Kompetansemål etter 2. steg (KL06)



Like dokumenter
Årsplan i matematikk for 2.årssteg

ÅRSPLAN matte 2. trinn 2017/2018

Lokal læreplan matematikk 2.trinn

Farnes skule - Årsplan

ÅRSPLAN. 1.TRINN. 2018/2019

Lokal læreplan matematikk 1. trinn

Årsplan i matematikk 2. trinn

KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE.

Eg skal kunne. sortere og rangere etter ulike kriterium, som farge, størrelse og mengde. Eg skal kunne

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 1.og 2.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

Årsplan Matematikk Årstrinn:2.trinn

Lokal læreplan for 1.trinn Dalane skule : Matematikk. Sortering. Veke Kompetansemål Tema og Læringsmål «Eg skal kunne...» Vurdering.

Klepp kommune Tu skule

Oversikt over læringsmål i matematikk trinn Gol skule

Mål Metode Læremiddel. Beskrive situasjonar matematisk, telje og finne antal. Lage tiarmengder med konkretar Teljereglar og song

ÅRSPLAN Laudal skole

Uke Tema Kompetansemål Aktivitet for å oppnå målet 2-4

Årsplan i matematikk 2. klasse

Årsplan i matematikk 1.trinn

Lærebok: Tusen millioner, Gjerdrum og Skovdal Barn lærer matematikk gjennom spill, lek, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN MATEMATIKK

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN 2014/2015 Læreverk: Radius, Multi Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler Elsa H.

Årsplan i matematikk 1.trinn

Årsplan i matematikk 2. klasse

Årsplan Matematikk Årstrinn: 2.trinn

Årsplan MATEMATIKK 1. klasse 2017/2018 Matemagisk. Veke KOMPETANSEMÅL DELMÅL VURDERING ARBEIDSMÅTAR

Årsplan i matematikk 1.trinn

Matematikk, barnetrinn 1-2

Årsplan i matematikk 1. trinn

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Årsplan i matematikk 1.trinn

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: KRLE. Lærer: Marit Valle. Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler. Kompetansemål i læreplanen

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende Vurdering

Hovedområde: Tall. Kompetansemål etter 2. trinn 1. trinn 2. trinn Forslag til metoder / materiell

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Årsplan «Matematikk»

Årsplan i matematikk 1.trinn

ÅRSPLAN Laudal skole

ÅRSPLAN / HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN BRYNE SKULE 2015/2016

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

Læringsmål: Eg skal kunne..

Måling. Geometri. Tall. Statistikk. Fagplan/årsplan i matematikk 1.trinn 2016/2017 Faglærer: Linn Katrine Hegg Vike. Hovedområde

Matematikk 2.kl / 19. Lærar: Anny Skaar Myrvang. Læreverk: Matemagisk 1A, 1B + oppgåveboka 1A og 1B.

Årsplan «Matematikk»

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig

ÅRSPLAN / HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN BRYNE SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig

Årsplan «Matematikk»

Sirdal kommune - Sinnes skule - Årsplan /2017

ÅRSPLAN MATEMATIKK - 2. TRINN - SINNES SKULE /2018

Grunnleggende ferdigheter

Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel

ÅRSPLAN I MATEMATIKK, 3. KLASSE,

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 2.TRINN 2018/2019 VATNE BARNESKULE Lærarar: Siv Hege Saltnes Klokset og Kristel A. Håskjold Haddal

INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter Metoder Vurdering 34-37

Halvårsplan i matematikk, våren klasse Ferkingstad skule

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Antall, rom og form og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i matematikk fellesfag (MAT1-04)

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende ferdigheter 34

Halvårsplan våren Læreverk: Multi. informasjon

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 1-7

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

MATEMATIKK. September

Kjenneteikn på måloppnåing. Framlegg til aktivitetar

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Årsplan i matematikk, 2. trinn, 2016/2017!

Matematikk i barnehagen Tal, rom og form

- lese og skrive tallene til plassverdisystemet: verdien til et siffer er. Materiell: Abakus avhengig av hvor i tallet det står

Samle, sortere, notere og illustrere enkle data ved tellestreker og søylediagram og samtale om prosessen og

Årsplan for 2. trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2018/2019

Halvårsplan høsten 2015

Årsplan matematikk 2. trinn 2011/2012

Fag matematikk Trinn 3.klasse

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016

Matematikk i skulen årssteget Tal og algebra Kompetansemål etter 7. steg (etter LK06)

1.trinn matematikk

1.03. Praktisk bruk - kjøp og salg K

Årsplan MATTE 4.klasse 2016/2017 VEKE KOMPETANSEMÅL DELMÅL VURDERING ARBEIDSMÅTAR

Halvårsplan matematikk 1.trinn haust 2018 Læreverk: Multi Lærar: Evy Hildre Hellebust

