EFFEKT Enøk / Isoasjon / PÅ BYGGEPLASSEN / SMARTE VALG Nr. 2-2011 ØKT KOMFORT LAVERE UTSLIPP Fungerer energimerkeordningen? ENØK- rehabiitering Tar tid å impementere LOGISTIKK SOM VIRKER Atid med kunden i sentrum HEKTISK PÅ SØRENGA Fjordbyen vokser i Oso
Foto: ERoy Pedersen Leder T K E F F E 011 G nr. 2-2 Va arte / sm assen Atid ti stede Het fra etaberingen av GLAVA i 1935 har vi vært ti stede for norske bygg- og boigeiere. Våre isoasjonsmateriaer har gitt bedre komfort og avere energikostnader for både private og næringsdrivende. GLAVA er ekspert på norske forhod. Vi er også atid ti stede på messen Bygg Reis Deg. Sevføgeig er vi ti stede på bransjens viktigste markedspass. I år er vi offisie samarbeidspartner med messen, og det er vi stote over. Egentig er det bare én ting å si Bygg Reis Deg er et must for den som vi være oppdatert på hva som skjer. For oss i GLAVA er messen en suveren arena for å vise frem våre produkter og øsninger for energisparing i bygg. I år gjør vi det under fanen; GLAVA ekspert på norske forhod siden 1935. Enøk LA IPP L UTS Nye «uniformer» K- tering Ø N E abii reh ergirer en n? Funge OrDninge ere merke ement Tar tid ikk LOgiSTrker SOm Vi i sentrum Innhod Sk PÅ HekTi nga SØre oso ser i yen vok Fjordb d kunden me atid å imp 2 2011 ANSVARLIG REDAKTØR: Tore Bjerkei TEKST, FOTO OG DESIGN: Metro Branding www.metro.as E-POST: post@gava.no Den nye energimerkeordningen er ennå ikke fut ut gjennomført. Statsbygg er bant aktørene som ikke har energisertifisert ae sine bygg rett og sett fordi det har tatt engre tid enn ventet å gjøre dette arbeidet i de godt over 2000 byggene de disponerer. Det er NVE som administrerer ordningen, og de har stor forståese for at det tar tid, men nå begynner det å tære itt på tåmodigheten, og de jobber med å se på eventuee reaksjoner overfor byggeiere som bryter merkepikten. TRYKK: Prinfo Unique, Larvik VERDIGRUNNLAGET I GLAVA : Ti å stoe på GLAVA er ærig, oppriktig og atid ti å stoe på. Mijøansvarig Vi tenker og prioriterer mijø og kima i det vi gjør. Raus Vi er engasjerte medspiere som bryr oss, er feksibe og stier opp når det trengs. Tore Bjerkei Markedsdirektør GLAVA I forbindese med at GLAVA har justert sin visuee profi, får også GLAVAs bipark revidert ogo og ny pay-off. UTGIVER: GLAVA AS Før sommeren sendte vi ut første utgave av kundemagasinet Effekt. Vi ønsket med magasinet å tydeiggjøre GLAVAs roe som markedseder og ekspert innenfor gode og energiriktige øsninger. Tibakemedingene vi har fått fra våre kunder er meget positive. Jeg håper derfor at du også finner interessant stoff i denne utgaven av Effekt. God esning! sj / Isoa ØKTORT F KOM VERE Det var med stor gede vi i sutten av september kunne annonsere vår nye storsatsing på våtrom. Vi har inngått en strategisk samarbeidsavtae med Europas største everandør av våtromssystemer (membranpater ti vegg og guv) tyske Wedi. Vi vet at nordmenn er ivrige på å pusse opp. Det gjeder også bad og vaskerom, og vi i GLAVA ønsker å være ti stede her også. For at oppussingen av våtrom ska bi veykket er det avgjørende at det brukes de beste membran- og pateprodukter som finnes på markedet, og de produktene kommer fra Wedi. Ska du pusse opp eer bygge ut, bør du kanskje tenke på om du ikke ska gjøre en adri så iten innsats for mijøet også, samtidig som du får bedre bokomfort og avere strømregninger? Umuig, sier du? Neida enøk-rehabiitering er nøkkeordet! Kunnskapsnivået på dette fagområdet er ikke så stort, men hvis du eser temasaken i denne utgaven av Effekt, får du kanskje noen gode ideer. BYGGEP on / PÅ Innovativ Vi igger i forkant, setter agendaen og føger med på den internasjonae utvikingen. Vi tibyr kontinuerig fremtidsrettede produkter, konsepter og øsninger. TIPS OSS: 928 32 263 04 / Henger etter med energiattestene 07 / Ekspertspaten: Fink byggebransje 24 1 Ø M E R KE T ILJ Førstesiden: Hege J. Aschjem fra Boig ENØK sjekker isoasjonstykkesen på oftet på en eneboig i Moss. Foto: Paa-André Schwita 2 / EFFEKT 2 2011 0 Trykksak 7 9 M Gavas Henrik Norand synes byggebransjen har vært dyktig og rask ti å tipasse seg de nye byggeforskriftene. 08 / Gue sider Stort og smått fra GLAVA. 