KS- FoU Kommunen som aktiv boligpolitisk aktør KBL Boligkonferansen 2019 May Britt Hernes
Prosessrettet KS-FoU-prosjekt om helhetlig kommunal boligpolitikk utfordringer, dilemmaer og virkemidler
Nasjonale føringer for boligpolitikken Boliger for alle i gode bomiljø Så mange som mulig som ønsker det skal kunne eie sin egen bolig Alle med behov for tjenester skal få hjelp til å mestre boforholdet Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv Effektive plan- og byggeprosesser
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Vedtatt ved kongelig resolusjon 14.mai 2019 Fortetting i sammenheng med sosial bærekraft
Utfordringer storbyregioner og regioner med mellomstore byer (17 kommuner) Høye boligpriser i knutepunkt og fortettingsområder gjør det vanskelig å fremskaffe boliger til innbyggere med vanlige inntekter og barnefamilier spesielt For lite (for høye forventinger til) rotasjon i eneboligmarkedet Boliger til eldre med ulike behov Nok boliger til ulike grupper vanskeligstilte Levekårsutfordringer i noen områder Fragmentert ansvar for boligpolitikk på ulike etater mv. Stort samordningsbehov Glidende overganger mellom sosioøkonomiske utfordringer og boligsosiale behov
Forankring av boligpolitikken i kommunene Kommuneplan som tar for seg den generelle boligforsyningen. Innholdet er ulikt, men sentrale tema er mål for fortetting, bolig- og befolkningsvekst og sikring av tilstrekkelig areal til bolig. Boligsosial handlingsplan tar opp boligspørsmål i forhold til de gruppene som kommunene har et særlig ansvar (lovpålagt) for å ivareta. Boligpolitiske strategier eller temaplaner Flere av kommunene oppgir å ha en egen plan for den helhetlige boligpolitikken i kommunen, der det brukes ulike begrep som boligstrategi, boligpolitisk strategi eller boligpolitisk handlingsplan. Boligbyggeprogram som en del av kommuneplanen eller boligpolitisk handlingsplan. Boligmelding som redegjør for status og skisserer mulige tiltak og oppfølgingsområder som senere kan forankres i plan. Denne bærer mer preg av informasjon og inneholder ikke mål og strategier.
Bolig for alle - vurderingene av boligbehov og boligbyggebehov trenger utvikling «Tredelt boligbehov» med glidende overganger Det generelle boligbyggebehovet bygger i for stor grad på prognoser og vekstmål i kommuneplanen Behov for større vekt på sosioøkonomiske faktorer, tverrfaglige vurderinger og samarbeid Vurderinger av boligbehovet for vanskeligstilte krever godt samarbeid med førstelinjetjenesten i kommunene Samarbeid med næringslivet om boligbehov og boligbyggebehov på mer strategisk nivå Viktig grunnlag for utvikling av kommunal boligpolitikk, arealpolitikk og bruk av virkemidler
Hovedelementer i en helhetlig kommunal boligpolitikk
Situasjonen for barnefamilier med «vanlige inntekter» er en gjennomgående utfordring i mange av kommunene i utvalget Mange barnefamilier finner ikke boløsninger som er i samsvar med den nasjonale politikken for klima og samordnet areal og transport Boligstørrelse, sosioøkonomiske hensyn og bokvalitet Hvem skal bo i de klimavennlige byene? Transportkonsekvensene? Dette kan ikke barnefamiliene belastes for, men må planlegges for
Bærekraftig arealpolitikk må i større grad inkludere sosioøkonomiske hensyn og sosial bærekraft For ensidig vekt på klima og samordnet areal og transport - i for liten grad sosioøkonomiske hensyn og sosial bærekraft i arealplanleggingen mange steder Sosial bærekraft må innebære at barnefamilier og andre boligsøkende med «vanlige inntekter» må kunne bo og så langt som mulig eie sin egen bolig innenfor en klimavennlig by og tettstedsstruktur Krever et mangfold i boligtilbudet og at hele by- og tettstedsstrukturen tas i bruk Er utfordrende med en arealpolitikk der det skal bygges innenfra og ut
Tydeligere statlige føringer om sosial bærekraft i arealpolitikken Bedre boligkompetanse i den regionale samhandlingen i samfunns- og arealplanleggingen De statlige planretningslinjene for SBATP legger viktige føringer for arealpolitikken og samhandlingen mellom kommunene, fylkeskommunen og regional stat Adresserer ikke sosial bærekraft og sosioøkonomiske hensyn tydelig nok Kommunene møter miljøkompetanse i regionalt planforum og samhandlingen forøvrig, i liten grad kompetanse om sosial bærekraft, sosioøkonomi og bolig for alle Arealplaner som legger føringer for boligutvikling bør også omfatte vurdering av sosioøkonomiske konsekvenser
Nye samarbeidsformer mellom kommunene og boligutviklere om bolig for alle Samarbeid uavhengig av enkeltplaner eller enkeltsaker Speilvending. Kommunene må definere utfordringene bolig for alle, ikke bare klargjøre arealbruk Utfordre næringen på hvordan de kan bidra i arbeidet med bolig for alle - hvilke forutsetninger mener næringen er viktig for å få dette til (i dagens virkelighet)
Hovedelementer i en helhetlig kommunal boligpolitikk