EMNEPLAN. Årsplan: Matematikk 3.kl Skuleåret: 2016/17 Faglærar: Stine Pedersen. Emne: Addisjon og subtraksjon 3. klasse

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Periodeplan. Skolens fag mål

Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE Lærer: Turid Nilsen

Fag matematikk Trinn 3.klasse

Årsplan i matematikk 2. klasse

1.trinn matematikk

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:

Er det forskjell på ml og mg? Yrkesretting i praksis for HO

Årsplan matematikk 3. trinn

Årsplan i matematikk 2. klasse

Årsplan i matematikk 2. klasse

Transkript:

Telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper. Gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar. Utvikle og bruke varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal. Bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar. Doble og halvere. Kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster Matematikk i skulen 1. årssteget - tal etter 2. steg Teljesongar, regler, eventyr Spele (terning)spel Formingsaktivitetar Matematiske samtalar med fokus på teljing og omgrep Arbeid med konkretiseringsmateriell (naturmateriell) for tal. Lage eige talbok Butikkleik og anna rolleleik med matematiske samtalar. Arbeid i arbeidsbok. Praktisk arbeid på skulekjøken, hage m.m. Omgrepstrening og symbolforming Finmotorisk trening. Kunne telje munnleg og med teljestrekar i talområda 0-20. Kunne ordne i mengd på 1-10. Mengd med 1-10 uttrykt på ulike måtar. Forstå ulike symbol. Kunne tala til 10 i rekkefølgje. Kunne talsymbola 1-2-3-4-5-6-7-8- 9-10 og kopla dei til ei mengd. Kunne omgrepa: få-mykje, fleirfærre, flest-færrast. Parkopling. Kunne dele inn i femmargrupper, seksargrupper m.m. Kunne samanlikne tal i to mengd. Utføre addisjon som samanslåing av grupper. Utføre subtraksjon som oppdeling av grupper. Finne riktig tal på tallinja. Mengd med lik tal. Parkopling Kunne doble og halvere med mengder opp til 10. Låg grad av til hundre ved hjelp av tallinje og konkretiseringsmaterial. til hundre. Eleven har begynt å sjå samanhengen mellom addisjon og subtraksjon. Eleven kan doble og halvere. Eleven kan i noko grad velje ulike reknestrategiar. Høg grad av til hundre. Eleven ser samanhengen mellom addisjon og subtraksjon og gjer seg nytte av den. Eleven kan ulike og vel hensiktsmessige reknestrategiar (som dobling, halvering, bruke tiarvennar, gjere overslag) 1

Telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper. Gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar. Utvikle og bruke varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal. Doble og halvere. Kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster Bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar. Matematikk i skulen 2. årssteget - tal Kunne telje til 100 og dele i tiargrupper. Telje heile tiarar til 100. Kunne uttrykke tal på varierte måtar. Talsymbolet 0 og nullmengd. Kunne om likheitsteiknet. Vite etterfølgjaren. Kunne tiarvennar. Kunne dele inn i tiarar og einarar. Kunne addisjon og subtraksjon med tal opp til 20. Addering gjennom kombinering og endring. Subtraksjon ved endring og samanlikning. Kunne arbeide med oppstillte oppgåver med pluss og minus. Kunne setje opp og løyse reknestykke ut frå rekneforteljingar.. Gjere overslag over mengder. Kunne om oddetal og partal Spele (terning)spel, kortspel Rekneforteljingar Arbeid i matteboka Arbeid på matematiske nettsider Leik og spel der addisjon og subtraksjon oppstår, inne og ute. Bruk av konkretar som til dømes klossar, stein, terningar, pengar. Butikkleik og anna leik med registrering. Bruk av tallinja, perlesnor m.m. Formingsaktivitetar. Kunne bruke tallinja til å rekne med og til å vise talstorleikar. Låg grad av til hundre ved hjelp av tallinje og konkretiseringsmaterial. til hundre. Eleven har begynt å sjå samanhengen mellom addisjon og subtraksjon. Eleven kan doble og halvere. Eleven kan i noko grad velje ulike reknestrategiar. Høg grad av til hundre. Eleven ser samanhengen mellom addisjon og subtraksjon og gjer seg nytte av den. Eleven kan ulike og vel hensiktsmessige reknestrategiar (som dobling, halvering, bruke tiarvennar, gjere overslag) 2

