NHO-klage kostet Forsvaret 1,5 mill.

Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 9/2012 Fredag 2. mars 1. NHO-klage kostet Forsvaret 1,5 mill. 2. Nyttig leverandørdialog kan gi innovasjon 3. Foreslår idékonkurranse om regjeringskvartalet 4. E-faktura, etikk og Doffin-tilbud 5. Noe mindre positive til konkurranseutsetting 6. Ikkje berre jage pris, men òg garantere kvalitet 7. Innkjøp som bedriftshjelp i krisetider 8. Kunngjér kontrakttildeling utan tevling NHO-klage kostet Forsvaret 1,5 mill. En forlengelse av en rammeavtale utover de normale fire årene uten konkurranse kostet Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) 1, 5 millioner kroner i overtredelsesgebyr. Det er å regne for en ulovlig direkteanskaffelse, slo KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) fast, og ila gebyr bl.a. for å sette et eksempel. Men FLO kom med såpass gode argumenter i en tidlig fase i saken for at det hele dreide seg om et lovlig unntak. Dette ville klagenemnda vite mer om, men da svarte ikke FLO. Det var NHO som hadde klaget FLO inn for KOFA. Utgangspunktet var et utdrag fra Riksrevisjonens rapport om revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 (Dokument 1 2010-2011 Forsvarsdepartementet). KOFA-saken (2011/102) dreide seg om anskaffelse av sanitetsmateriell og nærmere definerte tjenester som FLO foretok i 2009. Klagenemnda slår fast at klagefristen for den aktuelle kontrakten egentlig var oversittet, men tok likevel klagen til behandling. Resonnementet er dette: Manglende oppsigelse av en løpende avtale kan utgjøre en ulovlig direkteanskaffelse, fordi oppdragsgiveren i visse tilfeller har en plikt til å si opp en avtale som er eller har blitt ulovlig. Dersom oppdragsgiveren forsømmer denne plikten, vil dette kunne likestilles med inngåelse av nye avtaler, som igjen kan utgjøre ulovlige direkteanskaffelser, skriver nemnda. Spesielle forhold? I den konkrete saken gjaldt det en rammeavtale som hadde vart i mer enn fire år. Det fremgår imidlertid av forskriften at dersom spesielle forhold foreligger, kan en rammeavtale vare mer enn det normale, som er fire år. FLO påpekte bl.a. overfor KOFA at det tok lang tid før avtalen kom på plass, samtidig med at opplæringen av leverandøren tok sin tid. Rammeavtalen var ikke i full drift før over ett år etter kontraktinngåelsen. 1

Klagenemnda sa seg enig i at dette var relevant for vurderingen av om det forelå grunnlag for unntak, og bad i sitt forhåndsvarsel til FLO om å få dokumentasjon for og konkretisering av forholdene. FLO bekreftet at dette varselet ble mottatt, men i etterkant kom hverken en ytterligere redegjørelse eller fremlagt dokumentasjon som kunne underbygge innsigelsene. Dermed konkluderte nemnda med at det ikke forelå noe grunnlag for å ta i bruk unntaksbestemmelsene. Grovt uaktsom FLOs handlemåte betegnes av KOFA som «..i det minste grovt uaktsom». Det forelå ingen omstendigheter som kvalifiserte til unntak fra kunngjøringsplikten, heller ikke var det noe rettslig grunnlag for å unnta anskaffelsen fra denne plikten, slik klagenemnda vurderte det. Flere momenter peker i retning av overtredelsesgebyr: Det er ikke dokumentert at vilkårene for å inngå en rammeavtale på fem år er oppfylt, det er en anskaffelse av forholdsvis høy verdi, og hensynet til gebyrets preventive virkning må gjøres gjeldende. Kunngjøring av anskaffelser skal også ivareta flere hensyn enn de rent økonomiske, skriver nemnda, blant annet allmennhetens tillit til at offentlige tjenesteoppdrag tildeles på en objektiv og nøytral måte. I tillegg kommer å fremme likebehandling mellom private leverandører. Men det var noen formildende omstendigheter. Rammeavtalen ble kunngjort etter de regler som gjaldt da avtalen ble inngått, og således har