Fremtidens postsmoltoppdrett - mange muligheter og mange utfordringer Trondheim 03.01.2012
Tema presentasjon Moderne postsmoltoppdrett forlenget lukket produksjon? Hvorfor? Hvor langt skal vi gå? Problemstillinger De ulike konsepter FOU 2
Hva er «forlenget lukket produksjon»? Definisjon: Produksjon av laks i lukkede enheter der en eller flere miljøparameter kan styres 3
Hvorfor forlenget lukket produksjon? Fordi det virker spennende - selvsagt ikke nok Fordi «opinionen» mener vi «må» «konkurs etter kort tid» Det er tre forhold som gjør at MH ser på slik produksjon: Kan redusere biologisk risiko Kan gi miljømessige gevinster Kan være økonomisk forsvarlig 4
Mer konkret: 1. Økt størrelse før utsett i åpne merder gir redusert eksponeringstid for: a) Lus b) Sykdom c) Maneter/alger 2. Redusert rømningsfare 3. Slipper å skifte not 4. Økt MTB-utnyttelse 5. Konsesjonsvolum 6. Økt produksjon per lokalitet. 7. Økt fleksibilitet i forhold til soner 5
«Hemmeligheten» ligger i. 16 Temperature ( o C) 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 Hordaland (-3m) Sogn (-5m) Sogn (-10m) Sogn (-20) Sogn (-50m) Henter optimal temperatur fra ulike dyp. Unngår sommertopp i temperatur. Pilene viser bytte av dyp «Lusefritt» vann? Redusert mengde Patogener? 4 3-Jan-11 17-Jan-11 31-Jan-11 14-Feb-11 28-Feb-11 14-Mar-11 28-Mar-11 11-Apr-11 25-Apr-11 9-May-11 23-May-11 6-Jun-11 20-Jun-11 4-Jul-11 18-Jul-11 1-Aug-11 15-Aug-11 29-Aug-11 12-Sep-11 26-Sep-11 10-Oct-11 24-Oct-11 7-Nov-11 21-Nov-11 5-Dec-11 19-Dec-11
Hvor langt skal vi gå? Avhengig av en rekke faktorer: Lokalitetsutnyttelse MTB- utnyttelse Soner Økonomisk skjæringspunkt Lusebehandling Utgang Investeringsnivå +++ Det som uansett er sikkert er følgende reknestykke: Vi kan velge å produsere lukket fra 50gr 6 kg Velger vi å lukke frem til 1000 gr 17% av biomasseproduksjon. Fortsatt 83% av biomasseproduksjon i åpne mærer i sjø. Vi er fortsatt helt avhengig av dagens teknologi! 7
Felles problemstillinger for all lukket produksjon Investering per kg produsert (grad av kontroll) Produksjonskost per kg produsert (HOG) Lokalitetstruktur/ produksjonsstruktur i sjø (soner) Transport mellom produksjonsenheter Vask, desinfeksjon, rengjøring (alt inn/alt ut- prinsippet) Hva oppnås i forhold til Lus Sykdom HMS MTB (antall tonn produsert per konsesjon/ per lokalitet pr år) Konsesjonspris Risiko for driftsproblem 8
Strategiske forskjeller mellom ulike konsepter Kategori Beskrivelse Ytelse A B C D Kar i sjøen. Pumper vann inn fra 20m, oksygeneres og som passivt flyter ut Som A, men med filtrering av vann inn og vann ut Som B, men kollisjonssikker (betong) Som A, B eller C, men med teknologi som øker vekst (temperatur, strømhastighet, lys) Relativt rømningssikker, nær 0 lus, lavt energiforbruk Som A, men med økt energiforbruk, økt smittesikkerhet og rensing av partikulært materiale. Kan ligge soneuavhengig Som B, men 100% rømningssikker Som A, B eller C men med økt vekst og produksjon pr år 9
Vårt utgangspunkt - Fisk i betong Høyt kunskapsnivå mhp bruk av betong offshore i Norge
Egenskaper ved betong Fordeler Robust Lang levetid > 100 år Vedlikeholdsfri Stabilitet, bevegelser Skalerbart til store enheter Ulemper Tungt krever mye oppdrift Volum transport Volum forankring Relativt arbeidsintensiv bygging (vurderer alternative byggemetoder)
Styrende parametere for studie Fjordlokalitet, Hmax=3 m Volum renset vann: 4000 m 3 Biomasse: Opptil 240 000 kg (opptil 60 kg/m 3 ) Gjennomstrømning: Kapasitet på 80 m 3 /min Partikkel (60-200μ) og UV-rensing av inntaksvann Partikkelrensing (200μ) av avløpsvann Oksygenering av inntaksvann Skal kunne tømmes for vann og fisk (rengjøring, desinfeksjon og brakklegging) Skånsom overføring av fisk til brønnbåt Uttak av dødfisk Tak over konstruksjonen Minimum vedlikehold og 20 års levetid Design ihht. NS 9415 samt DNV/NORSOK/Eurocode
