SPRÅK OG SPRÅKSTIMULERING Andre samling, 16.02.10. Reidunn Hernes
Språkleg kompetanse kva er det? Lydkunnskap (fonologi) (Høigård s. 111-123) Ordkunnskap Oppbygging (morfologi) (Høigård s. 124-129) Begrepsinnhald (semantikk) (Høigård s. 143-158) Setningskunnskap (syntaks)(høigård s. 130-137) Kunnskap om språkbruk, samtale og forteljing (Høigård s. 44-99, 138-141, 159-176) Språkleg bevisstheit (Høigård s. 209-213)
Lydkunnskap Konsonantane framme i munnen først Opne, urunda vokalar først Forenklingsstrategiar: utelating kokodille, pinga erstatning lelp, søve tillegg slokelade, epele, roransj ombyting govle, stølva
Ordkunnskap - ordoppbygging Smil+ene Smil+te Smil+ende Smil+e+jenta Smilenefinnesiallefjes
Ordkunnskap - begrep Kan ha mange fasongar. Er mjuk å ta på. Lagar ingen lyd om vi kastar han. Er ikkje vond å få i hovudet. Luktar ofte litt vondt. Kan trekkja til seg mykje vatn. Kan brukast til å vaska tavle med. Det er gøy med svampekrig. svamp spunge
Ordkunnskap - begrepshierarki
Setningskunnskap 1. Kakak 2. Op dær, mer mekk, basse botte, leke tue, anna hoppe 3. Mann sitte bil. Meg tikken dag. Finna koppen anna. 4. Mann sitte inni bil. Meg kal tikken i dag. Mamma må finna koppen til Anna.
Forteljekunnskap Frå her-og-no til der-og-då Lalle ballom! Lalle vann! Lalle våt! Frå eg-sentrert til mottakarsentrert Frå dialog til monolog
Vi glømte katten Voksen: Eg høyrte at de var på fjellet, Ane. Har du noko å fortelja om det? Ane: Vi glømte katten. Voksen(overraska): Glømte dåkke katten på fjellet? Ane: Ja. Voksen: Var han med dåkke på tur, då? Ane: Ja, han bare følte ette oss. Voksen: Men ka skulle dokke på fjellet, då? Ane: Plukka blåbær Voksen: Å ja, koss gjekk det då? Ane: (Mumlar noko veldig lågt.)
Språkleg bevisstheit språket som form Kva for ord er lengst lokomotiv eller tog? Kva er den første lyden i ordet fugl? Språkleg bevisstheit: Fonologisk, bevisstheit om ordoppbygging, semantisk, syntaktisk, tekstleg, pragmatisk (språket i bruk) Viktig for å læra å avkoda ein tekst: Morfologisk og fonologisk bevisstheit
Sant det er sant? at du er ein stor elefant? Ha det på badet, din gamle Barn 1: Sei laken Barn 2: Laken? Barn 1: MORA DI DANSA NAKEN (hi hi hi) Poli-ein, poli-to politi!!!
TRAS nyttig verktøy eller tidssluk? Norsk undersøking viser: Å observera gjennom TRAS tek lang tid. Nytten av TRAS avheng av om personalet har sett seg inn i teorien bak skjemaet eller ikkje. Teorigrunnlaget gjer at personalet tileignar seg felles kunnskap om kva språk er og korleis språklæring skjer. Denne kunnskapen gjer at personalet blir meir bevisste på korleis dei kommuniserer med borna. Teorigrunnlaget gjer det lettare å kommunisera meiningsfullt med spesialpedagogar og logopedar dersom ein henviser born vidare. Noko å tenkja på: Hvorfor kartlegges språket, og hva skal resultatene brukes til? (s. 361) (Johansen, Else. 2008. Erfaringer med bruk av TRAS observasjoner i barnehagen. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 5/2008, 352-363)
Erfaringsutveksling Korleis blir TRAS brukt i vår barnehage? Kven har sett seg inn i teorigrunnlaget? Kven gjennomfører kartlegginga? Kor mange born blir vurdert gjennom TRAS? Korleis bruker vi resultata frå kartlegginga vidare? Er TRAS eit nyttig verktøy i vår kvardag?
Språkstimulering for ulike grupper Stimulering av språkleg bevisstheit Målgruppe: Alle som skal læra å lesa og skriva, (særleg dei med med språkvanskar) Stimulering av ordlæring og begrepsforståing Målgruppe: Særleg dei minoritetsspråklege (og andre med språkvanskar) Stimulering av evna til å kommunisera Målgruppe: Særleg dei som treng øving i samhandling, og dei som er stille
Uformell og formell språkstimulering Uformell språkstimulering Å leggja til rette for språkbruk av ulike typar. (Rolleleik, konstruksjonsleik, lesing, song, samtale, forteljing, rim, regler og vitsar) Formell språkstimulering Å ta ut born individuelt eller i gruppe for spesifikke språkstimuleringsopplegg
Generelle råd om språkstimulering (Høigård s. 203) Følg barnet (sett navn på det barnet er opptatt av) Vær emosjonelt tilgjengelig for barnet Sørg for at barnet får gjøre allsidige erfaringer Vær en god dialogpartner Dyrk det musiske sammen med barnet Fortell for barnet Les for barnet Legg til rette for leik Tilpass talen din etter barnets språklige nivå Vær en god lytter når barnet forteller
Stimulering av språkleg bevisstheit - Språksprell Målgruppe: 4-6 år Føremål: Førebygga lese- og skrivevanskar Metode: Utvikla fonologisk bevisstheit gjennom vaksenstyrt leik (15 min) Fire språklege område: Oppmerksomheit for lyd Rim og regler Stavingsdeling Forlydsanalyse Opplegg for ca. 8 veker (3-4 økter per veke)
Oppmerksomheit for lyd: Kva er i den mystiske boksen? Rim og regler: Ein hane ville fly som ein.. (bildekort av ein svane) Stavingsdeling: Kle på-leiken Forlydsanalyse: Kven sin sko?
