Vil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt



Like dokumenter
Et steinbrudd utenfor vinduet hva kan du se og hva kan du ikke se? Be elevene tenke på hvordan et steinbrudd ser ut

Å lese landskapet - Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Naturfag barnetrinn 1-2

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Georøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop

Modul nr Gull og gråstein

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Utvidet klasserom beriker læringen. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Bergartenes kretsløp i voks

naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater

Skogens røtter og menneskets føtter

Mal for vurderingsbidrag

Solsystemet, trinn

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

Tallinjen FRA A TIL Å

Syrer og baser Påvisning av ph i ulike stoffer

Aktiviteter elevrådet kan bruke

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Bygningsstein 1 Utgangspunkt for en serie geoaktiviteter Observasjonsverktøy for å identifisere ulike bergarter brukt som bygningsstein

SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid!

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold/metode vurdering. Eleven skal lære: Navnet på vanlige

Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

BallongMysteriet trinn 60 minutter

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Modul nr Magnetisme og elektrisitet

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

Hva er god naturfagundervisning? Historien om to lærere. Geoprogrammets lærerløft. De forskningsbaserte rådene våre. Hvordan dokumenterte vi?

Trekke ut faglig informasjon fra tekst. -Planlegge og gjennomføre en undersøkelse i naturen. -Beskrive noen

Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius)

Romfartskarriereprosjektet 2016

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

TAKFORNYING AS.

OPPGAVETEKSTEN* Bjerketvedt, D., & Pedersen, A. (1996). Grunnleggende biologi og miljølære. [Oslo]: Landbruksforl. kapt 6 og 7 (lagt ut som pdf-fil)

Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

Årsplan i naturfag 2017/2018

Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene

Bruk av digitale verktøy i naturfag

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

Årsplan i naturfag 2018/2019

Leggeanvisning Boligvinyl Tørre rom

Designjungelen. Lærerveiledning

Fire overordnede mål:

Klasseromsmodell /kateterundervisn ing. Delt klasse med gruppearbeid når vi har forsøk og aktiviteter. Papirfly. Pendel.

Feltarbeid Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Blikk mot himmelen trinn Inntil 90 minutter

Vår unike jordklode klasse 60 minutter

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014

En reise i solsystemet trinn minutter

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

Så, se, smak og samarbeid

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?

Barn + stein og fossiler noe magisk skjer. Undring. Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Lærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser?

Tiervenner erteposegjemsel

Årsplan i Naturfag. Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Pulverdetektivene trinn 60 minutter

ÅRSPLAN I NATUR OG SAMFUNNSFAG 3. TRINN Lærerverk: Gaia, K06, IKT plan,

Øverveggen. Lilleveggen

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland

HUS PÅ VANDRING Gunnar Torvund Hus, 2009

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Kvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6

Eksempler på lekpregede læringsaktiviteter

Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE

Utdanningsvalg i praksis

FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert

Modul nr Gjør Matte! 1-4 trinn.

Nova 9 elevboka og kompetansemål

Modul nr Vann og vannkvalitet

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE

Obligatorisk egenevaluering for søkere til Talentsenter i realfag

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Fag: Naturfag Trinn: 5.trinn

Å utvikle observasjonskompetanse

Forskerspiren i ungdomsskolen

Skogen, små dyr med store oppgaver.

FAGPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN HØSTEN 2019

Løs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez

«Evigheten» Et kunstprosjekt med førskolebarna i Breidablikk Kanvasbarnehage.

