Levanger kommune Barn og familie NOTAT med oppfølging Rådmannen her Deres ref: Vår ref: TMO 2010/1322 Dato: 19.02.2010 Status i Levanger barneverntjeneste knyttet til RO`s anbefalinger Ressurssenteret for omstilling i kommunene (RO) har utarbeidet en rapport evaluering av barneverntjenestene i Levanger kommune hvor de kommer med 11 anbefalte punkter. 1. Tydeliggjør en forebyggende og en forpliktende strategi for målgruppen 0-18 år og spesielt for de yngste som omfatter alle kommunale instanser. Status i forhold til punkt 1: Barneverntjenesten er svært opptatt av at kommunen skal ha samordnet og forpliktende forebyggende satsting. Dette er et felles, kommunalt ansvar som går langt utover barnevernfeltet, og det vises til arbeid med kommunedelplan oppvekst. Barnevernets kompetanse og erfaringer bør få enda større innvirkning på hvordan andre tjenester prioriterer i forhold til forebygging. Stort trykk og mye pågang i barnevernet tvinger fram prioritering i forhold til satsing på risikogrupper og barn med oppståtte vansker. Kommunens forebygging bør foregå på universelt, selektert (risikogrupper) og indikert nivå (barn og familier med oppståtte vansker). For barn og ungdom gjelder det å beskytte, stimulere og forsterke de positive lærings- og utviklingsbetingelsene som finnes og gi nye impulser eller sette inn endrings-, støtte- og kontrolltiltak ved behov. Barnevernet skal jobbe med forebyggende tiltak overfor risikoutsatte barn og unge og barn/familier med problemer og skal i mindre grad jobbe direkte med universelle eller primærforebyggende tiltak. Barnevernet har tett samhandling med andre hjelpeinstanser og prioriterer å komme tidlig inn der det er fare for utvikling av mer alvorlige problemer på sikt. Kriterier for hjelpetiltak omfatter der barn på grunn av forhold i hjemmet har særlig behov, og hvor det er nødvendig for å forebygge mer alvorlige problemer. Barnevernet har ofte kombinasjon av endrings-, støtte- og kontrolltiltak. Hjelpetiltak kan rette seg mot hele familien, barnet/ungdommen eller foreldrene. Levanger barneverntjeneste bruker endringstiltak mer enn gjennomsnittet for å bedre foreldrekompetanse og å styrke utvikling og samspill i familien. Det vil si bruk av råd og veiledning, hjemmekonsulent og miljøarbeider, familie- og nettverkstiltak og andre samspillstiltak. Dette er i tråd med statlige føringer for fagfeltet. Barnevernets samarbeid med andre instanser i kommunen skjer på tre plan: 1. Felles møter og koordinering på ledernivå/systemnivå 2. Felles kompetanseheving ved fagdager med samarbeidspartnere 3. Samarbeid i enkeltsaker Det er et utstrakt samarbeid på alle tre nivå i forhold til mange samarbeidspartnere. I 2010 er det særlig fokus på tverrfaglig samhandling knyttet til aldersgruppen 0-5 år. Samtidig vurderes som viktig at en stor del av tiden som går til samarbeid omfatter konkrete enkeltsaker slik at hjelptiltakene til hver enkelt familie kan bli best mulig koordinert.
