Læringspsykologi og Atferdsanalyse

Læringspsykologi og Atferdsanalyse Erik Arntzen HiAk erik.arntzen@equivalence.net V-2005 En del hovedpoenger Vitenskap: Systematisk studie av hvorledes hendelser er relatert til forekomsten av andre hendelser. Determinisme: Antagelsen om at en hendelse er produsert av eller kommer som et resultat av det aktive nærvn rværet ret av et bestemt sett av betingelser. Analyse: Oppgaven er å finne ut og også kunne beskrive det bestemte settet av betingelser som er opphavet til spesifikke hendelser. Anvendelse: Det å bringe sammen nødvendige n betingelser for å produsere spesielle ønskede resultater. Ubetinget respons: Responser utløst av en stimulus uten tidligere erfaring. Betinget respons: Responser utløst av en stimulus bare etter paring med den stimulusen som allerede har forårsaket rsaket responsen. Respondent betinging: En prosedyre hvor to stimuli blir paret med d det resultat at den ene stimulusen (betinget stimuli) utløser den responsen som allerede er utløst av den andre stimulusen. Operant betinging: En endring i sannsynlighet for en responsklasse se avhengig av resultatet av den responsen. (Malott & Whaley, 1983) Hovedpoenger forts. Behavior is an important subject matter in its own right. Behavior is a phenomenon that results from interactions between individual organisms and their environments. Behavior-environment environment interactions occur through time. The natural unit of behavior analysis is the response class. The model that best describes behavior is the three-term term contingency (S D R S R ). Behavior is orderly when controlling variables are properly managed. I I had the clue from Pavlov: control your conditions and you will see order. (Skinner, 1959, p. 80) The experimenter s s behavior must be viewed and managed in the same way as the subject s s behavior. (Johnston & Pennypacker, 1993, p. 10) Skjematisk oversikt (Meazzini & Ricci, 1986) Definisjon av læringl Læring har blitt definert som en relativt permanent forandring av atferd som et resultat av erfaring. (Kimble,, 1961) Læring referer til ervervelse, opprettholdelse og forandring av en organisme sin atferd som et resultat av livstids hendelser. Uansett, spørsm rsmålet er hva organismen faktisk gjør. No matter what phenomena we study in psychology, our terminology and theories must ultimately be derived from behavior, from what organisms do. (Catania, 1998, p. 4) (Pierce & Epling, 1999) 1

Evolusjon av læringl to variabler som determinerer et individs atferd: Fylogenese som refererer til den evolusjonsmessige historien til den enkelte (dvs. seleksjonspresset opererer påp forfedrene). Ontogenese som er et hvert enkelt individs historie i forhold til interaksjon med miljøet. Selection by consequences is causal mode found only in living things, or in machines made by living things. (Skinner, 1981, p. 501) Fra den første f boken om evolusjon Historiske røtterr Generelt sett kan man si at vi er alle interessert i hva en selv eller andre gjør, og samtidig å vite noe om hvorfor man gjør r som man gjør. common-sense forklaringer Vitenskapelige forklaringer Aristoteles 325 før f r KR Beskrev kategorier av atferd som: Sansepersepsjon, sight, hearing,, lukt, enkel og kompleks tenkning, appetitt, hukommelse, søvn s og drøm Disse aktivitetene ble forklart som tilfeller av generelle kvaliteter som appetite, passion, reason, will,, and sense-ability ability (Toulmin & Goodfield, 1962) Mindre opptatt av prediksjon av hendelser I det hellenske rike fortsatte man å søke etter en naturalistisk forståelse av dyr og menneskers atferd I løpet l av middelalderen Oppmerksomhet flyttet mot metafysiske forhold Dualisme René Decartes,, fransk filosof som kanskje var den klareste når n r det gjaldt uttalelser vedrørende rende dualisme. Historiske røtter r forts. Robert Wyatt,, skotsk fysiolog Snakket om reflekser For eksempel Pupillekontraksjoner Resultatene av eksperimentene hans svekket sjelen som forklaring på forklaring av all atferd Charles Sherrington,, engelsk fysiolog Framsatte stimulus-respons lover På 1900-tallet var det ingen tvil om at refleksiv atferd var egnet for vitenskapelige analyser og at disse var avanserte. Retninger som var gjeldende innen psykologi rundt 1900-tallet Strukturalisme Funksjonalisme Behaviorisme 2