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

Transkript:

Vil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt På gamle kirkegårder finner vi gravstøtter består av mange forskjellige Årstall er inngravert i disse gravstøttene. Dette gir elevene mulighet til å utarbeide ulike hypoteser om bergartene de kan undersøke. Forarbeid før dere går ut i felt (kirkegården e.l.): Fortell elevene at de skal velge hvilken bergart de ville hatt gravstøtte. For å få til dette skal de gjøre et feltarbeid på en kirkegård hvor de skal identifisere egenskaper til ulike gravstøtter. Sørg for at elevene kan skille mellom de tre hovedgruppene bergarter, metamorfe og magmatiske (bruk steinsamlingen og grupper steinene i de tre hovedgruppene). Sjekk at det ikke skal være begravelse på det tidspunktet dere planlegger å besøke kirkegården. Informer elever (og eventuelt foreldre for yngre elever) at dere skal besøke en kirkegård slik at de vet hensikten med besøket og kler seg etter værforholdene. Sjekk at dere har med nødvendig utstyr: observasjonsskjema nedenfor, skriveplate, blyanter og kompass (til å finne himmelretning) Ute i felt: Vær nøye med å fortelle elevene om reglene for å være på en kirkegård: Be eleven om å lage flere hypoteser eller påstander. Velg deretter hypotesene er mulig for dere å utforske. Her er noen eksempler: Sandstein forvitrer raskere enn granitt. Den vestvendte siden av gravstøttene er ofte mer forvitret enn den østvendte siden. Gravstøtter står under trær forvitrer raskere enn de står under åpen himmel. Den nederste delen av gravstøttene forvitrer raskere enn toppen fordi det er fuktigere nærmere bakken. Gravstøtter står vertikalt er mindre forvitret enn de ligger på bakken. Lav og mose liker seg bedre på bergarter inneholder kalsiumkarbonat (kalkstein og marmor) andre bergarter (f.eks. sandstein, granitt). I gamle dager brukte de andre bergarter til å lage gravstøtter enn det vi bruker i dag. I dag brukes flere ulike bergarter gravstøtter enn i gamle dager. Alderen på gravstøttene øker med avstanden fra kirka, kapell, minnemonument etc. Lag deres egne forslag til hypoteser Del klassen inn i små grupper. Gi hver gruppe en rad med gravstøtter de skal observere. Disse observasjonene skal registreres i skjemaet. Lærerens rolle blir dermed å veilede elevene i observasjonene. Før dere forlater feltområdet: tell antall elever slik at alle blir med tilbake til skolen! RESPEKTER alle andre besøker gravstedene. IKKE rør gravstøttene mer enn det dere trenger for å gjøre oppgavene. Forhold dere ROLIG ikke løp rundt. UNNGÅ unødig bråk ikke rop o.l. Elevene bør være i stand til å klassifisere bergarter i de tre hovedgruppene. Detaljnivået er avhengig av det elevene kan fra før. Men et sted å starte er følger. Bergarter med prikkete mønster er ofte magmatiske bergarter (f.eks. granitt). Bergarter ser stripete ut er ofte metamorfe (f.eks. marmor, gneis). Bergarter består av sandkorn er samlet sammen er (f.eks. sandstein). Ute i felt skal dere se etter spor av forvitring av bergartene, blant annet: Planterøtter, mose og lav; Oppsprekking av bergartene på grunn av veksling mellom tining og frysing. Misfarging (oksidasjon), eller avskalling (større flak løsner på overflaten av bergarten), tegn på kjemisk forvitring; Surt regnvann reagerer med bergarten slik at den løses opp og stoffer renner vekk. Elever observerer bergartene på en kirkegård 1