Levanger kommune - Barn og familie Side 2 av 8 2. Fokusere sterkt på samarbeid med Bufetat for å forsterke alternativ tilbud til fosterhjem og institusjonsplassering. Dette gjelder alle aldergrupper. Ved å redusere med 2-4 plasseringer kan kommunen og Bufetat, spare et betydelig beløp. En del av disse midlene kan benyttes til å forsterke andre og mindre kostnadskrevende tiltak, øke bemanning, eller tas ut som økonomisk rammetilpassning Status i forhold til punkt 2: Det ble inngått samarbeidsavtale mellom Bufetat fagteam og Levanger Barneverntjeneste i 2009. Avtalen forplikter omfang av samarbeid og fastsetter særlige fokusområder. Det er et siktemål at samarbeidet skal gi faglig og økonomisk effekt for både stat og kommune, først og fremst ved å bidra til bedre koordinerte tiltak og begrense fortsatt sterk kostnadsvekst. Hensikten er å styrke samarbeidet og bidra til utvikling av nye tiltak, særlig opp mot ungdomsgruppa som tar mye ressurser med kostnadskrevende institusjonsplasseringer. Det er en målsetting å redusere antall akuttplasseringer i den grad man kan finne andre alternativ eller mer planlagte plasseringer. Dette gjelder alvorlige saker hvor kostnadene kan bli høye uansett om det blir plassering eller svært omfattende hjelpetiltak. Akuttplasseringer vil fortsatt være nødvendig, men både av faglige og økonomiske hensyn, er det ønskelig å finne andre alternativ der dette er forsvarlig for å sikre omsorgen for barnet. Det var 6 temamøter med Bufetat i 2009 i tillegg til en rekke samarbeidsmøter i enkeltsaker, og det er opprettet arbeidsgruppe i forhold til flerkulturelt arbeid. I tillegg har barnevernleder deltatt på to felles barnevernledersamlinger med områdeledelsen. Det har vært avholdt et drøftingsmøte mellom områdeledelsen i Bufetat og kommuneledelsen. Barnevernvernleder har også deltatt på arbeidsseminar om samarbeid mellom kommunalt og statlig barnevern i november 2009 i Oslo hvor noen kommuner fikk anledning til å delta. Arbeidsseminaret var med utgangspunkt i samarbeidsavtalen mellom KS og BLD (2008-2010) Utvikling av barnevernsområdet, som også inkluderer Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og kommuneundersøkelsen i Rambøl Managements rapport (2008) Vurdering og videreutvikling av fagteam, http://www.regjeringen.no/upload/bld/q-1148web.pdf I 2010 har det vært ett møte på ledernivå mellom fagteam og barnevern, og det er utarbeidet ny samarbeidsavtale. Det er lagt en tidsplan for møter og felles satsingsområder for året. Barnevernleder vil ta initiativ til et nytt oppfølgingsmøte mellom kommuneledelsen og områdeledelsen i Bufetat. Barneverntjenesten vil videreføre og styrke samarbeidsavtalen med Bufetat i tiden framover for å koordinere tjenestetilbudet maksimalt, redusere antall akuttplasseringer når det er forsvarlig, sikre bedre plasseringer og hindre plasseringssprekk, og å styrke egne tiltak i kommunen for i mindre grad måtte kjøpe inn tjenester. Eventuell økonomisk effekt kan benyttes til å forsterke tiltaksutvikling i kommunal barneverntjeneste og styrke egen bemanning for å redusere kjøp av statlige tjenester. Det er ikke holdepunkter for å anslå betydelig innsparing på samarbeidet, og det er klare føringer for hva som skal dekkes av stat og kommune. Kommunalt og statlig barnevern har ulike roller og oppgaver, jfr. barnevernloven og betalingsrundskrivet. Kommunalt barnevern har ansvar for å gi hjelpetiltak med unntak av noen få statlige tiltak hvor det er fastsatt kommunal egenandel. http://www.regjeringen.no/upload/bld/rundskriv/2007/rundskriv_q_06_2007.pdf Samarbeidet er svært viktig for begge instanser dersom vi skal ha mulighet til å gi et forsvarlig og kunnskapsbasert barneverntilbud, og for i fellesskap kunne løse de enorme oppgavene som er på barnevernfeltet framover. Det er også sentralt å sette fokus på at det er et stort behov for større statlig satsing på kommunalt barnevern.