10 / Rask, enke og smidig ogistikk Logistikk for GLAVA er mer enn bare fue bier underveis fra fabrikk ti byggepass. 12 / Økt komfort, reduserte strømregninger og bedre mijø? Dersom du ska pusse opp eer bygge på benytt anedningen ti enøkrehabiitering samtidig! 17 / Historisk tibakebikk Fra poarsirkeen ti ekvator om isbokken som ikke smetet. 18 / Backegruppen: Bygger okasamfunn «EFFEKT» er trykket på MILJØVENNLIG, FSC sertifisert PAPIR. Ti tross for at fristen utøp 1. juni i fjor, er det kun rundt 5.500 næringsbygg her i andet som kan smykke seg med gydig energiattest. En stor aktør, men med den ie bedrifts fordeer. 22 / Produktspaten: For norske forhod Bruker du produkter som er testet under norske forhod, har du et godt utgangspunkt. 2 2011 EFFEKT / 3
Aktuaitet Tekst Kjartan HØVIK Foto Paa-André Schwita Henger etter med energiattestene Statsbygg er bant aktørene som ikke har energisertifisert sine bygg, ti tross for at fristen gikk ut i fjor. Nå vurderer Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) reaksjoner mot eiere av yrkesbygg som suntrer unna. Det tar tid. Vi ønsker å gjøre en skikkeig jobb, sier kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Rygh som forkaring på hvorfor Statsbygg ikke har energimerket sine bygg ennå. Statsbygg er ikke aene om å ha havnet i bakeksa: Så angt kan bare 5500 næringsbygg smykke seg med gydig energiattest, enda fristen utøp 1. juni i fjor. Så angt har NVE, som forvater regeverket, vagt å se med mide øyne på byggeiere som ever på ånt tid. Vi har forståese for at det kan ta tid å få dette på pass. Vi jobber imidertid med å se på muige reaksjoner overfor byggeiere som bryter merkepikten, forteer rådgiver Hide Totand Harket i NVE. Myndighetene har bant annet hjemme for å gi overtredesesgebyr. Tar tid Du har sikkert agt merke ti det når du kjøper et nytt kjøeskap eer vaskemaskin: Ae sike produkter har et energimerke fra A ti G, hvor A er best. I fjor be det innført en tisvarende energimerking av bygg, og for næringsbygg over 1000 m 2 er det nå obigatorisk med energiattester. Statsbygg har mange bygg av dette kaiberet i sin porteføje, men er angt fra ferdig med å energimerke. Hege Njaa Rygh forteer at Statsbygg er i «tett diaog» med NVE om saken, og at det er jobbet kontinuerig siden i fjor høst med å energimerke byggene. Vi har kontrakt med fire firmaer som gjør denne jobben for oss, men det var rett og sett ikke muig å bi ferdig ti fristen. Vi snakker tross at om en tota bygningsmasse på 2,3 miioner m 2 fordet på 2300 bygg. Anbudsprosessen med de fire firmaene be avsuttet omtrent på samme tidspunktet som energiattestene skue ha vært ferdige. Vi har oppevde at fristene be itt knappe for oss, konstaterer Njaa Rygh. det var rett og sett ikke muig å bi ferdig ti fristen Hege Njaa Rygh, KOMMUNIKASJONSDIREKTØR STATSBYGG Risiko Mange eiendomsforvatere vi nok si seg enige i utsagnet. Iføge NVE er det imidertid nå en merkbart 4 / EFFEKT 2 2011 2 2011 EFFEKT / 5
Aktuaitet Ekspertspaten Henrik Norand Produktsjef bygg, GLAVA AS større aktivitet bant eiere av næringsbygg, både i privat og offentig sektor. Offentige eiendomsbesittere har eer har hatt oppdragene på anbud noe de er forpiktet ti og Totand Harket tror det vi komme et jevnt sig ti registeret over godkjente energiattester de nærmeste månedene. Hun mener markedsmekanismene i seg sev vi sørge for at ting kommer på pass. For eierne medfører mangende energiattest en betydeig risiko ved sag og uteie. Dersom dokumentasjonen er fei eer manger, kan kjøperen eer eietakeren i verste fa påberope seg at det er gitt misvisende informasjon, sier hun. Hvitevare-effekt Eksisterende bygningsmasse står for opp mot 40 prosent av energibruken i Norge, og energimerkingen er et titak for å øke bevisstheten rundt energibruk og øsninger som kan gjøre byggene mer energieffektive. Ae endringsprosjekter starter med kunnskap. Energimerkingen gir kunnskap, og på sikt er intensjonen at det også ska føre ti konkrete titak som øker energieffektiviteten i norske boiger og yrkesbygg, sier Totand Harket. Hun tror energimerkingen vi være med på å tvinge fram rehabiitering av edre næringsbygg. Ingen vi eie eer kjøpe et bygg som er dyrere eer mer mijøskadeig enn nødvendig. Det bir itt den samme effekten som med hvitevarer. Mens