Gravstøtten til en kjent geolog i England består av rød granitt (Ecclesall Churchyard, Sheffield) Grøvstøtte i marmor (Punta Arenas, Chile). Denne østvendte siden er i god stand. Avskalling på den ene siden av en gravstøtte i sandstein (den andre siden er upåvirket). (Ecclesall Churchyard, Sheffield) Teksten på gravstøtten er en advarsel fra 1800-tallet: Ikke stå for nære gravstøttene! (Darfield, South Yorkshire) t Bakgrunn Tittel: Vil gravstøtten min stå til evig tid? Undertittel: Test geofaglige hypoteser ute i felt Alle foto: Peter Kennet På den vestvendte siden av gravstøtten,har marmoren forvitret 2mm i forhold til blybokstavene. Tid til aktiviteten: Forberedelse, ca. en skoletime til feltarbeid, pluss tid til å komme seg til og fra kirkegården. Emne: Ta elevene med på feltarbeid på en kirkegård i lokalmiljøet for å utforske ulike Alderstrinn: 8 80 år Potensielt læringsutbytte: Elevene kan: ulike bergarter i et feltområde; Lage hypoteser om hvor raskt bergarter forvitrer og teste disse ute i felt Øve på å observere egenskaper ved bergarter og tolke disse. 2

Forstå at vi ikke kan finne sikre svar på alle spørsmål og hypoteser spesielt ikke ute i naturen. Erfare at de kan anvende geofaglig kunnskap ute i felt, og samarbeide i små grupper. Lære hvordan en oppfører seg på en kirkegård og lignende steder. Observere at menneskenes valg gravstøtter har endret seg i takt med endring i transportmuligheter. Kontekst: Mange ulike tema kan undervises gjennom feltarbeidet beskrevet her. I tillegg til det geofaglige/naturfaglige innholdet, gir feltarbeid på en kirkegård mulighet til å appellere til elevenes følelser og tanker om liv og død. Noen elever vil kanskje legge merke til at dødeligheten var høyere før enn nå. Slike observasjoner kan utforskes videre. I noen kulturer er det ikke lov å røre gravstøttene. Observasjonene i denne Geoaktiviteten kan derfor gjøres uten å røre gravstøttene. Velg en gammel kirkegård da det kan være vanskelig å observere spor av forvitring osv. på nyere kirkegårder/gravsteder. Videreføring av aktiviteten: Når dere er tilbake til klasserommet gir du elevene følgende problemstilling: hvilken gravstøtte ville du valgt? Begrunn valget med deres egne observasjoner av gravstøttene. Fortsett deretter med å sette sammen observasjonene fra alle elevgruppene og se om dere kan finne sammenhenger. For eksempel: de eldste gravstøttene er ofte laget av lokale Andre typer bergarter ble mer vanlig etter at vi fikk jernbaner og veier. Bruk geologisk kart til å finne hvor bergartene kommer fra. Hvor langt har de reist? Eller er bergartene importert fra utlandet? Beregn forvitringsraten til marmor. Dette kan gjøres fordi skriften inngraveres i marmoren. Deretter fylles inngraveringen med bly. Tilslutt pusses overflaten slik at blybokstavene blir kant i kant med marmoren. Måling av avstanden mellom bergartens