Levanger kommune - Barn og familie Side 3 av 8 3. Drøfte spesielt ressursinnsatsen overfor de eldste ungdommene. Om ressursinnsatsen mellom teamene i Levanger er dimensjonert godt nok. En strategi med fokus på tidlig intervensjon vil føre til at problemer hos de eldste oppdages tidligere. Effekten av nødvendig tiltak vil da som oftest ha større virkning enn om tiltakene kommer senere i ungdomstiden. Status i forhold til punkt 3: Det har over lang tid vært ønske om å styrke arbeid med tidlig intervensjon i barnevernet, og det har særlig vært et behov for å styrke småbarns- og fosterhjemsteamet. Teamet er nå styrket med ett fast årsverk ved omdisponeringer innenfor budsjettrammen. I tillegg er nestleder fristilt fra teamene og vil i større grad også følge opp småbarns- og fosterhjemsteamet. Det har vært nødvendig å styrke lederstøtten på flere team, og lederteamet i barnevernet har fått en sterkere rolle. Prioritering av saker i barnevernet foretas løpende i forhold til alvorlighetsfare, akuttsituasjon, skader ved ikke å gripe inn sett opp mot barnets alder og utvikling, sett opp mot barnets og familiens særlige behov. Arbeidet med akutte ungdomssaker og barn utsatt for vold og omsorgssvikt har i en periode tatt mye personalressurser. Slik praksis er i dag er det ikke mulig å redusere tiltak opp mot de eldste innenfor rammen av lovverket. Ungdomssakene som prioriteres er av en slik alvorlighetsgrad at det ville være direkte lovstridig og faglig uforsvarlig å ikke gripe inn og sette inn nødvendige tiltak. Det vises også til lovendring fra i sommer hvor ettervernet i barnevernloven er styrket på en slik måte at barnevernet må begrunne med hensyn til barnets beste dersom tiltak ikke skal fortsette etter fylte 18 år. Oppfølging av enslige mindreårige ungdommer som er bosatt i kommunen skjer i nært samarbeid med flyktningetjenesten. Det er etablert kommunekontakt i BUP, og i første omgang er det et særlig fokus på ungdom. Barnevernet skal se på grenseoppgangene mellom psykisk helsevern og barnevern for en del ungdommer i 2010, og fagkonsulent Øyvind Kvello trekkes inn i dette arbeidet Barneverntjenesten vil spesielt drøfte ressursinnsatsen overfor de eldste ungdommene og styrke samhandling med andre som jobber med ungdom. Det er forslag om en felles akuttpost i regi av Bufetat og BUP, hvor det kommunale barnevernet også vil bli trukket inn. Det er en sentral prosess hvor det kommunale barnevernet ikke har noen styring. Ungdomsog flyktningteamet lærer nå å kartlegge voldsproblematikk hos ungdom (SAVRY), noe som skal gi et totalt bilde over risikofaktorer i forhold til ungdom og dermed gi mer egnede tiltak. I tilknytning til ruspolitisk handlingsplan søkes det om en prosjektstilling som miljøterapeut knyttet til barnevernets ungdomsteam hvor siktemålet er å få ned antall plasseringer av ungdom hvor det er definert rus som et av problemområdene (alder 12-18 år). Miljøterapeuten skal jobbe med oppsøkende virksomhet i heimen v/ dropout av skole eller annet dagtilbud, motivere ungdommen til å motta hjelp fra ulike instanser, og gi nødvendige kontrolltiltak. Veiledning vil bli gitt direkte til foreldre og ungdom. Bakgrunnen er en økning av bekymringsmeldinger fra foreldre, skole, politi og andre samarbeidspartnere, som omhandler bekymringer for ungdommer med negativ utvikling. Det har vært vanskelig for barneverntjenesten å prioritere tid til å jobbe med disse familiene, da akutte henvendelser rundt ungdom blir prioritert. Barnevernet ønsker å komme tidligere inn i disse familiene og jobbe mer systematisk med tidlig intervensjon både med foreldrene og ungdommene. Målet blir å utvikle et alternativt tilbud til institusjonsplasseringer med fokus på tverrfaglig rusproblematikk som tiltaket vil kunne omfatte. Av disse har det vært 12 plasseringer i tunge barneverntiltak utenfor heimen akutt eller planlagt siste året. En del ungdommer plasseres i institusjon, men det er behov for et bredere tilbud lokalt for disse ungdommene.
