Retten til å bli hørt

Retten til å bli hørt Introduksjon Introduksjonspakken til Våre rettigheter, vårt ansvar kommer med følgende tanker om temaet Retten til å bli hørt : I utgangspunktet har alle mennesker rett til å ha sin egen tro og tanker og til å uttrykke disse, men vi vet at i noen situasjoner kan det være umulig eller vanskelig å uttrykke seg fritt. Samtidig er det viktig å akseptere andre menneskers syn. Dette er fundamentalt i demokratier og demokratiske verdier. Alle samfunnsborgere har rett til å tro på hva de vil, men det kan oppstå konflikter mellom et menneskes rettigheter og et annet menneskes rettigheter. Hvor langt kan en person tøye sine rettigheter uten å krenke andres rettigheter? Det er viktig å huske på at når vi hevder våre rettigheter må vi ikke krenke andre personers frihet. Retten til å bli hørt handler om å definere sitt eget synspunkt, være i stand til å finne gode måter å presentere sine synspunkter i en diskusjon, samt å kunne revurdere sitt eget synspunkt når en får tilgang på ny informasjon. Å holde på sine synspunkt og meninger, selv når en møter motstand, kan være viktig, men det å kunne forandre sin mening når ny kunnskap dukker opp er en stor styrke og minst like viktig. For å kunne overbevise andre om våre meninger og tenkemåte trenger vi å kunne forhandle og å utvikle våre evner til innflytelse. Det handler om å utvikle måter for å bedre kunne uttrykke oss ovenfor vår familie, venner og samfunnet som vi lever i. Det handler også om å forstå de demokratiske prinsipper og hvordan disse kan brukes i vårt daglige liv. Ett av de viktigste aspektene ved demokrati er å lære å leve sammen med andre på en måte som fremmer fred, harmoni, respekt og forståelse. Demokrati handler om å respektere andre menneskers verdi og rettigheter. Dette aktivitetsheftet handler om temaet retten til å bli hørt, og er laget for å støtte opp om prinsippene presentert over. Det inneholder aktiviteter som speiderledere kan bruke for å oppmuntre og hjelpe speiderne til å bli klarere over hva de tror på, hva de føler de bør si fra om og hvordan dette kan gjøres for å kunne påvirke andre på best mulig måte. Aktivitetene er laget for å hjelpe speiderne til å lære seg å lytte og ha interesse for andres synspunkter. Noen av aktivitetene hjelper folk til å tenke nøyere over disse spørsmålene, andre hjelper dem til å trene opp evnen til å lytte til andre og til å presentere sine synspunkter på en slik måte at individet blir i stand til å sikre retten til å bli hørt, men også å få sine oppfatninger gjennom på en måte som vil hjelpe andre mennesker. Før du begynner å jobbe med aktivitetene og gi råd til andre, ta gjerne en titt på FNs menneskerettighetserklæring og FNs barnekonvensjon. Hvilke av punktene herfra har sammenheng med retten til å bli hørt? Se for eksempel følgende punkter: Retten til å bli anerkjent som rettssubjekt Retten til likhet for loven Retten til et effektivt forsvar mot krenking av ens lovlige rettigheter. Alle har rett til en rettferdig høring

Alle er uskyldige til det motsatte er bevist Retten til tankefrihet Retten til menings- og ytringsfrihet Alle barn har rett til å uttrykke sine tanker, samvittighet og religion. Alle barn har rett til å forsvare seg selv hvis de blir beskyldt for å ha gjort noe kriminelt. De bør behandles med respekt, og dersom de fengsles skal de behandles med behørig respekt for deres alder. Den tredje hovedrettigheten som listes opp i Konvensjonen om barns rettigheter oppsummerer det som barnets mening. Den sier: Barn har rett til å si hva de mener om alle ting som påvirker dem. De bør lyttes nøye til og få deres meninger verdsatt. Fire hovedpunkter utpeker seg gjennom dette oppsummeringsutsagnet: Tenke Tale Lytte Vurdere Enhver har en viktig del i vår rett til å bli hørt og har viktige evner til å støtte opp om den demokratiske prosess. Avsnittet nedenfor utforsker disse evnene nærmere i lys av demokratiet. Hva er demokrati? Ordet demokrati stammer fra de to greske ordene demos, som betyr folket og kratos, som betyr styre, og blir derfor beskrevet som et politisk system hvor folket regjerer gjennom den styreformen de ønsker å etablere. Helt grunnleggende handler det om frihet og likhet. For eksempel ble Nelson Mandela valgt til president etter at Sør-Afrikas første demokratiske valg ble holdt i 1994. Valgene, som ble holdt mellom 26. og 29. april, mobiliserte store deler av befolkningen og gjorde slutt på tiår med politisk undertrykking. Likevel markerte denne seieren noe mer enn slutten på noe, den markerte også begynnelsen på en prosess hvor alle i landet fikk like rettigheter til å bli hørt, en rettighet som bare kunne opprettholdes gjennom styrking av demokratiet. Demokrati kan være svært vanskelig å få tak på, og noen land og organisasjoner kan se ut til å ha demokrati når de i virkeligheten ikke har det. Dette skyldes blant annet at direkte demokrati, hvor alle er gitt muligheten til å delta i avgjørelser, i praksis ikke fungerer. Det vanligste er representativt demokrati, hvor folket velger sine representanter i et fritt og rettferdig valgsystem til å fremme sine meninger for dem. Mange mener at dette er det eneste fungerende demokratiet, fordi med direkte demokrati er det enormt vanskelig å komme til en enighet og få ting gjort. De argumenterer med at direkte demokrati ikke kan drives effektivt til alles beste. På den andre siden fins det de som argumenterer for at representativt demokrati fører til at makten skyves over på noen få hender, og dermed gir noen muligheten for å bruke denne makten til å ta avgjørelser for å nå sine egne mål og interesser på bekostning av de som de er valgt til å representere. Det er selvsagt noe sant i begge argumentene. Når det gjelder organisasjoner mener eksperter at det er fem kriterier som må oppfylles for at en organisasjon kan kalles demokratisk: Effektiv deltakelse alle medlemmer må ha like muligheter for å gjøre sine meninger kjent for andre i organisasjonen.