Strukturalisme Wilhelm Wundt (1832-1920) 1920) og Edward Titchener (1867-1927) 1927) gjorde systematiske studier av menneskelig bevissthet. Wundt & Tichener De mente at bevisstheten kunne observeres direkte, at den besto av delelementer som kunne beskrives, og at psykologens oppgave nettopp var å analysere den i sine enkelte bestanddeler Strukturalistene mente at menneskelig bevissthet kunne studeres på samme måte m som kjemiske substanser, dvs. at komplekse enheter kan brytes ned til enklere elementer. essensialisme Poenget var å studere structure of the mind.. Måten M dette ble gjort påp var gjennom introspeksjon. Læring ble sett mer påp som et hinder enn et område som var verdt å studere. Vertical Kymograph Størrelsen påp denne er: l x b x h; 36 x 19 x 64 cm Det var et instrument for å registrere de temporale variasjonene i enhver fysiologisk eller muskulær r prosess. Fysiologene brukte kymografen først for å studere blodtrykk. Senere brukte eksperimentalpsykologer denne for å studere ulike tidsrelaterte hendelser: responstid, stimuluspresentasjoner osv.. Titchener,, E. B. (1918). Experimental Psychology, a Manual of Laboratory Practice: Volume I, Quantitative Experiments,, Part II. Instructor s Manual.. New York: Macmillan. pp.. 172-176. 176. Wilhelm Wundt Funksjonalisme Grunnlagt av William James (1842-1910). 1910). Klart influert av Darwin sine tekster om overlevelse. Funksjonalistene hevdet at bevissthet ikke kunne reduseres og mente derfor at introspeksjon var reduksjonistisk, og at alt måm studeres i relasjon til overlevelse. Man studerte både b atferd og bevissthet for å oppdage hvorledes organismen ble tilpasset miljøet. Behaviorisme Grunnlagt av John B. Watson (1878-1958). 1958). Atferd er det som er gjenstand for undersøkelser, fordi det er det som kan studeres direkte. Om en behavioristisk teori blir benevnt som assosiasjonistisk eller funksjonalistisk er avhengig av hva slags type atferd den fokuserer påp og hvordan teorien forklarer opprinnelsen av atferden. Former for behaviorisme Tidlige russiske behaviorister Funksjon Assosiasjon Kognitiv Ivan M. Sechenov (1829 to 1905) Thorndike Pavlov Gestalt teori Hull Guthrie Piaget Vladimir M. Bekhterev (1857 to 1927) Skinner Estes Tolman (Hergenhahn, 1976) 3

Sechenov i lab n PAvlov i lab n til Botkin I. P. Pavlov (1849 1936) Han studerte magesekresjon som responser hos hunder når n r han oppdaget at kun synet av mat førte f til at hunden begynte å salivere. En nøytral n stimulus som gjentatte ganger har blitt paret med en ubetinget stimulus (US), utløste en ubetinget respons (UR). PåP basis av denne betingingen blir den nøytrale n stimulusen etter hvert en betinget stimulus (BS) og vil utløse den betingede respons (BR). Ekstinksjon Spontaneous recovery Han mente at betingede reflekser kunne forklare hvordan hjernen fungerte Nobelprisen i 1904 Apparatur innen forsøk k med respondent betinging Pavlov som studerer spyttsekresjon hos hunder Respondent betinging 4

SIGN ON PAVLOV'S DOOR What did the sign on Pavlov's lab door say? Please knock. DON'T ring the bell. Prosedyrebeskrivelse: First, a normal dog is familiarized with the experimental situation until he shows no disturbance when placed in harness and left alone in a room especially designed to cut off unwanted outside stimuli. A small opening or fistula is made in the dog s cheek near the duct of on the salivary glands. When the fistula is healed, a glass funnel is carefully cemented to the outside of the t cheek so that it will draw off the saliva whenever the gland is activated. From the funnel, the saliva then flows into a glass container or falls, drop by drop, upon a lightly balanced recording platform. The magnitude of responses to various stimuli can be measured by the total volume or the number of drops secreted in a given unit of time. The experimenter, who sits in adjoining room, can make his measurements, apply what stimuli he desires (including food), and observe the dog s behavior through a window. (Keller & Schoenfeld, 1950, pp. 16-17) Anrep (1920) En av studentene til Pavlov En lyd ble presentert i 5 sek, sås 2 til 3 sek etterpå ble hunden presentert for mat. Paring av lyd og mat ble gjennomført i intervaller fra 5 til 35 minutter. Prober av og til hvor lyden ble presentert alene i 30 sekunder. Resultatene viste at etter en tone-mat paring sås produserte ikke tone alene salivering. J. B. Watson (1878 1958) Psykologi skulle kun omfatte fenomener som kunne måles m reliabelt. Publikasjon av den klassiske artikkel Psychology as the behaviorist views it (1913), hvor han argumenterte for at studiet av atferd skulle være v en selvstendig og uavhengig del av vitenskapen. Målet ved en slik vitenskap skulle være v prediksjon og kontroll. Watson meget gode bok Psychology from the Standpoint of a Behaviorist (1919) Albert og rotta, hvor Watson viste at våre v emosjonelle reaksjoner kan framkomme ved klassisk betinging 5