det i starten var stor variasjon i energikarakter, er i dag så å si ae vaskemaskiner på markedet merket med A. Fakta Energimerking Friviig: Huseiere kan energimerke egen boig ved å fye inn en egenmeding på internett. Obigatorisk: Ae boiger (over 50 m 2 ) og yrkesbygg som ska seges eer eies ut må energimerkes. Yrkesbygg: Bygg over 1000 m 2 ska atid ha en gydig energiattest. Energiattesten består av et energimerke som viser bygningens energistandard. Energiattesten må utarbeides av en ekspert og er gydig i 10 år. Les mer: www.energimerking.no Kide: Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE. Fink byggebransje Nochve Wåer er rådgiver/meger hos Eiendomsmeger1, Oso & Akershus Næringseiendom. Kritisk ti egenmerking Energimerking av privatboiger er obigatorisk ved sag og uteie, og ti å nå er 95.000 boiger merket, iføge NVE. Men i motsetning ti store næringsbygg, der en ekstern ekspert må utstede en energiattest, kan huseierne sev utføre energimerkingen ved hjep av en webbasert egenmeding. EFTAs overvåkningsorgan, ESA, er kritisk ti denne «egenmerkingen». Utfaet av saken er uavkart, men dette er ikke første gang Norge får kritikk fra ESA i forbindese med energimerkingen, iføge Aftenposten: Norge er dømt i EFTA-domstoen på grunn av sen innføring av merkeordningen. Etterspør mijøvennige næringsbygg Mijøhensynet har het kart en økende oppmerksomhet. Kjøperne etterspør energieffektive næringsbygg. Det sier Nochve Wåer, rådgiver/meger hos Eiendomsmeger1, Oso & Akershus Næringseiendom. Når man sparer mijøet, sparer man som rege også penger i driftsbudsjettet, sår han fast. Fok er opptatt av mijø og kostnader. Vi merker dette vedig tydeig i markedet for næringsbygg: Potensiee kjøpere og eietakere spør grundig om energieffektiviteten når de vurderer okaer, sier han. Han tror det er for tidig å si om dette gjenspeies i prisene. Som oftest er det vanskeig å gjøre direkte sammenigninger: De mest energieffektive byggene er som rege også de nyeste, og kan vanskeig prisvurderes mot edre og mindre effektive bygg. Men mijøtrenden er het tydeig. Og hvis den hoder seg, vi det nødvendigvis bi vanskeigere å få sogt eer eid ut de mindre energieffektive byggene ti en god pris, mener Wåer. Kide: Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE. Med de nye byggeforskriftene (TEK) be det innført strengere krav ti ufttetting av bygg. Produktene som brukes er stort sett de samme som før, men de nye regene setter større krav ti håndverkerne det er på seve utføresen av vindtettingen de nye kravene sår inn. Generet kan dette med endringer være vanskeig for ae yrkesgrupper, spesiet når det innebærer nye rutiner og nye måter å arbeide på. Bygge næringen har imidertid vist endringsvije, ja, jeg vi ti og med si at bransjen framstår som «endringsivrige». Det er naturigvis vedig positivt, og en fjær i hatten ti ae de tusener som hver dag er ute på byggepass og sørger for at nye bygg som rege overoppfyer kravene ti ufttetting. Det vitner om en særdees høy yrkesstothet! De nye kravene er ikke etabert for «moroskyd». Bygg som tifredsstier nye TEK hoder bedre på varmen, bruker mindre energi og reduserer faren for skader eksempevis fuktskader. Kritikken som har gått på at nye hus er for tette, kan vi avfeie som en myte forutsatt at konstruksjonen er utført sik den ska, med korrekt ventiasjon. Eer, for å snu det rundt: Utette hus er energikrevende og gir dårig bokomfort. Det som kan være en utfordring på byggepass, er at det er mange yrkesgrupper invovert. Røreggere, eektrikere, tømrere det er mange som i praksis har ansvar for å tette huene etter seg. Vårt inntrykk er at dette gjøres med stor presisjon i dag, men vi råder ikeve ae ti å trykkteste bygg før konstruksjonen får isoasjon og kedning, sik at det er muig å gjøre eventuee forbedringer. Vi anbefaer dessuten at det testes både med overtrykk og undertrykk, sev om det ikke er påegg om dette. På den måten kan det soide håndverket også dokumenteres i etterkant. Tips og råd GLAVA tibyr i dag et kompett tetteprogram. Det er ikke akkurat en hemmeighet at vi er tihengere av produkter som kan rues ut, og det er ikke uten grunn: På den måten reduseres anta skjøter, og dermed potensiee hu i ufttettingen. 6 / EFFEKT 2 2011 2 2011 EFFEKT / 7
