Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom planprogrammet og påpeker en del ting som planen bør behandle på en grundig måte. Vi mener at det er vesentlig at planen får fram variasjonene i fysisk aktivitet mellom grupper og områder i fylket. Det er en forutsetning for å kunne prioritere rett tiltak, virkemidler og anlegg. Planen må også få fram kunnskap og erfaringer om hvordan fortetting og urbanisering kan skje, slik at en greier å skape gode og attraktive bomiljøer, med gode muligheter til fysisk aktivitet, friluftsliv og idrett i nærmiljøet. Planen bør også dokumenter og drøfte utfordringer i Marka og andre friluftsområder, knyttet til tilgjengelighet, bruk, slitasje, vern i en tid med økende befolkning og flere innbyggere i urbane og fortettede områder. Til slutt håper vi at planen vil bidra til økt fokus på friluftsliv og at den vil øke ambisjonen til fylkeskommunen fra dagens 10 % av spillemidlene. Momenter som fylkeskommunen legger vekt på å få tilbakemelding om: Om planen gjør en forskjell og gir effekt? Planen vil kunne gjøre en forskjell om den greier å beskrive den nye virkeligheten Akershus står i og som vil forsterkes i årene som kommer. Den må også greie å trekke ut relevante gruppere og beskrive de behov og tiltak som egner seg best overfor disse gruppene. Til slutt må planen evne å prioritere anlegg og arealbruk som gir best effekt for hele den heterogene Akershus-befolkningen. Om prioriteringer og avgrensinger er relevante? OOF er godt fornøyd med denne delen, men se våre kommentarer til planen generelt. Om det er andre utfordringer som bør tas med? Se vår kommentarer til planen nedenfor. Om planen bør deles opp i henhold til delregionene (Øvre Romerike, Nedre Romerike, Follo, Asker og Bærum.) OOF har ingen veldig sterke meninger om dette, men vil påpeke følgende: De regionene som Akershus tradisjonelt deles opp i har ofte et bredt spekter av typer kommuner, for eksempel Øvre Romerike med Ullensaker og Hurdal som ytterpunkter. En alternativ variant kan være å dele inn i de urbane og de ikke-urbane områdene. Om prosessene og medvirkning er ivaretatt? OOF vil påpeke at det er viktig å få med representanter fra de mindre aktive gruppene, slik at en sikrer at deres behov og interesser blir ivaretatt. Videre følger kommentarer til selve planen:
Formål for planen (del 1) Hovedformål med planen er et "trendskifte for økt fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i hverdagen for alle nåværende og framtidige innbyggere mot 2030". OOF er enig i planenes hovedformål. Vi vil legge vekt på at planen bringer fram kunnskap om variasjoner og deltakelse i fysisk aktivitet, friluftsliv og idrett i hele den heterogene Akershus-befolkningen. Det er viktig for å kunne sikre arealer, tilrettelegge for aktivitet og prioritere idretts- og friluftslivsanlegg på en mest mulig effektiv og målrettet måte. Rammer og føringer for planen (del 1 og del 2) Generelle kommentarer Vi ønsker å påpeke de store endringer som Akershus fylke står overfor fram mot 2030, som følge av befolkningsvekst, innvandring, urbanisering og økte sosioøkonomiske forskjeller. Dette har medført forskjeller i helse og fysisk aktivitet mellom områder og grupper i fylket. Denne utviklingen ser ut til å fortsette og fører til at Akershus befolkning blir mer og mer heterogen. Det igjen krever at tiltak og anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet må tilpasses et enda bredere spekter av målgrupper. Skal behovene til alle disse målgruppene dekkes, må derfor planen bidra med spesifikk kunnskap om de enkelte målgruppene. Kommentarer til kapitlene 2.1.2 Befolkningsendringer I dokumentet trekkes noen regioner fram, som Asker og Bærum som mest folkerikt og tettbygd og Nedre Romerike med sterk befolkningsøkning og høy andel barn/ungdom og innvandrere. OOF tror det er viktig at planen beskriver befolkningsendringene i hele fylket og de forskjellene en ser mellom regionene. Vi tror også at en bør være oppmerksom på forskjellene innen regionene, for eksempel mellom urbane Oppegård og mer landlige Enebakk i Follo, skogbygda Hurdal og vekstkommunen Ullensaker på Øvre Romerike osv. Vi tror at det er særlig viktig at planen får fram faktorer som kan være viktige i forhold til fysisk aktivitet, som sosioøkonomisk forhold og minoritetsandeler. I et samfunn der mangfoldet øker på alle nivåer trenger vi statistikk og kunnskap om de enkelte grupper for å treffe med tiltakene. 