det vært konkurranse om avtalen selv om forlengelsen av avtalen var ulovlig anskaffelsesrettslig. KOFA fremhever også at det ulovlige forholdet er opphørt, og den ulovlige forlengelsen gjaldt dermed en begrenset periode på tolv måneder. Gebyret ble dermed fastsatt til halvannen million kroner, som er ca. 8,8 prosent av anskaffelsens verdi på 17,1 millioner kroner eks. mva. Klagenemndas maksgrense for gebyr er 15 prosent av anskaffelsens verdi. Nyttig leverandørdialog kan gi innovasjon Leverandørene og Oslo kommune er samstemte: Dette var nyttig! De sikter til leverandørdialogen i forbindelse med kommunens Omsorg+-prosjekt, i regi av Nasjonalt program for leverandørutvikling. Dette viser en fersk evalueringsrapport. Et grunnlag for innovasjon er lagt. Siktemålet med prosessen var å utvikle en behovstilpasset kravspesifikasjon i forbindelse med en anskaffelse knyttet til prosjektet Omsorg +, som Oslo kommune har i gang. Målet er å ferdigstille 1000 leiligheter med en definert kvalitetsstandard for eldre innen 2015. Samtidig er utfordringen for Oslo, som for mange andre kommuner, at antall eldre i årene framover vil øke betraktelig. Det er neppe sannsynlig å kunne tilsette nok «hender i arbeid» for å dekke kvalitetsbehovet nye løsninger må finnes, gjerne basert på såkalt velferdsteknologi. Kommunen hadde allerede utviklet en kravspesifikasjon for mulige nye løsninger da Omsorg+ ble valgt som pilot i Nasjonalt program for leverandørutvikling. Sammen gjennomgikk kommunen og programmet en prosess med dialog med leverandørmarkedet, og en ny kravspesifikasjon basert på innspill og erfaringer fra dialogen, så dagens lys. Dialogen besto at tre møter en åpen dialogkonferanse, speeddating og «en-til-en»-møter mellom leverandører og kommunen. 2

Ble mer behovstilpasset Den nye kravspesifikasjonen er betydelig mer tilpasset behovene, og den er en såkalt «funksjonsspesifikasjon». Det betyr at den ikke i detalj beskriver hva slags løsning kommunen vil bestille, men hvilke behov løsningen skal dekke. Så er det opp til markedet tilbyderne, å designe sine forslag. Nå foreligger den første evalueringsrapporten. Analyse & Strategi har høsten 2011 gjennomført evalueringen av dialogprosessen. Evalueringen er basert på spørreskjema til leverandørene, spørreskjema og intervju med kommunen og intervju med Norsk Teknologi. 55 prosent av leverandørene besvarte spørsmålene. Resultatene viser at drøyt 30 prosent av leverandørene sier at prosessen inspirerte til å drive innovasjon og utvikle nye løsninger. Over 80 prosent mente det var positivt at de fikk mulighet for å presentere sin virksomhet for kunden (kommunen), og like mange at de fikk vist kommunen de løsningene de hadde som kunne egne seg for denne kravspesifikasjonen. De fleste tror dessuten at kommunen på denne måten vil få seg en bedre leveranse enn om den hadde gjennomført en ordinær prosess. Godt fornøyd Kommunen er godt fornøyd med organiseringen og forankringen av leverandørutviklingsprosessen. Dialogkonferanse og «en-til-en»-møtene har vært svært nyttige aktiviteter for utvikling av kravspesifikasjonen. Den er blitt mer funksjonell, og det gir markedet mulighet for å bli mer innovativt, samtidig som kommunen får tilgang på flere løsninger. Selv om prosessen var mer ressurskrevende enn en ordinær prosess, tyder det at kommunen er fornøyd, på at den har fått mer igjen for den enn de har investert. Norsk Teknologi rapporterer bl.a. positive tilbakemeldinger fra sine medlemmer, spesielt når det gjelder livsløpsperspektivet. Det er der innovasjonspotensialet ligger. Foreslår idékonkurranse om regjeringskvartalet En bredt anlagt, åpen og gjerne internasjonal idekonkurranse mellom bredt sammensatte og tverrfaglige team vil gi mulighet for å finne