Stemmelikhet alle medlemmer må ha like muligheter til å stemme og alle stemmer må telle like mye. Opplysningsplikt alle medlemmer må innenfor en viss tidsramme ha like muligheter til å gjøres kjent med relevante sider ved en sak som skal avgjøres. Kontroll over agendaen medlemmer må ha muligheten til å bestemme hvordan og hvilke saker som skal på sakslister. Inkludering alle medlemmer må ha rettighetene nevnt i de fire punktene ovenfor. Hvor leder dette oss når det gjelder retten til å bli hørt? Forhåpentligvis i den retning at vi forstår at demokrati ikke bare handler om rettigheter, men også om ansvar. Til en forståelse av at retten til å ytre seg gjør at man ser ansvaret om å lytte til andre og vurdere hvilke følger det vi sier får. For at demokratiet skal fungere, må hver borger ta sitt ansvar alvorlig. Demokrati er et privilegium som vi må arbeide for å bevare; hvis vi ikke bruker stemmeretten vår unnlater vi å ta del i den demokratiske prosess og vi er ikke ansvarlige ovenfor vårt land. Demokrati gir oss også retten til ytringsfrihet, men igjen må vi ta ansvar for å ikke si ting som er støtende ovenfor andre. Den neste delen presenterer noen ideer rundt disse nødvendige ferdighetene. Tankeferdigheter Utgangspunktet for å kunne bli hørt er å vite hva vi mener og hvorfor. Dessuten er det viktig å vite noe om hvordan vi tenker. Hva vi tenker er den lette delen vi har alle meninger og er vanligvis villig til å dele de. Noen ganger liker vi å dele våre ideer fordi vi vet de vil få bred støtte. Andre ganger ligger gleden i det å vite at våre meninger utfordrer og vil få andre til å tenke. Men noen ganger glemmer vi å spørre hvorfor vi tenker som vi gjør. Er vår mening basert på all tilgjengelig informasjon? Er det vår mening eller gjentar vi noe vi har hørt fra andre? Mener vi noe fordi vi tror det er rett, eller ønsker vi å mene det for å passe inn? Har vi sett på situasjonen fra alle sider for å sjekke om vårt perspektiv er for ensidig? Er det mulig å utvikle våre tankeferdigheter over tid, slik at vi kan vurdere hvordan vi kan tenke gjennom en sak slik at vi får bedre forståelse for hva vi mener. En måte å forbedre våre tankeferdigheter på er å undersøke at du har sett på saken fra flere sider og med ulike metoder. En metode for å fokusere på tenking er å bruke seks tenkehatter -metoden. Istedenfor å prøve å gjøre alt på en gang, tar man på seg en hatt om gangen. Hver hatt har en farge og representerer èn måte å tenke på. Hvit hatt: Representerer fakta, figurer og informasjon. Hva slags informasjon har vi? Hvilken informasjon trenger vi? Rød hatt: Følelser, innfall og intuisjon. Hva føler vi om saken akkurat nå? Svart hatt: Forsiktighet, sannhet og bedømming, tilpasse fakta. Passer dette med faktaene? Vil det fungere? Er det trygt? Kan det bli gjennomført? Gul hatt: Fordeler, utbytte og besparing. Hvorfor det vil fungere, hvorfor det fins fordeler. Grønn hatt: Utforsking, tilbud, forslag, nye ideer og alternativer. Hva kan gjøres? Fins det noen nye ideer? Blå hatt: Tenke på å tenke. Kontroll over tenkeprosessen. Hvor er vi nå? Bestemme det neste steget i tankeprosessen. Ved å bruke forskjellige tenkemåter får vi hjelp til å vurdere alle faktorer, finne alternativer, muligheter og valg, vurdere andres synspunkter vurdere positive, negative og interessante poeng for å prioritere riktig. Tenking kan også hjelpe oss å vurdere konsekvensene av de valgene vi tar til slutt.