Levanger kommune - Barn og familie Side 4 av 8 4. Vurdere om hvor handlingsretta barnevernet bør være, holdt opp mot det å vurdere alternative tiltak rettet inn mot familien. Status i forhold til punkt 4: Det vurderes alltid hvorvidt andre instanser kan ivareta barna, eller om det er påkrevet med barneverntiltak, og det er fortløpende evalueringer av barnevernets tiltak. I følge barnevernloven og statlige føringer skal hjelpen alltid gis på lavest mulig nivå, men når det er behov for barneverntiltak må det settes inn de nødvendige tiltak for å bidra til en bedret omsorgssituasjon for barnet. Barneverntjenesten skal ikke gi alle tiltak selv. Målsettingen er at hjelpen skal gis på et lavest mulig nivå, men at barn som utsettes for omsorgssvikt og overgrep får den hjelpen som er nødvendig. For eksempel brukes samspillsveiledning i gruppe til foreldre som har barn med atferdsproblemer (Webster Stratton). Det er et forebyggende tiltak hvor barnevernet deltar i tverrfaglig samarbeid, men uten at dette defineres som et barneverntiltak. Hvis dette ansees som utilstrekkelig eller ikke gir ønsket effekt, kan det være aktuelt å tilby mer omfattende samspillsveiledning i form av trening i foreldreferdigheter(tff) eller Parent Management Training (PMTO), som et forebyggende barneverntiltak. For ungdom med alvorlige atferdsvansker, kan det også være aktuelt å bruke multisystemisk terapi (MST). Barneverntjenesten jobber aktivt med tiltaksutvikling og forholdet til samarbeidspartnere. Alle barn har tiltaksplan, og tiltaksplaner evalueres regelmessig. Videre er det stor gjennomstrømning av saker. Der det er mulig og forsvarlig, vil barneverntjenesten henvise til andre instanser for videre oppfølging og ansvarsfordeling, men det er hjelpebehovet og lovgrunnlaget som bestemmer hvor lenge barneverntjenesten skal være inne. 5. Vurdere å gjøre om tiltaksstillinger til faste stillinger Status i forhold til punkt 5: Barneverntjenesten har forslått omgjøring av tiltaksmidler i flere år fordi dette vil gi bedre kontinuitet og større effektivitet og er helt enig i forslaget. Det er nå omgjort tiltaksmidler til to faste stillinger, og i tiltaksarbeidet prioriteres særlig tidlig intervensjon og arbeid med minoritetsspråklige familier. På sikt kan det være aktuelt å omgjøre mer tiltaksmidler til stillinger slik at barnevernet i større grad kan utvikle egne tiltak og i mindre grad kjøpe statlige tiltak. Faglig og økonomisk lønnsomhet må vurderes. 6. Sammen med Bufetat og andre samarbeidspartnere jevnlig evaluere hvilke tiltak som faktisk virker. Ved å utprøve trinnvise eller ett og ett tiltak i gangen, vil det bedre mulighetene for å vurdere effekten av tiltaket. Status i forhold til punkt 6: Barneverntjenesten bruker i stor grad tiltak med dokumentert effekt der det er mulig. Det foretas jevnlige evalueringer av tiltaksplaner. Evalueringen skal skje i samarbeid med familien/barnet og samarbeidspartnere. Det er ikke faglig forsvarlig å si at det skal prøve ut trinnvise eller ett og ett tiltak om gangen, fordi type og antall tiltak må vurderes i forhold til alvorlighetsgrad og den aktuelle situasjon. Barnevernet benytter både hjelpetiltak som er rettet mot endring, støtte og kontroll. Omfang og type tiltak krever en faglig vurdering. Punktet vil komme i strid med lovverket og er uten faglig hold. I samsvar med ny lovendring er evalueringsarbeidet i barnevernet under styrking. Fylkesmannen gjennomførte systemrevisjon med Levanger barneverntjeneste i 2009 hvor det ble ett avvik ved at barnevernets subjektive mening ikke var tilstrekkelig dokumentert ved evaluering av tiltaksplaner. Etter tilbakemelding og endrede rutiner anså fylkesmannen avviket som lukket ved at den tidligere praksisen med å sikre oppfølgingen av hjelpetiltak er endret slik at den nå er i samsvar med lov og forskrift.