overflate og blyskriften gir en indikasjon på hvor raskt marmoren har forvitret mens gravstøtten har stått der. Dette er fordi sur nedbør gjør at marmor forvitrer, mens blyet ikke gjør det. Diskuter fordeler og ulemper med de ulike typene bergartene dere har undersøkt. Underliggende prinsipp: Sedimentære bergarter består oftest av sedimenter er samlet og limt/kittet sammen. Metamofe og magmatiske bergarter består av krystaller henger tett sammen. Det gjør at vann (og andre væsker) ikke kan trenge igjennom disse bergartene. Mange magmatiske bergarter har et prikkete mønster, mens mange har stripete mønster. Bergarter inneholder kalsiumkarbonat, f.eks. marmor og kalkstein, reagerer med saltsyre. (Ikke drypp saltsyre på gravstøttene uten tillatelse, selv om dette ikke setter store merker i bergarten. Gravstøtter blir ofte renset med syre). Gravstøtter settes opp innen et år etter et dødsfall. Dødsdatoen er dermed ganske sikkert det tidspunktet gravstøtten ble satt opp. Men det kan også hende at en ny gravstøtte har blitt satt opp erstatning for en gammel eller at navn er inngravert en stund senere. Det er dermed ikke alltid like lett å bestemme eksakt hvor «gammel» gravstøtter er. Forvitring er oppsmuldring og nedbryting av bergartene uten at bergartsfragmentene flyttes til et annet sted. Det finnes tre typer forvitring: Mekanisk forvitring (veksling mellom tining og frysing, temperatursvingninger mellom varmt og kaldt, eller svingninger mellom fuktighet og opptørking). Kjemisk forvitring (blant annet oppløsning av gips i regnvann og reaksjon mellom kalkstein og syrer fra lufta, planter eller jord). Biologisk forvitring (mikroorganismer, planter og dyr fører til at bergartene blir mer utsatt for kjemisk og mekanisk forvitring). De tre forvitringsprosessene nevnt ovenfor pågår ofte samtidig. Utvikling av kognitive ferdigheter: Elevene må konstruere forklaringer for å finne svar på hypoteser om ulik grad av forvitring. Når det ikke finnes en enkel forklaring på hypotesene (kognitiv konflikt) stimuleres elevene til dypere tenking. Feltarbeid gir mulighet til å anvende kunnskap fra klasserommet i praksis. Utstyrsliste: observasjonsskjema på side 4 skriveplate blyant kompass for å finne himmelretningen spruteflaske med vann mønsterdybdemåler til å måle avstanden mellom marmoroverflate og blybokstaver (valgfritt) en flaske med litt uttynnet saltsyre (0.5M). For yngre elever er det lurt at læreren tar hånd om saltsyra. Nyttige lenker: Forvitring - bergrunnen sprekker og smuldrer opp, fra www.earthlearningidea.com. For å forberede elevene på å skille magmatiske, og : Se film om feltarbeid Geologi - http://www.naturfag.no/tema/vis.html?tid=1995779 eller bruk Steinatlas: http://www.naturfag.no/binfil/download2.php?tid=1 020646 Kilde: Utarbeidet av Peter Kennett i Earthlearningidea team. Naturfagsenteret står for norsk tilpasning. 3

