RNNP. Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2011. Informasjonsmøte Måltidets Hus 25. april 2012 PTIL/PSA

Like dokumenter
Pressebriefing. Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet. Til havs PTIL/PSA

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) 2012

RNNP Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet. Ptil PTIL/PSA

Risikonivå i petroleumsvirksomhet. Sokkelen og landanleggene

Risikonivå i petroleumsvirksomheten Sokkelen og landanleggene. Utviklingstrekk 2007

Risikonivåprosjektet fase 7

Risikonivået i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) - et entreprenørperspektiv på storulykker

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet erfaringer og utfordringer

Resultater og trender Torleif Husebø og Øyvind Lauridsen, Ptil

RisikoNivå Norsk Petroleumsvirksomhet

Utvikling i risikonivå norsk sokkel fase april 2003

Utvikling i risikonivå norsk sokkel

Arbeid med HMS herunder språk

Mann Kvinne Total ,4% 15,6% 100,0% 91,6% 8,4% 100,0% 96,9% 3,1% 100,0% 90,1% 9,9% 100,0%

Utvikling i risikonivå norsk sokkel

Er overflatebehandlere en risikoutsatt gruppe?

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet

IFEAs EX- forum 2011 Brukersamling på Gardermoen september Formål: Erfaringsutveksling og relasjonsbygging

Når ulykker truer miljøet

Fra informasjon om hendelser til kunnskap om forebygging av storulykker

Ergonomiindikator 2011

Risikoanalyser og barrierer

HOVEDRAPPORT - UTVIKLINGSTREKK NORSK SOKKEL RNNP RISIKONIVÅ I NORSK PETROLEUMSVIRKSOMHET

Læring og forebygging etter Macondo

Entreprenørenes betydning for forbedret sikkerhetsarbeid og partssamarbeid Entreprenørseminar, Finn Carlsen, tilsynsdirektør

sammendragsrapport - utviklingstrekk norsk sokkel rnnp risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet

Sikkerhet forebygger forurensing

Fase 6 rapport for 2005

Risiko, resultater og ambisjoner

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010

hovedrapport - utviklingstrekk norsk sokkel rnnp risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet

Risikoutsatte grupper i petroleumsvirksomheten Irene B. Dahle Sjefingeniør Petroleumstilsynet

RISIKONIVÅ UTVIKLINGS- TREKK 2007 NORSK SOKKEL

Hvordan kan vi forebygge storulykker?

sammendragsrapport - utviklingstrekk norsk sokkel rnnp risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet

AKUTTE UTSLIPP RISIKONIVÅ I NORSK PETROLEUMSVIRKSOMHET 2015

Selskapene skal fremme inkludering og redusere risiko for skade og sykdom for særlig risikoutsatte grupper gjennom konkrete tiltak.

rnnp hovedrapport - utviklingstrekk norsk sokkel risik o n i v å i n o r s k p et ro l e ums virk s o mhet

HOVEDRAPPORT UTVIKLINGSTREKK 2017 NORSK SOKKEL RISIKONIVÅ I NORSK PETROLEUMSVIRKSOMHET

RNNP HOVEDRAPPORT UTVIKLINGSTREKK 2015 NORSK SOKKEL RISIKONIVÅ I NORSK PETROLEUMSVIRKSOMHET

RNNP HOVEDRAPPORT NORSK SOKKEL PETROLEUMSVIRKSOMHET

Ptils hovedprioriteringer

ENDRINGSFORSKRIFT STYRINGSFORSKRIFTEN 2013 FASE 1

Risikoutsatte grupper i petroleumsvirksomheten Petroleumstilsynets observasjoner av trender og risikoprofiler

SAMMENDRAGSRAPPORT - UTVIKLINGSTREKK NORSK SOKKEL RISIKONIVÅ I NORSK PETROLEUMSVIRKSOMHET RNNP

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP)

Utvikling i risikonivå landbaserte anlegg i norsk petroleumsvirksomhet

Utvikling i risikonivå - norsk sokkel

Utvikling i SAMMENDRAGS - RAPPORT FASE OD-03-08

Risikonivå i petroleumsvirksomheten. Akutte utslipp Norsk sokkel

Kjemisk arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten To år i forbedringsmodus hva er oppnådd?