Levanger kommune - Barn og familie Side 5 av 8 7. Sikre lik analysekompetanse hos samarbeidspartnerne, slik at de blir tryggere på når det er grunnlag for å melde fra til barnevernet. Status i forhold til punkt 7: Barnevernet samarbeider med en rekke ulike samarbeidspartnere som har svært ulik kompetanse, og det vil kreve store ressurser dersom barnevernet skal sikre lik analysekompetanse hos samarbeidspartnere. For å komme tidligere inn i saker som kan utvikle seg alvorlig, vektlegges særlig samarbeid med og informasjon til barnehager, dette er i tråd med statlige føringer og ny veileder for samarbeidet barnevern og barnehage. Barnevernet har tilbud til barnehagestyrerne om faste konsultasjoner og prioriterer å møte i styrernettverket. Det planlegges tverrfaglig ressursteam ved satsning på 0-5 år i BaFa. Generelt er det ønskelig med et sterkere fokus på oppmerksomhet og analyseverktøy for å fange opp vansker hos barn og unge, og dette er også vektlagt i statlige føringer. Barnevernet bidrar med råd og veiledning etter kapasitet og vektlegger også å informere om temaet i samarbeidsmøter og undervisning. Ved bruk av evidensbaserte metoder i foreldreveiledning, ser vi ofte at samarbeidspartnere fanger opp problem og melder fra fordi gruppeveiledning ikke blir tilstrekkelig for å bidra til endring av situasjonen hos de familier som har behov for barneverntiltak. Barnevernet jobber for å bidra til bedret analysekompetanse hos samarbeidspartnere, særlig opp mot barnehager, slik at de blir tryggere på når det er grunnlag for å melde fra til barnevernet. Småbarns- og fosterhjemsteamet skal bruke fagkonsulenten i dette arbeidet. Vi er også invitert med i et samarbeid på høyskolenivå for å se på effekt av bruk av barnehage som hjelpetiltak. Styrking av samarbeid med barnehager og helsestasjoner har særlig prioritet i 2010. Dette er sentralt fokus i arbeid med oppvekstplan. 8. Gjennomgå saksbehandlingsrutinene med formål å skape en enda bedre flyt/effektivitet. Status i forhold til punkt 8: Barnevernet har omfattende og oppdaterte rutiner på alle områder innen saksbehandlingen. Rutiner i forhold til tiltaksplaner og evaluering er også nylig gjennomgått og oppdatert i forbindelse med tilsyn. Det arbeides også med overgang til Kvalitetslosen, og alle rutiner blir gjennomgått i forbindelse med omlegningen. Saksbehandlingen i barnevernet omfatter både skriftlig saksarbeid pluss det konkrete arbeidet i enkeltsaker, og saksbehandlingen er et hjelpemiddel for å oppnå ønskede mål i tiltakene Det har vært jobbet svært mye med effektivisering av saksbehandlingen over tid. Forbedring innefor fagprogrammet Familia og Visma Analyse kan imidlertid bidra til effektivisering på sikt. Fordi saksmengde, kompleksitet og kvalitetskrav har vært stadig økende, vil eventuell effektivisering forsvinne i økte krav til arbeidet. Det vil kunne bidra til effektivisering å omgjøre tiltaksressurser til faste stillinger og å øke tallet på fast ansatte slik at bemanningen ikke er så marginal ved sykdom og fravær, og det vil være mulig å sette inn de nødvendige ressursene i saken. 9. Sørge for at analysedelen i fagsystem utvikles slik at det bedre ivaretar barnevernets mulighet til å dokumentere ressursbruk. Status i forhold til punkt 9: Her er det Visma Analyse, SSB og fylkesmannen som er førende instanser for utvikling av analysedelen. Det er riktig at det har vært vanskelig å framskaffe ønskede data uten omfattende manuell opptelling jfr. s. 11 i rapporten. Det har vært jobbet mye med installering og å ta i bruk nytt analyseprogram knyttet til fagprogrammet Familia, og Levanger er pilotkommune på prosjektet. Til info er det mulig å