Puzzle box Atferd er hva vi kan observere, og det er atferd som er gjenstand for undersøkelse Psychology as the behaviorist views it is a purely branch of natural science. Its theoretical goal is the prediction and control of behavior.. Introspection forms no essential part of its methods, nor is the scientific value of its data dependent upon the readiness with which they lend themselves to interpretation in terms of consciousness. The behaviorist, in his efforts to get a unitary scheme of animal response, recognizes no dividing line between man and brute. The behavior of man, with all its refinement and complexity, forms only a part of the behaviorist s s total scheme of investigation (Watson, 1913, s. 158) Jeg har satt teksten i kursiv Miljømessig determinisme Studier av reflekser Give me a dozen healthy infants, well-formed, an my own specified world to bring them up in and I ll I guarantee to take any one at random and train him to become any type of specialist I might select doctor, lawyer, artist, merchant, chief, and yes, even beggar-man and thief, regardless of his talents, penchants, tendencies, abilities, vocations, and race of his ancestors. (Watson, 1926, s. 10) Frykt for rotter 6

Edward Lee Thorndike (1874-1949) 1949) Læring ved prøving og feiling (eller selecting and connecting ) Bruk av puzzle box Forskningen fokuserte påp hendelser og konsekvenser som etterfulgte atferd Læring foregikk gradvis og ikke innsiktsfullt Antakelse om at et nevrale bånd b (connections( connections) ) holdt stimulus og respons sammen Mange forskjellige typer lover, hvorav effektloven er den viktigste. Denne loven fastslår r at styrken ved en forbindelse ble influert av konsekvensene ved responsen. Før F r 1930 antok Thorndike at behagelige konsekvenser styrket denne forbindelsen, mens plagsomme eller ubehagelige konsekvenser svekket denne forbindelsen. Etter 1930 hevdet Thorndike at det kun var de behagelige konsekvensene som hadde en effekt på styrken av denne forbindelsen. Thornedikes problembur hvor han studerte instrumentell atferd hos katter Ulike puzzle boxes Gradvis læringl Stamping in stamping out Ulike labyrinter The cat that is clawing all over the box in her impulsive struggle will probably claw the string or loop or button so as to open the door. And gradually all other non-successful impulses will be stamped out and the particular impulse leading to the successful act will be stamped in by resulting pleasure,, until after many trials, the cat will, when put in the box, immediately claw the button or loop in a definite way. (Thorndike,, 1911, p.40) 7

Clark Leonard Hull (1884-1952) 1952) Hull var influert av Darwin sine tekster i den forstand at han mente at læring l var knyttet til overlevelse. Hypotetisk-deduktiv teori. Dvs. en teori som består r av postulater (16) og teoremer. S-R R psykologi. Eksternale stimuli utløser en sensorisk nerve impuls og som gir en ytre respons. Atferd er sjelden en funksjon av bare en stimulus. Habit strength er assosiasjonen mellom en stimulus og en respons. Kontiguitet og driftsreduksjon (behovs reduksjon) som nødvendige n betingelse for læring. l Uavhengige variabler hos Hull var: S, the physical stimulus. Time of deprivation or the period and intensity of painful stimuli. G, the size and quality of the reinforcer. The time delay between the response and the reinforcer. The time between the conditioned and unconditioned stimulus. N, the number of trials. The amount of time the rat had been active. Mellomliggende variabler hos Hull var: Avhengige variabler hos Hull var: s, the stimulus trace. V, the stimulus intensity dynamism. D, the drive or primary motivation or need (dependent on deprivation,, etc.). K, incentive motivation (dependent on the amount or quality of reinforcer). J, the incentive based on delay of reinforcement. shr, habit strength, based on N, G (or K), J, and time between conditioned and unconditioned stimulus. Ir, reactive inhibition (e.g. exhaustion because the rat had been active for some time). sir, conditioned inhibition (due to other training). slr, the reaction threshold (minimum reinforcement required for any learning). sor, momentary behavioral oscillation -- i.e. random variables not otherwise accounted for. And the main intervening variable, ser, excitatory potential, which is the result of all the above... ser = V x D x K x J x shr - sir - Ir - sor - slr. Latency (speed of the response). Amplitude (the( strength of the response). Resistance to extinction. Frequency (the probability of the response. All of which are measures of R, the response, which is a function of ser. Drive theory Hull (1920) treningsmateriale The essence of the theory can be summarized by saying that the response is a function of the strength of the habit times the strength of the drive. It is for this reason that Hull s theory is often referred to as drive theory. 8

