Forskningsinstitusjonenes rolle i forskningslandskapet. Hvilke funksjoner skal de ivareta? Arvid Hallén, Norges forskningsråd UHR-konferanse 17. november 2014
Hva er holdepunkter for en strukturpolitikk? Sentrale forskningspolitiske mål Institusjonenes ulike roller og funksjoner i forskningssystemet Vi har et strukturproblem både i høgskole- og instituttsektoren - kritisk masse
1 Verdensledende forskningsmiljøer Norge må ha verdensledende fagmiljøer som bidrar til ny forståelse, bedre konkurransekraft og evne til å møte samfunnsutfordringer Norske fagmiljøer må være attraktive for de beste talentene og kunne utvikle disse Dette krever forskningsinfrastruktur i verdensklasse
2 Kunnskapsbaserte profesjoner De største samfunnsoppgavene innenfor velferd og utdanning blir viktigere Dette krever en kunnskapsutvikling rettet mot profesjonsutdanning og en profesjonsutøvelse
3 Sterkere innovasjonsevne Norge skal være blant Europas mest innovative land Forskningsinstitusjonene skal bidra til nye prosesser, produkter og tjenester som næringsliv og offentlige virksomheter kan benytte
Institusjonene har ulike hovedroller Universitetene Utdanning og forskning Verdensledende miljøer Høgskolene Forskningsbasert og praksisrettet profesjonsutdanning Regional utvikling Kunnskapsbasert profesjonsutøvelse Instituttene Anvendt, oppdragsbasert forskning Sterkere innovasjonsevne, næringsrettet, samfunnsutfordringer
Felles utfordringer Konkurransen om talentene skjerpes Mer krevende oppdragsgivere Mer komplekse forskningsoppgaver (samfunnsutfordringene) Næringslivet opererer i et internasjonalt marked, med internasjonalt eierskap
Hva trenger universitetene? Universitetene Økt forskningskvalitet Løse det doble oppdraget - bredt utdanningsoppdrag og spissmiljøer i forskning Største utfordring er å profilere, spisse slik at man utvikler verdensledende miljøer Strukturspørsmålet Ivareta ulike roller og funksjoner To grupper av universiteter med ulike situasjon
Hva trenger høgskolene? Høgskolene Praksisrettet kunnskapsutvikling Regional rolle Heve forskningskvalitet Rekruttering Strukturspørsmålet Stor variasjon, mange institusjoner, flere underkritiske miljøer Sammenslåing primært mot institusjoner med samme oppdrag Små institutter kan styrke forskningsprofilen
Hva trenger instituttene? Instituttene Konkurransekraft Oppdragsmarkedet Forskningskvalitet Internasjonalisering Økonomi Strukturspørsmålet Mange enheter, flere underkritiske miljøer Konkurransekraften kan styrkes gjennom sammenslåinger, primært innenfor sektoren Danmark: institutter i univ Stort behov for gode modeller for samarbeid med UH
Strukturalternativer Universitetene verdensledende miljø Utfordringene er primært interne for breddeuniv Kan høgskoler integreres i universitet? Høgskolene høg kvalitet i profesjonsutdanningene + regionalt oppdrag Det er her strukturproblemet først og fremst er Større høgskoler kan styrke forskningselementet Institutter kan også gi forskningstyngde der fagprofilen er riktig Institutter internasjonal konkurransekraft Også her et strukturproblem Fusjoner særlig innenfor sektoren Samarbeidsmodeller for UoH og institutter
Hva tjener forskningen og dens evne til å levere ut fra mål om excellence, samfunnsnytte og innovasjon? Det er behov for strukturendringer for å sikre faglig kvalitet og nasjonal og internasjonal konkurransekraft Strukturdiskusjonen må bygge på god rolle- og funksjonsforståelse Ulike institusjoner skal ha ulike roller og vi vil styrke særpreg for å få frem det fremragende Samfunnsoppdraget og innovasjonskraft krever ulike aktører med ulikt fokus Verdensledende miljøer Danmark - spissing, ledelse, ansettelsesvilkår