konstruktive løsninger på de ulike behovene knyttet til regjeringskvartalet. Dette innspillet kommer fra Norske arkitekters landsforbund (NAL) i et brev til fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud. En idékonkurranse for utviklingen av hele tomten, heter det, kan følges opp med en eller flere plan- og designkonkurranser for de enkelte byggene. NAL mener en god løsning innebærer både at bevaringsinteresser knyttet til deler av regjeringskvartalet ivaretas, at dagens behov for framtidsrettede miljø- og klimaløsninger ivaretas, og at behovene landets regjering og embetsverk har til sikkerhet og økt behov for kontorareal tilfredsstilles. - Det beste svaret på disse problemstillingene frembringes gjennom en åpen prosess der ulike muligheter for videre utvikling av regjeringskvartalet synliggjøres. På bakgrunn av erfaringer med bruk av idékonkurranser for å vise ulike fremtidsbilder og mulige 3

løsninger som grunnlag for en beslutningsprosess, foreslår vi at Staten inviterer til en idékonkurranse om utviklingen av hele regjeringskvartalet. En bredt anlagt, åpen og gjerne internasjonal konkurranse mellom bredt sammensatte og tverrfaglige team, vil gi mulighet for å finne konstruktive løsninger på de ulike behovene. Parallell til 11. september? NAL fremholder at en konkurranse vil kunne bidra til å åpne prosessen også for allmennheten og de mange som er berørt av 22. juli. Det er nærliggende å tenke seg en parallell til 11. september, der amerikanske myndigheter brukte flere konkurranser i en prosess for utviklingen av Ground Zero et minnesmerke og nasjonalt symbol, tegnet av blant annet det norske arkitektkontoret Snøhetta. - Regjeringskvartalet har med sin nyere og eldre historie potensialet til på nytt å bli et tilsvarende samlende nasjonalt symbol på demokrati og frihet. En idékonkurranse om utviklingen av regjeringskvartalet bør belyse potensialet i hele kvartalet. Konkurransen bør kunne si noe om hvilke bygninger som bør rives og hvilke som bør bevares eller bygges om for å gi plass til et nytt og bedre fungerende regjeringskvartal. Miljø- og klimaeffektiv arkitektur Spørsmålet om hvordan H-blokken kan inngå i en ny løsning, bør være en del av konkurranseoppgaven, fremholder NAL og fortsetter: - Vi tror ikke fredning nødvendigvis er det riktige alternativet. Bevaring uten total fredning av bygningen kan gi større fleksibilitet med hensyn til rehabilitering av bygningen til et framtidsrettet miljøbygg. Regjeringskvartalet bør også utvikles til et forbilde på miljø- og klimaeffektiv arkitektur og byutvikling. Det er et stort behov for å få fram gode klimaforbilder både på nybygg, men ikke minst gjennom rehabilitering eller ombygging. Dette vil være en unik mulighet til å utvikle et forbilde som vil vekke oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Klimagassreduserende tiltak knyttet til bygningsmassen er både kostnadseffektivt, øker kompetanse ibransjen og bidrar til utvikling av leverandørmarkedet samtidig som det er tiltak med stor synlighet ogstor symbolverdi. En idekonkurranse for utviklingen av hele tomten kan følges opp med en eller flere plan- og designkonkurranser for de enkelte byggene. Aktuelt i kortform om offentlige innkjøp E-faktura, etikk og Doffin-tilbud To konkurrerer om Doffin, konferanse om elektronisk faktura, etisk kvalifiseringssystem i forsvarssektoren og 50 utstyrspakker til det nye sykehuset i Østfold. Leverandørene i Trans-Q må laste opp skatteattest snarest, og Innovasjon Norge har 300 millioner til forsknings- og utviklingskontrakter. EU-kommisjonen etablerer ekspertgruppe for offentlige innkjøp rådgivende gruppe er ikke lenger nok, og halvparten av de ansatte i den britiske regjeringens innkjøpstjeneste forteller med stolthet hvor de jobber. 4