Hull (1920) testmateriale Edwin Ray Guthrie (1886-1959) 1959) Praktisk anvendelse av læringsfenomener l som han mente kunne forklares ved å bruke kun ett prinsipp. Loven om kontiguitet,, en stimulus som har forekommet samtidig med en bevegelse vil skape en assosiasjon og når n r stimulusen gjentas er det en tendens til at den blir etterfulgt av den samme bevegelsen. Læringen er fullstendig (assosiasjonen er ved sin fulle styrke) etter ter kun en paring mellom stimulus og respons. Han skiller mellom handlinger og bevegelser, hvor bevegelser er enkle muskelsammentrekninger og handlinger er satt sammen et større antall bevegelser. Handlingene er bestemt av hvilke forandringer de har på omgivelsene. Vane definerer han som en respons som har blitt assosiert med en rekke forskjellige stimuli. Jo flere stimuli som utløser responsen jo sterkere blir den vanen. Fysiologiske drifter bruker Guthrie om opprettholdende stimuli som gjør organismen aktiv inntil målet m er nådd. n Edward Chace Toleman (1886-1959) 1959) Studere atferd i store, meningsfylte mønstre m hvor atferden er rettet mot et mål. m En kognitiv teori om læring. l S-S S framfor S-R S R psykologi. Læring var en pågående p prosess som ikke trengte noen form for motivasjon. Mellomliggende variabler var elementer eller konstrukter som var mellom uavhengig og avhengig variabel. Disse er med påp å forklare hvorfor læring l skjer. Latent læring l som ikke gir seg utslag i utførelse. Kognitive kart. Innsiktslæring ble videreført rt bl.a. av Wolfgang Köhler. Køhlers aper Unik interesse for rotter I believe that everything important in psychology (except perhaps such matters as the building of a super- ego, that is, everything save such matters as involve society and words) can be investigated in essence through the continued experimental and theoretical analysis of the determiners of rat behavior at a choice-point in a maze. (Tolman,, 1938, p.34) Andre viktige forløpere Smolensky (1927) Trente unger i å trykke påp en gummiball som ledet til at de fikk sjokolade Konorski & Miller (1928) Konorski,, J., & Miller, S. (1937). On two types of conditioned reflex.. Journal of General Psychology,, 16, 264-272. Grindley (1932) Trente marsvin til å trykke hodet mot spak for å få mat 9

Grindley (1932) B.F. Skinner (1904-1990) 1990) Skiller mellom to typer av atferd, respondent og operant atferd. Videre to typer betinging, S betinging (respondent betinging) og R betinging (operant betinging). Forsterkningsbetingelser eller treterms kontingensen Det er aldri snakk om atferd blir kontrollert, men av hva og hvem. Operant kammer eller også kalt Skinnerboks Analyser av verbal atferd er kanskje det viktigste bidraget Seleksjon Rate (antall/tid) Induktiv metode Empiriske data først f og sås ved induksjon avlede generelle prinsipper eller funksjonelle relasjoner mellom hendelser Erstattet teoritesting med prediksjon og kontroll En del av biologien Flere steder argumenterte Skinner for at studiet av atferd burde sees påp som en del av biologien og derfor en naturvitenskap (se for eksempel Skinner, 1978). Samfunnsvitenskap anser atferd som et epifenomen, forårsaket rsaket av mentale hendelser og det er de sistnevnte man egentlig er opptatt av å studere. Innen naturvitenskap sås er teorien bygd påp og styrt av aktuelle lover, fakta og empiriske generaliseringer, mens man påp den annen side innen samfunnsvitenskapen ofte ser at teoriene er mer viktig enn fakta. Forts. Samfunnsvitenskapen skiller seg fra naturvitenskapen ved at man blant annet forfekter at det er et ikke-fysiske univers som både blir ansett som det som er verdt å studere og som forklaring på fysiske hendelser. Dette gir opphavet til et uendelig antall oppkomme av teorier og forklaringer på atferd som ikke kan falsifiseres (Johnston & Pennypacker, 1993): Being a chemist by profession, I often wondered why there is only one chemistry, one biology, one physics, and there are 10,000 psychologies. (Daniels, 1994, p. xii). The Duck Story Det er fra en debatt mellom Skinner og Rogers (A Dialogue on the Control of Human Behavior) 11 og 12 juni 1962. Seminaret er som kjent spilt inn på seks kassetter. Det hele starter med at begge skal holde hvert sitt innledende foredrag. Etter dette diskuterer de ulike aspekter og til slutt (dagen etter på seminaret) så er det samlet inn spørsmål fra tilhørerne som Skinner og Rogers diskuterer og svarer på. Uansett, under innledningsforedragene er det Rogers som starter (ca. 15 min på hver). Han tar for seg eksistensialisme, fri vilje, fenomenologisk realitet osv. Når Skinner så overtar ordet til sitt innledningsforedrag starter han med å si "I always do the same mistake when debating with Carl Rogers, assuming that he will make no efforts to influence the audience." Noe Rogers så absolutt gjør (i hvert fall tilhørerne sin atferd) og som også er noe av poenget i historien nedenfor. Skinner forteller så en historie som han har hørt om Rogers som er på andejakt. Rogers og noen venner er da ute en tidlig morgen for å jakte på ender. Tiden går uten at det er noen ender og på slutten så dukker det endelig opp en and som det går an å jakte på. Jaktlaget blir enige om at Rogers kan få skyte denne. Noe han gjør, men samtidig er det også en annen person fra et annet sted som skyter anda. Begge disse går ut fra sitt respektive skjulested for å hente anda. Når begge står ved anda sier Rogers til den fremmede: "You feel that this is your duck." Det hele ender med at Rogers tar meg seg anda hjem. Etter Skinners innlegg benytter Rogers sjansen til å kommentere på denne historien og sier at istedenfor å spørre om den andre følte at han hadde skutt anda så brukte de et vanlig prinsipp fra vitenskapen, nemlig "to flip a coin" som beviste at han (Rogers) hadde skutt anda. Teorier: In the natural sciences, theories are killed on the experimental battlefield, but in the social sciences, they die of experimental neglect and old age. (Johnston & Pennypacker, 1993, p.6) 10