Du kan bruke tenkehattkonseptet for å utforske saker innenfor gruppen. Yngre medlemmer kan like å bruke virkelige hatter i disse fargene før de blir bedt om å tenke på en spesiell måte. Taleferdigheter Å tenke gjennom en sak er bare starten. Å formidle ditt budskap på en effektiv måte er et viktig skritt videre. Noen betydningsfulle spørsmål må besvares. Hvem skal du snakke til? Når er det lurt å uttale seg? Hvordan vil du organisere dine tanker slik at de er lette å forstå? Hvordan vil du vise resonnementet bak din konklusjon? Hvordan vil personen du skal snakke med føle om og reagere på det du sier? Hvordan skal du takle reaksjoner? Det er mye å tenke på når du skal formidle et budskap effektivt. Her er noen tips: Vær tydelig om hva du ønsker å oppnå Lag et utkast med hovedpunkter Sett opp punktene slik at de føler en naturlig idestrøm Lag noen gode sluttpoeng Opptre slik at du virker selvsikker Vær obs på kroppsspråk som gjør at andre føler du ikke er oppriktig Oppretthold øyekontakt (hvis det føles riktig) Bruk enkelt språk Aldri opptre støtende Husk på at dine taleferdigheter vil variere etter hvem du snakker til eller med, og fra kultur til kultur. I noen kulturer er det f. eks uhøflig å ha øyekontakt. Bruk denne listen eller lag en du mener er bedre for deg. Speiderledere kan ikke forvente at unge medlemmer skal tenke på alle disse elementene på en gang, men kan utvikle små treningsøvelser eller leker basert på en eller to av dem. Eldre medlemmer kan forbedrede en egen tale, gjerne om et tema som opptar dem. Lytteferdigheter Å lytte er ikke så enkelt som det kanskje høres ut til, og mange mennesker er dårlige lyttere. Å lytte er til og med vanskeligere enn å tale, men er en bra evne å utvikle. Det viser at du bryr deg, at du har medfølelse og er åpen for innflytelse. Det viser også at du vil forstå hva personen du kommuniserer med prøver å si. Her er noen gylne regler for lytting. Husk at i noen kulturer og situasjoner kan disse reglene oppfattes som uhøflige. Bedøm selv og lag din egen liste om du vil. Gi den andre personen din fulle oppmerksomhet. Ikke gjør andre ting mens du lytter. Finn en rolig plass. Unngå steder som er bråkete eller på andre måter forstyrrende. Lytt for å lytte. Ikke tillat hjernen din å bli opptatt med å tenke ut hva du skal si etterpå. Ikke forstyr. La andre snakke ferdig. Kun dersom de gjentar seg selv flere ganger kan du avbryte vedkommende og si at du forstår hva de vil fram til. Vis at du er interessert ved å nikke eller si ja innimellom. Hold øyekontakt uten å stirre. Vis positivt kroppsspråk: Len deg framover

Se interessert ut Sitt vendt mot personen som snakker til deg Smil innimellom Spør dersom det er noe du ikke forstår eller er usikker på Spør spørsmål Se på kroppsspråket for å finne ut hvordan andre tenker Ikke gjør forhastede konklusjoner eller slutninger. Ikke avslutt setninger for andre Ikke avbryt selv om den du snakker med har problemer med å få fram sitt poeng. Lær å leve med taushetsøyeblikk som lar andre få tid til å tenke. Igjen handler det om regler som yngre medlemmer vanskelig vil klare å tilegne seg med en gang. Likevel fins det mange aktiviteter og leker som kan brukes for å vise hvorfor disse reglene er viktige. En kan f. eks be medlemmer om å spille en kort scene hvor en av reglene er ivaretatt, mens den ikke er det i den neste scenen, slik som bra og dårlig kroppsspråk. Ikke fortell tilhørerne hva som er forandret, men be de om å finne ut og forklare hva som er galt selv, og hvordan det påvirker lyttingen. Vurderingsferdigheter På en måte er dette tilbake til tenking men nå i lys av ny informasjon. Er du forberedt på å vurdere ny informasjon og andres synspunkter? Er du villig til å endre ditt standpunkt, og klarer du å gjøre det uten å føle at du har mistet ansikt? Å miste ansikt betyr mye i enkelte kulturer og kan forhindre seriøs vurdering av ny informasjon. Hvis ingen noen gang skal kunne bli påvirket av andre ville det være liten vits med kommunikasjon. Det er en styrke å være i stand til å revurdere egne meninger i lys av nye bevis og er berikende for individet som har forårsaket forandringen. Du kan finne på en aktivitet hvor noen utfordres til å forandre en annen persons synspunkt gjennom en lytte- og taleprosess. Spør publikummet hvorfor vedkommende lykkes eller ikke lykkes. Var det fordi argumentene var svake eller fordi overtalelsesmetodene var dårlige? Konklusjon Tenk nok en gang over hva vi mener når vi snakker om retten til å bli hørt. Er det alle andre sitt ansvar, eller har vi ansvar selv for å gjøre oss interessante å høre på? Fins det mer vi kan gjøre for å tenke gjennom temaer som er viktige for oss og fremme våre synspunkter? For å gjøre dette, fins det måter vi bør forbedre våre lytteferdigheter og vår forpliktelse til å revurdere vårt synspunkt i lys av ny informasjon og andre synspunkter? Er det noen situasjoner hvor den personen du ønsker å påvirke aldri vil endre sitt synspunkt kanskje på grunn av sterke fordommer? Blir fordommer noen gang betegnet som tradisjon? Hva kan vi gjøre med det? Og hvordan passer dette sammen med vår oppfatning av demokrati og våre rettigheter på dette området? Hva skal vi gjøre når det ikke er trygt å snakke ut om våre synspunkter og rettigheter? Hva har skjedd med personer som har turt å gjøre det tidligere? Hva kan du gjøre for å øke din forståelse om dette temaet og sikre dine rettigheter? Hva kan du gjøre for å hjelpe andre? Noen av oss er heldige og lever i et demokrati hvor vi kan velge hvem som skal styre for oss. Fins det demokrati på et internasjonalt nivå, og hvordan påvirkes dette i så fall av globalisering? Oppfordrer demokrati til fred? Er det kriger mellom demokratiske land?