Konferanse om elektronisk faktura Konferansen gjennomføres på Radisson Blu Plaza Hotel i Oslo 12. april. Hensikten med konferansen er å øke forståelsen for bruk av elektronisk faktura. Statlige virksomheter skal kreve elektronisk faktura og kreditnota i alle avtaler som inngås etter 1. juli i år. Dokumentene skal mottas i samsvar med standarden Elektronisk handelsformat (EHF). Få med deg de siste nyhetene og en demonstrasjon av elektronisk faktura i praksis. Bli med og effektiviser offentlig sektor! Konferansens målgruppe er primært alle som arbeider innenfor innkjøp og fakturering i offentlig og privat sektor, og ERP-leverandører. Program og påmelding, se her. To konkurrerer om Doffin Difi har mottatt to tilbud i konkurransen om operatøransvaret for Doffin. Det ene tilbudet er fra Millstream som også er dagens operatør. Det andre er fra EUS Holdings Ltd eller EU-Supply som de er mer kjent som. Difi planlegger at innstilling om kontraktstildeling skal være på plass innen utgangen av april og at den nye operatøravtalen trer i kraft innen 1. januar 2013. Etisk kvalifiseringssystem i Forsvaret Forsvarsdepartementet ønsker å innføre et etisk kvalifiseringssystem for leverandører til forsvarssektoren, skriver departementet i et brev til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Hensikten er å skille mellom leverandører som har iverksatt tiltak i sin virksomhet for å hindre at misligheter skal oppstå og leverandører som ikke kan vise til det samme. Med misligheter menes f.eks. korrupsjon eller alvorlige forsømmelser mot faglige og etiske krav i vedkommende bransje. Eksempler på tiltak kan være etablering av internkontroll i egen virksomhet, utarbeidelse av etiske retningslinjer eller implementering og etterlevelse av standarden ISO 26000 om samfunnsansvar. Utstyr til nytt Østfold-sykehus Helse Sør-Øst RHF bygger nytt Østfold-sykehus på Kalnes. Arbeidene på tomten er i gang og det nye sykehuset skal stå ferdig i 2016. Prosjekt «nytt østfoldsykehus» er det største byggeprosjektet i Østfold noensinne, og det skal kjøpes inn mye nytt utstyr fordelt på ca. 50 utstyrspakker innen medisinsk utstyr, løst inventar, IKT og grunnutrustning. De første anskaffelsene som er de med størst grensesnitt mot bygg og teknikk, legges ut i Doffin i år. Den største andelen av utstyrspakkene legges ut i 2013/14, og leveransene av utstyret blir i hovedsak i 2015. Innhenting av skatteattest i TransQ Fra og med 27. januar 2012 er det obligatorisk for norske leverandører å laste opp skatteattesten i TransQ for å bli kvalifisert, melder Achilles Norge. Skatteattestene RF- 1244 utstedes av skattekontoret (mva) og skatteoppkreverkontoret (skatt/arbeidsgiveravgift). Disse skal ikke være mer enn 3 måneder gammel ved opplastingstidspunktet. Leverandører fra andre land kan valgfritt laste opp skatteattesten. Achilles oppfordrer alle leverandører som allerede er kvalifisert til å laste opp dokumentene så fort som mulig. 5

300 millioner til innovative innkjøp i 2012 Det er bevilget om lag 300 millioner over statsbudsjettet til forsknings- og utviklingskontrakter i 2012. IFU/OFU-kontraktene skal stimulere til et nært utviklingssamarbeid mellom én eller flere norske leverandørbedrifter og en krevende kundebedrift i privat sektor (IFU), eller mellom norske leverandørbedrifter og norske offentlige virksomheter (OFU). Vi har spesielt som mål å øke andelen OFU-prosjekter, blant annet fordi vi ser at innovasjon i offentlige tjenester har et stort potensial. Vi ser for oss at helse- og omsorgssektoren, bygg og samferdsel kan bli viktige områder i året vi er inne i. Og vi vil arbeide aktivt for at OFU-prosjekter blir knyttet opp til planlagte og langsiktige offentlige anskaffelser, sier Oddbjørn