Gue sider ØYSTEIN KVAM / Marketingsjef GLAVA AS Godt mottatt Effekt I månedesskiftet mai, juni be første utgave av GLAVAs kundemagasin Effekt distribuert. I etterkant av dette be det foretatt en eserundersøkese for å kartegge kundenes reaksjoner på magasinet. Og tibakemedingene er meget positive. Det var konstruktive tibakemedinger fra kundene, og magasinet scoret vedig godt på stikkord som reevans, oversiktig, interessant og innbydende. Det gir oss inspirasjon ti å jobbe videre sier Øystein Kvam i GLAVA. Effekt har et oppag på 26.000 eksemparer og sendes ut 4 ganger per år. Topp sykkeritt i Norge I begynnesen av juni be sykkerittet GLAVA Tour of Norway arrangert for første gang. Rittet be en stor suksess, og neste år ska det bi enda bedre. Under årets VM på sykke i København be det nemig offentiggjort at rittet har fått oppgradert status ti 2.1 av UCI (det internasjonae sykkeforbundet), noe som betyr at rittet kan invitere fere av de beste Word Tour-agene ti Norge i 2012. Men ikke at gikk som den norske arrangøren håpet. I stedet for et fem dagers proffritt meom 1. 6. juni, har UCI foresått å egge rittet fra 16. 20. mai. Vi vet at vi bir oppgradert, og at vi får et femdagers ritt med proffer i Norge neste år. Men 17. mai kan bi en utfordring for oss. På den ene siden vi det være en fott måte å presentere Norge på, men det fører også ti en de praktiske utfordringer. Vi diskuterer fortsatt den endeige datoen med UCI, sier sykkepresident Harad Tiedemand Hansen. 50 prosent av agene i neste års GLAVA Tour of Norway (det endeige navnet på neste års ritt er i skrivende stund ikke bestemt) kan være Word Tour-ag. Det betyr at det er god pass ti agene ti Thor Hushovd og Edvad Boasson Hagen og resten av de norske toppsykistene. Spennende bygg på Fornebu Fra høsten 2012 får 2.500 ansatte i Statoi et nytt arbeidssted. Seskapets nye hovedkontor på Fornebu bir på 60.000 kvadratmeter. Bygningen bir en moderne, feksibe og mijøvennig kontorbygning, og ska stå ferdig høsten 2012. Bygget er tegnet av A-ab, og GLAVA har fått betydeige everanser ti det spennende bygget. se nærmere presentasjon av bygget: http://www.youtube.com/watch?v=irk0osv66c0 01 1960-tasbokker nesten ti passivhusstandard? Myhrerenga Borettsag på Skedsmokorset er et boigkompeks som består av 168 eiigheter hvor det er gjort rehabiitering for å oppnå energibruk nær passivhusstandard. Det tekniske anegget er isoert bedre enn hva teknisk forskrift (NS-EN 12828) krever. Dette viser at kravet i forskriften er et minimumskrav, og at større isoasjonstykkeser vi gi enda bedre resutater i et økonomisk perspektiv. Det game varmeanegget med oje- og ekjeer er byttet ut med sofangere, uft/vann varmepumper og ekje. Passivhusrehabiitering av Myhrerenga borettsag er et piotprosjekt som er bitt ti gjennom et samarbeid med bant annet SINTEF Byggforsk, Husbanken og boigbyggeaget USBL. Ny storsatsing på våtrom GLAVA har inngått en ny strategisk samarbeidsavtae med Europas største everandør av våtromspater. Det er tyske Wedi som er GLAVAs nye partner, og med denne avtaen satser GLAVA på å få en betydeig større ande av markedet for moderne våtromsøsninger. Dette er et marked i kraftig vekst, og med et stort potensia. Nordmenn pusser opp badene sine som adri før, samtidig har det heer adri vært medt om så mye skader som nå. Iføge forsikringsbransjen oppstår det vann- og fuktskader i norske våtrom for ca. 3 mrd. kroner hvert år. Lekkasje og råteskader som for eksempe oppstår grunnet utett membran koster forbrukerne ca. 1,5 mrd. kroner hvert år. I Wedi har vi fått en perfekt partner for GLAVA Våtrom. Wedis produkter er kjent både for sin kvaitet og for å være konkurransedyktig på pris, sier markedsdirektør i GLAVA Tore Bjerkei. Wedi everer i dag våtromspater både ti vegg og guv, og har et stort spekter av kvaitetsprodukter. Ae produkter som everes i Norge er fri for bromerte fammehemmere. Wedi-patene bir å finne i VVS- og byggvarehandeen fra 1. januar 2012. Fagig utviking og VM på sykke Under årets VM på sykke, som be arrangert i København i september, inviterte GLAVA og Natre ti fagdager kombinert med stor idrett. Ti sammen 53 personer var med på arrangementet. Tibakemedingene fra detakerne er vedig positive, forteer markedssjef bygg i GLAVA, Bjørn Grasda. Det var fremtidens boiger som var tema for det fagige innhodet. Under søndagens feesstart for menn var detakerne fra GLAVA og Natre passert i VIP-tetet ike ved start, må og passeringsområdet. Meom hver gang sykistene passerte, arrangerte GLAVA finaen i spinningskonkurransen som hadde sine innedende runder under GLAVA Tour of Norway i juni. Det var aget fra Byggmakker Carsen i Sandefjord som vant finaen temmeig overegent. (Foto: www.byggmesteren.as) 8 / EFFEKT 2 2011 2 2011 EFFEKT / 9
