Språkutvikling og verdien av å kommunisere

Like dokumenter
Temadag for de gode hjelperne ASK

Hva er å kommunisere?

Hvor kommer PODD fra?

Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok?

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter

ASK Alternativ og supplerende kommunikasjon.

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?

Fagdag om smerte hos barn/unge med multifunksjonshemming. Barn/unge med multifunksjonshemming Hvem snakker vi om?

Språkmiljø, ASK i barnehagen

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK

Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon?

PODD. St.meld. Nr 16.og ingen stod igjen. Kommunikasjon. Pragmatisk Organiserte Dynamiske Display kommunikasjonsløsninger

Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Tilbud og opplæring i bruk av ASK Språkmiljø

En pasient har behov for ASK hva gjør vi nå?


Ordforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor:

Ulike funksjoner av alternativ kommunikasjon, ASK i barnehagen

kommunikasjon - Har tidlig intervensjon noen betydning?

Handlingsplan for Siggerud område

Alternativ og supplerende kommunikasjon. 29.mars 2019 ASK-dag del 2/2 Kristine Ellefsen og Anne Kristoffersen

ASK prosedyre. kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker

Fladbyseter barnehage 2015

Videokonferanse gruppe T M.Modahl spes.ped. PIH

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Alternativ og supplerende kommunikasjon. Spespednettverk samling 14 ved Kristine Ellefsen (og Anne Kristoffersen)

Når du skal kartlegge er det nødvendig med fokus på tre hovedfaktorer; barnet, kommunikasjonspartnere og omgivelsene.

Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere. Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

De yngste barna i barnehagen

Norsk med tegnstøtte (NMT) Kurskveld 1. Kurssted: Tønsberg rådhus Fagansvarlig: Ann Karin J. Grimholt KL

Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale.

Målsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3

Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger

Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper. Kirsten M. Bjerkan Statped

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Program undervisning K

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon Gruppearbeid i teamene

Fra starten av språkutviklingen

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

Fra starten av språkutviklingen

Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale.

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Læring for alle pedagogisk tilrettelegging for barn som bruker ASK

VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

PEDAGOGISK PLATTFORM

Oversikt. Hvor og hvordan foregår språkkartlegging i Norge? Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer

Kropp, bevegelse og helse

CRPD. Et viktig instrument for vernepleiere? Vernepleierkonferansen , Ann-Marit Sæbønes 1

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

Alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK)

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Virksomhetsplan

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Tilrettelegging for kommunikasjon og deltakelse ( for barn med CP ) Fokus på; Motoriske nøkkelferdigheter

Emneplan Hvitveis 17/18

ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

SP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

Tidlige opplæringsprogrammer

Flersidede kommunikasjonsbøker. Forventninger til dagen? 23. mars 2007; kl: FNs 13 Rettigheter for funksjonshemmede

Pedagogisk tilrettelegging og opplæring for elever med behov for ASK

Hvordan styrke barnets muligheter for samspill og deltagelse?

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon

Program samarbeidsdager V3

Idette nummeret av. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 7: Kroppsspråk

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Er norsk tegnspråk et selvstendig språk med en annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk?

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager!

BEGYNNEROPPLÆRING I NORSK I BARNEHAGEN

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage!

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

Norsk med tegnstøtte (NMT) Kurskveld 1. Kurssted: Tønsberg rådhus Fagansvarlig: Ann Karin J. Grimholt KL

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Nordlandet ungdomsskole Kjennetegn på måloppnåelse i engelsk 10.trinn etter revidert plan 2013

Transkript:

Tale, kommunikasjon og språk språk Hei, hvordan går det? språk Språkutvikling og verdien av å kommunisere Tale stemme Tone Mjøen, Ergoterapispesialist, MSc Habiliteringssenteret i Vestfold Oversatt til norsk av: Tone Mjøen*, Annikken Rød*, Ina Lill Sandmo*, Karin Bakke Thorsen*, Lise Aaslund**,*Habiliteringssenteret, Sykehuset i Vestfold,**Oslo Universitetssykehus St.meld. Nr 16.og ingen stod igjen St.meld. Nr 16.og ingen stod igjen 1

E-læring AKKtiv Kommunikasjonsutvikling https://kurs.helsesorost.no/scormservices/scostart.aspx?load=preview&scorm_version=1.2&starting_url=/elps4 0/content/bd2e6b59-e75b-436e-bebf-3de926c9bd5a/course/asset/default.htm Kommunikasjonsutvikling Starter allerede før barnet fødes Spebarn er interessert i menneskelige bevegelser, ansikter, stemmer og tale Nyfødte imiterer enkle ansikts- og håndbevegelser 2

Spontane handlinger partneravhengig Bevisste handlinger Partneravhengig Reagerer på opplevelser innefra og utenfor kroppen Interesse for menneskers ansikt, stemme og hender Imiterer spontant Er her og nå Kan ha oppmerksomheten enten mot en person eller noe i omgivelsene Begynner å kunne behandle minne samtidig med her og nå Utforsker omgivelsene og begynnende forståelse av årsak virkning Bevisst kommunikasjon Selvstendig kommunikasjon Styrer sin og andres oppmerksomhet mer bevisst Kommuniserer ut fra her og nå kombinert med felles erfaringer Utvikler delt oppmerksomhet Kommuniserer med ulike formål, f.eks. behov/kommenterer/spør/nekter Delt oppmerksomhet Triangelen: jeg + du +noe i omgivelsene. barnet vuxen objekt 3