Risikoindikatorer for selvrapporterte muskel- og skjelettplager - offshore og landanlegg

Nytt barrierenotat. Øyvind Lauridsen og Gerhard Ersdal, Ptil PTIL/PSA

NR, Norsk Industri og OLF innspill

RISIKONIVÅ PÅ NORSK SOKKEL

hovedrapport - utviklingstrekk norsk sokkel rnnp risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet

sammendragsrapport - utviklingstrekk norsk sokkel rnnp risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet

UTVIKLINGSTREKK LANDANLEGG RISIKONIVÅ I NORSK PETROLEUMSVIRKSOMHET RNNP

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse

RNNP Sikkerhetsforum PTIL/PSA

Sikkerhetsforums prioriteringer 2012 og framover - UTKAST

Frequencies. Frequency Table

Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe

P E T R O L E U M S T I L S Y N E T PTIL/PSA

Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien

Hydrokarbonlekkasjer årsaker og tiltak

Sikkerhetsforums prioriteringer 2012 og framover

Kjønn. Alder. Hvilken utdannelse har du? Siste år: andel av arbeidstid benyttet offshore

Faktura-nivå Fordelingsnøkkel Prosjekt Beskrivelse Oppg.nr Navn i Refusjonsforskriften 9319 Landanlegg

hovedrapport - utviklingstrekk norsk sokkel r i s i k o n i v å i n o r s k petroleumsvirksomhet rnnp

141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser

RISIKONIVÅ I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN UTVIKLINGS- TREKK 2007 LANDANLEGG

Forslag til ny 31 tredje ledd i aktivitetsforskriften

Risikonivå i petroleumsvirksomheten 2010

risikonivå utviklingstrekk 2008 norsk sokkel

RNNP SAMMENDRAGSRAPPORT NORSK SOKKEL PETROLEUMSVIRKSOMHET

Petroleumstilsynets oppfølging av støyutsatte grupper.

Kjønn. Alder. Hvilken utdannelse har du? Siste år: andel av arbeidstid benyttet offshore

Kan vi spore forbedring?

RISIKONIVÅ PÅ NORSK SOKKEL

RNNP Akutte utslipp Data Jan Erik Vinnem, Preventor AS

«Ja Well» Brønnkontroll og styring av barrierer

Nytt barrierenotat PTIL/PSA

Risikoanalyser i petroleumsvirksomheten. Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen

SAMMENDRAGSRAPPORT UTVIKLINGSTREKK 2017 NORSK SOKKEL RISIKONIVÅ I NORSK PETROLEUMSVIRKSOMHET

Hydrokarbonlekkasjer hva har industrien gjort og hva gjør vi for å redusere antall hendelser?

utviklingstrekk landanlegg r i s i k o n i v å i n o r s k petroleumsvirksomhet rnnp

Cumulative Frequency Percent Valid Percent Percent ,4 90,2 90, ,6 9,8 100, ,0 100,0 10, , , ,0.

Risikonivå i petroleumsvirksomheten Pilotprosjekt Overvåkning av risiko for uønskede hendelser som kan føre til akutte utslipp Norsk sokkel

Utvikling i risikonivå - norsk sokkel. Pilotprosjektrapport 2000 Sammendrag

Forskrift om endring i forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften).

Barrierer. med eksempler relatert til konstruksjoner, marine systemer og aldring og levetidsforlengelse

RISIKONIVÅ- PROSJEKTET

LANDANLEGG UTVIKLINGSTREKK 2018 RISIKONIVÅ I NORSK PETROLEUMSVIRKSOMHET

sammendragsrapport - utviklingstrekk norsk sokkel rnnp risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet

HMS kulturen i Statoil leteboring. Resultater fra spørreskjema undersøkelsen Risiko Nivå Norsk Sokkel.