Clausen, tjenesteansvarlig i Innovasjon Norge. EU-kommisjonen etablerer ekspertgruppe EU-kommisjonen skal etablere en ekspertgruppe for offentlige innkjøp. Gruppen skal bistå kommisjonen med sakkunnskap, erfaring og innblikk i hva som trengs for å kunne møte de nye utfordringene på området, heter det. Den nåværende rådgivningsgruppen er ikke lenger tilstrekkelig, det trengs en sterkere legal tilknytning og forankring til Kommisjonens arbeid. Fristen for å foreslå aktuelle personer til den nye ekspertgruppen går ut 5. mars. Halvparten er stolte De ansatte i den britiske regjeringens innkjøpstjeneste (Government Procurement Service i Cabinet Office) ble i høst stilt en rekke spørsmål knyttet til trivsel etc. i sitt arbeid. Resultatene er kommet nå, og noe over 50 prosent sier at de er stolte av å fortelle hvordan de jobber, mens fire av ti vil anbefale andre å begynne der. Siden sist er det en betydelig nedgang i andelen som sier at de føler en sterk personlig tilknytning til arbeidsstedet. Nå ligger den andelen under 40 prosent. Så vel lederskap som læring og utvikling scorer lavest på spørsmålet om bakgrunnen for interessen, men lederskapet viser sterkest framgang siden sist måling. Noe mindre positive til konkurranseutsetting Selv om 70 prosent av innkjøpsansvarlige i Kommune-Sverige tror på mer konkurranseutsetting i årene framover, er andelen som er positive til bruk av konkurranseutsetting, svakt nedadgående. Det viser årets utgave av det såkalte Outsourcingsbarometern som nå foreligger i Sverige. For tredje året på rad viser denne undersøkelsen dessuten en forbausende stabilitet i hvilke oppgaver som er konkurranseutsatt, hvilke man tror vil bli konkurranseutsatt og hvilke man ytterligere har besluttet å konkurranseutsette. Det er tredje året på rad at Outsourcingsbarometern ser dagens lys. Tross navnet er det konkurranseutsetting etter reglene for offentlige anskaffelser undersøkelsen gjelder. Oppdragsgiver er selskapet ISS, og det er TNS SIFO som gjennomfører intervjuene. De foregår via telefon, og det er nær 150 personer i kommuner og landsting (fylkeskommuner) som svarer. Alle som svarer, har et ansvar for innkjøp. I de to foregående utgaver av denne undersøkelsen har det bare vært kommuner med i 2012 omfatter den også landstingene (fylkeskommunene). Telefonintervjuene er gjort i første halvdel av januar i år. 6

Andelen som tror på økt bruk av konkurranseutsetting er lavere i år enn i de to foregående årene. Det gjelder enten perspektivet er ett-to eller fem år framover i tid. Fortsatt er det imidlertid et flertall som tror bruken vil øke noe /øke mye: 70 prosent av de som svarer, tror på økning i bruken i de kommende fem årene, 55 prosent sier det samme når tidsperspektivet er ett-to år. Begrunnelsen for troen på en økning ligger dels i politisk vilje, dels i den økonomiske utviklingen. Halvparten positiv Om lag halvparten av de spurte, har et positivt syn på å konkurranseutsette bestemte virksomheter, mens hver femte er generelt negative. Det er noe mer positiv holdning å finne i landstingene enn i kommunene, fremgår det av undersøkelsesresultatene, som avslører at den langsgående trenden er svakt negativ. Som i tidligere år er det renhold, bygge- og prosjektledelse og «andre bemannings- og vikartjenester» som den største andelen av de spurte, kan tenke seg å konkurranseutsette. Her er landstingene noe mer tilbakeholdne enn kommunene, bortsett fra bygge- og prosjektledelse, der det er en større andel i landstingene som ønsker å konkurranseutsette. Stabilitet Nøyaktig det samme som i avsnittet over kommer også fram i svarene på spørsmålene om hva man for tiden har konkurranseutsatt. I tillegg er det uendret i de tre årene Outsourcingsbarometern har eksistert. Og på spørsmål om