Aktivitetene som følger er basert på noen av spørsmålene som er stilte til diskusjon ovenfor. De kan tilpasses dine behov, og noen kan tilpasses dine interesser og lokale omstendigheter. Vi håper at aktivitetene som følger vil gi et nyttig utgangspunkt for utforskning, men ta også en titt tilbake på spørsmålene som er stilt, og finn på nye aktiviteter på egenhånd. Husk at Retten til å bli hørt er en av seks aktivitetspakker som inngår i Våre rettigheter, vårt ansvar, og at noen av aktivitetene kan knyttes opp mot mer enn en rettighet slik at bildet om hva rettigheter og ansvar er kan bli mer nyansert.

Aktiviteter Litt om aktivitetene Alle aktivitetene kan brukes for egen refleksjon eller for å hjelpe andre til å reflektere. Noen aktiviteter er best egnet for enkeltpersoner, andre for grupper. Noen av aktivitetene oppfordrer speiderne til å engasjere seg mer i lokalsamfunnet, noen oppmuntrer til globalt engasjement. For hver aktivitet er det avmerket om den egner seg best som for enkeltpersoner eller som gruppearbeid, og om den eventuelt er myntet på engasjement i lokalsamfunnet eller globalt. For hver aktivitet bør du tenke på følgende tre punkter: Samarbeid: kan vi involvere en annen organisasjon eller gruppering i denne aktiviteten? Publisitet: kan vi bruke dette til å reklamere for oss selv, vise fram hva vi holder på med? Dokumentasjon: hvordan skal vi dokumentere det vi gjør slik at vi husker og kan gå tilbake senere til det vi har gjort? Aktivitetsforslagene er laget for at ledere kan bruke dem med grupper, eller for at speidere kan jobbe med dem alene. Tilpass dem til dine behov! Arkene kan kopieres og distribuert, deler kan bli lest opp, skrevet på tavla eller flippover. Aktivitetene som foreslås er bare et utgangspunkt, tilbudt som eksempler som i større og mindre grad appellerer til deg. Et av ansvarsområdene innenfor treårstemaet er å finne ut selv hvordan vi kan støtte opp under rettighetene. Vi håper at du vil utvikle nye ideer som er bedre tilpasset din virkelighet og dine behov, og igjen dele disse med andre.

RETTEN TIL Å BLI HØRT AKTIVITET 1 AKTIVITET: Å LYTTE TIL ANDRE Å utøve lytteferdigheter og gjenkjenne verdien av å utfordre egne antagelser. 1. Alle velger seg noen de kjenner godt til å intervjue det kan for eksempel være et familiemedlem eller en venn. 2. Før intervjuet skal alle lage fire spørsmål som stilles intervjuobjektet, hvor hvert spørsmål krever at den som intervjues må uttrykke en mening om noe. Velg hvilket som helst tema, fra politikk til popmusikk til favorittmat. 3. Skriv deretter ned hva du tror den du intervjuer kommer til å si om disse temaene. 4. Utfør deretter intervjuet. Prøv å stille spørsmålene på en nøytral måte uten å avsløre hva du forventer at svarene blir. 5. Lytt nøye hele tiden, og ikke mas. 6. Sammenlign resultatene fra intervjuet med hva du forventet på forhånd. Lærte du noe nytt? Var det noe som overrasket deg? Hvor vanskelig var det å ikke lede personen til hva du forventet? 7. Etter aktiviteten bør man ha en hel gruppesamtale om hva man kan lære fra denne aktiviteten. En større forståelse for hvordan våre antagelser kan være feil, hvor vanskelig det bare er å lytte og verdien av å la andre snakke. Denne aktiviteten kan bli utført på en skole for eksempel. Del medlemmer inn i grupper med ikke mer enn fire. Oppgaven deres er å finne en gruppe barn og simpelthen lytte til hva disse har å si om et tema som påvirker deres liv. Tilbake i den store gruppen rapporterer hver av de små gruppene hvilken gruppe de besøkte, hva snakket de om, hva hørte de, var oppgaven lett/vanskelig, reaksjonene i gruppen. Alle aldersgrupper. Yngre medlemmer trenger kanskje assistanse til å utforme spørsmålene, og bør kanskje øve på intervjuprosessen først. Prøv å oppmuntre medlemmer til å tenke ut spørsmål om tema en kan ha flere synspunkter på aktiviteten vil ikke fungere dersom spørsmålene har åpenbare svar.