Kran og løft; fra stortingsmelding nr 7 til ny stortingsmelding

Arbeidsmiljørisiko - sett i lys av høy endringstakt og RNNP resultater

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller for hele utvalget

Transkript:

RNNP Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2011 Informasjonsmøte Måltidets Hus 25. april 2012

Hovedtrekk i presentasjonen Om risikonivå i petroleumsvirksomheten Indikatorer relatert til hendelser med storulykkespotensial Indikatorer relatert til barrierer Spørreskjemaundersøkelsen Indikatorer for arbeidsmiljøfaktorer Alvorlige personskader

RNNP - målbeskrivelse Ptil skal gjennom RNNP utvikle og anvende måleverktøy som viser utviklingen av risikonivået i petroleumsindustrien innen sitt forvaltningsområde. RNNP skal: - bidra til å identifisere områder som er kritiske for arbeidsmiljø og sikkerhet - sette fokus på industriens oppfølging av trender og analyser

RNNP - Aktører Referansegruppe Partssammensatt Partssammensatt Sikkerhetsforum RNNP Rådgivingsgruppe Ptil HMS faggruppe Næringen Data / informasjon/ kunnskap / kvalitetskontroll Fageksperter Aktive bidragsytere 25.04.2012 4

Datakvalitet I RNNP samler vi inn data fra flere kilder: - Direkte fra næringen (tilløpshendelser og andre data) - Fra Ptils databaser (innrapporterte hendelser og andre data) - Gjennom studier For tilløpshendelser benyttes definerte kriterier med en nedre grense for når en hendelse tas med - For eksempel: Hydrokarbonlekkasjer må ha en rate på minst 0,1 kg/s for å bli tatt med Underrapportering forekommer - Vi mener likevel at graden av underrapportering ikke endrer på våre konklusjoner

Indikatorer relatert til storulykkesrisiko på sokkelen

Antall DFUer Tilløpshendelser med storulykkespotensial (unntatt helikopter) 140 120 100 80 60 40 20 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Evak/mønstr Skade underv.inst Lekk underv.inst Konstr.skade Koll feltrel fart Drivende gjenst Skip på koll.kurs Annen brann/ekspl Brønnhendelse Antent HC lekk Ikke-ant HC lekk

Antall lekkasjer Hydrokarbonlekkasjer > 0,1 kg/s 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 >10 kg/s 1-10 kg/s 0,1-1 kg/s

Lekkasje per innretningsår Hydrokarbonlekkasjer > 0,1kg/s Per operatør, normalisert på innretningsår, perioden 2007-2011 0,35 0,30 0,25 0,20 > 1 kg/s 0,1-1 kg/s 0,15 0,10 0,05 0,00 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Operatør

Lekkasjer, risikobidrag Hydrokarbonlekkasjer > 0,1 kg/s Risikobidrag relatert til potensial for tap av liv 0,30 0,25 0,20 0,15 >10 kg/s 1-10 kg/s 0,1-1 kg/s 0,10 0,05 0,00 1996199719981999200020012002200320042005200620072008200920102011

Antente hydrokarbonlekkasjer Ingen antente hydrokarbonlekkasjer > 0,1 kg/s på norsk sokkel siden 1992 - God indikasjon på at kontrollen med tennkilder på norsk sokkel er god På britisk sokkel antenner cirka én prosent av tilsvarende lekkasjer

Kvalitativ studie - brønnkontrollhendelser Identifiserte utfordringer: Sterkere satsing på tekniske tiltak for å bedre sikkerheten Økt satsing på planlegging av barrierestyring og mer tilpassede risikoanalyser Mer fokus på storulykkesrisiko mer gransking av hendelser Skape rammebetingelser for god samhandling i hierarkiet operatør-leverandør

Antall brønnhendelser per 100 brønner Brønnkontrollhendelser 35 30 25 20 15 Leteboring Prod.boring 10 5 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 13

Risikoindikator Risikoindikator, brønnkontrollhendelser ved lete- og produksjonsboring 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Normalisert mot arbeidstimer

Antall skader på stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssonen Skade på stigerør og rørledning 9 8 7 6 5 4 3 NUI Kompleks FPU Fast produksjon 2 1 0 1996199719981999200020012002200320042005200620072008200920102011

Relativ risikoindikator Storulykkesindikator - produksjon Vektet mht potensial for tap av liv 140 120 100 80 Totalindikator per år, normalisert manntimer 3-års midling 60 40 20 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Normalisert mht arbeidstimer År 2000 = 100 Beregnede verdier

Relativ risikoindikator Storulykkesindikator - flyttbare Vektet mht potensial for tap av liv 140 120 100 80 Totalindikator per år, normalisert manntimer 3-års midling 60 40 20 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Normalisert mht arbeidstimer År 2000 = 100 Beregnede verdier

Barriereindikatorer

Barrierer Definert fare- og ulykkessituasjon Barriere: Tekniske, operasjonelle, organisatoriske elementer som enkeltvis eller samlet skal forhindre et konkret hendelsesforløp i å inntreffe eller påvirke det i en tilsiktet retning ved å begrense skader og/ eller tap. Barriereindikatorene i RNNP rettes mot tekniske forhold, nærmere bestemt graden av feil ved rutinemessig test av barrierene.