2.1.3 Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Planen slår fast at hverdagsaktivitet går ned og at trening i liten grad greier å kompensere for dette bortfallet av fysisk aktivitet i hverdagen. Kun en av fem voksne og eldre tilfredsstiller anbefalingene fra myndighetene. OOF mener planen bør inneholde dokumentasjon/statistikk som viser hvilke grupper som er mindre aktive og hvorfor de er det, slik at tiltakene kan målrettes på en best mulig måte. 2.1.4. Anlegg og områder for friluftsliv og rekreasjon Planen slår fast at Akershus kommer til å gjennomgå store endringer i befolkningen og også da nødvendigvis i arealbruken. OOF mener da at det blir særlig viktig å sikre grønnstruktur og en målrettet tilrettelegging i nærområdene i de delene av fylket der en planlegger høy grad av fortetting og urbanisering. Spesielt blir dette viktige i forhold til barn og eldre, slik planen også beskriver.
Planen bør derfor fokusere spesielt på hvordan arealer kan sikres i disse områdene og hva slags anlegg som dekker befolkningens behov og som gir best effekt i forhold til fysisk aktivitet og trivsel. OOF mener at det er grunn til å vurdere om friluftslivsanlegg prioriteres høyt nok, særlig sett i forhold til den betydning friluftslivet har for fysisk aktivitet i befolkningen. Vi registrerer at et mål om at 10 % av spillemidlene skal gå til friluftslivsanlegg har medført flere søknader til friluftslivsanlegg. Dette viser at ambisjonsnivået bør kunne løftes ytterligere, slik antallet søknader da forhåpentligvis vil kunne stige i ytterligere grad. OOF mener derfor at planen bør synliggjøre friluftslivets viktige rolle i folkehelsa med dokumentasjon og statistikk og at den også bør legge opp til en diskusjon på hvordan begrensede ressurser kan brukes mest effektivt. Er det viktigst å bruke penger på et spesialisert idrettsanlegg for de få, framfor tilretteleggingstiltak for turgåing og lignende, som når langt bredere og større grupper av befolkningen? Avgrensing av tema og innhold for planarbeidet (del 3) 3.1 Utfordringer Planprogrammet beskriver en rekke utfordringer og OOF er i stor grad enige i prioriteringene og beskrivelsene her. Men vi har noen presiseringer: Manglende fysisk aktivitet generelt OOF ønsker at planen skal synligjøre variasjonene i fysisk aktivitet i befolkningen. Hvilke deler av befolkningen er minst aktiv? Det kan være minoriteter, eldre, barn/unge, funksjonshemmede og de lavere sosioøkonomiske grupper. Hvis planen greier å identifisere de gruppene som er minst aktive, så vil en kunne velge de virkemidlene som er mest effektive. Innvandrere og tradisjonelle norske friluftsaktiviteter OOF er enige i at det er viktig å dekke minoritetenes behov for egne anlegg til sine idretter og aktiviteter. Samtidig er det en integreringsdimensjon i det å bli kjent med norsk friluftslivstradisjon. Her tror vi at gode basisiferdigheter i det å bevege seg utendørs og basiskunnskap om norsk natur og allemannsretten er viktig. Det er derfor viktig at planen gjennom statistikk dokumenterer og diskuterer dette. Vi tror at den manglende deltakelsen i friluftslivet i stor grad skyldes manglende ferdigheter og manglende kunnskaper, og at det i mindre grad er et spørsmål om "tiltrekning", slik det er formulert i planen. Ferdighetsutfordringen I en homogen norsk Akershus-befolkning kunne vi i stor grad stole på at foreldre, skole og idrettslag sammen greide lære opp nye generasjoner i basisferdigheter som bevegelse i skog og mark, sykling, svømming, skigåing og lignende. I den heterogene befolkningen som vi i økende grad har i store deler av fylket, så vil disse basisferdighetene, som trengs for å kunne boltre seg ute i den flotte Akershus-naturen, ikke alltid være en del av den generelle oppdragelsen. Dette gjelder spesielt blant minoritetene, der foreldrene i liten/varierende grad selv behersker disse ferdighetene, men også i deler av den norske befolkningen kan dette være en utfordring. Statistikken tyder jo på at folk i øvre sosio-økonomiske lag er mer aktive, går mer på ski, er mer ute i Marka osv. Planen bør derfor dokumentere og diskutere i hvilken grad disse basisferdighetene eksisterer i de mest utsatte miljøene som minoriteter, lavere sosioøkonomiske grupper og