Så hvorfor være v en del av biologien? Experimentation tends to dominate theorizing; measurement usually respects the characteristics of behavior as a subject matter; experimental methods enhance opportunities for improved control: and experimental design is approached functionally with a primary interest in discovery of natural relations. (Johnston & Pennypacker, 1993, p. 6) Alternativt Behaviorology http://www.behaviorology behaviorology.com/ Behaviorology is an independently organized discipline featuring the natural science of behavior. Behaviorologists study the functional relations between behavior and its independent variables in the behavior-determining environment. Behaviorological accounts are based on the behavioral capacity of the species, the personal history of the behaving organism, and the current physical and social environment in which behavior occurs. Behaviorologists discover the natural laws governing behavior. They then develop beneficial behavior- engineering technologies applicable to behavior related concerns in all fields including child rearing, education, employment, entertainment, government, law, marketing, medicine, and self- management. Forts. Naturalistic Foundations Behaviorology features strictly natural accounts for behavioral events. In this way behaviorology differs from disciplines that entertain fundamentally superstitious assumptions about humans and their behavior. Behaviorology excludes the mystical notion of a rather spontaneous origination of behavior by the willful action of ethereal, body-dwelling dwelling agents connoted by such terms as mind, psyche, self, muse,, or even pronouns like I, me, and you. (Sharpe & Koperwas, 2003) Menneskelig atferd er et sammensatt produkt av: Contingencies of survival responsible for natural selection,, and (ii( ii) contingencies of reinforcement responsibilities for the repertoires of individuals, including (iii) the special contingencies maintained by an evolved social environment. Logisk positivisme Er opptatt av de erklæringer/p ringer/påstander som er verifiserbare gjennom systematisk eksperimentering. Disse empirisk verifiserbare erklæringer/p ringer/påstander er gjenstand for den vitenskapelige metode. (Sharpe & Koperwas, 2003) (Sharpe & Koperwas, 2003) 11

Atferd er involverer hele organismen Stimuli are defined not only in terms of physical energy but by the correlation with a particular class of responses; responses are defined not by their topography but rather as a class of events subject of control by particular stimuli. (Zeiler,, 1986, p. 4) It is the organism as a whole that behaves. (Skinner, 1975, p. 44) Behavior is what an organism is doing. (Skinner, 1938, p. 6) Behavior environment Behavior is the interaction between organism and environment, and the organism is a locus where behavior and environment interact (Hineline, 1992, p. 1284) Mangfoldet av behaviorisme Komponenter ved atferdsanalyse Klassisk behaviorisme Metodologisk behaviorisme Radikal behaviorisme Teleologisk behaviorisme Teoretisk behaviorisme (Staddon, 2001) Eksperimentell atferdsanalyse Anvendt Anvendt atferdsanalyse Begrepsmessig, teoretisk atferdsanalyse Radikal behaviorisme er vitenskapsfilosofien om atferdsanalyse (Moore, 1999) Radikal behaviorisme som vitenskapsfilosofi skiller seg fra en del andre retninger ut fra spesielt Av mange definert som den mest sammenhengende vitenskapsfilosofien innen psykologi Atskilt fra annen eksperimentell psykologi ved at dens historiske innflytelse har ledet til utvikling av en deskriptiv, observational og integrerte avledede prinsipper, i kontrast til teoridrevne, hypotetisk- deduktivt avledede, statistiske prinsipper i de fleste deler innen eksperimental psykologi. (Chiesa, 1994) Radikal, hvorfor? Radical behaviorism is radical because Skinner, in contrast with the original behaviorist, John B. Watson, accepted private life as behavior. This position can be contrasted with the dualistic position that the causes of behavior and the locus of private life are immaterial and unobservable mental objects,, as well as the complementary methodological behaviorist position that private life is to be excluded from consideration on the grounds that it is not publicly observable. Instead, the locus of private life,, and the objects of self- knowledge, are held to be within the body. 12