Bi kjent med GLAVA Rask, enke og smidig ogistikk For kundene er det vitat at de bestite varene kommer som avtat, enten det er ti byggepass, varehus eer ager. Vi jobber derfor kontinuerig med å forbedre ogistikken i ae deer av verdikjeden, sier Terje Bredesen, ogistikksjef i GLAVA. Tekst & FOTO Roy Pedersen Hver eneste dag er drøyt 40 bier i GLAVAs egne farger puss en rekke inneide bier som ikke er uniformerte underveis på norske veier med GLAVAs produkter. Over havparten av dem direkte ti en byggepass. Leveringspresisjon Vi eier ingen bier sev ae er eid inn enten som enketmannsforetak eer større seskaper. Vi satser på angvarige avtaer med transportørene, og er fornøyd med den måten å gjøre det på. Vårt rutenett som er kobet samme med ordresystemet fungerer godt. Vi får gode tibakemedinger fra kundene og har høy score på kundetifredshet på everingspresisjon. Vi har hee tiden kundefokus vi ever av kundene og vi ska tiføre dem verdier, sier Terje Bredesen. Hvis du ska ha varer i Oso i morgen, bestier du i dag, og varene bir evert ti avtat tid i morgen. Men vi har også et hasteoppegg hvis det er noe du putseig er opprådd for. Da ska vi evere så raskt som muig. Direkte ti byggepassen Mer enn 60 prosent av Gavas everanser skjer som direkteevering fra fabrikk ti byggepass. For å få ti dette, er det viktig at vi har et stort agerført sortiment og at transportoppegget vårt bygger på rutepaner som dekker hee andet. På den måten sparer vi kundene bant annet for ekstra kostnader som transport, omasting, agerhod, agerareaer og kapitabinding. Dessuten sparer vi mijøet for unødvendig forurensing, sier Terje Bredesen. 01 Mer enn bare bier underveis Men ogistikk for GLAVA er ikke bare fue bier underveis fra fabrikk ti byggepass. Vi tenker ogistikk og forbedring i at vi gjør, fra vi henter råvarer innsamet gass fra returordninger i Norge og Sverige, via produksjon i egne fabrikker og agerhod, ti transport og everanse hos kunden. Men vi seger ikke bare egenproduserte produkter, også besektede produkter ti bruk sammen med våre varer distribueres i det samme rutenettet. Og vi må derfor ha en pan for hvordan disse varene effektivt ska behandes på ager hos oss før de sendes videre. Vi er en totaeverandør, og en kunde ska sippe 01 å Xxha fere aktører å forhode seg ti, sier han. 02 Xx Viktig med komprimering GLAVAs egenproduserte produkter kan komprimeres ned ti en femde av sitt voum, noe som gjør produktene ettere å håndtere samtidig som en transport kan innehode et betydeig større voum, noe som gir mindre forurensing og atså er mijøvern i praksis. Komprimeringen vår er viktig det betyr at vi får med oss mer det er kostnadsbesparende både på ager, transport og byggepass. Det er viktig at pakkene innehoder så mange kvadratmeter som muig og at de er ette å håndtere, sier Bredesen. Videreutviking Han forteer at GLAVA hee tiden arbeider for å gjøre ogistikken enda raskere, enkere og smidigere ti beste for kundene. Vi utviker oss hver dag, nå arbeider vi aktivt for å få sporing på varene våre, fra kunden bestier ti han kvitterer eektronisk på ager eer byggepass. Vi jobber også for å få ti eektronisk bestiing, ordrebekreftese, føgesedde og faktura for å sippe manuee rutiner. Her er de store kjedene med som samarbeidspartnere. Logistikksjefen Navn: Terje Bredesen Ader: 56 Ansatt i GLAVA : I 40 år (begynte med sommerjobb som visergutt) Bosted: Askim (en fott kommune å bo i) Leder for: Logistikkseksjonen med 55 ansatte ansvar for ordremottak, anskaffese, produksjonspanegging og transport. Ae ogistikkens eementer er under samme tak. Også bane GLAVA benytter også jernbane for sine sendinger. Hver