Barrierer relatert til storulykke, testdata 2002-2011 Barriereelementer Antall innretninger som har høyere andel feil i gjennomsnitt enn bransjekravet, i perioden 2002-2011 Midlere andel feil 2002-2011, alle innretninger Bransjekrav, tilgjengelighet Branndeteksjon 10 0,005 0,01 Gassdeteksjon 20 0,009 0,01 Stigerørs-ESDV 14 0,021 0,01 Ving og master (juletre) 3 0,011 0,02 DHSV 20 0,021 0,02 Trykkavlastnings ventil (BDV) 42 0,022 0,005 Sikkerhetsventil (PSV) 17 0,029 0,04 Isolering med BOP 0,025 - Delugeventil 20 0,011 0,01 Starttest, brannpumpe 9 0,004 0,005

Landanlegg En del av RNNP siden 2006 Åtte landanlegg inkludert Store forskjeller mellom de åtte anleggene - Kompleksitet - Prosessmessig utforming - Modifikasjoner Opereres etter de samme prinsippene som anleggene på sokkelen Sju av åtte anlegg drives av operatører som også er operatører for innretninger på sokkelen

Antall hendelser Registrering av tilløpshendelse - alle anlegg 120 100 80 DFU23 bil/trnsp ul DFU22 utsl st.syst DFU21 fall gjenst 60 DFU19 giftig utslipp DFU4 andre branner 40 DFU2 antent lekk DFU1 uantent lekk 20 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Antall lekkasjer Hydrokarbonlekkasjer 25 20 > 1 m3 væske 15 < 1 m3 væske >10 kg/s gass 10 1-10 kg/s gass 0,1-1 kg/s gass 5 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Alvorlige arbeidsulykker, arbeidsmiljøindikatorer og spørreskjemaundersøkelsen

Alvorlige personskader offshore

Innrapportering av personskader til havs ÅR 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Rapporteringspliktige 392 437 416 335 288 330 Døde 0 1 0 1 0 0 Alvorlige 38 37 35 32 28 26 Arbeidstimer (mill) 35,4 37,8 39,7 41,4 41,0 44,4

Alvorlige skader per million arbeidstimer Alvorlige personskader - produksjonsinnretninger 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 1,89 0,50 1,54 1,34 0,79 1,10 0,86 0,90 0,65 0,87 0,79 0,55 0,00 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Int År 27

Alvorlige skader per million arbeidstimer Alvorlige personskader - flyttbare innretninger 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 2,99 1,00 0,50 1,97 1,68 1,59 1,77 1,87 1,25 1,52 0,55 0,42 0,68 0,00 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Int År 28

Alvorlige personskader - landanlegg

Personskader og arbeidstimer Landanlegg 2010 og 2011 2011 - Totalt registrert 28 personskader - Tre skader oppfyller kriteriene for alvorlige personskader - Det er innrapportert totalt 9,45 millioner arbeidstimer 2010 - Totalt registret 29 personskader - Ni skader oppfyller kriteriene for alvorlige personskader - Det er innrapportert totalt 12,4 millioner arbeidstime Noe usikkerhet med hensyn til rapporteringsgraden

Alvorlige personskader rapportert fra landanleggene i 2006-2011

Indikatorer for støy - sokkel og land

Støyindikator Stillingskategorier offshore - fra 2004 til 2011 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 Prosessoperatør Dekksarbeider Mekaniker - Elektriker Inst.tekniker - automatiker Overflatebehandler Maskinist-motormann Boredekksarbeider Hjelpearbeider (boring) Tårnmann Riggmekaniker Sementeringsoperatør 75,0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Krav: Maks 83 db støyeksponering gjennom en 12-timersdag 25.04.2012 33