Definisjon av anvendt atferdsanalyse: Applied behavior analysis is the science in which procedures derived from the principles of behavior are systematically applied to improve socially significant behavior to a meaningful degree and to demonstrate experimentally that the procedures are employed were responsible for the improvement in behavior. (Baer et al., 1968, p.) Characteristics of applied behavior analysis Baer, Wolf, and Risley (1968) list seven defining characteristics of applied behavior analysis: Behavior or stimuli studied are selected because of their significance to society rather than their importance to theory (applied). The behavior chosen must be the behavior in need of improvement and it must be measurable (behavioral). It requires a demonstration of the events that can be responsible for the occurrence or non-occurrence of that behavior (analytic). The interventions must be completely identified and described (technological). The procedure for behavior change is described in terms of the relevant principles from which they are derived (conceptual systems). The behavioral techniques must produce large enough effects for practical value (effective). The behavioral change must be stable over time, appears across situations, or spreads to untrained responses (generality). (Arntzen, 2003) Atferd er determinert eller kontrollert The basic moral question is not whether man s s behavior will be controlled, but rather by whom, by what means, and for what ends. Gjensidig kontroll Men act upon the world, and change it, and are in turn changed by the consequences of their action. (Bandura, 1969, p. 85) (Skinner, 1957, p. 1) Er teorier for læring l nødvendig? Rollen ved teori innen atferdsanalyse har vært v et gjennomgående ende tema innen psykologi Særlig i forhold til Skinners kjente artikkel Are theories of learning necessary? Skinner argumenterte ikke mot teori, men bare mot bruken teorier som benyttet seg av hypotetiske, indre hendelser som forklaring påp atferd. Disse kan ikke testes, og er ikke nødvendig n for å forklare atferd. Teoretiske begreper sammenligner kun observasjoner og refererer ikke til ikke-atferdsmessige prosesser. Teorier er basert påp fakta og ikke organiseringen av fakta. Teorier er oppsummering av klasser av funksjonelle relasjoner som m i seg selv har blitt ordnet i vitenskapelige lover. Atferdsanalyse er opptatt av lovmessige relasjoner mellom observerbare erbare hendelser, dvs. atferd og miljømessige messige determinanter. Av den grunn sås er teorien maksimalt deskriptive. Kontinuerlig atferdstrøm (Karlsen, 1976) Private and public events have the same kind of physical dimensions. (Skinner, 1963, p. 953) 13

Kjennetegn ved en sterk vitenskapelig teori Kunne forklare allerede eksisterende fenomener ( inclusiveness( inclusiveness ) Kunne rettlede forskning ( frui( uitfulness ) Kunne gi et samlet bidrag for diverse fenomener ( generality( generality ) Atferdsanalyse og vitenskap Identifikasjon av funksjonelle forhold mellom aspekter av atferd (den avhengige variabel) og parametere i miljøet (uavhengige variabler) er målet m ved en atferdsmessig vitenskap. Innen atferdsanalyse vektlegges viktigheten av en detaljert prediksjon og kontroll av individuell atferd framfor store forskjeller mellom grupper av organismer. Den grunnleggende måleenheten m er responsrate, som innebærer responser per tidsenhet (totalt eller gjennomsnittlig). Et av de tidligste forsøkene innen anvendt atferdsanalyse Kvinnen som gikk i gangene og kostet ble observert av to psykiatere,bak enveis speil og de konkluderte med at kosten kan være: v Et barn som gir henne kjærlighet Et fallos symbol Et tegn påp at hun er en omnipotent dronning Dr. A sin evaluering av kostedamas atferd The broom represents to this patient some perceptual element in her field of conciousness.. How it should have become so is uncertain; on Freudian grounds it could be interpreted symbolically, on behavioral grounds it could perhaps be interpreted as a habit which has become essential to her peace of mind. Whatever may be the case, it is certainly a stereotyped form of behavior such as is commonly seen in regressed schizphrenics and is rather analogous to the way small children or infants refuse to be parted from some favorite toy, piece of rag, etc. (Houghton & Ayllon, 1965, p.97) (Houghton & Ayllon, 1965) Dr. B sin evaluering av kostedamas atferd Her constant and compulsive pacing holding a broom in the manner she does could be seen as a ritualistic procedure, a magical action. When regression conquers the associative process, primitive an d archaic forms of thinking control behavior. Symbolism is a predominant mode of expression of deep seated unfilfilled desires and instinctual impulses. By magic, she controls other, cosmic powers are at her disposal and inanimate objects become living creatures. (Houghton & Ayllon, 1965, p.97) Fortsetter Pavlov, Thorndike, Watson og Skinner var alle klar over at studiet av var en biologisk vitenskap. Ettersom eksperimentell atferdsanalyse vokste fram som en tilnærming til psykologi var det sterk tendens til vektlegging av ontogenetisk innflytelse på atferd på bekostning av fylogenetisk eller evolusjons historisk innflytelse på arten. Med andre opptatt av læring hvor spesifikke erfaringer hos et individ forandrer dens atferd, framfor instinkter eller atferdsmessige predisposisjoner som et individ besitter som et resultat av sitt medlemskap i en spesifikk art. Pavlov, Thorndike og Skinner var engasjert i å etablere en systematisk mengde av data gjennom mange repetisjoner eller replikasjoner av nøye planlagte eksperimenter. 14