RETTEN TIL Å BLI HØRT AKTIVITET 2 AKTIVITET: BYGGE BRO MELLOM GENERASJONENE Å hjelpe deltakerne med å sammenligne hvordan voksne og ungdom ser ulike tema, og til forståelse om hvorfor de har like eller ulike synspunkter. Arranger et møte med et panel på tre voksne og tre ungdom. Panelet bør inkludere folk med ulik bakgrunn og som er villige til å snakke offentlig. Når man inviterer en person til å være del av panelet, så forklar formålet med møtet og gi dem temaspørsmålene slik at de kan forberede seg. Planlegg din egen temaliste, og skriv ned hver av disse på et eget ark. Mulige temaer kan være: Hva var de viktigste temaene du måtte forholde deg til som ungdom? På hvilke måter er/var disse ulike for jenter og gutter? Hvordan tror du holdningen til utdannelse/narkotika/seksualitet/ekteskap osv har forandret seg? Aktivitet 1. Ønsk panelet velkommen og be dem om å introdusere seg selv 2. Forklar at panelet vil se på noen tema som er viktige for unge folk. Målet er å skape forståelse for hvordan voksne og ungdom ser på disse temaene. 3. Be en voksen om å velge et ark med et temaspørsmål og si sin mening om det. Be en av de unge om å uttale seg om samme spørsmål. Be deretter om kommentarer og spørsmål. Du må kanskje hjelpe til med å holde samtalen i gang. Hold etterpå et åpent forum og oppmuntre tilhørerne til å stille panelet spørsmål. En vilje til å lytte til en variasjon av meninger, og å tenke over hvorfor folk har dem og verdien de ser i dem. Denne vil være avhengig av ditt lokalsamfunn og du kan danne panelet med deltakere fra ulike lokale foreninger. I tillegg kan du lage en video hvis du har utstyr. Passer best til eldre medlemmer, men med god tilrettelegging kan den tilpasses yngre medlemmer. Du skal ikke prøve å finne ut hvem som har rett eller feil i diskusjonene bare hjelpe alle med å se at folk har grunner til og rettigheter til å holde på sine meninger, og vi blir alle styrket om vi forstår dette. Tillat diskusjonen å bli livlig, men ikke overopphetet.

RETTEN TIL Å BLI HØRT AKTIVITET 3 AKTIVITET: UTØVE RETTIGHETER Å bruke ulike former for drama til å utforske rettigheter. 1. Del gruppen inn i mindre grupper og gi hver av disse et av scenarioene fra plansje 1 (disse passer også for yngre barn i skolealder) 2. Be hver gruppe om å lage et kort drama for å illustrere rettigheten de har blitt tildelt. Hver av de små gruppene bør framføre stykket sitt for den store gruppen. 3. Diskuter dramaene: Hvilke følelser hadde deltakerne mens de spilte personer som var frarøvet sine rettigheter? Hva kan bli gjort for å forandre denne situasjonen? Hvilken rettighet manglet? Var en rettighet virkelig borte? Hva skjer dersom det er en konflikt mellom rettigheter og ansvar? En større evne til å analysere en situasjon hvor rettigheter er mistet, beskrive hva som skjer og hvorfor, og foreslå en bedre måte å gjøre ting på. Å understreke igjen at ingen har rett til å gjøre som de vil, at med rettigheter følger ansvar. Du kan invitere tilhørere fra nærmiljøet. Alle aldersgrupper, men tenk igjennom hva du forventer å få utav aktiviteten avhengig av deltakernes alder før du starter. 1. Ikke tving personer til spille skuespill dersom de føler det ubehagelig. Dersom du foretrekker kan du istedenfor dikte opp korte historier til hvert scenario, lese det for gruppen og invitere til diskusjon. 2. Velg eller varier rettighetstemaene for å bedre tilpasse dem din egen situasjon, f. eks aldersgruppen, lokal kultur eller skikker. 3. Du kan bruke seks-tenkehatter -metoden for å analysere hvordan en kan behandle hver situasjon. 4. Tenk over hvordan denne aktiviteten kan relateres til Retten til å være meg hvis du allerede har arbeidet med den pakken.