Valgt konsept
Her er vi i dag - lukket merd i GRP 21.000 kubikk 1575 tonn ved 75 kg/m3 Tåler 0,7 Hs Rensing ut Ingen rensing inn 14
Kårstø spillvarme Benytter spillvarme fra Kårstø-anlegget 6000 tonn Flere avdelinger Helintegrert fra rogn til 500 gram (?) 15
Fremtidsvisjoner laaangt frem i tid forlenget lukket på kote minus 25 16
Motforestillingene er mange Hvorfor skal vi endre noe som i dag funker bra? Vi bør heller forbedre dagens teknologi enn å gå på ny Dette vil ta bort Norges konkurransefortrinn som oppdrettsnasjon Altfor dyrt Lus alt går mye bedre nå Rømming lukkede enheter er heller ikke fullstendig rømmingssikre Næringssalter rapporter viser at dette ikke er noe problem Dødelighet det fikser vi Lukkede anlegg har så langt vært en stor fiasko Bruker enormt med energi Lager «slamberg» Hvor skal de ligge? 17
Et utvidet perspektiv MH er ikke uenig i mange av motforestillingene, men vi mener at: Som næring må vi ha et perspektiv utover dagens produksjonsnivå. Spørsmålet er da hva som skal til for å vokse? Ikke et «enten-eller» - Å undersøke lukkede anlegg opp til 1 kg er ikke et alternativ til dagens produksjonsplattform, men et supplement Fordelene er lite omtalt, mens ulempene er overfokusert Vi tror at læringseffekten av å teste dette i praksis er betydelig og at fordelene bare kan dokumenteres ved reell testing Kontroll koster penger, men gir også økt forutsigbarhet Ønsker å vite ikke tro Å lukke en større del av produksjonssyklusen, kan gi Norge et betydelig teknologisk fortrinn, styrker næringsklyngene og legge grunnlaget for videre sunn vekst 18
FoU satsing for å finne svarene Marine Harvest, Grieg Seafood og Smøla Klekkeri og Settefisk har fått NFR støtte på 7,250 Mill til FoU prosjektet «Optimalisert Postsmolt Produksjon» (OPP). Hovedmål: Utvikle grunnleggende og anvendt kunnskap om hvorvidt tiden i åpne nøter i sjø for laks kan reduseres, ved å øke tiden på land eller i lukkede anlegg i sjø, og kartlegge konsekvensene for fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonskostnad Landets ledende FoU-miljøer er klare for den krevende oppgaven: Nofima (Dr. Bendik Fyhn Terjesen, Dr. Harald Takle, Forskningssjef Dr. Hilde Toften) Universitetet i Bergen (Dr. Sigurd Stefansson, Post doc Tom Ole Nilsen) Uni Reseach (Seniorforsker Sigurd Handeland og Gruppeleder Dr. Lars Ebbesson) Høyskolen i Bergen (Dr. Svein Fivelstad, 1. aman. Dr. Camilla Hosfelt) NIVA (forsker Torstein Kristensen, Seksjonsleder Dr. Åse Åtland) Universitet for Miljø- og Biovitenskap (Prof. Bjørn Olav Rosseland, Prof. Brit Salbu og Dr. Hans-Christian Teien) 19
Delmål i prosjektet 1. Identifisere optimal fisketetthet for lukket postsmoltoppdrett i sjø med gjennomstrømming (FT) 2. Identifisere nødvendig spesifikk vanngjennomstrømning i L/kg/min for oppdrett av postsmolt i sjø (lukket) med FT, og grenseverdien for karbondioksid for postsmolt 3. Identifisere hvilken salinitet en bør benytte i landbasert postsmoltproduksjon i RAS 4. Kartlegge om postsmolt fra landbaserte anlegg bør produseres i FT eller i RAS og hva som er ideell utsettstørrelse til tradisjonelle nøter i sjø 5. Utvikle en «best management practice» (BMP) protokoll for postsmolt i lukkede anlegg i sjø 6. Kartlegge ytelse og velferd hos postsmolt gjennom en produksjonssyklus i to typer pilot-skala lukkede anlegg i sjø, eller i kommersiell skala i RAS, og eventuelle seneffekter ved slakting 20
Oppsummert: Kontroll koster penger Dyrt i forhold til dagens teknologi selvsagt! Men finnes det fordeler som oppveier kostnaden? Fremtiden vil vise. 21
ET HAV AV MULIGHETER! 22