Støyindikator Stillingskategorier land - 2010-2011 120,0 100,0 80,0 60,0 2010 2011 40,0 84,7 86,5 87,8 91,0 105,0 106,0 98,3 97,0 20,0 0,0 Prosessoperatør Vedlikehold Overflatebehandler Tankrengjører Krav: Maks 85 db støyeksponering gjennom en åttetimersdag

Støy land og offshore Det er påvist et høyt antall kroniske støyskader offshore. Spørreskjemaundersøkelsen viser at 37 % offshore (23 % på land) oppgir å være nokså ofte/meget ofte/alltid plaget av høyt støynivå. 7 % offshore (4 % på land) oppgir å være ganske eller svært plaget av svekket hørsel. Bruk av personlig verneutstyr er ofte den eneste barrieren mot alvorlig skade. Entreprenøransattes bruk av håndholdt verktøy ser ut til å gi særlig høy risiko for støybetinget hørselsskade. Målrettet innsats og gode løsninger har gitt positive resultater offshore. Indikatoren viser likevel at de utvalgte stillingskategorier har en høy støyeksponering land og offshore. Risiko knyttet til støyeksponering er kjent og støyforhold kartlagt. Det som mangler, er økt handling i form av gode, risikobaserte tiltak.

Indikator for ergonomiske risikofaktorer Offshore Fortsatt høy risiko for overflatebehandlere, stillas- og boredekksarbeidere, tett etterfulgt av mekanikere. Økt risiko for stillas- og boredekksarbeidere sammenlignet med 2010. Av faktorene arbeidsstilling, ensidighet, løft og håndholdt verktøy, er det arbeidsstilling som viser den mest negative utviklingen (faste innretninger). Land Overflatearbeidere har høyest risiko, etterfulgt av forpleiningsansatte og mekanikere. Økt risiko for forpleiningsansatte sammenlignet med 2010. Forbedring for stillasarbeidere sammenlignet med 2010.

Spørreskjema- kartleggingen Offshore og land

Bakgrunn Spørreskjemaundersøkelsen er gjennomført offshore annethvert år siden 2001. Landanleggene ble inkludert i 2007. Undersøkelsen omfatter alle ansatte som har vært på arbeid i en periode på seks uker både offshore og på land. Det er samme undersøkelsen offshore og på land, men med noen forskjeller tilpasset de ulike lokasjonene.

Demografi offshore Variabler Kategorier 2001 2003 2005 2007 2009 2011 (N=3310) (N=8567) (N=9945) (N=6850) (N=7165) (N=8066) 50-55% 50 % 50 % 30 % 30 % 32 % Kjønn Mann 90,9 91,2 90,6 90,2 91 91 Kvinne 9,1 8,8 9,4 9,8 9 9 Alder 20 år og under 0,8 0,9 1,4 1,5 1,6 1,6 21-30 år 13,1 10,1 12,6 11,8 13 13,8 31-40 år 32,6 30,9 32,8 27,1 25,8 25,1 41-50 år 33,1 34,2 34,9 32,2 32,2 30,6 51-60 år 19,7 22,5 16,4 24,1 24,2 24,9 61 år og over 0,7 1,3 1,7 2,6 3,2 4,1 Selskap Operatør 45 42,4 35,9 36,4 33,5 29,7 Entreprenør 55 57,6 64,1 63,6 66,5 70,3 Innretning Produksjonsinnretning 77 79 73,5 77,2 69,7 65,8 Flyttbar innretning 23 21 26,5 22,4 30,3 34,2 Arbeids- Prosess 16 13,9 13,2 14,2 13,1 11,9 område Boring 23,4 18,6 20,5 17,2 17,9 18,9 Brønnservice 6,3 7,4 6,2 7,1 6 5,4 Forpleining 9,8 9,2 9,2 8 7,6 7,6 Konstruksjon/modifikasjo n 6,6 6,8 6,5 9 8,1 9,1 Vedlikehold 27,7 28,6 28,2 28,2 28,8 29,1 Kran/dekk - 6,1 6,6 5,8 7,7 7,1 Administrasjon - - - 3,9 4,2 4 Annet 10,2 9,3 9,6 4,7 6,6 7,1 Ansettelse Fast - b 96,3 96,4 96,4 95,9 Midlertidig - b 3,7 3,6 3,6 4,1 Lederansvar Ja, med personalansvar (a) - 22,5 21,7 17,3 19,2 18,6 Ja, uten personalansvar (a) - - - 18,9 18,7 20,6