RETTEN TIL Å BLI HØRT AKTIVITET 3 Plansje 1 RETTIGHETSSCENARIO Du går ned gata en lørdag da du ser to jenter omtrent på din alder plage en annen jente fordi hun bruker annerledes klær og ikke snakker den lokale dialekten flytende. Foreldrene dine har akkurat bestemt seg for å skille seg og du hører dem diskutere hvor du skal bo. Men hva med hva du mener om saken? Du bruker rullestol. Snart skal du over på ungdomsskolen. Du kan ikke gå på den skolen alle vennene dine skal fordi det er for mange trapper der til at du kan bruke rullestolen Du vil se en video, men faren din syns ikke den passer til noen på din alder. Du har blitt fortalt at du kommer til å havne i trøbbel dersom du fortsetter å henge rundt en bestemt gruppe venner. Det føler du er urettferdig sagt fordi dine foreldre ikke engang kjenner dem. Du vil være oppe lenge, men mora di vil ikke tillate det fordi du skal på skolen i morgen. Foreldrene dine insisterer på at du aldri skal si imot dine besteforeldre, men noen ganger mener du at de har helt feil synspunkt på ting Du vil gå på skolen, men faren din syns ikke jenter trenger utdannelse. Mora di vil ikke at du skal ta ut sykkelen din. Du forteller henne at det ikke er rettferdig, og hun svarer at det er fordi veiene er farlige Du kommer hjem en kveld og finner moren din lesende i dagboka di. Du ser noen få skylda for noe de ikke har gjort på skolen, men du ønsker ikke å bli involvert. Broren din får alltid lov til å spise før deg, og du syns ikke det er rettferdig.

RETTEN TIL Å BLI HØRT AKTIVITET 4 AKTIVITET: FORUMTEATER Å oppmuntre til tenkning og debatt, og til vurderingen av ulike perspektiv. Først må det lages et drama. Dette bør være et hvor person A har et klart mål, men som, av en eller annen grunn, er effektivt hindret av person B i å nå dette. I den første utøvelsen av dramaet forlates person A utslått. Eksempel: en ung person (A) er klar til å gå ut og spille fotball og håper å bli utvalgt til laget. Når hun/han står klar til å gå spør mora om hvor han/hun skal. Person A har glemt at mora skal på et svært viktig møte og at det forventes at han/hun ser etter lillebroren. Likevel vet A at uten kvelden trening er det ingen sjanse om å få bli med på laget. Få noen til å spille situasjonen mens de andre ser på. Spør tilhørerne om person A kunne ha gjort noe annerledes. Spill deretter dramaet en gang til, og denne gangen kan tilhørerne fryse situasjonen på de tidspunktene de mener de ser et alternativt handlingsforløp. De kan gå inn i rollen. Vær obs på å gi person B en pause også, da dette kan være en krevende rolle å spille. Oppretthold en dialog med tilhørerne. Oppmuntre så mange avbrytelser som mulig. Utgjorde publikums inngrep noen forskjell, og var utfallet i så fall bedre? En større evne til å analysere en situasjon hvor rettigheter er mistet, beskrive hva som skjer og hvorfor, og foreslå en bedre måte å gjøre ting på. Å understreke at igjen at ingen har rett til å gjøre som de vil, med rettigheter følger ansvar. Forumteater gir folk en sjanse til å sette seg inn i andres situasjon og tenke over hvordan de føler det. Det oppmuntrer også til å se mange muligheter om hva som kan gjøres i en situasjon for å løse en konflikt. Tale- og forhandlingsferdigheter utvikles. Ta fotografier og lag plakater. Alle aldersgrupper, men tenk over aldersgruppen, modenhet og sensitivitet i din gruppe før du starter. Planlegg slik at det blir en utfordrende, men kjekk opplevelse, og ikke utfordrende og opprivende. Hvis du er lederen, kommer du til å spille en sentral rolle i forumteateret ved å observere, veilede, stille spørsmål og konstant organisere gruppen og utspillingen av scenen.

RETTEN TIL Å BLI HØRT AKTIVITET 5 AKTIVITET: VÅRE RETTIGHETER I BILDER Å oppmuntre til medlemmer til å se på rettighetstemaer innen egne nærmiljø; hjelpe medlemmer til å utvikle en kritisk vurderingssans av fotografiske bilder. 1. Som en hel gruppe, spør hvordan man kan gjengi spesifikke rettigheter visuelt. 2. Del gruppen inn i par og be de om å gjøre ferdig plansje 2, ved å velge 20 bilder til å illustrere rettigheter. Forklar at noen rettigheter er lette å illustrere. For eksempel kan et bilde av det lokale helsesenteret illustrere retten til god helse. Oppmuntre original tankegang og vurderingen av alternativer. 3. Be folk om å ta bilder lokalt for å illustrere rettigheter. Alternativt kan de tegne bilder. 4. Lim utvalgte bilder på en plakat. 5. Diskuter med hele gruppen: Hvor lett var det å gjengi rettigheter med bilder? Er noen rettigheter lettere å gjengi enn andre? Hvorfor er de det? Hvordan kan noen bilder bli brukt til å oppmuntre andre til å ta mer ansvar for andres rettigheter? En fotografisk utstilling som viser rettigheter. Prøv og lokaliser et sted i lokalmiljøet hvor dere kan henge opp bildegalleriet. Kanskje den lokale avisa vil være interessert i å publisere noe av arbeidet? Husk å forklare hva treårstemaet handler om. Fotografering passer kanskje best for eldre medlemmer for å unngå kostbar eksperimentering (om man ikke har digitalkamera). Yngre medlemmer kan tegne bilder enten fra virkeligheten eller fra fantasien. Vær forsiktig med å ta bilder av folk og steder som kan støte de som er avfotograferte. I mange tilfeller er det best å be om tillatelse først. Å tegne bilder istedenfor å fotografere kan være like effektivt. Du kan behandle det som en reklamekampanje og designe reklameplakater.

