Reduserte papirbunkene i anbudsprosessen

Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 6/2009 Fredag 12. februar 1. Reduserte papirbunkene i anbudsprosessen 2. Krever obligatorisk bruk av etisk handel-veiledning 3. Må gi tiltakene mot regelbrudd tid til å virke 4. Transportkontrakt kjernen i juridisk strid 5. E-handel, asfalt og emballasje 6. Nyttar tre ulike sosiale klausular 7. Går smått fremover med miljø-innkjøp 8. Innkjøpsstatistikk gjev hovudbry Reduserte papirbunkene i anbudsprosessen En ordning med forhåndskvalifisering av entreprenører i forbindelse med konkurransene om nye funksjonskontrakter, var et bidrag fra Statens vegvesen til å redusere papirbunkene i anbudsprosessen. Det gjaldt dokumentasjonskravene knyttet til leverandørkvalifiseringen. I stedet for å måtte sende de samme dokumentene gang på gang, slapp de som ønsket det, unna med å sende nødvendig dokumentasjon bare èn gang. Erfaringene er gode, og interessen for et slikt tiltak brer seg. Representanter for både leverandører og oppdragsgivere har opp gjennom tidene reist spørsmålstegn ved mengden av dokumenter i en anbudsprosess. Spesielt er det pekt på om det er nødvendig å sende de samme dokumentene til samme oppdragsgiver innenfor et forholdsvis kort tidsperspektiv. Ikke bare mindre leverandører og oppdragsgivere har reagert på dette utslaget av dokumentasjonskravet heller ikke de større har sett på dette med særlig stor sympati. Det er dette Statens vegvesen har tatt konsekvensen av i forbindelse med de såkalte funksjonskontraktene som ble kunngjort i løpet av høsten 2009 og som trådte i kraft ved årsskiftet. Det er alltid mange entreprenører som er interessert i å by på flere av disse kontraktene, som kunngjøres i tur og orden region for region. Selv om geografi og forhold på veinettet varierer, er flere av kravene i forbindelse med kontraktene ganske like. Det gjelder for eksempel dokumentasjonen knyttet til kvalifisering av leverandører. Forhåndskvalifisering Derfor etablerte vegmyndighetene en ordning med prekvalifisering av leverandører som meldte seg som interesserte i disse kontraktene. Det betyr at visse dokumenter bare ble

levert èn gang, og at vegvesenet førte liste over dem som etter hvert var forhåndskvalifisert. Dermed ble arbeidet med leverandørkvalifiseringen vesentlig enklere. For de forhåndskvalifiserte var det selvsagt en lettelse å slippe unna alle rundene med kopiering og innsendelse av de samme dokumentene. Det var bare de entreprenørene som ikke var forhåndskvalifiserte,som trengte å levere full dokumentasjon i konkurransene. Samtidig var det bare firmaer som selv ønsket det, som var invitert til å benytte seg av forhåndskvalifiseringsordningen. Engangsdokumentene omfattet erfaring fra tilsvarende arbeider, byggherre-erfaringer med tilbyder, HMS og kvalitetssystem, omsetning, likviditet, egenkapital og soliditet. Slike firmaopplysninger krevet Statens vegvesen innlevert elektronisk på vanlig måte, men de som var forhåndskvalifisert slapp altså denne operasjonen mer enn èn gang. I alt elleve entreprenører ble sist høst forhåndskvalifisert etter denne ordningen. Denne forenklingen er blitt positivt mottatt, og i etterkant er Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg også blitt interessert i å se nærmere på den. Ikke som i forsyningssektoren Dette er ikke en kvalifiseringsordning tilsvarende den som kan benyttes av oppdragsgivere som hører hjemme i forsyningssektoren, der en kvalifiseringsordning er mer permanent og må utlyses med jevne mellomrom. Statens vegvesen hører inn under regelverket som gjelder for de såkalte klassiske sektorene, der man ikke har samme typen kvalifikasjonssystemer. Imidlertid viser prekvalifiseringsordningen som Statens vegvesen benyttet, at det også der er muligheter for å forenkle og effektivisere. Krever obligatorisk bruk av etisk handel-veiledning Myndighetene må sørge for at veiledningen om etisk