dag går det containere fra Oso ti Bergen på bane, og hver dag går det en fast inje fra fabrikken i Askim ti fabrikken i Stjørda. Godstransport på jernbane har sitt med punktigheten den senere tiden, men GLAVA har vært ite rammet av dette. «Probemstrekningen» er Oso Bergen, men ved stengning her er aternative øsninger kare, sik at kunden ikke ska påvirkes. Logistikk Logistikk er kunnskapen om utforming og effektiv styring av enheter som ska fyttes meom uike steder, hvor koordinering med andre enheter er viktig. Enhetene kan være varer, informasjon, energi eer ti og med personer. Stedene kan være fysiske eer virtuee. Den moderne forståesen av ogistikk har sitt opphav fra miitærets anvendese av uike matematiske optimeringsteknikker på transport- og forsyningsprobematikk, spesiet under den andre verdenskrig. Disse metodene be etter krigen overført bedriftenes agrings- og transportprobemer for å fremheve en vares tids- og stedsnytte for bedriftens kunder. Kide: Wikipedia 10 / EFFEKT 2 2011 2 2011 EFFEKT / 11
Tema: ENØK-rehabitering Økt komfort, reduserte strømregninger og bedre mijø? Det er muig! «Ae» vi gjerne ha avere strømregninger og samtidig god bokomfort i den kade årstiden. «Ae» vet også at game hus er tyngre å varme opp enn moderne boiger. Hvordan ska fok i eksisterende boiger få redusert energiforbruket sitt? ENØK-rehabiitering kan være et stikkord. Tekst Roy Pedersen Foto PAAL-ANDRÉ SCHWITAL Fok er viige ti å betae for bedre komfort, men da må de vite hva de ska gjøre. HELGE J. ASCHJEM, BOLIG ENØK AS Hege J. Aschjem bruker aser når han måer opp huset. En nøyaktig oppmåing er det første skrittet i en ENØK-rehabiitering. Det er et må å redusere energiforbruket for å få avere utsipp av kimagasser. I Norge står bygg for drøyt 40 prosent av a energibruk, og to tredeer av den totae bygningsmassen er boiger som i gjennomsnitt bruker 283 kwh/m 2 per år. Et nytt hus bygd etter gjedene byggeforskrifter (TEK10) vi ha et energiforbruk på ca 117 kwh/m 2. Et passivhus vi ha et samet energiforbruk på rundt 80kWh/m 2. Benytt anedningen Det er fut muig å redusere energiforbruket i en eksisterende boig. En ENØK-rehabiitering er sjedent ønnsom isoert sett, men dersom du aikeve ska rehabiitere, pusse opp eer bygge ut boigen, da bør du benytte anedningen ti også å gjøre en innsats for mijøet. I tiegg vi du få bedre komfort og reduserte strømregninger, sier markedssjef Eivind Kostad i Boig ENØK AS. Lavt kunnskapsnivå Han mener at det er et betydeig potensia for å redusere energiforbruket i eksisterende bygningsmasse, det er bare det at fok rett og sett ikke vet nok om det. Kunnskapen om ENØK-rehabiitering er for av. Når fok ska bygge på eer pusse opp, tenker de ikke på muigheten samtidig å gjøre boigen mer mijøvennig. Jeg tror ikke de bir oppmerksomme på det før det virkeig svir på pungen med strømprisene, sier han, og får fu støtte av 12 / EFFEKT 2 2011 2 2011 EFFEKT / 13
Tema: ENØK-rehabitering 01 Moderne hjepemider tas i bruk for registrere ysforhodene på tomten. Det egger et godt grunnag for å finne ut hvordan soenergien best kan utnyttes. 02 Huseier Ståe Romstad i Moss (ti høyre) ska bygge på. Han benytter anedningen ti å enøkrehabiitere 70-tas huset. Eivind Kostad (ti venstre) og Hege J. Aschjem fra Boig ENØK har utarbeidet panene. 03 Eivind Kostad fra Boig ENØK og Kathrine Romstad studerer tegningene for påbygging og enøk-rehabiitering. 04 Huset ti Katrine og Ståe Romstad i Moss er bygget i 1971. 05 Hvis du ser godt etter kan du se når og hvor et vindu er produsert. Dette vinduet er produsert i Drammen i 1989. 03 Vi ikke betae dyrt for å fryse 01 02 «To fuer i en smekk» Ska du bygge på eer skifte kedning? Benytt anedningen ti å etterisoere veggene ikke gem skikkeig vindtetting! Ska du skifte vinduer eer dører? Reduser varmetapet med å vege tre-ags vinduer istedenfor to-ags vinduer og husk god tetting. Ska du bytte tak? Etterisoer taket samtidig og reduser varmetapet. Monter et sofangeranegg og utnytt soen som er en gratis energikide. Ska du forbedre innekimaet? Monter energisparende ventiasjon og reduser samtidig varmetapet med riktig isoering. Ska du bytte varmekide? Få behageig varme og bedre uft med rentbrennende vedovn eer