Levanger kommune - Barn og familie Side 6 av 8 si noe hvilke aldersgrupper som er representert når det gjelder ulike type tiltak, men ikke i den form som RO har ønsket. Barnevernet ønsker en bedring av analyseverktøy knyttet til fagprogrammet. Levanger kommune vil fortsatt være en pådriver for utvikling av bedre analyseverktøy og bedre økonomirapporter, men har ikke noe mandat til å ta beslutninger i forhold til dataprogram i Unique Visma, og hvilke data som etterspørres i rapportering. Barneverntjenesten tilstreber å være en pådriver for at analysedelen i fagsystem utvikles slik at det bedre ivaretar barnevernets mulighet til å dokumentere ressursbruk. Barnevernleder har avtalt flere drøftinger framover med produktsjefen for barnevernets fagprogram i forhold til å forbedre analysedelen og utvikle utredningsmaler i fagprogrammet Familia. 10. Arbeide aktivt for en interkommunal barnevernsvaktsordning. Status i forhold til punkt 10: Barnevernlederne i Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer og Verran arbeider i samråd med fylkesmannen for en å få etablert en interkommunal barnevernsvaktordning, og det er søkt om midler til utredning av vaktordning. Levanger barneverntjeneste har en vaktordning som omfatter helger/høytider, men ikke ukedager. Ordningen dekker behov for tilgjengelighet i akuttsaker, men er mindre omfattende enn en større interkommunal ordning som er en langsiktig målsetting. Ordningen er formell selv om den er basert på frivillighet. Info ligger inne på den landsomfattende oversikten over barnevernvakter og er bekjentgjort for politiet og sentrale samarbeidspartnere. Det foreligger rutiner for vaktordning, utrykning og faste regler for godtgjøring. 11. Revidert budsjett for 2009 videreføres i 2010. Økonomiske effekter av samarbeidet med Bufetat og endra praksis hentes ut i 2011. Status i forhold til punkt 11: Løftet på barnevernbudsjettet på 4,5 millioner juni 2009 har vært svært viktig for barneverntjenesten, og regnskapet for 2009 er i balanse. Det mangler imidlertid grunnlag for å foreslå innsparing/reduserte kostnader i 2011. Det er ingenting som tilsier at kostnadene til barnevernet vil gå ned i årene som framover. RO mangler faglige holdepunkter for å anføre på s.14 at det vil være mulig å redusere eller dempe de økonomiske kostnadene rammene uten at det fører til lovbrudd. Samarbeidet med Bufetat og styrket tiltaksutvikling vil ha både faglig og økonomisk effekt som et siktemål, men det er ikke derved noe grunnlag som tilsier at rammene til barnevernet kan reduseres. Levanger barneverntjeneste ligger omtrent på tilsiktet antall av befolkningen på ca 5 %, og det er særlige behov ut fra flerkulturelle forhold. Det er ikke noen målsetting å øke antall meldinger, men det er en målsetting at saker som kan utvikle seg mer alvorlig blir meldt tidligere slik at vanskene kan reduseres. Barneverntjenesten vil foreslå at revidert budsjett videreføres i 2011. Eventuell effekt av tiltaksutvikling og styrket samarbeid med Bufetat vil være viktig for å redusere fortsatt vekst av kostnadsnivå for barnevernets arbeid framover. Oppsummering av status vedrørende anbefalte punkter: Det arbeides aktivt i forhold til alle de aktuelle områdene i barneverntjenesten. Barnevernleder foreslår at det rapporteres på punktene til kommunalsjef oppvekst og enhetsleder Barn og familie i forbindelse med tertialrapportering i 2010, med en utvidet statusrapport til politisk ledelse ved 3. tertial/årsavslutning 2010.