handel i offentlige anskaffelser gjøres obligatorisk. Det er ikke godt nok at bruken er frivillig. - Helsevesenet kan ikke risikere at det brukes utstyr som er produsert under uverdige forhold av arbeidstakere uten rettigheter og på helsefarlige arbeidsplasser, sier presidenten i Den norske legeforeningen, Torunn Janbu. Samtidig gir hun uttrykk for at Helse Sør-Øst er et eksempel til etterfølgelse: Det store helseforetaket har besluttet å være pådriver for etiske leverandørkjeder. Helse Sør-Øst følger bl.a. opp krav fra Den norske legeforening til myndighetene om at offentlige innkjøp av medisinsk utstyr, underlegges etisk handel. Legeforeningen ba høsten 2009 norske myndigheter sørge for at offentlige institusjoner som kjøper inn medisinsk utstyr, utarbeider og iverksetter handlingsplaner for etisk handel. Enkelte helseforetak hadde den gang begynt å se på sine innkjøpsrutiner. Lengst i dette arbeidet hadde Helse Sør-Øst kommet, og nylig tok foretaket enda et skritt nærmere etisk handel da det vedtok nye retningslinjer for innkjøp, melder Tidsskrift for Den norske legeforening. Helse Sør-Øst skal være pådriver for etiske leverandørkjeder ved sine innkjøp, sier Bente Mikkelsen, administrerende direktør i helseforetaket. Ved store anskaffelser skal det foretas en risikoanalyse ut i fra produkt og produksjonsland. Våre leverandører må forplikte seg til å ta ansvar, understreker hun.

Eksempel til etterfølgelse Legeforeningen mener Helse Sør-Østs arbeid på dette feltet er et eksempel til etterfølgelse: Det er positivt at Helse Sør-Øst prioriterer dette viktige arbeidet. Foretakets nye retningslinjer sender et viktig signal til helsemyndighetene og de andre helseforetakene om å gjøre det samme, sier legepresident Torunn Janbu. De nye retningslinjene til Helse Sør-Øst er i samsvar med Barne- og likestillingsdepartementets veiledning fra 2009 som blant annet inkluderer ILOs (International Labour Organization) konvensjoner om å avskaffe barnearbeid og bedre arbeidsforholdene for arbeidstakere. Må gjøres obligatorisk Men det er problematisk at bruk av veiledningen er en frivillig ordning. Myndighetene må sørge for at den gjøres obligatorisk. Helsevesenet kan ikke risikere at det brukes utstyr som er produsert under uverdige forhold av arbeidstakere uten rettigheter og på helsefarlige arbeidsplasser, sier Janbu. Leverandørkjeder kan ofte være komplekse, særlig der produksjonen skjer i fattige land. Klær og tekstiler på norske sykehus kan være laget av barn eller av arbeidere under svært vanskelige arbeidsforhold. Bomullsproduksjonen til sykehustekstilene kan ødelegge miljøet i land langt unna, og sjansen er til stede for at barn i lavinntektsland har slipt kirurgiske instrumenter brukt under norske operasjoner. Må gi tiltakene mot regelbrudd tid til å virke Regjeringen vi se hvorledes tiltakene som er iverksatt mot brudd på reglene for offentlige anskaffelser, virker, før eventuelt nye tiltak blir satt ut i livet. Dette slo fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud fast i et svar på et spørsmål fra Stortinget. I tillegg avventer hun innstilingen fra det såkalte håndhevingsutvalget i løpet av første kvartal i år. Hun vil deretter vurdere forslagene fra utvalget før hun tar stangpunkt til organiseringen av det norske håndhevingssystemet. Det var Svein Flåtten (h), som i et skriftlig spørsmål til statsråden tok opp situasjonen med brudd på reglene for offentlige anskaffelser. - Antall brudd på reglene om offentlige anskaffelser øker sterkt, skriver han i spørsmålet, og han ønsket å vite hva statsråden vil foreta seg for å snu utviklingen med økende overtredelser av lov om offentlige anskaffelser. Statsråd Aasrud minner om stortingsmelding nr. 36 (2008-2009), Det gode innkjøp, som ble behandlet av Stortinget i juni i fjor. Det er særlig tre områder som vies oppmerksomhet i meldingen: Det er lederforankring, organisering og kompetanse.