lignende. Den bør også få fram hva slags opplæringstilbud som gis, hvilke roller foreldre, skole og organisasjoner har og hva som evt. kan gjøres. Grønnstruktur i fortettingsområdene I planprogrammet trekkes dette fram som en utfordring å sikre grønnstruktur som følge av målsettingene om økt fortetting langs kommunikasjonslinjene i fylket. OOF ser gjennom kommuneplanarbeidene som gjøres at mange kommuner har store ambisjoner om både fortetting og bevaring og utvikling av grønnstruktur for økt trivsel og for at mer av transporten skal skje til fots og på sykkel. OOF ber om at planen diskutere dette temaet grundig, slik at den samler opp erfaringene som opparbeides i kommunene. Vi tror nemlig ikke at disse prosessene og transformasjonene vil kunne gå smertefritt. Markautfordringer behov for en forvaltningsplan I Oslomarka er det flere utfordringer som planen bør drøfte. Det kan derfor godt tenkes at det bør lages en forvaltningsplan for Marka, slik planen antyder. Økt befolkning og flere mennesker i fortettede og urbanisert områder kan fort føre til et økt press på Marka og da særlig områdene omkring de mest brukte utfartsstedene. I disse områdene ser en allerede en viss konflikt mellom brukergrupper, for eksempel at noen sykler fort på turvegene og utrygghet blant turgåerne. Økt bruk og ny bruk (terrengsykling og lignende) kan føre til økt slitasje på naturen. Samtidig er Marka gitt en god beskyttelse gjennom Markaloven, slik at det blir viktig at Marka også er tilgjengelig og brukes, også av en mer heterogen Akershusbefolkning. For å oppnå dette må en vurdere tilretteleggingstiltak som gjør Marka attraktiv for brede grupper. Særlig vil dette gjelde nærområdene til bebyggelsen. Et viktig moment som bør diskuteres er hvordan en kan ta i bruk hele Marka og hvordan en kan legge til rette for mer bruk av Marka i vintre med lite snø i lavlandet (klimautfordring). I mange kommuner er det godt etablerte turstinett/løypenett i Marka. Men i noen Akershus-kommuner er ikke disse nettene så tilgjengelige og så godt merket. Når det gjelder merking og tilgjengelighet fra offentlig kommunikasjon så er det mye å hente generelt. Det bør også vurderes om det er gode nok parkeringsmuligheter og nok utfartssteder generelt. Med økende befolkning vil det nødvendigvis være et mål å ta i bruk større deler av Marka, for å unngå trengsel i de mest populære delene. Et område som bør undersøkes nærmere er mulighetene for sykling i Marka generelt. Skogsbilvegene som i stor grad er syklistene viktigste transportårer, er sjelden gjennomgående i Marka. Det betyr at det ofte er umulig å ta seg gjennom Marka på vanlige sykkel. Denne problemstillingen kan derfor også være aktuell å se på. Det er derfor viktig at planen diskuterer hvordan en kan utnytte det potensiale som Marka utgjør for en Akershus-befolkning i endring, på en slik måte at naturens kvaliteter bevares og på en slik måte at alle behov dekkes, fra behovet for naturopplevelse og stillhet til behovet for action og spenning. Hva og hvor er de viktigste friluftslivsområdene? I en situasjon med fortetteting og befolkningsvekst blir det viktig å ta vare på de viktigste friluftslivsområdene. I planenes punkt 3.2.2 stilles det spørsmålstegn ved om metoden "kartlegging og verdsetting av områder for friluftsliv" vil være et godt egnet virkemiddel. Til dette arbeidet trengs det gode kriterier og metoder. De er utviklet i Miljødirektoratets veileder og metodikken praktiseres flere steder i landet. Planen bør derfor trekke ut de viktigste konklusjonene og erfaringene fra andre deler av landet og vurdere om metoden vil kunne være nyttig å ta i bruk i Akershus.