Kognitiv og atferdsanalytiske tilnærminger til atferd Teoretisk spørsm rsmål l i hukommelseslitteraturen er komplisert å forklare innenfor atferdsanalyse. For eksempel vil kognitive psykologer stille spørsm rsmålet om: Er det en begrenset kapasitet for korttids minne hvor deler blir bare lagret for en kort periode? Videre er det en høy h y kapasitet i langtids minne hvor delene blir kodet og dermed forhindrer at informasjonen blir borte pga. glemsel eller vanskeligheter ved gjenvinning? Spørsm rsmålene over er umulig å besvare fordi det framsatt teoretiske enheter som ikke er tilgjengelig for empiriske undersøkelser. Atferdsanalytiske tilnærmingen vil prøve å forstå og forklare atferd i henhold til allerede etablerte prinsipper innen atferdsanalyse og unngå spesielle sluttede teoretiske konstruksjoner som hukommelse, tenkning, osv. But the dispute between behaviorists and cognitivists may stem as much from different ways of talking about behavior as from differences in research findings. (Catania,, 1998, p. 4) Struktur vs. funksjon En strukturell tilnærming peker påp strukturelle aspekter av atferd En funksjonell tilnærming vil vektlegge rollen ved manipulerbare variabler ved etablering av enheter Skille mellom verbal atferd og språk k kan sammenlignes med skille mellom fysiologi og anatomi Biologer skiller mellom: Fysiologi fokus er på funksjonene ved det enkelte organ Anatomi fokus er på formen eller strukturen ved det enkelte organ Forklaringsmodeller Et grunnleggende prinsipp for vitenskap er determinisme. Mekanistiske forklaringer Forekomst av en respons forklares ved å henvise til hendelser som inntreffer rett før r responsen, for eksempel patellar-refleksen refleksen Responsen inntreffer kun når n r stimulusen har vært v tilstede, og når n r ikke stimulusen er tilstede opptrer heller ikke responsen. Stimulusen fører f til forandring av responsen hver gang stimulusen blir presentert. Responser har ofte flere årsaker og dermed vanskeliggjør å forklare atferden kausalt. Funksjonelle forklaringer Det er ikke de forutgående hendelsene som er årsaken til atferd, men de hendelsene som atferden produserer. En funksjonell relasjon innebærer at stimuli som etterfølger responser, først f kan ha innvirkning etter at responsen har inntruffet minst en gang av andre a grunner. Variasjon og seleksjon en respons som etterfølges av en stimulus fører f til lignende responser vil gjentas med større sannsynlighet i framtida og andre med mindre sannsynlighet. Teleologiske forklaringer Nåværende hendelser forklares med framtidige konsekvenser. Hva menes med atferd? Synonymer som ofte er brukt: Aktivitet Handling Utførelse Respondering Respons Reaksjon 15

I hovedsak er atferd alt en person sier eller gjør! 1) Er fargen påp noen sine øyne atferd? 2) Er blunking med øynene atferd? 3) Er klær r atferd? 4) Er det å kle påp seg atferd? 5) Er det å tenke atferd? 6) Er det å føle atferd? 7) Er det å si Jeg er tørstt rst atferd? Atferd Beskrivelser av atferd Noe spesifikt en organisme gjør, som har en bestemt topografi (fysisk utforming) og som kan måles m i frekvens, varighet eller latens. Oppsummerende merkelapper En personbeskrivelse som er basert påp at vedkommende har vært v engasjert i en eller flere av en rekke mulige handlinger som kan ha noe til felles. Forklaringsfiksjoner Bruken av en oppsummerende merkelapp som forklaring påp en av de handlingene merkelappen benevner. Grant og Evans, 1994 Kategorifeil Beskrivelsene påp fenomener blir brukt i forklaringen av de samme fenomenene. Eksempel fra journal Han lider av ADHD. Denne tilstanden er årsaken til hans utagering og vanskelige atferd Ofte sås beskriver vi eller oppsummerer atferdsfenomener i ulike termer av forskjellige grunner. Kategorifeilen gjøres når n r vi starter å snakke som om alle termene refererer til separate fenomener eller enheter. From research papers Notice that the response rate is low when the pigeon is initially placed in the chamber. This period is called warm-up and probably occurs due to the low response rate. Notice that the response rate is low when the pigeon is initially placed in the chamber. This period is called warm-up and probably occurs because of the abrupt change from home cage to the operant chamber. Skinner skiller mellom to typer av atferd A. Respondent atferd Det er atferd som er direkte utløst av stimuli eller hendelser i miljøet. B. Operant atferd Det er atferd som endrer hyppighet avhengig av den effekten den har påp omgivelsene. Eller sagt påp en annen måte: m Det er atferd eller handlinger som virker påp eller opererer påp omgivelsene. 16