En rekke tiltak i gang - Regjeringen er allerede i gang med å følge opp en rekke av tiltakene som er skissert i meldingen, fremholder hun i sitt svar. Jeg vil blant annet trekke frem at Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er kommet godt i gang med informasjons- og opplæringsvirksomheten sin. Difi har blant annet lansert et omfattende kurs- og opplæringstilbud rettet mot virksomhetsledere og innkjøpere på alle nivå. Som et eksempel vil jeg trekke frem at Difi årlig arrangerer en stor anskaffelseskonferanse. I fjor høst deltok over 400 virksomhetsledere, innkjøpere og leverandører, og tilbakemeldingene på konferansen var gjennomgående svært gode. - I fjor høst ble også kunnskapsportalen anskaffelser.no lansert. Portalen er et godt hjelpemiddel i innkjøpsarbeidet, og inneholder veiledning til regelverket, praktiske hjelpemidler i ulike faser av anskaffelsesprosessen og den gir muligheter for erfaringsutveksling og deling av beste praksis, påpeker hun. Håndhevingsutvalget Hun trekker også fram at regjeringen i januar 2009 nedsatte et offentlig utvalg som skal se nærmere på det å inkorporere EUs håndhevingsdirektiv fra 2007 i norsk rett. Direktivet har som formål å gjøre håndhevingen av anskaffelsesreglene mer effektiv. Utvalget skal ferdigstille sitt arbeid i løpet av første kvartal 2010. - Jeg vil, sa statsråden, avvente utvalgets anbefalinger før jeg tar stilling til hvordan det norske håndhevingssystemet bør organiseres i framtiden. Hun understreket at det er naturlig å konsentrere seg om å gjennomføre de iverksatte tiltakene, og la dem få tid til å virke, før eventuelle behov for nye tiltak for å sikre bedre etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser, blir tatt til vurdering. Transportkontrakt kjernen i juridisk strid En kontraktinngåelse om transporttjenester i Finnmark er kjernen i en juridisk strid som nå pågår, der Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet spiller en sentral rolle. Kontrakten ble inngått etter direkte forhandlinger, ikke etter konkurranse. I et brev til Finnmark fylkeskommune sår departementet tvil det var riktig. Departementet er ikke sikker på at det er en tjenestekonsesjonskontrakt det dreier seg om, og mener at det heller dreier seg om en tjenestekontrakt, som skulle ha vært gjennom en tilbudskonkurranse. Men, heter det, også om det skulle være riktig at det er en tjenestekonsesjonskontrakt, tilsier EF-domstolens praksis at en eller annen form for konkurranse burde vært gjennomført. Striden har dessuten også en annen ingrediens som nå imidlertid er avsluttet: Her er det et vedtak i Finnmark fylkesting fra desember 2006 som har vært stridens kjerne. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet foretok på slutten av fjoråret en såkalt lovlighetskontroll av dette vedtaket. Vedtaket gikk ut på at fylkeskommunen skulle innlede forhandlinger om kontrakt for utførelse av kollektive rutetjenester, og at fylkesutvalget fikk fullmakt til å vedta en eventuell avtale. Departementet fant den gang dette vedtaket ulovlig, men etter at Veolia Transport Nord AS klaget, har departementet nå omgjort sin beslutning. Begrunnelsen er at det aktuelle vedtaket i fylkestinget ikke

kunne gjøres til gjenstand for en slik lovlighetskontroll likevel. Vedtaket representerte ikke den endelige avgjørelsen i saken, heter det. Den endelige avgjørelsen i saken er avtaleinngåelsen og ikke forutgående valg av prosedyre. Hva slags kontrakt? Departementet fastslår dessuten at de ikke selv, på eget initiativ, vil foreta en lovlighetskontroll av selve kontraktinngåelsen. Imidlertid tar de i brevet til fylkeskommunen opp spørsmålet om det er en tjenestekontrakt eller tjenestekonsesjonskontrakt som er inngått. Etter en ny gjennomgang av saken mener departementet at de inngåtte kontraktene har preg av å være tjenestekontrakter og ikke tjenestekonsesjonskontrakter. Dette skyldes, heter det, først og fremst at en begrenset del av risikoen for inntektssiden av driften av transporttjenestene var overført til Veolia. - Etter kontraktens ordlyd, skriver departementet, synes det som om enhver endring av driftsinntektene kan gi grunnlag for justeringer det påfølgende år, også endringer i trafikkmengden. Dette innebærer i så fall at en vesentlig del av risikoen for utviklingen i trafikkmengden er i behold på fylkeskommunens hånd. Dette er et moment som taler sterkt mot at det foreligger en tjenestekonsesjonskontrakt. Risikofordeling Veolia hevder at de selv har den fulle risikoen knyttet til utviklingen i antallet passasjerer i kontrakttiden. Departementet mener at den praksis som selskapet hevder at partene i kontrakten følger, ikke umiddelbart synes å ha forankring i ordlyden