"Hvordan kan vi planlegge helsefremmende nærmiljø?

"Hvordan kan vi planlegge helsefremmende nærmiljø? Erfaringer fra Lev-vel i Malvik Ruca Maass Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU

Lev vel Samarbeid mellom Malvik Kommune Senter for helsefremmende forskning (HiST/ NTNU) Fylkeskommunen Sør Trøndelag Fylkesmannen i Nord- og Sør- Trøndelag Del av folkehelsesatsingen i Malvik Kommune «Sirkulær» samarbeid mellom forskning og praksisfeltet

Hvordan skape helsefremmende nærmiljø Ut fra et byplanleggingsperspektiv, hvordan kan vi tilrettelegge for at folk opplever deres nærmiljø som helsefremmende arena?

Forankring Ottawa-charteret og Sundsvallkonferansen: Building on the Ottawa Charter, the Sundsvall Statement of 1992 called for the creation of supportive environments with a focus on settings for health. www.who.int/healthy_settings/about Helse i alt vi gjør (WHO, 2013) Closing the gap Samhandlingsreformen

Hva er helsefremming?

Helse «en tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyter» (WHO, 1948)

Helsefremming- hva er det?

Helsefremming i nærmiljø

Helsefremming i nærmiljøhvorfor? En arena som deles av mennesker i alle livsfaser En arena i endring Alle kann nås Hverdagsarena Kanskje spesielt viktig arena for folk med dårligere helse?

Helsefremming i nærmiljø- hvordan? Tilbyr ressurser til helsefremmende atferd Øke den enkeltes mulighet å ha kontroll over eget liv og møte stress og påkjenninger på en god måte Resultater fra Lev vel tyder på at det er en mer direkte sammenheng mellom individuelle forutsetninger for god helse og nærmiljø, enn mellom helseutfall og nærmiljø direkte

Helsefremming i nærmiljøhvordan? Unngå risiko Tilby ressurser

Forankring Samhandlingsreformen gir Kommunene ansvar for innbyggernes helse. Dette innebærer blant annet Ha oversikt over innbyggernes helsetilstand Folkehelsearbeid, spesielt fremme helse og drive forebyggende arbeid i nærmiljø Styrking av tidlig intervensjon og lavterskeltilbud

Helserisiko i nærmiljø- fysisk miljø Forurensning Støy Trafikk Trange, dårlige boforhold Dårlig fremkommelighet Lite uteareal/aktivitetsmuligheter lite tiltalende estetisk utforming

Helserisiko i nærmiljø- sosial miljø Utrygghet, kriminalitet og hærverk Stigmatisering Sosial isolasjon Fremmedgjøring Kollektive «bad coping»- strategier (for eksempel rusbruk) Utilgjengelige eller upålitelige institusjoner

Nærmiljøressurser Gang- og sykkelstier Grøntområder Aktiviteter Kultur Trygghet Tilhørighet

Nærmiljøressurser Sosial kapital «Weak social ties» Arena for vekst og positiv identitet Kontroll over eget liv

Hvordan kan vi planlegge for helsefremming i nærmiljø? Hvilke muligheter har vi?

Nærmiljø

Hvordan påvirke nærmiljø? Fysisk utforming Tilgjengelighet/ Universell utforming Estetikk Innsyn/utsyn Transport innad og utad Hvordan er det lettest å bevege seg gjennom nabolaget? Hvordan kommer man seg til andre plasser? Aktivitetsmuligheter Parker/grønne områder Idrettsanlegg Kulturarenaer

Hvordan påvirke nærmiljø? Befolkningssammensetning Boligpolitikk, regulering Beslutningsprosesser Hvordan foregår utforming/endring av viktige nabolagsfaktorer? Institusjoner (skoler, barnehage, helsestasjon etc) Organisasjoner (idrettslag, velforeninger) Lokal kultur Dugnad/ lokale tradisjoner Hva er fellesidentiteten?