hva de i de nærmeste tolv månedene kan tenke seg ytterligere å konkurranseutsette, pekes det på de samme områdene. Stabilitet preger også svarene på spørsmålet om hvor stor andel av virksomhetene som er konkurranseutsatt. Sju av ti oppgir denne andelen til å være mindre enn 10 prosent, mens knapt to av elleve sier at den utgjør mellom 11 og 20 prosent. Andelen er noe større hos kommunene, ifølge undersøkelsesresultatene, mens det i landstingene er noe større usikkerhet om hvor stor andelen egentlig er. Ikkje berre jage pris, men òg garantere kvalitet Offentlege innkjøp må ikkje berre jage lågaste pris, men òg garantere at innkjøpet fører til god kvalitet og at viktige samfunnsmål vert nådd. Det slår den svenske fagorganisasjonen TCO fast i ei høyringsfråsegn. Dersom ein skal få god kvalitet, må det satsast på kompetansen til medarbeidarane, skriv organisasjonen, som òg krev at kontrakt- og leverandøroppfølging vert teke inn i lovverket. TCO (Tjänstemännens Centralorganisation) er ein paraplyorganisasjon for 15 fagforbund som samlar om lag 1,2 millionar menneske. Her finst til dømes ingeniørar, lærarar, polititenestemenn, økonomar og sjukepleiarar i kommunar, statlege styresmakter, bankar og forsikringsselskap. Halvparten kjem frå den offentlege sektoren, halvparten frå den private, og 60 prosent er kvinner. Organisasjonen er komen med ei høyringsfråsegna til delutgreiinga frå Upphandlingsutredningen 2010, SOU 2011:73 «På jakt efter den goda affären». Her tek 7

dei til orde for at det vidare utgreiingsarbeidet må sikte mot tiltak som gjer at dei offentlege innkjøpa tek meir omsyn til kvalitet og til viktige samfunnsmål. Det berre å gå etter lågaste pris må ikkje verte styrande, heiter det. Kompetanse Når det skal gjerast ein god handel, er kompetansen som medarbeidarane har, ein nøkkelfaktor. Derfor er det viktig å satse på å styrkje kompetanse- og innovasjonsutviklinga. TCO meiner at en nasjonal kvalitetsakkreditering eller - sertifisering bør vurderast for å sikre kvaliteten ved dei offentlege kjøpa. Det ligg òg TCO på hjartet at offentlege innkjøp må gjerast enklare, slik at færre ressursar vert nytta til å handtere strenge formkrav. Kontroll og oppfølging må på si side verte betre, til dømes gjennom heile leverandørlenkja. Effektive sanksjonar må finnast, slik at dei kan nyttast når leverandørar bryt reglane. TCO peikar på at det burde vere eit krav i lovverket om kontrakt- og leverandøroppfølging, og dei held fram at det høve man i dag har for å avvise ein leverandør, bør utvidast. Ved offentlege innkjøp må det reisast krav om at løns- og tilsettingsvilkår er i samsvar med dei kollektivavtalane som til vanlig leggjast til grunn der arbeidet vert utført. Lønsog tilsettingsvilkår er krav som må kome fram som særskilte kontraktvilkår, og når det gjeld varekjøp, skal leverandørane vere pliktige til å følgje grunnleggjande ILOkonvensjonar som forbod mot barnearbeid og tvangsarbeid osb. Arbeidsrett TCO ønskjer meir vekt på dei arbeidsrettslege reglane når det offentlege kjøper inn, og dei ber om at Sverige må ratifisere ILO-konvensjon 94. Dei er positive til såkalla reserverte kontraktar eller program for personar med funksjonsnedsetting. Desse må få tilbod om høvelege løns- og arbeidsvilkår, heiter det. Mellom krava frå TCO til den vidare utgreiinga til Upphandlingsutredningen 2010 er òg at kommunar og landsting (fylkeskommunar) treng sterkare innkjøpsfagleg støtte når det gjeld å stille og vurdere ulike kvalitetskrav. Det gjeld særskilt ved tenestekjøp. Like eins er det naudsynt, vert det streka under, å få opp ein særskilt offentleg verksemd som kan gje støtte til innkjøparar i det offentlege når det gjeld å stille sosiale krav ved offentlege kjøp. Innkjøp som bedriftshjelp i