i de inngåtte kontraktene. Forutsatt at vi har forstått partenes anførsler korrekt, kan det også se ut som om Veolias anførsler står i motstrid med FFKs beskrivelse av praksis. FFK er Finnmark fylkeskommune. - Dersom en av kontraktene eller begge to kan anses som en tjenestekonsesjonskontrakt, blir spørsmålet om FFKs kunngjøring av intensjonen om å inngå en avtale med Veolia var tilstrekkelig, eller om FFK skulle ha gjennomført en eller annen form for tilbudskonkurranse, fremholder departementet, som har merket seg at EF-domstolen i flere nyere avgjørelser synes å legge til grunn at prinsippene om likebehandling, forbud mot diskriminering og gjennomsiktighet tilsier at det må gjennomføres en eller annen form for tilbudskonkurranse, i alle fall i tjenestekonsesjonskontrakter av den typen som var til behandling i de konkrete sakene. E-handel, asfalt og emballasje Sju norske byer får besøk av et roadshow med informasjon og dialog om e- handel i det offentlige, Departementenes Servicecenter støtter returordningene for emballasje, og Statens vegvesen er ute med asfaltkontrakter til en samlet verdi av 1, 5 milliarder. Rådgivende Ingeniører råder Jernbaneverket til mer spesifikt å ha konkurranser rettet mot prosjektledere, og i Storbritannia er det åpnet et nettbasert kurs i offentlige innkjøp for mindre bedrifter. Svenskene rydder opp i sitt klagesystem, mens Stortinget fortsetter å engasjere seg i anbudsspørsmål.

På turne for e-handel og innkjøp I perioden februar april gjennomfører IBXpå vegne av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) et såkalt roadshow med informasjons- og dialogdag om innkjøp og e-handel. Sentralt står gevinster med e-handel ikke teknologi, og hvordan du og din virksomhet kan lykkes med å ta i bruk og videreutvikle e-handel. Målgruppen er ledere for hele virksomheten, for økonomi, innkjøp eller for å utvikle strategi for innkjøp og e-handel. Representanter fra offentlige virksomheter som bruker e-handel i regionen sammen med Difi, Basware, IBX og Visma. Byene som får besøk er Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Oslo, Bodø og Tromsø. Detaljene finner du her. Støtter returordningene for emballasje Gjennom kontrollmedlemskap i Grønt Punkt Norge vil Departementenes servicesenter (DSS) bidra til å sikre miljøriktig håndtering av brukt emballasje, heter det i en melding. For nye anskaffelser av varer med DSS som avtalepart skal leverandørene være medlem av Grønt Punkt Norge eller tilsvarende returordning for emballasje. Størsteparten av departementenes innkjøp av driftsrelaterte varer skjer gjennom rammeavtaler inngått av DSS. DSS kontrollmedlemskap i Grønt Punkt Norge ivaretar miljø- og samfunnsansvar ved innkjøp og forebygger miljøforstyrrelser fra DSS produkter. Dette er en måte å imøtekomme politiske og administrative føringer på miljøområdet, og samtidig stimulere til høyere måloppnåelse for innsamling og gjenvinning av all brukt emballasje. Asfaltkontrakter for 1.5 mrd Statens vegvesen kunngjør i disse dager kontrakter for vedlikeholdsasfaltering av Norges riks- og fylkesveier i 2010. Kontraktene har en samlet verdi på om lag 1.5 milliarder kroner. Av de 1.5 milliardene går nær 520 millioner til statlige veier, og det er mindre enn i fjor, på grunn av at en større del av veinettet er overført fra stat til fylkeskommune. Kontraktene gjelder bl.a. for om lag 2 470 km vei, der 1 800 km er fylkesveier og 670 km er riksveier. Klare til å hjelpe Jernbaneverket Rådgivende Ingeniørers (RIFs) fagutvalg for prosjektadministrasjon mener Jernbaneverket i større grad bør utlyse konkurranser der prosjekteringsledelse spesifikt er etterspurt. Dette kan avhjelpe presset på knapp kapasitet, tror utvalgsleder Taale Arstad. Jernbaneverket (JBV) har problemer med å skaffe kvalifiserte rådgivere til ulike oppgaver. Arstad mener at dersom de frigjør prosjekteringsledelsen fra prosjekteringen og prosjekteringsgruppeforespørslene, vil de åpne for at flere firmaer kan være aktuelle og flere firmaer vil kunne yte bistand. Ikke behov for anbudskonkurranse I Stortinget har Svein Roald Hansen (A) spurt samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa om veiutbyggingen i Nedre Glomma-regionen. Han ville vite om statsråden ville sette i gang anbudsprosessen for kvalitetsikring av den såkalte konseptvalgsutredningen for denne utbyggingen for å spare tid. - Konsulent til konkret kvalitetssikringssoppdrag vil bli hentet fra de miljøene som har rammeavtale med Finansdepartementet. Valg av konsulent blir gjort av Finansdepartementet i samråd med det/de aktuelle fagdepartement(ene). Som det framgår over er det ikke behov for utlysning av anbud på det konkrete oppdraget, svarte statsråden.