Ressurs eller prosess? Når det kommer til planlegging, er hvordan ofte minst like viktig enn hva Brukermedvirkning: Følelse av kontroll og det å «bli hørt» Utvikle eierskap Sikre at ressurser oppleves som gode av de som skal bruke de

Malvikundersøkelsen Hvordan forske på helsefremming i nærmiljø? Samarbeid med praksisfeltet

Helsefremmende prosess Et viktig poeng i helsefremmende forskning er at selve forskningsprosessen skal- så lagt som mulig- oppleves som helsefremmende av deltagerne Empowerment og aktiv deltagelse er ikke bare ønskelige utfall, men viktige prinsipper i forskningsdesign

Utvikling av spørreskjemaet Spørreskjema utviklet på bakgrunn av Kommunens behov for konkret informasjon, og forskningens behov for sammenlignbare data Kommunen bidra med lokal kunnskap om forhold og saksgang Forskningen bidrar med teoretisk kunnskap, etiske retningslinjer, kjennskap til aktuelle skala og måleverktøy, og sikrer samsvar med HUNT (og andre kjente helseundersøkelser)

Prosess

Malvikundersøkelsen- hva kartlegges? Personlige variaber subjektiv helse objektive helsemål (sykefravær, legebesøk) SOC (SOC-13 skala) tre dimensjoner: håndterbarhet, begripelighet, meningsfullhet Livskvalitet Tilfredshet med nærmiljø sosiale faktorer Aktivtetsmuligheter i nærmiljø fire dimensjoner: kvaliteten, tilgjengeligheten, frekventering og viktighet ønsker om forbedring/negative sider (fritekst)

Noen funn- helse og SOC Tabell 4: subjektiv helse

Noen funn- uteområde

Neighborhood satisfaction

Trivsel og bolig N = 865 Trives svært godt/godt i Malvik kommune 92% Hvor lenge bodd i Malvik kommune (gjennomsnitt, min-max): 25.8 (1-83) Svært fornøyd/fornøyd med muligheten til å påvirke beslutninger i kommunen:18.4 % Eier egen bolig 88.2 % Svært fornøyd/fornøyd med egen bolig 92.9% Boligens størrelse (gjennomsnitt kvm) 158

Fritekst: Hva er best med å bi I Malvik? Marka, sjøen, natur og friluftsliv. Tilgjengeligheten til marka trekkes eksplisitt fram som veldig viktig. Beliggenhet i forhold til by, flyplass Karakteristika/kvaliteter ved kommunene - landlig, oversiktlig, intim, prøver ikke å etterligne byene i nærheten Det sosiale miljøet/nærmiljøet Av andre forhold som ble trukket fram som positive ved Malvik kommune var: Oppvekstvilkår Infrastruktur Ingen eiendomsskatt Aktivitetstilbud Nærhet til beslutningstakere

Noen funn- gruppeforskjeller Nærmiljøsressurser har ulike betydning for SOC/helse i ulike grupper: Jo mer tid som tilbringes i nærmiljø, og jo færre andre sammfunnsarena man har tilgang til, jo viktigere ble nærmiljø Kvaliteten ressursene minst like viktig som at de finnes Stor tilfredshet med kvalitet kunne balansere et noe dårligere utgangspunkt (svakere SOC) Maass et al., 2014

Noen funn: helsefremming i nærmiljø- for hvem? Jo mer tid folk tilbringer i sitt nærmiljø, jo mer relevant er det for helsefremming Arbeidsledige Folk med små barn Ungdom Eldre Særlig for folk utenfor arbeidslivet synes nærmiljøet å være en viktig arena Arena for deltagelse Arena for positiv identitet

Noen funn: helsefremming i nærmiljø- hvordan? Det synes å være sterkere sammenheng mellom SOC og tilfredshet med nærmiljøressurser, enn mellom helse og nærmiljøressurser Særlig for de yngre aldersgruppene For eldre er forholdet omvendt Deltagelse generelt sterkere sammenheng med helse enn med SOC

Noen funn: helsefremming i nærmiljø- hvordan? Kvalitet av nabolagsressursene synes å spille en avgjørende rolle i helsefremmingsærlig for grupper med dårligere personlig utgangspunkt (svakere SOC) Hva er god kvalitet? Viktige faktorer: generell trivsel, sosial kapital- hvordan få til?