Vil gravstøtten stå til evig tid? Observasjonsskjema En undersøkelse ved... kirkegård Utforsker (e)... Dato... Etternavn på gravstøtten Den eldste dødsdatoen på gravstøtten Type bergart Granitt (oppgi farge) Marmor Sandstein (grov eller finkornet) Flere bergarter (nevn hvilke) Spor av forvitring: for eksempel løse flak av bergarten, ru overflate i stedet for glatt, bokstaver i bly står ut fra overflaten (NB! Gjelder bare marmor). Himmelretning (hvilke er østvendt, hvilken side er mest forvitret? etc.) Står gravst øtten under trær? Vegetasjon på gravstøtten og påvirkningen av lav, mose, grønske, busker osv. Bruk flere ark hvis dere trenger mer plass. 4

Tabellen viser hvordan en rekke Geoaktiviteter om bygningsstein henger sammen. Dere kan gjøre en eller flere aktiviteter. Et av målene med aktivitetene er at elevene kan lære å observere bygninger og bergarter i lokalmiljøet fra et geofaglig perspektiv. Bildesamlingen i disse geoaktivitetene er tatt i Storbritannia, men mange av bergartene kommer fra hele verden. Tittel på aktivitet Bygningsstein 1 utgangspunktet for flere Geoaktiviteter Fokus Undervisningsmateriale Aktivitet i klasserommet Å skille mellom, magmatiske og En bildeserie med bygningsstein klippes ut til bildekort. bergartene. Observasjonsnøkkel til bergartene. Anvende observasjonsverktøy til å identifisere bergartene på bildet Alternativt kan aktiviteten gjøres mer konkurransepreget ved å bruke bildene. Aktivitet ute i felt bygningsstein eller gravstøtter. Bygningsstein 2 magmatiske bergarter Bygningsstein 3 bergarter Bygningsstein 4 metamorfe bergarter Vil gravstøtten min stå til evig tid? Bruke bilder til å finne karakteristikkene til magmatiske bergarter og koble observasjonene til dannelsesprosessen. Bruke bilder til å finne karakteristikkene til bergarter og koble observasjonene til dannelsesprosessen. Bilder brukes til å finne karakteristikkene til og koble observasjonene til dannelsesprosessen. Bruk lokalmiljøet til å vise elevene mange ulike bergarter og undersøke geofaglige/naturfaglige hypoteser. Tre ark med bilder av magmatiske bergarter, (hentet fra Bygningsstein 1 ); Bildene viser eksempel på bruk av magmatiske bergarter bygningsstein. magmatiske Oversikt over egenskapene til magmatiske To ark med bergarter, (hentet fra Geoaktiviteten Bygningsstein 1 ) Bilder av bergarter i ulike situasjoner; i nature, bygningsstein og under behandling i industrien. Et ark med bilder av (hentet fra Geoaktiviteten Bygningsstein 1 ) Bilder av metamorfe bergarter i naturen og fasadestein; metamorfe Et forslag til feltarbeid på en kirkegård, inkludert forarbeid og etterarbeid i klasserommet. Observasjonsskjema elevene kan bruke ute i felt. Forslag til hypoteser Gruppere bilder basert på følgende egenskaper: a) kornstørrelse, b) farge (altså type mineraler); Diskutere betydningen av magmatiske bergarter for design, fasade og funksjon. Koble bergarter til avsetningsmiljøet. Diskutere hvor godt bergartene tåler forvitring. Vise hvordan bergarter blir behandlet i industrien, og hvorfor det kan være vanskelig å identifisere i eldre bygninger. Bruk observasjonene av for å si noe om hvordan de ble dannet og faktorer påvirker hvordan de blir brukt til ulike formål. Forarbeid til feltarbeidet på kirkegården vil være å la elevene øve seg på å skille mellom magmatiske, metamorfe og magmatiske bygningsstein i ulike situasjoner: fra bilder, på en kirkegård eller i et tettsted/by. Forklare hvilke egenskaper er observerbare i magmatisk bygningsstein. bygningsstein i ulike miljø: fra bilder, på en kirkegård eller i et tettsted/by. Observere bygningsstein og forklare karakteristikkene til metamorfe bygningsstein i ulike miljø: fra bilder, på en kirkegård eller i et tettsted/by. Observere bygningsstein og forklare karakteristikkene til metamorfe gravstøtter på en kirkegård; Undersøke hypoteser om forvitring av ulike 5

og påstander elevene kan utforske. Aktiviteten kan også suppleres med bildesamlingen av bergarter fra Bygningsstein 1. I etterarbeidet kan elevene bruke observasjonene til å velge gravstøtte og diskutere fordeler og ulemper med de ulike typene. bergarter og hvilke bergarter har vært mest populære i ulike tidsperioder. Earthlearningidea team. The Earthlearningidea team utvikler undervisningsaktiviteter i naturfag, geofag og geografi for lærere og lærerutdannere. Undervisningsaktivitetene skal ikke kreve store kostnader, mye tid eller avansert utstyr. «Earthlearningidea» (Geoaktiviteten) lages uten mye økonomisk støtte og er basert på frivillige bidragsytere. Orginalt materiale er market med Copyright og kan brukes i klasserommet. For annet materiale tilhører Copyright rettighetshaverne. Alle ønsker å bruke materiale til annet enn bruk i klasserommet må kontakte Earthlearningidea team. Alt er gjort for å kontakte rettighetshavere til materiale brukt i aktivitetene for å få deres tillatelse. Likevel ber vi om å bli kontaktet der du opplever brudd på rettighethavernes rettigheter for bruk av materialet. Har du problemer med å lese dokumentet, ta kontakt med the Earthlearningidea team for hjelp: info@earthlearningidea.com 6