Nettbasert innkjøpskurs for småbedrifter I Storbritannia tilbys nå små og mellomstore bedrifter en nettbasert innføring i bl.a. offentlige innkjøp. Det er Kontoret for offentlig handel (Office of Government Commerce) i samarbeid med departementet med ansvar for mindre bedrifter som har etablert tilbudet. Tilbudet inneholder veiviser til mulighetene for å levere varer og tjenester til det offentlige, forklarer anskaffelsesprosessene og demonstrerer hvorledes man leverer tilbud. Her fins tips og ideer som virksomhetene kan benytte seg av i sin jakt på offentlige kontrakter, heter det i en pressemelding. Ryddes i svensk klageordning Den svenske klageordningen for bl. a. offentlige innkjøp innebærer at de som ønsker å klage, først må klage til en av de 23 länsrättene. Her har det vært ulik kompetanse, slik at for eksempel en klagesak kan få ulike utfall avhengig av hvilken länsrätt som håndterer saken. Fra og med 15. februar ryddes det opp i dette, i og med at länsrätter slås sammen. Heretter blir det bare 12 länsrätter, som er forvaltningsdomstoler med en hel rekke fagfelter å håndtere, bl.a. offentlige innkjøp. Nyttar tre ulike sosiale klausular Tre sosiale klausular vert nytta av Københavns kommune ein hard, ein blaut og ein som gjeld sosialt ansvar. Dette er konkrete verkemiddel for å få arbeidsledige inn att i arbeidslivet. Det kan vere krav til leverandøren om å tilsette arbeidsledige etter storleiken på den årlege omsetnaden, og det kan gjelde krav om å vere med på informasjonsmøte om mellom anna støtteordningar. Så er det rapportering kvart halve år, og dersom leverandør ikkje har god grunn for å halde seg unna eit møte, kan han misse heile kontrakten. Københavns kommune har godt og vel 60 000 medarbeidarar, og av desse er om lag 2000 innkjøparar. Årleg kjøper kommunen varer og tenester for mellom fem og sju milliardar kroner. Kommunen har eit krav til samarbeidspartnarane sine om at dei skal hjelpe til med å integrere menneske i arbeidslivet så lengje dei løyser oppgåver for kommunen. Det er tre ulike sosiale klausular som København kommune nyttar. Den eie er såkalla hard klausul, som gjeld tilsetting av arbeidsledige. Ein annen er ein blaut klausul, og han seier noko om etniske jamstellingspolitikk. Desse er etter kvart vorte ein standard i kontraktane i kommunen. Endeleg er det friviljuge avtalar om å syne sosialt ansvar. Slik går dei fram Sosiale klausular høyrer heime mellom kontraktvilkåra, og når ein leverandør har fått kontrakt, kjem ofte verksemda til oppdragsgjevaren med ein kandidat som kan oppfylle kravet i kontrakten. Andre gonger tek oppdragsgjevaren seg ein tur til leverandøren og finn ein eigna kandidat. Statistikk (2008) syner at det vert gjort om lag 450 kontraktar i året med sosiale klausular. Kommunen står på for å auke dette talet.