Fritekst- hva er det best, og hva kan forbedres? «Videre fremgikk det av datamaterialet et ønske om flere og tryggere gang- og sykkelveier. En sammenhengende strandpromenade ble foreslått av mange av de spurte.» Rydding av Strandlinja utpekt som et av områdene der Malvik kan gjøre større innsats

Noen funn- kvalitativ Kommunikasjon i nærmiljø viktig faktor for helse Både kommunikasjon mellom naboer Hvordan informasjon formidles i nabolaget Kommunikasjonskanaler med Kommunen Eierskap av ressurser viktig kvalitetsmerke Hvordan utvikles eierskap? Har dette noe med å «internalisere» ressurser?

Sammenfatning: hovedfunn Nærmiljø kan fremme helse både gjennom å styrke SOC, og direkte. SOC påvirker forholdet mellom ressurser og helse: ressurser fungerer ikke like bra for alle For helse synes deltagelse å være mest avgjørende Det er store forskjeller mellom hvor tett nærmiljø er knyttet til helse og SOC mellom grupper Særlig utsatte grupper synes å kunne profittere fra en fokus på nærmiljø, og da kanskje særlig en fokus på kvaliteten av ressurser? Inkluderende prosesser og utvikling av eierskap som nøkkelkonspet?

Utvikle og implementere tiltak: Malvikstien Helsefremmende prosess

Hvem har snakket med om resultatene av undersøkelsen? Prosjektgruppa Bystyret Plan og bygg NAV Planforum Befolkningen Søkekonferanse velforeninger

Hva skal vi med funnene? Når rapporten ble lagt fram for Kommunen, ble samtidig organisasjoner, skoler og andre aktører invitert til en søkekonferanse med fokus på tiltak

Malvikundersøkelsen «Malvikstien» var et konkret forslag fra idemyldringen når rapporten ble presentert utarbeidet på bakgrunn av informasjon fra Malvikundersøkelsen Møter flere behov: uteareale, arena for ungdom og eldre, gang- og sykkelsti, tilgang til strandlinja Utviklet i samarbeid med innbyggerne, organisasjoner og kommunale enheter

Fritekst- hva er det best, og hva kan forbedres? «Videre fremgikk det av datamaterialet et ønske om flere og tryggere gang- og sykkelveier. En sammenhengende strandpromenade ble foreslått av mange av de spurte.» Rydding av Strandlinja utpekt som et av områdene der Malvik kan gjøre større innsats

Malvikstien «Malvikstien - en sammenhengende tursti langs sjøen mellom Trondheim og Stjørdal Nå når jernbanen etterhvert finner seg nye traseer for togtransporten gjennom kommunen vår, åpner det seg en unik mulighet for etablering av en sammenhengende tursti mellom Trondheim og Stjørdal.» Fra Kommunens nettside

Helsefremmende utforming Malvikstien inneholder ulike seksjoner, med fokus på ulike aktiviteter og aspekter Historisk forankring Badeplasser Skatepark Ulike vanskelighetsgrader: fra universell utformet til «naturlig» Kulturaktiviteter

Helsefremmende prosess De ulike delene ble utarbeidet i samarbeid med nabolagene- gjenspeiler ulike behov og ulike befolkningssammensetninger langs veien Øke bruk «eierskap» til lokalmiljøet Empowerment- være med å utforme ressurser Selve prosessen kan bidra til sosial kapital og trivsel?

Veien videre

Malvikundersøkelsen 2014 Fullskalaundersøkelse i 2014 Elektronisk og på papir Noe kortere og redigert versjon av spørreskjema En lignende undersøkelse skal foretas hver 4. år (før valget) Bli del av Kommunens strategi for å ivareta folkehelse