RETTEN TIL Å BLI HØRT AKTIVITET 4 Plansje 2 RETTIGHETER I BILDER Ditt navn: Rettigheten du har valgt 1. Bildet du vil bruke til å gjengi den 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20.

RETTEN TIL Å BLI HØRT AKTIVITET 6 AKTIVITET: SYNGERETTIGHETER Å se på sanger som utforsker rettigheter. Du vil trenge noen opptak av sanger med et rettighetstema, og tekstene til disse. Oppmuntre folk til å ta med sine egne. 1. Spill sangeksemplene du har og be tilhørerne å tenke over følgende: Hva handler sangen om? Hvilke rettigheter snakkes det om i sangen? Er det klart hva personen som skrev sangen føler? Hvilke følelser gir ordene og musikken til de som hører på? Hvordan tror tilhørerne at hendelsene som skjedde da sangen ble skrevet har påvirket skapingen av sangen? 2. I grupper på fire, be folk om å tenke over rettigheter som er viktige for dem. De skal deretter bruke en av disse ideene som utgangspunkt for å lage en sang. Hvis de syns det er vanskelig, foreslå korte setninger som rimer annenhver linje. De bør utvikle en sterk rytme som gruppa kan klappe. Sanger som er basert på temaer som er viktige for deltakerne. En forståelse av at tale ikke er den eneste måten å bli hørt på! Kanskje den lokale radiostasjonen vil spille sangen deres, eller tillate dere å opptre live! Spill inn deres sanger eller skriv de på papir. Eldre medlemmer. Vær sikker på at du vet de valgte sangene er egnet før dere starter. Ikke tving folk til å opptre dersom de ikke vil.

RETTEN TIL Å BLI HØRT AKTIVITET 7 AKTIVITET: Å GJØRE EN FORSKJELL Å hjelpe individer til å utarbeide en strategi for å forandre ting som betyr noe for dem. 1. Hvert individ begynner med et stort papirark og har en idèmyldring omkring alle temaene som betyr noe og har en innvirkning på livet deres, enten som individer eller som del av en gruppe det være seg skole, gata, landsbyen, ungdomsgruppe osv. 2. Tenk på hvem som har makt til å forandre ting. Foreldre? Lærere? Venner? Kommunestyre? Myndigheter? Media? Lokal leder? 3. Velg et tema og planlegg hvordan du kan prøve å få til en forandring. 4. Tenk på hvem som er dine støttespillere. Kanskje en lokalforening jobber for det samme? 5. Skriv ned alle grunnene til at folk med makt kan like dine ideer. Hvordan kan du overbevise dem? 6. Hvordan vil du kommunisere med de som tar avgjørelsene? Brev? E-post? Møte? Telefonsamtale? 7. Utfør planen din. 8. Enten du klarer å få til en forandring eller ikke, IKKE GI OPP! Du vil lære masse av denne erfaringen. 9. Som et siste punkt: tenk på hvorfor du var suksessfull eller ikke. Hva kunne vært gjort annerledes? Hva var effektivt? Hva har du lært? En større forståelse av det fins måter et individ eller en gruppe individer som samarbeider kan få til en forandring. Alt etter hvilke temaer du jobber med kan det være en rekke lokale organisasjoner som er villige til å samarbeide med deg. Hvilke ekstraverdier kan du ta med inn i deres arbeid? Hvis du får til en forandring, uansett hvor liten, fremhev det du har oppnådd i nyhetsbrev eller i en lokalavis. Forklar Våre rettigheter, vårt ansvar. Alle aldre men tilpasses. Det er en god ide å få medlemmene til å tenke realistisk over hva de kan forandre, kanskje en måte noe blir gjort på skolen eller måten arbeidet er fordelt hjemme. Noen små men meningsfulle suksesser i begynnelsen er kanskje en god måte å bevege seg mot mer ambisiøse prosjekter. Denne aktiviteten krever oppfølging fra leder for å sikre at unge folk ikke havner i vanskelige situasjoner enten i valget av tema eller i forsøket på å påvirke andre.