I eit døme på ein hard klausul er talet på arbeidsledige i sysselsetting hos leverandøren kopla til omsetnaden. Med ein omsetnad frå ein til ti millionar kroner må leverandøren ta inn ein ledig, anten i ein yrkespraksis-ordning eller i ein funksjon som får offentleg støtte. Dersom omsetnaden ligg mellom ti og tjue millionar kroner, er krav to slike tilsettingar, og slik aukar det for kvar tiande million omsetnaden aukar i halvåret. Leverandøren må rapportere sin halvårlege omsetnad og talet på tilsette som er sysselsette etter krava i kontrakten halvåret før. Ein blaut klausul Den blaute klausulen kan til dømes gjelde eit krav om at leverandøren innan 6o dagar etter at avtalen er gjord, skal ha vore med på eit dialogmøte som oppdragsgjevaren skipar til i samband med dei sosiale vilkåra som finst i avtalen. Eit slikt møte er eit informasjonsmøte om kva kommunen har av ordningar som er knytt til utdanning og sysselsetting når det til døme gjeld å få langtidsledige inn i arbeidslivet att. Like eins kan ein på slike møte drøfte røynsler fr på ein sosial integrasjon, slik at kommunen tilpasser sin sysselsetting- og integrasjonsinnsats etter det som næringslivet treng og ønskjer. Dersom ein leverandør utan å ha sakleg grunn, ikkje kjem på eit slikt møte, kan oppdragsgjevaren med ein god seie opp avtalen og dei leveringsavtalane som er gjorde etter rammeavtalen. Går smått fremover med miljø-innkjøp Å få offentlige innkjøpere til å stille miljøkrav er de små skritts, ikke de lange klyvs, vei. Dette konkluderer en fersk svensk rapport om erfaringene med regjeringens handlingsplan for mer miljøtilpassede innkjøp. Fremdeles savnes politisk vilje og støtte, og det er usikkerhet om hva som er tillatt etter regelverket og om hvordan slike krav skal stilles. Miljøentusiaster og ildsjeler spiller imidlertid en stor rolle. Handlingsplanens tiltak er på plass, men det er vanskelig å kommunisere dem til en så mangslungen målgruppe som det offentlige er, heter det. Den svenske regjeringen har en handlingsplan for miljøtilpasset offentlig kjøp av varer og tjenester som gjelder for perioden 2007-2010. I forbindelse med en revisjon av planen har Naturvårdsverket foretatt en evaluering. Grunnlaget er en intervjurunde med elleve innkjøpere i ti offentlige virksomheter og med sju representanter for de fem organisasjonene som har hatt ansvar for å gjennomføre ett eller flere tiltak i gjeldende plan. Allerede i forordet signaliseres imidlertid en status: Miljøtilpassede offentlige innkjøp er løftet fram som et viktig middel i arbeidet mot et bærekraftig forbruker og produksjonsmiljø av så vel FN som EU og de enkelte nasjoner. På tross av det, heter det, viser ulike studier at miljøkrav i offentlige anskaffelsesprosesser ikke stilles i den utstrekning som er mulig. Små skritt fremover Gjennom sin undersøkelse avdekker Naturvårdsverket at tiltakene i handlingsplanen enten er satt i verk eller er i ferd med å bli satt i verk. Samtidig, som det heter, dreier det seg i praktiske innkjøp om små skritt, ikke lange klyv, framover. Det reises også

spørsmål hvor langt det egentlig er mulig å nå med arbeidet med miljøtilpassede offentlige innkjøp. Innkjøperne som er intervjuet, gir tre hovedgrunner til at det ikke går fort framover. De etterlyser politisk støtte eller vilje, helst formalisert i form av et styringsdokument, for eksempel en miljøpolicy med tydelige miljømål. Dessuten har engasjerte medarbeidere mye å si for om miljøkrav blir stilt. Det gjelder særlig i organisasjoner der den politiske ledelsens støtte er svak eller der det ikke finnes en miljøpolicy. Den tredje grunnen til at miljøkrav ikke stilles i den utstrekning som det er mulig, kommer av usikkerhet om regelverket og om hvorledes miljøkrav kan stilles. Mangler helhetssyn For øvrig fremgår det av undersøkelsesrapporten at mangelen på helhetssyn og prosesstenkning spiller inn. I stedet for å basere miljøkravene på strategisk beslutning, miljømål, behovs- og markedsanalyser, legges miljøkravene ofte inn helt i slutten av anskaffelsesprosessen. Oppfølging av hva