Demografi LAND Variabler Kategorier 2007 2009 2011 (N=3132) (N=1971) (N=2006 ) 58 % 32 % 37 % Kjønn Mann 86,4 85 81,2 Kvinne 13,6 15 18,8 Alder 20 år og under 3,7 5,4 4,8 21-30 år 23 23,6 21,8 31-40 år 26,1 27 25,2 41-50 år 25,2 24,3 26,7 51-60 år 18,1 16,8 18 61 år og over 3,9 2,9 3,5 Selskap Drifts-/operatørselskap/TSP* 49,7 55,9 60,7 Entreprenør/leverandør 50,1 44,1 39,3 Anlegg Kollsnes 4 3,7 3,2 Kårstø prosessanlegg 26,4 35,6 23,7 Melkøya 33,7 10,3 19,2 Mongstad 21,1 31,1 21,4 Naturkraft 0,6 2,2 Nyhamna 4,4 4,9 10,1 Slagentangen 5,2 5,2 13,2 Sture 1,9 2,9 2,6 Tjeldbergodden 2,7 3,9 6,7 Prosess/drift 28,3 28 29,4 Arbeids- Vedlikehold område 31,3 33,4 31,6 Prosjekt/modifikasjon 25,7 27,7 20 Stab/Administrasjon 7,5 5,8 6,1 Forpleining/Renhold 1,2 3,1 Vakttjeneste/Sikring 0,8 3,2 Annet 7,2 4,1 6,5 Ansettelse Fast 86,3 88,6 91,3 Midlertidig 13,7 11,4 8,7 Leder Ja, med personalansvar 13 13,4 13,9 Ja, uten personalansvar 13,1 16,9 16,1 Nei 73,9 69,7 70

Sikkerhet og risiko over tid Offshore Land 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Sikk.klima neg Sikk.klima pos Risiko 2001 3,15 1,82 2,52 2003 3,73 1,72 2,33 2005 3,75 1,7 2,37 2007 3,9 1,72 2,53 2009 3,89 1,7 2,51 2011 3,92 1,67 2,42 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Sikk.klima neg Sikk.klima pos Risiko 2007 3,79 1,74 2,95 2009 3,91 1,68 2,68 2011 3,9 1,68 2,6 Sikkerhetsklima, skala: 1=Helt enig 5=Helt uenig Risikoskala: 1=Svært liten fare 6=Svært stor fare

2009 2011 Prosentfordeling HMS-klima negative utsagn offshore (2009 og 2011) Fem HMS spørsmål med dårligst skåre OFFSHORE Helt/Delvis enig Verken eller Helt/Delvis uenig Økt samarbeid mellom innretning og land gjennom bruk av IT-systemer har ført til mindre sikre operasjoner 16 % 40 % 44 % Rapporter om ulykker eller farlige situasjoner blir ofte "pyntet" på 27 % 24 % 49 % Det oppstår farlige situasjoner på grunn av at ikke alle snakker samme språk 33 % 18 % 49 % Mangelfullt vedlikehold har ført til dårligere sikkerhet 42 % 17 % 41 % Det finnes ulike prosedyrer og rutiner for de samme forhold på ulike innretninger, og dette utgjør en trussel mot sikkerheten 35 % 33 % 32 % Økt samarbeid mellom innretning og land gjennom bruk av IT-systemer har ført til mindre sikre operasjoner 17 % 40 % 43 % Rapporter om ulykker eller farlige situasjoner blir ofte "pyntet" på 28 % 23 % 49 % Det oppstår farlige situasjoner på grunn av at ikke alle snakker samme språk 29 % 17 % 54 % Mangelfullt vedlikehold har ført til dårligere sikkerhet 45 % 17 % 39 % Det finnes ulike prosedyrer og rutiner for de samme forhold på ulike innretninger, og dette utgjør en trussel mot sikkerheten 39 % 31 % 30 %

