorfor rettssosiologi?

Rettsosiologien som «hjelpeperspektiv»: hjelper oss å formulere kritiske spørsmål om Reguleringen av droner Virkningen av lov om kontantstøtte

Eller Hvorfor amerikanske presidenter ofte er som de er Prinsippene for ressursforvaltning i Norge

Eller Hvorfor det fins skatteregler i Norge Men ikke alle andre steder?

Dessuten. Hvem sitter rundt bordet i voldgiftssaker og hvorfor? Hvordan former religiøse domstoler samfunnet?

Og ting som Internasjonal retts betydning for fredsavtalen i Colombia Eller Advokatmonopolets fremtid?

3. Verktøykassa: Hvordan jobbe med rettssosiologi?

Hva er rettssosiologisk metode? Rettsosiologien er basert på to typer samfunnsvitenskapelig metode: Kvalitativ metode: intervju og skjemaundersøkelser, fokusgrupper, deltagende observasjon og aksjonsforskning. Kvantitativ metode: statistisk bearbeidelse, bruk av offentlige registre, bruk av Big data.

Hva er teori: brillene man ser verden med Teori er både utgangspunktet og sluttpunktet for forskning. Teori bidrar med en oppfattelse av omverdenen som er med på å definere forskning. Teori er sluttpunktet i form av ny (generaliserbar) viten om samfunnet produsert gjennom forskning.

God eksamen = ha dette i bagasjen: Hovedproblemstillinger & begrepsbruk Tematiske undersøkelser Teoretiske debatter Overordnede utviklingstrekk i rettsosiologien

Praktisk

Læringskrav: «god forståelse» Sentral rettssosiologisk teori (Weber, Habermas, Marx, Foucault, kjønn). Bruken av retten i velferdsstaten Rettssosiologiske temaer o forhold mellom rett og makt o rettsliggjøring o rettspluralisme o konfliktløsningsordninger o den juridiske profesjon

Ferdigheter: Kunne presentere, drøfte og sammenligne rettssosiologisk teori og empirisk forskning. Kunne belyse retten og rettslig baserte ordninger i et samfunnsmessig perspektiv, basert på rettssosiologisk teori og forskning. Vise evne til kritisk refleksjon om retten, rettslig baserte ordninger, rettssosiologisk teori og forskning.

Hvordan lære? Forelesning & snakke med foreleser Kurs Fakultetsoppgave Gjennomgang Spørretime Avtale møte med faglærer

Opplegget for forelesningen NB! Gjennomgang fakoppgave 20 mars DA 4 0815-10:00 08 januar 10:15-12:00 (DA 4) Introduksjonsforelesning 15 januar 10:15-12:00 (DA T) Rettssosiologisk teori: klassisk teori 17 januar 10:15-12:00 (DA 4) Rettssosiologisk teori: rettens form og funksjon, makt og kjønn 22 januar 10:15-12:00 (DA T) Makt, politikk og rettsliggjøringsdebatter 24 januar 10:15-12:00 (DA 4) Velferd og medborgerskap 25 januar 10:15-12:00 (DA T) Rettens globalisering og rettspluralisme 28 januar 10:15-12:00 (DA T) Den juridiske profesjon i et sosiologisk perspektiv 30 januar 08:15 10:00 (DA 4) Konfliktløsning, rettferdighet og straffekultur

Mer om kurs Lese klassiske tekster. Konsepter. Anvende rettssosiologiske perspektiver og teorier for å analysere samfunnsfenomen. «snakke» rettssosiologisk. Organisert rundt aktiv deltagelsestudentpresentasjoner av tekster.

Hvordan får jeg svar på det jeg lurer på? Kontakt faglærer for å avtale møte. Det er lurt å sende en epost (k.b.sandvik@jus.uio.no) med spørsmålet ditt/kollokviegruppens på forhånd, slik av jeg kan være forberedt. Jeg har dessverre ikke mulighet til å svare på faglige innholdsrelaterte spørsmål på epost. Biblioteket kan hjelpe de som trenger bistand til å finne frem pensum. Alle forelesninger blir lagt ut som podcast. Forelesers power point legges ut etter forelesning. Noen gang tar det litt tid, pga korrektur eller endring etter innspill fra dere. Spørretimen er «cut-off» for tilbakemelding fra faglærere (likhetshensyn)