miljøvennlige innkjøp fører til, foretas sjelden, og det er en mangel, ifølge Naturvårdsverkets rapport. De intervjuede peker også på at det mange steder kan råde usikkerhet om hvem i organisasjonen som har ansvar for at miljøkrav stilles i en anskaffelsesprosess. På spørsmål om hva som kan være gulrot for å få mer fart og kraft i arbeidet med å stille miljøkrav i den praktiske anskaffelsesvirksomhet, svares det bl.a. sammenkopling mellom økonomiske og miljømessige gevinster som følge av det å stille miljøkrav. Sterkere styring av statlige virksomheter i retning av økt miljøhensyn kan virke stimulerende også på kommune-sverige, heter det, og det å ta et helhetsgrep om miljø og sosiale krav anbefales også. For de virksomhetene som utviklet handlingsplanens tiltak, er bl.a. lærdommen at det er vanskelig å kommunisere ut rett tiltak til rett virksomhet, ettersom offentlige organisasjoner er svært ulike. Innkjøpsstatistikk gjev hovudbry Statistikk frå offentlege innkjøp gjev hovudbry i Sverige òg. Som medlemsland i EU skal våre grannar i aust sende statistikk til EU-kommisjonen over kontrakttildelingar. No ligg 2008-statistikken føre, og her rapporterar svenskane kjøp for til saman 145 milliardar kroner. Tal i utgreiingar peikar mot at det rette talet er tre gonger så høgt. Kommune-Sverige slepp å levere opplysningar for kjøp under EU/EØS-treskelverdiane. Det er EU som krev statistikk frå medlemslanda om ulike tilhøve innanfor offentlege innkjøp. Det er statlege verksemder og alle dei som høyrer med under reglane for forsyningssektorane som skal gje opplysningar for oppdrag over og under treskelverdiane. Kommunar og fylkeskommunar (landsting) slepp unna med å gje statistikk bere for tevlingar over treskelverdiane. Statistikkravet gjeld mellom anna talet på tildelte kontraktar og deira verdi. Oppdragsgjevarane er òg pålagde å gje opplysningar om kva slags nasjonalitet det er på han som fekk kontrakten, og kva slags prosedyre som vart nytta i tevlinga.

Metode for innhenting Svenskane løyser denne utmaninga ved at Statistiska centralbyrån hentar opplysningar hos oppdragsgjevarar og i kunngjeringsbasen til EU, TED, på vegner av Konkurrensverket. I 2008 fekk 201 statlege oppdragsgjevarar spørsmål om å levere opplysningar om oppdrag under treskelverdiane 175 svarte. 583 verksemder som skal nytte seg av reglane for forsyningssektorane fekk same førespurnad, og av desse svarte 478. Til saman rapporterer Sverige offentlege innkjøp for om lag 145 milliardar kroner for 2008, av dette 112 milliardar kroner over treskelverdiane. Til saman er dette eit par milliardar kroner meir enn i 2007, medan det i 2006 vart, etter statistikken, kjøpt for 112 milliardar kroner. Truleg ligg talet for alle offentlege innkjøp i Sverige i dag på om lag 450 500 milliardar kroner, etter det som går fram av ulike utgreiingar elles. Påminningsrunde Statistikken som vert send til EU gjeld ikkje kunngjeringar om tevling om oppdrag, men kunngjering av kontraktar som er gjorde. I 2008 syner statistikken at det i Sverige vart gjort noko over 4100 kontraktar over treskelverdiane. EU-kommisjonen gjennomførde i 2007 ein påminningsrunde for å få fleire oppdragsgjevarar til å kunngjere kontrakttildelingane. Det hjelpte godt det året, etter det Konkurrensverket skriv, men i 2008 saknar statistikken om lag like mange kontraktar som året før. Konkurrensverket peikar på at det ikkje er lett å få inn ein fullnøyande oversikt over den samla verdien på alle offentlege kontraktar som er gjorde under treskelverdiane. Det skuldast ikkje minst at det ikkje er noko krav at desse skal kunngjerast i TED. Dessutan er det ikkje alle offentlege verksemder som treng å gje frå seg slike opplysningar. Det er rekna ut at verdien på dei statlege kontraktane under treskelverdiane i 2008 ligg på om lag 16,5 milliardar kroner, der nær helvta er tenestekontraktar. 11,5 av dei 16,5 milliardane kjem får kontraktar som er gjorde innanfor området transport, produksjon eller distribusjon av olje, gass eller varme, går det fram av opplysningane frå dei svenske tevlingsstyresmaktene.