Levanger kommune - Barn og familie Side 7 av 8 Barnevernleders merknad til konsulentgjennomgang med RO: Barneverntjenesten er opptatt av å tenke helhetlig og strategisk og å samarbeide tett rundt barnet. Dette innebærer at alle instanser bidrar med nødvendig bistand, at hjelpen gis på lavest mulig nivå, og at bistanden er koordinert og målrettet. At barnevernet skal være den eneste instansen som følger opp ungdommen vil i praksis være helt uaktuelt. Barneverntjenesten utarbeider årlige styringskort og disse er oversendt til RO. Fordi barnevernet inngår i en annen enhet foreligger disse imidlertid ikke i sin helhet i styringskortet for oppvestenhetene 2,5 % av barn i Norge (dvs. alderen 0-18 år) har hjelpetiltak fra barneverntjenesten. Nyere beregninger indikerer at det er klart at 5 % av barn og unge har behov for barnevernets tjenester grunnet at de er utsatt for omsorgssvikt, mishandling, utnyttelse, har alvorlig og vedvarende rus- eller atferdsvansker. Levanger kommune har nådd omtrent denne prosenten av barn og unge i kommunen. Gjennomgangen til KomRev viste at hovedforklaringen på at Levanger har stort omfang av barneverntjenester er en kombinasjon av spesielle behov for barneverntjenester i Levanger knyttet til flerkulturelt arbeid, og spesielt til at kommunen har asylmottak med forsterket avdeling og avdeling for enslige mindreårige, og aktive samarbeidspartnere som har høy tillit til barneverntjenesten. I følge RO er hovedinntrykket at barneverntjenesten i Levanger har stor legitimitet og ansatte med høy kompetanse (s.3) RO har sammenlignet Levanger med andre kommuner i Nord-Trøndelag og ikke sett noe på andre kommuner som har flere mottaksavdelinger, mange bosatte enslige mindreårige og mange bosatte flyktninger under 18 år. Særlige behov på det flerkulturelle området gjelder både opp mot flere avdelinger på mottaket, bosatte enslige mindreårige og bosatte flyktninger under 18 år. I forhold til statlige føringer, er barn og unge med innvandrerbakgrunn et prioritert satsningsområde. På s. 6 og 8 henvises det til at Levanger har flest stillinger med fagutdanning i forhold til sammenlignbare kommuner i Nord-Trøndelag. Steinkjer og Levanger har begge 15,3 stillinger iht. Kostratall 2008. Levanger har 3,4 stillinger pr 1000 barn 0-17 år, mens Steinkjer har 3,3 stillinger pr. 1000 barn 0-17 år. Når det gjelder barn med undersøkelse eller tiltak pr. årsverk ligger Steinkjer på 21,6 i 2008, mens Levanger ligger på 21,1. Levanger har flere stillinger knyttet opp mot arbeid med mottak, bosatte enslige mindreårige og bosatte flyktninger, som finansieres fra innvandrertjenesten og vertskommunekompensasjon. Hvis vi derimot sammenligner antall barn med undersøkelse eller tiltak pr. årsverk ligger Sandnes som også har flere mottaksavdelinger på 16,5. Sammenligner vi netto driftsutgifter (f 244, 251 og 252) pr barn i barnevernet lå Steinkjer på kr 67 686, Levanger på kr 86 816 og Sandnes på kr 92 911 i 2008. Levanger har hatt betydelig økte netto driftsutgifter pr. barn fra 2007 til 2008 blant annet på grunn av særlig kostnadskrevende plasseringer. Sandnes har en annen organisering på tiltakssiden og er derfor vanskelig å sammenligne på antall stillinger. Det har vært gitt flere tilbud til RO om å komme på barneverntjenesten og være med på en datagjennomgang for å se hvilke tilnærmede datagrunnlag som kunne være mulig å framskaffe, men dette tilbudet har ikke vært benyttet. Det er mulig å hente ut data som skiller ut type plasseringer, for eksempel fosterhjem eller institusjon, men ikke akkurat de data RO har etterspurt opp mot økonomi og gjennomsnittslengde.