varmepumpe. Når fok ska bygge på eer pusse opp, tenker de ikke på muigheten ti samtidig å gjøre boigen mer mijøvennig. EIVIND KOLSTAD, BOLIG ENØK AS prosjekteder i Boig ENØK, Hege J. Aschjem. Fok er viige ti å betae for bedre komfort, men da må de vite hva de ska gjøre. Det er ikke noen grunn ti å «fyre for kråka» og ha store utgifter ti oppvarming, noe som heer ikke er mijøvennig, sier han. Når det gjeder ENØK-rehabiitering forteer han at det er viktig å gjøre ting i riktig rekkeføge, og han anbefaer å benytte den såkate Kyoto-pyramiden som består av fem trinn (se egen rammesak). Dessuten er det viktig å se hee boigen under ett sik at de titakene som besuttes gjennomført virker sammen, ikke mot hverandre. Reduser varmetapet Noe av det viktigste og enkeste du kan gjøre er å begynne med titak for å redusere varmetapet. I første rekke gjøres dette ved å etterisoere og tette boigen. Isoasjon aene er ikke nok. Uten vindtetting bir det omtrent som å ha på seg en ugenser uten anorakk en kad, vindfu dag på fjeet atså med svært iten effekt. Vindtetting hindrer trekk og hoder på den varme uften. Å etterisoere på oft eer guv mot kad kjeer kan være meget effektivt med tanke på både bedring av komfort og reduksjon av strømregningen, sier Aschjem. Eers er det vinduer og dører som er det svakeste punktet i en boig når det gjeder varmetap. De har ofte ti ganger større varmetap enn en yttervegg. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhod ti bruk av vinduer, samt å benytte skikkeig gode vinduer og dører hvis du ska skifte vinduer. Med tre-ags gass i vinduene vi du oppeve et angt unere vindu, også når gradestokken synker ned mot 20 iskade på utsiden. Også frisk uft Etter å ha redusert varmetapet i boigen, er det viktig å sørge for at du har tistrekkeig med frisk uft i boigen. Mange boiger i Norge har dårig innekima fordi de er for dårig ventiert. Det å ufte med vinduer og sette inn fere ufteventier er sevføgeig en øsning, men da taper du mye av energiøkonomiseringsgevinsten som er vunnet ved å tieggsisoere boigen. Et baansert ventiasjonsanegg sørger for tistrekkeig med frisk uft i ae rom, i tiegg ti at så mye som 90 prosent av varmen bir gjenvunnet og tisatt frisk uft som hentes inn. Husk at inneuften er mer forurenset en uteuften. Sike anegg har atid et fiter som fjerner uønsket poen, trafikkstøv og annen rusk man ikke vi ha inn i boigen, forteer Aschjem. Kan du bruke soen? Direkte utnyttese av soen ti produksjon av eektrisitet og varme kan i teorien dekke hee jordas energi- 06 I et hus fra 70-taet er det som rege ikke mer enn 10 cm isoasjon i veggene, mens det i et passivhus er 30 cm. Forskjeen synes tydeig når du sammenikner vinduskarmene i de to husene. Huset vårt «ekker» som en si, og vi får ikke opp varmen på de kade vinterdagene. Sånn vi vi ikke ha det. Nok er nok for huseierne Ståe og Katrine Romstad i Moss. For fire, fem år siden kjøpte de et koseig hus med vamet tak, bygget i 1971 i ett av Østfod-byens viaområder. Det be bygget en rekke boiger her i andet av denne typen og kvaiteten på 70-taet. Tynne vegger med kun 10 cm isoasjon og dårig tetting er en av årsakene ti at det er vanskeig å få skikkeig varme i huset om vinteren. Vi så etter hvert at vi hadde behov for en utbygging av boigen, og da benytter vi anedningen ti å ENØK-rehabiitere den game deen av huset samtidig. Når vi nå først gjør noe, vi vi gjøre det skikkeig. Vi vi få redusert de urovekkende høye strømprisene og samtidig få det godt og varmt, sier Ståe som hyret inn Boig ENØK som konsuenter for sitt rehabiiteringsoppdrag. Vi gjennomfører en tota gjenomgang av boigen, ager en tistandsrapport (enøkrapport) og kommer med forsag på titak. Så diskuterer vi disse med huseier før vi ager nye tegninger og en endeig titakspan. Da er det bare å sette i gang arbeidet, sier prosjekteder Hege Aschjem i Boig ENØK. Han forteer føgende om 70-tas husene. De har tynn isoasjon, mye utetthet, dampsperre med utettheter, de er kostbare å varme opp, har dårige vinduer og ofte tett drenering, gjerne sitt kedning og yttertak. Jo, 70-tashusene er absoutt kare for hovedrehabiitering. Og ved en sik rehabiitering er det viktig å se huset som en hehet ikke bare se på de enketstående fagfetene