krisetider Regelverk og praksis for offentlige innkjøp i Skottland skal i større grad enn før skreddersys for leverandørene, spesielt for bygg- og anleggsbransjen. Det er den økonomiske krisen i Europa som gjør at den skotske regjeringen sikter mot å legge bedre til rette for sine egne bedrifter. Noen av tiltakene er allerede klare, men det skal samtidig foretas en undersøkelse i bygg- og anleggsbransjen for å sikre at behovene der imøtekommes på best mulig måte. Samtidig skal tiltakene som kommer, ytterligere bidra til beste for den skotske økonomien. Formålet med det skotske initiativet er å reformere offentlige innkjøp enda mer, slik at skotske bedrifters tilgang til kontraktmuligheter blir ytterligere forbedret. Reformene skal forelegges det skotske parlamentet i form av 8

forslag til en lov om bærekraftige innkjøp i det offentlige. I pressemeldingen fra statsråden for infrastruktur og kapitalinvesteringer heter det at lovforslaget skal inneholde tiltak i større offentlige kontrakter for så vel opplæring som jobbmuligheter i pakt med aktuelle offentlige klausuler for formålet. Samtidig skal lovforslaget bidra til å sikre at alle offentlige oppdragsgivere i Skottland benytter åpne, strømlinjeformede og standardiserte anskaffelsesprosesser som er positive for bedriftene. I særskilt grad er det bygg og anlegg-sektoren det kommende lovforslaget skal ta sikte på. Her har, heter det, mange virksomheter for tiden store problemer som følge av det vanskelige økonomiske klimaet i Europa. Mange av de tidligere forbedringene av anskaffelsesregelverket har vært innrettet mot og tjenester i stedet for bygg og anlegg, og nå skal det rettes på. Det betyr at regjeringen i første omgang skal foreta en grundig gjennomgåelse for å se hvorledes man best kan håndtere denne bransjens utfordringer og forsikre seg om at anskaffelsespraksis leverer «best value» for Skottlands økonomi, som det heter. Kunngjøring og innsyn Lovforslaget skal bl.a. også sikre at alle kontraktmuligheter kunngjøres på ett bestemt sted, Public Contracts Scotland, slik at skotske bedrifter kan finne og vinne kontrakter. Skotske firmaer skal dessuten få rett til å skaffe seg informasjon om alle kontraktstildelinger og å utfordre de aktuelle oppdragsgiverne dersom avgjørelsen er «unfair». Gjennomgåelsen skal ta sikte på å sikre at bygg- og anleggsbransjen både bedrifter og deres offentlige myndigheter, gis muligheter til å forbedre sin kompetanse og anskaffelsespraksis. Likeledes er det meningen at bransjen skal kunne benytte det beste av tilgjengelig bygg- og anleggsanskaffelser og prosjektdyktighet, og ta i bruk nye og kommende innovasjoner i teknikk, teknologi og materialer. Det er snakk om å bli i stand til effektivt å styre vanlige og større kontraktører og prosjekter, og dertil ta inn over seg god praksis når det gjelder relasjoner til bærekraft, inklusive livsløpskostnader og redusert karbon- og energiforbruk. Standardisert praksis Den skotske regjerings arbeid legger også vekt på at bygg- og anleggsbransjen skal bli i stand til å identifisere og raskt ta i bruk «beste praksis», og at praksis standardiseres der hvor det er mulig. Endelig er det poeng med undersøkelsen som skal gjøres, at den skaper forutsetninger for effektive forbedringer gjennom anledninger for samarbeid der hvor slikt egner seg. Offentlig sektor i Skottland kjøper årlig for nærmere 20 milliarder kroner i bygg- og anleggssektoren, og myndighetene forventer at undersøkelsen vil gi svar på hvorledes betydningen av disse midlene i enda større grad kan forbedres til beste for den skotske økonomien. Kunngjér kontrakttildeling utan tevling Sei ifrå om at du tenkjer på å gje ein kontrakt til ein bestemd leverandør utan å gå vegen om kunngjering eller tevling først. Oppmodinga kjem fram av ei rettleiing som nå er lagd fram i Danmark. Det gjeld kontraktar 9

