Etablere driftssenter for elektronisk meldingsutveksling i Nord-Trøndelag (MUNT) KS i Nord-Trøndelag 09.desember 2013 Seniorkonsulent Iver Olav Sunnset Værnesregionen IT Nasjonal koordinator meldingsløftet MUNT
Prosjektplanen Bakgrunn for prosjektet elektroniske meldingsutveksling i Nord-Trøndelag (MUNT) Statlige føringer Lov forankring - dokumentasjonsplikt Forskning og erfaringer Gir en status av prosjektet MUNT Beskrive utfordringer, organisatoriske, data, økonomiske Velferdsteknologi Organisering av driftssenteret Økonomi og fordeling
Målsetning Kommuner i Nord-Trøndelag, en kommune i Nordland (Bindal) og tre kommuner i Sør- Trøndelag (Osen, Selbu og Tydal) etablerer felles driftssenter for å sikre kontinuitet og stabilitet ved drift av elektronisk pasientjournal Omfatter både faglige og teknisk løsninger.
Framdrift Aktivitet 1.1.12-30.4.12 Fase 1: Kartlegging X 1.5.12-31.12.13 1.1.14-31.12.14 1.1.2015 Fase 2: Implementering X X Fase 3: Etablere driftssenter X MUNT i drift X
Oppdraget MUNT
«Sikker sone - helse» Velferds teknologi Mobil Omsorg FEST MUNT 23 K NT 25 K ST PPS EPJ HS BV SOS IP Ekst. syst. 36 K MR SSB NOARK 5 EDI Bypass Sertifisering IKA HELFO RiksArkiv HF NHN FL OCEAN 3
Gevinster Frigjort tid Økt kontakt og raskere tilbakemeldinger Økt pasientsikkerhet Økt kvalitet på innhold i fagjournalene Dialog med lege direkte i journal Samkjørte medisinlister Færre avvik Bedre samarbeid på tvers Reduserte utg. til porto, papir og konvolutt «Elektronisk meldingsutveksling vil føre til betydelig økt kvalitet på helsehjelp, økt pasientsikkerhet, bedre tilgjengelighet og effektivitet, økt kapasitet og samhandling». PWC`s konklusjon i rapport på oppdrag for KS, februar 2012 http://www.ks.no/tema/innovasjon-og-forskning/fou/fou-kostnader-og-gevinster-ved-elektroniskmeldingsutveksling/
Status PLO fase 1 - basismeldinger Værnesregionen i produksjon ISK Verdal i produksjon INVEST- i produksjon (unntatt Inderøy jan 2014) Ytre Namdal april 2014? Indre Namdal i produksjon Midtre Namdal i produksjon. Malvik i produksjon. Bindal januar 2014?
Gevinster med felles driftssenter? Korrekt og oppdatert informasjon til rett tid på rett sted. Elektronisk sømløst pasientforløp Økt kvalitet på informasjonsflyt Effektive arbeidsprosesser Kvalitetssikret pasientbehandlingen, sikrer liv og helse Økonomiske og faglige stordriftsfordeler Reduseret risikoen for feilmedisinering/feilbehandling Bedre faglig samarbeid mellom samtlige yrkesgrupper i det enkelte pasientforløpet og i helsesektoren som helhet Riktig adressering av informasjon Pasientopplysninger raskere til mottakeren - kan spores.
Oppgaver/tiltak Bistå med rådgivning, samordning og koordinering av arbeidet med sikker nettoppkobling (NHN), innkjøp av programvare, oppgradering av eksisterende system, rutineverk og opplæring av helsepersonell i bruk av elektronisk meldingsutveksling Implementere felles retningslinjer og rutineverk for bruk av elektronisk meldingsutveksling mellom pleie og omsorg, fastlege, helseforetak og helsestasjon Sørge for at godkjente PLO- og basismeldinger mellom PRO, fastlege, HF og helsestasjoner blir tatt i bruk
- videre Bidra til kompetanseheving ift bruk av IKT og EPJ i tråd med samhandlingsreformen. Gjennomføre opplæring og nettbasert sertifisering av personell Gjennomføre informasjons-og oppstartsmøter. Etablering av webside med relevant og oppdatert informasjon/dokumentasjon/rutineverk Politisk forankring av felles driftorganisasjon Innhente nøkkelressurser i prosjekt- og driftsorganisasjon Finne talenter for å bemanne driftssenteret
videre Utarbeide plan for full skala utbredelse i alle kommuner/kommunesamarbeid i NT Reforhandle eksisterende leverandøravtaler Foreta avklaringer med Datatilsynet ift ett felles driftssenter og driftsrutiner Gjennomføre ROS-Analyse Etablere samarbeid med HiNT Etablere samarbeid med forskningsinstutusjon (NTNU eller UiO) Høyskolen i Nord-Trøndelag
Hvorfor bør kommunene etablere felles drift Kommunen skal etterleve føringer gitt i bla.a. St.meld. 9/2013 «En innbygger en journal», PWC-rapporten (ks), KommIT (ks).. Kostnaden med å etablere tilsvarende løsning i egen kommune er mangedoblet i forhold til å være knyttet til felles driftssenter. Garanti for at nasjonale standarder ivaretas. Driftssenteret har kompetanse, både IT-teknisk og helsefaglig. Klarer den enkelte kommune å drifte dette alene?
Omsorgsteknologi Trygg hjemme Velferdsteknologi som støtte og stimulans ved kognitiv svikt Velferdsteknologi som støtte til sosial kontakt Velferdsteknologi i sykehjem og bofellesskap Velferdsteknologi som støtte til kommunale lokalmedisinske tjenester Utvikle mulighetsrommet for personer med funksjonsnedsettelse Velferdsteknologisk infrastruktur i bolig
IKS Mange deltakende kommuner Kompetanse i kommunene Regulert i Lov av 29.januar 1999 nr.6 omhandler interkommunale selskaper (IKS). Kommunene utøver styring gjennom representantskap og styret Kommunene må ikke betale moms ved kjøp av tjenester Kommunene kan tildele oppdrag til selskapet uten konkurranse Klart ansvarsforhold Arbeidsgiveransvaret blir overført til selskapet.
BUDSJETT DRIFTSSENTER PERIODE 2014 2015 2016 LØNN (INKL BEREDSSKAPSTILLEGG OG AVG) 7 000 000 7 000 000 DRIFT OG UTSTYR (INKLU LISENSER, MASKINVARE LOKALER MV) 6 000 000 6 000 000 SUM 13 000 000 13 000 000 ETABLERINGSKOSTANDER 800 000
Konklusjon Fra 2015: Enhetlige, elektroniske pasientjournaler. Omfanget av IKT-løsninger, kompetanse, utvikling og sikker håndtering av meldinger tilsier at ingen kommune er i stand til å gjøre dette på egenhånd. Pasienten møter et helsevesen som er sømløst, effektivt og har høy kvalitet. Pasientsikkerheten ivaretas et driftssenter som skal sikre trygg meldingstrafikk, i tillegg stå for opplæring samt gi råd og veiledning. Det etableres felles driftssentral for elektronisk meldingsutveksling for Nord- Trøndelag IKS velges ut fra Mange deltakende kommuner Tjenester kan tildeles uten konkurranse Kompetanse forblir i kommunene IKS er underlagt politisk styring og kontroll (generalforsamling og styret)