Eldreutfordringer Planprogrammet peker på utfordringene som flere eldre over 70 år medfører. På samme måte som hos barn, så er nærområdene viktige. Planen må derfor belyse de spesielle behov og utfordringer som eldre har. Noen målsettinger for å sikre eldres muligheter for fysisk aktivitet kan være sittekrakker for hver 250 meter, maks 250/500 meter til nærmeste turvei, god tilgjengelighet til attraksjoner i nærområdene som kaffer/serveringssteder osv. 3.2 Valg av tema OOF er enig i valg av hovedtema i planen; 1. aktiv hele livet, 2. varierte anlegg, områder og ferdselsårer, 3. kunnskap, kompetanse og innovative løsninger og 4. prinsipper for arealbruk, lokaliseringsstyring og økonomiske virkemidler. Vi har i tillegg noen kommentarer: 3.2.1 Aktiv hele livet For å nå målet om at Akershus-befolkningen skal ha god fysisk aktivitet hele livet, så kreves det at tiltakene er målrettet og varierte. Planen legger i stor grad opp til dette. OOF legger vekt på følgende momenter: at ressursene brukes på en effektiv måte, dvs. på tiltak som når mange og som også når de mindre aktive gruppene (barn/unge, eldre, minoriteter, funksjonshemmede og lavere sosioøkonomiske grupper). at barns fysisk aktivitet og naturopplevelse kan stimuleres på mange måter, men helt vesentlig er basisferdigheter som å kunne bevege seg ute i naturen på stier, kunne gå på ski om vinteren, kunne sykle på en turvei, kunne svømme i et tjern, kunne gå på skøyter på et islagt tjern en sprakende vinterdag, kunne orientere seg i skog og mark, osv. at det vil være nødvendig med spesielle tiltak knyttet til motivasjon, opplæring og tilrettelegging for at de minst aktive gruppene skal bli mer aktive. 3.2.2 Varierte anlegg, områder og ferdselsårer Planen bør i stor grad diskutere hvilke idrettsanlegg, friluftslivsanlegg, friluftsområder, grønnstruktur, ferdselsårer osv, som bidrar til å øke den fysisk aktiviteten i den mer og mer heterogene befolkning fylket er i ferd med å få. Attraktive bomiljøer Det blir viktig å spørre seg; hva er viktigst for den og den gruppen. Det er viktig å treffe godt i forhold til mindre aktive grupper, men også viktig å treffe overfor de grupper som allerede er aktive og som etterspør attraktive bomiljøer med gode aktivitetstilbud for barna, muligheter for trening og rekreasjon i grønne omgivelser for de voksne og hyggelige og trygge nærmiljøer for de eldre. Både Skedsmo og Lørenskog kommune legger i sine kommuneplaner vekt på at de ønsker å trekke til seg kunnskapsbedrifter og høyt utdannet arbeidskraft. Skal de lykkes med dette må de prioritere å skape denne typen bomiljøer som legger godt til rette for både fysisk aktivitet og friluftsliv. Planen bør derfor drøfte hva slags anlegg for idrett og friluftsliv, hvilke grønne nærområder og ferdselsårer som trengs for å skape gode og attraktive bomiljøer. Den kan gjerne trekke fram områder i fylket der en har lykkes med dette. Hva er viktigst for barn/ungdom? Nærområdene er viktige for barns fysiske aktivitet og muligheter til å oppleve natur. Ungdommen har større aksjonsradius, slutter i idrettslagene og er i økende grad opptatt av egenaktiviteter. Planen bør gi noen svar på hvordan disse utfordringene kan løses, og hvordan de blir løst, særlig i de områdene som fortettes/urbaniseres.