Symbolkommunikasjon Selvstendig kommunikasjon Symbolkombinasjon selvstendig kommunikasjon Begynner å kommunisere med enkeltord, tegn eller bilde Utvikler delt hensikt forstår at andre forstår hva han/hun vil Symbolforståelse - et ord, tegn, bilde står for noe/symboliserer noe Begrepsforståelse - forstår og håndterer sammenhenger i omgivelsene Kan kommunisere med mer enn 50 symboler Kombinerer to eller flere ord/symboler til en mening Begynner å bøye ord Ordforrådet øker bruker og forstår stadig flere symboler og begrep ). Ordforråd hos barn Å være på flere utviklingstrinn 1 til 2 år: ord og små setninger Ved 18-månedersalderen kan et gjennomsnittlig barn produsere rundt 50 ord og forstå over 200 ord. Ordspurten starter vanligvis når barnet er mellom 16 og 20 måneder. 2 til 3 år: Ordforrådet øker Rundt 2 års alder kan et gjennomsnittlig barn si rundt 300 ord. Her er det stor variasjon, og ordforrådet ved 24 måneder varierer fra 75 til over 500 ord. Mellom 24 og 30 måneders alder går mange barn gjennom en periode med veldig rask utvikling, både i ordforråd og grammatikk. 3 til 4 år: Noen lyder er vanskelige Mellom 36 og 42 måneder behersker de fleste barn de viktigste grammatiske strukturene i språket sitt (bøying og setningsoppbygging 4 til 5 år: Bruker ord og setninger riktig Kilde: Kristian E. Kristoffersen og Hanne Gram Simonsen "Tidlig språkutvikling hos norske barn", MacArthur-Bates "Foreldrerapport for kommunikativ utvikling" og nettsiden "Språkvansker" ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Det er ikke uvanlig at barn med funksjonsnedsettelse befinner seg på flere utviklingstrinn samtidig 4

Hvordan påvirker funksjonsnedsettelse kommunikasjonsutviklingen? ASK brukergrupper Ofte følger barnet en normal kommunikasjonsutvikling, men i en annen takt Kommunikasjonsutviklingen kan se annerledes ut Hvor langt et barn kommer i sin kommunikasjonsutvikling er vanskelig å si Uttrykksmiddelgruppen Personer som har gode muligheter til å lære å forstå tale, men ikke selv kan snakke. Stort sprik mellom forståelse og uttrykksevne. Støttespråkgruppen Opplæringen i en alternativ kommunikasjonsform som en støtte på veien til en utviklet tale. Språkalternativ gruppen De har liten eller ingen forståelse eller bruk av tale. ASK som brukes, skal bli deres morsmål. Talevansker klassifikasjon Viking taleskala Barn med CP som bruker ASK ved 5 år https://www.siv.no/seksjon/cp-registeret_/documents/klassifikasjonsverktoy/viking_scale_norsk_2012.pdf 5

Geografiske forskjeller i bruk av ASK Lære om seg selv og omgivelsene Hvordan påvirker språk og kommunikasjonsvansker Kunnskap om seg selv Kunnskap om omgivelsene Barn kommuniserer med hverandre i lek Språk, kommunikasjon og læring Hva skjer med barns sosiale samhandling og deltakelse i lek, når de har: Talevansker Språkvansker Forståelsesvansker Språk og kommunikasjon er sentralt i læring om seg selv om omverdenen for akademisk læring lese og skrive 6

Barns medvirkning Sørge for tilstrekkelig vokabular (ASK) for Lov om barnehager (2006) - barn fikk rett til medvirkning Intensjonen med bestemmelsen framgår av barnehagens formål i Lov om barnehager, 1: Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barns rett til medvirkning; 3: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet Å lære At de voksne kan modellere At barnet kan bruke Å uttrykke varierte meninger Å bruke gjennom hele døgnet Å dekke varierte funksjonelle behov Å stimulere til språkutvikling Å gjøre barnet i stand til å møte varierte kommunikasjonsbehov PODD - kommunikasjonsbøker med pragmatisk organiserte dynamiske display, Tone Mjøen og Ina Lill Sandmo, 2013 Alternativ og Supplerende Kommunikasjon (ASK) Alternativ kommunikasjon vil si at personen har en annen måte å kommunisere på ansikt til ansikt enn tale. (Tetzchner & Martinsen, 2002) Supplerende (augmentativ) kommunikasjon betyr støtte- eller hjelpekommunikasjon. At kommunikasjonen er supplerende, understreker at opplæring i alternative kommunikasjonsformer har en dobbelt målsetting: å fremme og støtte personens tale, og å sikre en alternativ kommunikasjonsform hvis personen ikke utvikler evnen til å snakke. PODD - kommunikasjonsbøker med pragmatisk organiserte dynamiske display, Tone Mjøen og Ina Lill Sandmo, 2013 FN konvensjonen norsk oversettelse (2008) Artikkel 2, Definisjoner "Kommunikasjon" omfatter blant annet: språk, teksting, punktskrift, taktil kommunikasjon, storskrift, tilgjengelige multimedia så vel som skrift, lyd, lettlest språk, opplesning, alternative og supplerende kommunikasjonsformer, -midler og - formater, herunder tilgjengelig informasjonsog kommunikasjonsteknologi. "Språk" omfatter: talespråk og tegnspråk og andre former for ikke-verbal kommunikasjon 7