Levanger kommune - Barn og familie Side 8 av 8 Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Barnevernets kjerneoppgaver er: Ta vare på utsatte barn, gi hjelp og støtte, ta ansvar for å gripe inn om nødvendig mot foreldrenes vilje. Barnevernet jobber for at hjelpetiltak i hjemmet skal utvikles i størst mulig grad, og at det bare skal flyttes barn utav hjemmet der tiltak i hjemmet er nytteløse eller ikke har effekt. Samtidig kan barneverntjenesten ikke se at det er noe grunnlag for RO å hevde at barnevernet skal vri virksomheten, herved antydes det at barnevernet plasserer for mange barn i dag. Barneverntjenesten får medhold i så å si alle omsorgssaker og tvangsplasseringer i fylkesnemnda/rettsystemet. Fylkesnemnda anfører generelt at barnevernet ofte tar omsorgen for seint, og at det prøves for få saker for nemnda. Statlige føringer sier at barnevernet i mer alvorlige saker skal vurdere om det er tilstrekkelig med hjelpetiltak eller om det bør fremmes en omsorgsak for å sikre barnets omsorgssituasjon. Ved plasseringer ligger omfattende faglige vurderinger til grunn, ofte behandlet av både fylkesnemnd og rettsystem, pluss sakkyndige utredninger. Videre tas det stilling til om det er behov for kortsiktig eller langsiktig plassering, og det utarbeides kortsiktig og langsiktig omsorgsplan.. Det er viktig å styrke gode og evidensbaserte hjelpetiltak i hjemmet, men samtidig må det sikres at barnet får en endret omsorgsbase når dette er nødvendig. Barneverntjenesten har opplevd RO til å ha god kunnskap om organisasjonsarbeid, men mindre kjennskap til barnevernfagsfeltet; lite kunnskap om lovverket og nye lovendringer og begrenset kjennskap til utviklingen i fagfeltet. Videre har vi oppfattet at RO i liten grad kjenner ansvarsfordeling mellom statlig og kommunalt barnevern. Slik kommer de med urealistetiske forventinger i forhold til effekt av styrket samarbeid. Det oppleves som alvorlig at RO foretar barnevernfaglige vurderinger i retning av varighet av tiltak og vurdering av antall omsorgsovertakelser. Dette har i liten grad vært tema for intervju eller aktuelle dokumenter og kommer således i rapporten som løsrevne påstander. Barnevernet kjenner heller ikke til at RO har faglig kompetanse for denne vurderingen og opplever at rapporten inneholder flere påstander uten forutgående resonnementrekke og mangler underbygging med fakta. På flere sentrale områder taler RO mot det som er dokumentert i kvalitativt god forskning, uten å underbygge disse argumentene, ei heller å påpeke at de bryter med statlige føringer, veileder eller lovbestemmelser. Det er viktig at en rapport om barnevernet ikke anbefaler tiltak som kan innebære brudd med loven, noe som kan lede til alvorlige konsekvenser for de barn som har behov for bistand fra barnevernet Det sentrale formålet med barnevernet er å komme utsatte barn og unge til unnsetning. Barnevernet skal gi en utstrakt hånd til de som rammes av ulike former for omsorgssvikt og mishandling og bidra til at alle barn kan få en framtid gjennom akseptable oppvektforhold. http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2009/nou-2009-08.html?id=558007 Dette er en svært krevende målsetting, og barnevernet må arbeide fortløpende med å forbedre kvaliteten og effektiviteten i det barnevernfaglige arbeidet. Levanger barneverntjeneste jobber kontinuerlig med å forbedre barnevernets utredninger, styrke evalueringsarbeidet, utvikle hensiktsmessige og kunnskapsbaserte tiltak og å styrke tverrfaglig samhandling for å oppnå et best mulig koordinert hjelpetilbud. Torill Moe Barnevernleder