Hva er viktigst for eldre? Nærområdene og tiltak/tilrettelegging for å få eldre ut og i aktivitet er viktig. Planen bør dokumenter og diskutere dette og bidra til at erfaring og kunnskap fra kommunene blir gjort kjent. Hva er viktigst for minoritetene? Idrettsanlegg, turveier, grillområder i nærmarka og langs sjøen kan være viktige tiltak for å få minoriteter i aktivitet. Opplæring i ferdigheter og kunnskap kan være helt avgjøre for å få minoritetene ut i skog og mark. Planen må dokumenter minoritetenes fysisk aktivitet og bruk av anlegg og områder, slik at en kan få en mer målrettet plan for nye anlegg og tilretteleggingstiltak som treffer denne målgruppen. Hva er viktigst for funksjonshemmede? Med universell utforming som krav i byggesaker er de funksjonshemmedes muligheter i stor grad ivaretatt i forhold til idrettsanlegg og lignende. I Marka og ute i naturen er behovene til funksjonshemmede i mindre grad ivaretatt. Planen bør få fram funksjonshemmedes behov og hvordan det kan tilrettelegges for fysisk aktivitet og friluftsliv. Hva er viktigst for lave sosioøkonomiske grupper? Planen bør få fram hva som gjør at disse gruppene i mindre grad er fysisk aktive og hva som skal til av tiltak både på anleggssiden, tilgjengelighet og tilrettelegging for uteaktiviteter. 3.2.3 kunnskap, kompetanse og innovative løsninger Utfordringene med en mer heterogen befolkning En hovedutfordring er som vi har drøftet tidligere at en mer heterogen Akershus-befolkning trenger mer systematisk opplæring og kompetanse. Kunnskapene om fysisk aktivitet og friluftsliv i Norge blir ikke lenger nødvendigvis overført mellom generasjonene i familiene. Samfunn, skole, organisasjonene må i økende grad ta et ansvar om en ønsker fysisk aktivitet og friluftsliv på et visst nivå. Samtidig må en også utnytte all den kompetanse og potensiale som en mer heterogen befolkningen bringer med seg for eksempel i form av balletkompetanse fra Øst-Europa, grillog parkkultur fra Midtøsten/Sørasia, alle nye sportsgrener som minoritetene tar med seg osv. Økt press på Marka og nye aktiviteter Befolkningsøkning, økt press og nye aktiviteter, som terrengsykling, fører allerede til konflikter. Det er derfor behov for kunnskap om hvordan dette påvirker naturen i form av slitasje og hvordan en kan løse flerbruksutfordringene i Marka. Utgangspunktet er allemannsretten og forbud er derfor i liten grad et alternativ. 3.2.4 prinsipper for a) arealbruk, lokaliseringsstyring og b) økonomiske virkemidler OOF er enig i at det er viktig å utvikle noen prinsipper for arealbruk, lokalisering og bruk av økonomiske virkemidler. Målet må jo være å benytte midlene mest mulig effektivt, dvs. sørge for at nye anlegg og arealbruk bidrar til økt fysisk aktivitet i befolkningen generelt. OOF mener at det bør legges stor vekt på de grupper som er mindre aktive. Ut fra en slik tankegang mener vi at en bør vurdere å øke friluftslivets andel av anleggsmidlene. Dette med utgangspunkt i den viktige rolle friluftslivet spiller for folkehelsa og ut fra de positive erfaringer Akershus fylkeskommune har hatt med å øke andelen opp til 10 %. Det er en liten andel og bør kunne økes i neste periode.
Dagens situasjon, kunnskapsbehov og mulige kartleggings- og utredningstema (del 4) OOF har i denne høringsuttalelsen pekt på behovet for kunnskap om den økende variasjon i Akershus befolkning og den betydning det har og vil få for fysiske aktivitet, friluftsliv og idrett. Vi har lagt vekt på at det er spesielt viktig å få fram kunnskap og statistikk om de mindre aktive gruppene. Bare på den måten kan en i neste omgang sette inn de mest effektive og målrettede tiltakene. Organisering, informasjon, medvirkning og framdrift (del 5) OOF vil understreke betydningen av at en involverer de grupper i befolkningen som er mindre aktive, og benytter seg av de frivillige organisasjonenes lokale kunnskaper. Det blir enda mer viktige i et Akershus der befolkningen i økende grad har varierende behov.