RETTEN TIL Å BLI HØRT AKTIVITET 8 AKTIVITET: Å LAGE NYHETENE Å skrive et rettighetsnyhetsbrev som et middel du kan bruke til å informere andre om temaet relevans for unge mennesker. 1. Spør hele gruppen om ideer til et rettighetsnyhetsbrev tittel, hovedtema, hva det skal inneholde, lengde, ord og bilder, særpreg, kryssord osv. 2. Nominer et redaksjonsteam, inkludert redaksjonssjef, bildesjef, skribenter osv. Sett en tidsfrist for når hver skal være ferdig med sin del av nyhetsbrevet, og en tidsfrist for når hele brevet skal være ferdig. 3. Legg fram utkast til artikler til redaksjonssjefen, som igjen setter sammen nyhetsbrevet. 4. Møt hverandre for å diskutere forandringer. 5. Distribuer ferdige kopier til f. eks lokalforeninger, skoler osv. 6. Nominer en ny redaksjonssjef, bildesjef osv for den neste utgaven av brevet. Et nyhetsbrev som promoterer et bestemt rettighetstema. Det vil være enormt bra hvis en kunne finne lokale organisasjoner som kan støtte prosjektet. Lokalavisa kan kanskje gi hjelp og råd. Nyhetsbrevet i seg selv er en bra måte å føre logg på. Alle aldre, men tilpass stil, innhold, lengde og presentasjonsstandard. Endelig redigering bør trolig utføres av bare en eller to personer. Gi ansvar på rundgang, og gi støtte.

RETTEN TIL Å BLI HØRT AKTIVITET 9 AKTIVITET: MILJØPROSJEKTER Å etablere et prosjekt som gjør det mulig for folk å komme med sin mening om miljøet og være med på å sikre positive forandringer. 1. Oppmuntre medlemmer til å identifisere miljøprosjekter som har betydning for lokalmiljøet. Dette kan være alt fra lokal forurensing til hageprosjekter eller resirkuleringsinitiativ. Oppmuntre dem til å være så oppfinnsomme som mulig. F. eks kan resirkulering være mye mer enn kompost, flasker og aluminium. Hva med å organisere en ukebladbytting, slik at bladene kan leses av så mange som mulig før de kastes? 2. Planlegg en strategi for tre prosjekter. Prøv å velge prosjekter med stor sannsynlighet for suksess, som vil være kjekke å jobbe med, og som vil utgjøre en synlig og positiv effekt. 3. Utfør prosjektene i mindre grupper og fremhev og skryt over det som er oppnådd så mye som mulig. En forståelse av at når mennesker arbeider sammen kan de bli hørt og utgjøre en stor forskjell i sitt eget liv og i verden. Avhengig av det valgte prosjektet kan det være mulig å overtale lokale organisasjoner til å støtte, finansiere eller reklamere for dere. Miljøprosjekter får mer og mer støtte rundt om i verden. Kanskje kan dere finne et større miljøproblem og begynne med å gjøre noe med det lokalt samtidig som dere annonserer involveringen. Det fins en rekke priser å vinne for denne typen initiativ i noen deler av verden. Verdt å ta en kikk på! Det kan være mulig å få lokale medier interessert i deres prosjekt. Skriv ned hva en har oppnådd med prosjektet på en Miljøprosjekt-oppslagstavle. Alle aldre, men tilpass til gruppas behov. Yngre barn er spesielt interesserte i å gjøre noe for miljøet, et hage- eller damprosjekt kan f. eks fylle dem med entusiasme. Veldig ofte, og særlig når yngre barn er involvert, vil en få støtte fra lokale organisasjoner. Disse prosjektene kan involvere mer en lokale speidergrupper. Det kan likevel plutselig oppta mer tid enn du regna med. Ta dette med i betraktning ved valg av prosjekt. Vær sikker på at det valgte prosjektet er realistisk og relevant for lokalmiljøet. La ungdom selv tenke over lokale søppel- og forurensingsproblemer, og bestemme hva som realistisk sett kan oppnås.

RETTEN TIL Å BLI HØRT AKTIVITET 10 AKTIVITET: FORSVARE RETTIGHETER Å se på forsvarere av menneskerettigheter gjennom historien og bli inspirerte av hva de har oppnådd. 1. I grupper på fire, be medlemmene om å tenke på personer de mener har kjempet for menneskerettigheter. 2. Hvert medlem får en person som de skal finne ut mer om. Hva spesielt har denne personen gjort? 3. Lag til en plakatvegg basert på informasjonen hver har funnet ut. Plakatene bør inneholde bilder eller tegninger, faktainformasjon, slagord osv. Plakater basert på livet og aktivitetene til forsvarere av menneskerettigheter. Et lokalt bibliotek kan være svært hjelpsomme med å finne informasjon til dette prosjektet. Dere kan også spørre om å få stille ut prosjektet deres på biblioteket. Plakatene er en fin logg. Varier temaet, stilen og presentasjonsmåten etter de involverte medlemmenes alder og ressursene de har tilgang til. Vær oppfinnsom! Du må variere denne aktiviteten etter muligheten for informasjon. Hvis dere ikke har tilgang til Internett eller bibliotek er det mulig å velge lokale helter og snakke med folk for å samle så mye informasjon som mulig.