KONVENSJON OM RETTIGHETENE TIL MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Det er ikke én løsning Vedtatt i FN 13.des 2006 Signert av Norge etter 3 mnd Inkludert i Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Gjeldende fra 1.1.2009 Ratifisert av Norge 2013 Det er behov for forskjellige løsninger Bruk av flere modaliteter; blikkpeking peking, gester lyd mimikk, kroppsspråk forskjellige kommunikasjonssystemer Multimode rich https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/sla/funk/konvensjon_web.pdf Språk Språk og kommunikasjon Mange tror at språk er det som kommer ut av munnen, men tale er bare ett av språkets mange uttrykksformer rådgiver Monica M. Fjelldal, Torshov Språk vil ofte være en nøkkelferdighet for å kunne påvirke barnets/elevenes kognitive utvikling og læring, men også deres sosiale liv. ASK må ses på som et språk, for å forstå viktigheten av at det satses på og gjøres tilgjengelig. ASK er ikke en metode i opplæring. PODD - kommunikasjonsbøker med pragmatisk organiserte dynamiske display, Tone Mjøen, 2013 8

Med "diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne" menes: enhver forskjellsbehandling, utelukkelse eller innskrenkning på grunn av nedsatt funksjonsevne som har som formål eller virkning å begrense eller oppheve anerkjennelsen, nytelsen eller utøvelsen, på lik linje med andre, av alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter på det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle, sivile eller et hvilket som helst annet område. Det omfatter alle former for diskriminering, herunder å bli nektet en rimelig tilrettelegging, Internatonal Classification of Function (ICF) og ASK Helsetilstand Kroppsfunksjoner Aktivitet Deltagelse og kroppsstrukturer Se, lytte, være Samspill i familien, oppmerksom, tenke, nærmiljø og ta kontakt, fremmede. interagere, Kommunisere Kognitive krav Strategier Visuelle krav Auditive krav Motoriske krav Ordforråd ASK hj.midler Deltakelse i aktuell situasjon/oppgave Miljø faktorer Produkter, tilgjengelighet, personlig støtte, holdninger og kunnskap i omgivelsene Person faktorer Kjønn, alder, vaner, interesse, aksept av ASK løsning, motivasjon Kommunikasjon Meningsfull og nødvendig aktivitet Mulighet for kommunikasjon og samhandling er avgjørende for barns videre utvikling For barn i risiko for kommunikasjonsvansker er det viktig med tilrettelegging for å forstå og bli forstått, og for å kunne uttrykke seg Tilgang til språk er en rettighet (Barnehageloven, Opplæringsloven, FN-konvensjonen) Anbefalinger om ASK En kombinasjon av indirekte og direkte tiltak Indirekte tiltak; bør innbefatte veiledning/opplæring av foreldre i kommunikaasjon, responsiv kommunikasjonsstil og atferdsmodifiserende strategier i hverdagslivet Lære foreldre å bruke responsive strategier og ASK Direkte tiltak; er barnfokusert og i et naturlig miljø. Tiltakene skal fokusere på utvikling av grunnleggende kommunikative ferdigheter Tilgang til ASK så tidlig som mulig personene i barnets omgivelser må bruke barnets kommunikasjonsformer og hjelpemidler i samspill med barnet Multimodal ASK dvs bruk av flere enn èn kommunikasjonsform Tiltakene skal tilbys over tid og/eller med regelmessig oppfølging Thunberg et al (2014) Tidiga kommunikations- og språkinsatser til förskolebarn Föreningen Sveriges Habiliteringschefer: 9

Hvorfor tidlig intervensjon? Tidlig intervensjon Tidlig intervensjon for å tilrettelegge for en optimal kommunikasjons- og språkutvikling Minimalisere alvorlighetsgraden av forsinkelsen Hindre utvikling av uhensiktsmessig oppførsel, manglende sosial kompetanse og kommunikasjonsvansker i familien. Læring og erfaring bestemmer utviklingen av nevrologiske mønstre i hjernen og med økende alder blir det stadig vanskeligere å endre de nevrologiske mønstrene som allerede er etablert. Om et språk ikke er lært i den sensitive perioden, blir det vanskeligere å lære det sier Elman m.fl (1996). Når barn har behov for alternativ kommunikasjon, er det alltid om å gjøre å komme i gang så tidlig som mulig Tetzchner og Martinsen (2002). Even more basic than the freedom of speech, is the freedom to speak. Professor Stephen Hawking ACE Centre, Oxford Foto: Wikimedia Commons 10