Minoritetsspråklege born i Noreg Har minst to språk morsmålet (førstespråket) og norsk (andrespråket) Myte: Born lærer språk så raskt og lett (Høigård s. 177-191)
Største utfordring for minoritetsspråklege: Ordlæring Lett: Læra dei norske symbola (lydkombinasjonane) på begrep ein kjenner frå morsmålet Vanskeleg: Læra begrepsinnhald til ord som ein ikkje tidlegare har møtt på morsmålet Veldig vanskeleg: Bruka norsk som tankespråk og læringsspråk
Luktar godt, har fine fargar, finst særleg om sommaren, noko vi gir til kvarandre, kjekt å plukka ute og ta med heim til mor fleur blomst
Figur som har tre kantar. Alle trekantar er ikkje like.? trekant
Snakkepakken - bakgrunn Utvikla av Lena M. Finnanger: Bakgrunn som pedagogisk leiar i ein fleirkulturell barnehage i Oslo 1993-2005 Dei fleste borna på avdelinga har eit anna morsmål enn norsk. Utgangspunkt: Morsmålet blir berre brukt heime får ikkje utvikla begrepsapparat på fenomen som finst utanfor heimen Andrespråket blir for lite systematisk jobba med i barnehagen Botemiddel: Snakkepakken blir utvikla, fokus på ordlæring Skal auka borna si forståing av grunnbegrep Skal gjera borna kjende med den norske kulturarven gjennom eventyr, rim og songar
Systematisk arbeid med språklæring Utvalde nøkkelord for kvar månad (substantiv) Nøkkelorda blir omsette til morsmålet av foreldra Systematisk bruk av samlingsstund og leik knytt til denne. Bruk av konkretar. Man må gripe for å begripe! Valet av eventyr, bøker, turar, formingsaktivitetar, songar og regler i kvar månad heng saman, og skal bidra til språktileigning. Mykje repetisjon
Systematisk arbeid med språklæring Systematisk bruk av samlingsstund og leik knytt til denne. Bruk av konkretar. Valet av eventyr, bøker, turar, formingsaktivitetar, songar og regler i kvar månad heng saman, og skal bidra til språktileigning. Mykje repetisjon
Formidling gjennom konkretar 1. Nøkkelordene synliggjøres 2. Innholdet bygges opp 3. Hovedpunktene presenteres lurer på. 4. Likheter mellom gjenstandene og barna 5. Presentasjon av figurene 6. Historien fortelles 7. Avslutning oppsummering
Snakkepakken noko for oss? Spesielt veleigna for dei som har mange minoritetsspråklege born God inspirasjonskjelde òg for andre Bevisst bruk av forteljing Formidling gjennom konkretar (begrepsutvikling) Språklæring gjennom alle sansar Leiken som grunnlag Men.. For mykje repetisjon? Eigna for majoritetsspråklege born? Kva med eigen kreativitet og lokaltilpassa opplegg?
Lær meg norsk før skolestart Bjerke bydel mange minoritetsspråklege. Opplegg utvikla i samarbeid mellom kommune og forskarar. Språkstimulering med litteratur Litteratur gjev auka ordforråd Litteratur gjev erfaringar om verda Litteratur gjev høve til identifikasjon Litteratur gjev felles referanserammer (felles utgangspunkt for leik, felles kunnskap om norsk kultur)
Litteratur som språkstimulering Litteraturformidling i små grupper Forarbeid Aktivera bakgrunnskunnskapar Lesinga Konkretisering Visualisering Spørsmål undervegs Etterarbeid (drama, teikning, bokskriving
Kartlegging Språkperm fokus på barnet si evne til å kommunisera. Skjema med veiledning for kartlegging av Språkbruk Samtale Lesestund / samtale om tekst og bilete Barnet sine spontane forteljingar Lesing og skriving Kartlegging av ferdigheiter både på norsk og på morsmål
Felles for Snakkepakken og Lær meg norsk Vekt på systematisk trening Fokus på forteljinga Bruk av konkretar Systematisk etterarbeid
Forskjellig i Snakkepakken og Lær meg norsk Snakkepakken er ein ferdig metodisk pakke med konkretar som høyrer til, forslag til songar og forteljingar, og opplegg frå dag til dag. Lær meg språk før skolestart har laga kartleggingsmateriale