2009 2011 Prosentfordeling HMS-klima negative utsagn land (2009 og 2011) Fem HMS spørsmål med dårligst skåre LAND Helt/Delvis enig Verken eller Helt/Delvis uenig Rapporter om ulykker eller farlige situasjoner blir ofte "pyntet" på 21 24 55 Ofte pågår det parallelle arbeidsoperasjoner som fører til farlige situasjoner 20 23 57 Det oppstår farlige situasjoner på grunn av at ikke alle snakker samme språk 37 21 42 Det finnes ulike prosedyrer og rutiner for de samme forhold på ulike innretninger, og dette utgjør en trussel mot sikkerheten 29 38 33 Mangelfullt vedlikehold har ført til dårligere sikkerhet 35 18 47 Rapporter om ulykker eller farlige situasjoner blir ofte "pyntet" på 23 25 52 Ofte pågår det parallelle arbeidsoperasjoner som fører til farlige situasjoner 25 22 53 Det oppstår farlige situasjoner på grunn av at ikke alle snakker samme språk 38 20 42 Det finnes ulike prosedyrer og rutiner for de samme forhold på ulike innretninger, og dette utgjør en trussel mot sikkerheten 32 35 33 Mangelfullt vedlikehold har ført til dårligere sikkerhet 39 19 42

Fysisk, kjemisk og ergonomisk arbeidsmiljø - offshore 2011 Nokså/meget sjelden/aldri Av og til Nokså ofte/meget ofte/alltid Er du utsatt for så høyt støynivå at du må stå inntil andre og rope eller bruke headset? 29 % 34 % 37 % Arbeider du i kalde, værutsatte områder? 35 % 34 % 31 % Er du utsatt for hudkontakt med f.eks. olje, boreslam, rengjøringsmidler eller andre kjemikalier? 58 % 26 % 16 % Arbeider sittende på huk eller stående på knær? 45 % 31 % 24 % Har du stillesittende arbeid med liten mulighet til variasjon? 56 % 24 % 20 %

Fysisk, kjemisk og ergonomisk arbeidsmiljø - land Nokså/meget sjelden/aldri Av og til Nokså ofte/meget ofte/alltid Utsatt for høyt støynivå 51 % 26 % 23 % Arbeider du i kalde, værutsatte områder? 38 % 25 % 38 % Utsatt for hudkontakt med ulike typer kjemikalier 72 % 20 % 9 % Arbeider sittende på huk eller stående på knær 54 % 28 % 18 % Stillesittende arbeid med liten mulighet til variasjon 52 % 22 % 26 %

Hovedtrender Fysisk, kjemisk og ergonomisk Offshore Små endringer siden sist Sju av 14 spørsmål viser svak, men signifikant forverring: - støy - vibrasjoner - belysning - kontakt med kjemikalier - tunge løft - løfte med vridd/bøyd overkropp - arbeide sittende på huk/knær Jobbe i kalde, værutsatte områder (forbedring) Ellers uendret Landanlegg Små endringer siden sist Spørsmål med dårligst skåre: - Jobbe i kalde, værutsatte områder (uendret) - Stillesittende arbeid (uendret) - Støy (uendret) - Gjentatte og ensidige bevegelser (signifikant forverring) - Sittende på huk/knær (uendret)

2009 2011 Opplevelse av plager de siste tre måneder offshore 2009 og 2011 Ikke plaget Litt plaget Ganske / svært plaget Smerter i nakke/skuldre/arm 41 % 41 % 18 % Smerter i rygg 51 % 36 % 13 % Smerter i knær/hofter 57 % 32 % 11 % Svekket hørsel 63 % 30 % 7 % Smerter i nakke/skuldre/arm 50 % 35 % 15 % Smerter i rygg 59 % 31 % 10 % Smerter i knær/hofter 68 % 24 % 9 % Svekket hørsel 70 % 25 % 5 %

2009 2011 Opplevelse av plager Siste tre måneder land 2009 og 2011 Ikke plaget Litt plaget Ganske / svært plaget Smerter i nakke/skuldre/arm 45 % 37 % 18 % Smerter i knær/hofter 66 % 25 % 10 % Smerter i rygg 54 % 32 % 14 % Hodepine 60 % 32 % 8 % Smerter i nakke/skuldre/arm 51 % 34 % 15 % Smerter i knær/hofter 73 % 20 % 8 % Smerter i rygg 61 % 28 % 11 % Hodepine 70 % 25 % 5 %