Skinner og operant kammer Boy, have I got this guy trained: every time I press the lever, he gives me a piece of cheese Ulike kamre Prosedyre versus prosess Prosedyre vil si de manipuleringer som gjøres i forhold til organismen av eksperimentator eller terapeut. Prosess vil si de atferdsmessige forandringene som finner sted hos organismen som et resultat av prosedyren. Operant betinging Responser blir emitted En stimulus kontrollerer responsen i den forstand at sannsynligheten for responsen endres når n r en spesiell stimulus, som hvis nærvn rvær r tidligere har ledet til forsterkning, er tilstede. Kontingens Vi sier at det er en kontingent (avhengig av) forhold mellom spaktrykk og mat. Dersom det er et kontingent forhold mellom to hendelser A og B, så betyr det at B bare forekommer og bare dersom A forekommer. PåP den måten m er B avhengig av A eller sagt påp en annen måte m at A predikerer B, ettersom når n r A forekommer, sås forekommer B. Dersom A ikke forekommer, sås vil B ikke forekomme. Mat (B) er kontingent i forhold spaktrykk (A) eller sagt påp en annen måte m er mat (B) en konsekvens av spaktrykk (A). Kontigens vs. ikke-kontingens kontingens Kontingens Ikke-kontingens A B A B 17

Fortsetter Fortsetter Forandringer i atferd som et resultat av en respons blir utsatt forsterkning: raten av responsen øker relativt til baseline nivå. raten av responsen øker relativt til raten av andre responser som forekommer i situasjonen. mønsteret eller sekvensen forandrer seg til en sløyfe som hele tiden gjentar seg. formen eller topografien av responsen blir mer stereotyp og krever et minimum av anstrengelse forandring i responsvariabilitet og blir influert av individets biologiske forberedthet til å utføre de responsene som konsekvensene er arrangert for. Arbitræritet i den forstand at ingen er spesielt interessert i spaktrykk som sådan. at responser kan bli modifisert ved sine konsekvenser. spaktrykk eller trykking på en tast er valgt ettersom de er lette å observere og registrere. kan lett utføres med ulik frekvens og med forskjellig mønster. Treterms kontingensen Eksempel påp en treterms kontingens For å kunne formulere interaksjonen mellom en organisme og dens omgivelser måm det ifølge Skinners spesifiseres 1) Den foranledning en respons opptrer under - S D 2) Selve responsen - R 3) De forsterkende konsekvenser - S R Forholdet mellom disse kalles: Forsterkningsbetingelsene eller forsterkningskontingensene. S D - R - S R SD: sets the occasion Diskriminativ stimulus Telefonen ringer R Operant klasse Tar telefonen Sr+ Forsterkning Snakker med noen Cumulative Recorder Cumulative Recorder 18

En respons En respons er en bit av atferdsstrømmen som er avgrenset ved at forekomst av liknende atferdsbiter er funksjonelt relatert til bestemte stimuli. En stimulus En stimulus er hendelse som er avgrenset ved at liknende hendelser er funksjonelt relatert til bestemte typer responser. Eksempel med arbitrære re stimuli Eksempel med å ta folk påp fersken Begrep Viktige begreper ved forsterkning Restriksjoner Forsterkere virker påp atferd og de er definert ut fra økning av responsraten og ikke om man liker dem eller ikke Forsterker (substantiv) Forsterkende (adjektiv) Forsterkning (substantiv) Å forsterke (verb) En stimulus En egenskap ved en stimulus En prosedyre eller en prosess En prosedyre eller en prosess Reinforcers do not work because they make the organism feel good or because the organism likes them (Catania,, 1992, p.81) 19

En positiv forsterker Eksempel med bruk av positiv forsterkning En positiv forsterker er en hvilken som helst stimulus som blir presentert (tilført) umiddelbart å en respons, og som øker sannsynligheten for liknende type av responser i framtiden. Nok et eksempel påp det samme En negativ forsterker En negativ forsterker er en hvilken som helst stimulus som blir terminert (fjernet) umiddelbart å en respons, og som øker sannsynligheten for liknende type av responser i framtiden. En definisjon som er langt fra korrekt Negativ forsterkning er akkurat det samme, bortsett fra at man øker styrken av responsen ved å unngå forsterkning. Forsterkning er navnet påp relasjonen mellom responser og miljøet. Denne relasjonen inkluderer minst tre komponenter: 1. Responsen måm ha konsekvenser. 2. Økt sannsynlighet for at liknende responser forekommer i framtida. 3. Økningen måm forekomme fordi responsene har disse konsekvensene og ikke for noen annen grunn. 20