der verdiane er over EU-treskelverdiane. Rett nok er det kontraktar i det offentlege som kan gjerast utan kunngjering om tevling, men her er det rom for tvil. Dei som kunngjer at dei tek sikte på å gjere kontrakt, slepp å vere redde for at kontrakten seinare vert kjend «utan verknad» den nye og svært strenge sanksjonen som EU har innførd. I handhevingsdirektivet til EU står det ei oppmoding til oppdragsgjevarar om å kunngjere at dei tek sikte på å gjere kontrakt utan føregåande tevling. Danskane kallar dette for ei profylaksekunngjering. No er Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen kome med ei rettleiing om når det kan vere fornuftig å nytte ei slik kunngjering. Kunngjeringa er friviljug, og ho kan sikre at kontrakten ikkje seinare vert kjend «utan verknad». Det tyder at kontrakten må avsluttast før tida. Det er tre steg i ein prosedyre for denne kunngjeringa: Først må det til ei kunngjering i lysingsbladet til EU («Official Journal»). Her skal det stå at oppdragsgjevaren skal gjere kontrakt med ein leverandør. Så skal oppdragsgjevaren vente i ti dagar før kontrakten vert gjort, det vil seie skriven under. Tida reknast frå dagen etter at kunngjeringa har vore i lysingsbladet til EU. Oppdragsgjevaren må så vere heilt viss på at kontrakten etter reglane kan gjerast utan ei vanleg kunngjering om tevling. Eigenregi eller rammeavtale Denne kunngjeringsmåten gjeld oppdrag til ein verdi over EU-tresklane. Det kan til dømes vere ein eigenregi-kontrakt eller eit avrop på ein rammeavtale som er gjort av ein innkjøpssentral. Like eins kan det vere at oppdragsgjevaren meiner at kjøpet høyrer inn under unntaka i føresegnene, eller at det er ei såkalla B-teneste som dei detaljerte prosedyrereglane i direktivet ikkje femner om. I rettleiinga til Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen vert det streka under at det i alle dei døma som er lista opp ovanfor, kan vere tvil, og det er då det kan vere fornuftig å kunngjere på denne måten. Dersom ein ikkje nyttar høvet, og berre gjer kontrakt, og det seinare syner seg at eigentleg skulle det først ha vore tevling i marknaden, kan det vere at oppdragsgjevaren har gjort eit ulovleg direktekjøp. Det har han ikkje kunngjord heller, og då vert stoda slik at utanforståande ser at ein kontrakt er gjort utan at nokon veit om det og utan at det har vore tevling om han. I Danmark rår Statens Indkøb til at alle ikkje-statlege kundar hos seg, det vil seie kommunar, regionar og sjølveigde institusjonar, nyttar profylaksekunngjering når dei kjøper på avtalane dei er med på hos Statens Indkøb når verdien er over EU-tresklane. Dei statlege verksemdene treng ikkje gjere det når dei nyttar rammeavtalane våre, meiner Statens Indkøb. Innsyn Føremålet med ei slik kunngjering er å sikre innsyn i val av leverandør, og kvifor oppdragsgjevaren finn at kontrakten kan tildelast til han utan å gå vegen om tevling i marknaden. Ei vanleg kunngjering har eit anna føremål, nemleg å sikre innsyn i ein offentleg innkjøpskontrakt og vilkåra knytt til kontrakten. Sjølv om oppdragsgjevaren kan sikre seg mot sanksjonen «utan verknad» med å nytte ei profylaksekunngjering, vert han ikkje verna mot at tildelinga kan vere ulovleg og at ho vert oppheva dersom kontrakten er gjort i strid med innkjøpsreglane. I ei slik kunngjering skal namnet og kontaktopplysningar til oppdragsgjevaren stå, det skal greiast ut om det som skal kjøpast, og det skal vere med ei grunngjeving for at kontrakten skal gjerast utan at det vert skipa til ei tevling først. Namn og 10

kontaktopplysningar på han som skal få kontrakten, skal òg finnast i denne kunngjeringa. Du finn rettleiinga her 11