3

Kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater, og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka. Kjenne att og bruke spegelsymmetri i praktiske situasjonar. Lage og utforske enkle geometriske mønster og beskrive dei munnleg. Matematikk i skulen 1. og 2. årssteget - geometri etter 2. steg 1. steg 2. steg Arbeid med omgrep: geometriske namn, opp, under, ved sida av, bak, rundt, framfor, m.m. Turar i nærmiljøet, kjenne igjen todimensjonale formar i kvardagen. Matematiske samtalar, beskrive form og figur. Bruk av digital kamera Formingsaktivitetar. Arbeid i arbeidsboka. Leik med klossar og puslespel. Finne mønster i klasserommet og på kleda, lage mønster med konkretar. Bruk av konkretar som til dømes ulik embalasje, klossar. Formingsaktivitetar Byggje tredimensjonale figur med papirmaler. Arbeid i matteboka. Finne døme på symmetri i dagleglivet Lage symmetriske bilete/figur. 1.steg Kunne geometriske namn, sirkel, firkant, trekant. Kjenne igjen desse todimensjonale formane. Kjenne att mønster, lage tofigurs- og trefigursmønster Kunne omskrive mønster og form. 2. steg Kunne omskrive hjørne, kantar og sideflater. Kunne kjenne att og namn på sylinder, prisme, kule og pyramide. Kunne kjenne att og namn på mangekantar, trekantar, firkantar og sirklar, i dagleglivet og på bilete. Kunne nemne nokre eigenskap ved trekantar og firkantar. Kunne finne døme på symmetri i dagleglivet og på bilete. Kunne påvise og teikne symmetrilinje. Lage symmetriske bilete/figur. Låg grad av Eleven kan kjenne att enkle to- og tredimensjonelle figur. Eleven kjenner att spegelsymmetri i praktiske situasjonar. Eleven kan kjenne att og beskrive enkle to- og tredimensjonelle figur. Eleven kan lage enkle geometriske mønster og beskrive dei munnleg. Høg grad av Eleven kan kjenne att og beskrive trekk ved geometriske mønster og enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater, og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka. 4

Samanlikne storleikar som gjeld lengd og areal, ved hjelp av høvelege måleiningar. Nemne dagar, månader og enkle klokkeslett Kjenne att dei norske myntane og bruke dei i kjøp og sal. Matematikk i skulen 1. og 2. årssteget - måling etter 2. steg 1. steg 2. steg Eleven kan: Måling av lengd og med ikkje standariserte einheitar. NB. Bruke nærmiljøet. Arbeid i arbeidsboka. Bruke kalendar. Leike butikk, bruke leikepengar. Samanlikne flater og lengd (i klasserommet og nærmiljø). Måle flater med ulike uformelle måleeinheitar. Arbeide i gruppe, ute og inne ved å måle areal. Bestemme areal ved oppteljing av ruter. Bruke kalender og klokke. Arbeid i matteboka. 1.steg Kunne måle lengd med ikkje standariserte einheitar. Kunne gjere seg nytte av omgrep når ein samanliknar storleikar og lengd. Kunne namn på vekedagar og månadene. 2.steg Kunne samanlikne flater og måle dei med ulike uformelle måleinheitar. Kunne bestemme areal ved oppteljing av ruter. Bruke omgrep som omskriver tid og tidsforløp. Kunne lese av heile og halve timar på analog klokke. Kunne namn og rekkefølgje på vekedagane og månadene. Kjenne att dei norske myntane og bruke dei i kjøp og sal. Låg grad av Eleven kan namn på nokre dagar og månad. Eleven kan måle lengd og areal med hjelp av ein vaksen. Eleven kan namn på dei norske myntane. Eleven kan måle lengd, areal og samanlikne storleikar. Eleven kan namn på dagar og månad. Eleven kan namn og verdi på dei norske myntane. Høg grad av Eleven kan måle lengd og areal, samanlikne storleikar og sjå samanhenger. Eleven kan nemne dagar og månader i rett rekkefølge. Eleven kan lese av både heile og halve timar på klokka. Eleven kan bruke norske pengar i kjøp og sal. 5

Samle, sortere, notere og illustrere enkle data med teljestrekar, tabellar og søylediagram. Matematikk i skulen 1. og 2. årssteget - statistikk etter 2. steg Kunne sortere etter ulike Låg grad av sorteringskriteria Eleven kan samle, sortere Kunne kategorisere etter og kategorisere i grupper. eigenskap. Kunne omgrep: lang, kort, stor, liten, låg, høg, smal, tung, lett m.m. Eleven kan samle, sortere Lengst, kortast, størst, og kategorisere i grupper minst, lågast, høgast m.m. etter sjølvvalde kriteria. Lengre, kortare, større, Eleven kan notere og mindre, lågare, høgare, illustrere enkle data med smalare m.m. teljestreker. Kunne registrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram. Samanlikne og måle i daglegdagse situasjonar. Leikar, ute og i gymsalen. Lage samlingar. Ordne med konkretar, arbeide med sortering og kategorisering. Matematiske samtalar med fokus på omgrep. Registrering på ulike måtar. Høg grad av Eleven kan samle, sortere og kategorisere i grupper etter sjølvvalde kriteria og illustrere gruppene i tabell og søylediagram. Eleven kan samanlikne dei ulike gruppene og trekke slutningar. 6

7