for røregger, eektriker eer snekker, sier han. Nye vinduer er bedre isoerte enn game Med en ighter kan du se hvor mange ag gass det er i vinduet, og om eventuet et av gassene er energigass som sier noe om hvor godt vinduet er. Tenn ighteren noen centimeter fra gasset. Det må være mørkt ute. Te hvor mange refekser (speiinger) du kan se. 6 refeksjoner = 3 gass. 4 = 2 gass. Dersom én eer fere av refeksene har en båig farge (isteden for gu) er dette gasset et energigass. Det betyr at vinduet er fra etter 1997 og har en u-verdi på bedre enn 1,6. Har du et energigass eer et tre-ags vindu i god stand er sannsynigvis varmetapet fra vinduet mer moderat. Nye vinduer tipasset dagens minimumskrav (u-verdi 1,2), «Enova anbefaer»- vindu med tre-ags gass (u-verdi 1,0) eer passivhus (u-verdi 0,8) er uansett vesentig bedre enn hva som var på markedet for bare ti år siden. Et vanig kjøkkenvindu fra 60 80 taet sipper ut 4,5 ganger så mye varme som et vindu tipasset passivhusstandarden. Ved renovering er det ønnsomt å bytte ti skikkeig gode vinduer når man først skifter; veg vinduer med tre-ags gass istedenfor to-ags. Denne investeringen er ønnsom og gir også økt komfort med høyere temperatur på gasset innvendig når det er kadt ute. 06 14 / EFFEKT 2 2011 2 2011 EFFEKT / 15 04 05
Tema: ENØK-rehabitering Tiskuddsordninger Det finnes noen tiskuddsordninger og intensiver for ENØKrehabiitering av boiger i Norge. Historisk 01 Med termografering kan du se varmeekkasjer som er forårsaket av utettheter og mangefu isoasjon. En viktig kunnskap når enøk-rehabiitering ska panegges. 02 Hvor tykk isoasjon er benyttet i guvet meom kjeer og hovedetasje? HELHETLIG REHABILITERING SLIK GÅR DU FREM Nasjonat er det Enova som står for tideing av tiskudd ti innfasing av ny, mijøvennig teknoogi. Enova er opprettet for å fremme og bistå i innføringen av ny teknoogi som soenergi, vannbaserte varmepumper, peets og styringssystemer. Ut over dette gir de tiskudd ti mer ambisiøs rehabiitering av boig og nye boiger som greier kravene ti avenergi kasse 1 og passivhus. Lokat gir noen kommuner tiskudd ti ENØK-titak. Enøk-etaten i Oso kommune har for eksempe et støtteprogram som bant annet inkuderer vedovner, etterisoering, vannbåren oppvarming, varmepumper og sovarme. 01 5 VELG VARMEKILDE 4 VIS OG KONTROLLER ENERGIFORBRUKET 3 UTNYTT SOLENERGIEN Sovarmeanegg 2 REDUSER STRØMFORBRUKET Energieffektive hvitevarer og beysning 1 REDUSER VARMETAPET Isoasjon, tetting, vinduer/dører, baansert ventiasjon Begynn her Baansert isoasjon Ved å instaere baansert ventiasjon med varmegjenvinning i boigen, kan du spare 40kWh/år per kvm. På en boig med grunnfate på 100 kvm utgjør dette 4000 kwh per år. Bedring av innekima bidrar i stor grad ti økt komfort, samt minsker faren for utviking av astma og aergipager. Med baansert ventiasjon vi man redusere eksponeringen av radongasser betrakteig. I 1959 gjennomførte GLAVA et rekamestunt ved å frakte en isbokk på tre tonn pakket inn i gassu fra GLAVA fra poarsirkeen ti ekvator. FRA POLARSIRKELEN TIL EKVATOR Tekst ROY PEDERSEN Foto GLAVA behov. Som boigeier kan også du dra nytte av denne gratis energikiden. Energieffektive vinduer som sipper inn varmen fra soa og sofangere for oppvarming av tappevann og vannbåren varme, er bant de mest energieffektive måtene å utnytte soenergien på. Et sofangeranegg kan dekke så mye som 60 prosent av tappevannsoppvarmingen over året og 30 prosent av romoppvarmingen i øpet av et år, sier Aschjem. Styringssystemer Gem heer ikke at det finnes styringssystemer som kan reguere energiforbruket ditt uten at det går utover komforten i boigen du utnytter bare energien når og der det er behov for den. Gjør du en tota ENØK-rehabiitering av boigen din veger du dessuten varmekider som er basert på fornybar energi. Resutatet av denne jobben er avere energiforbruk, økt komfort, reduserte strømregninger og avere utsipp av kimagasser, sier Aschjem. 02 METODE FOR HELHETLIG 80.000 ENØK-REHABILITERING varmepumper 1 Begynn med å redusere varmetapeti boigen, sik at energibehovetbir mindre. Det seges rundt 80.000 varmepumper i Norge hvert år. Trenden de siste årene er en vridning fra enke uft/uft pumper ti vannbaserte 2 Reduser strømforbruketmed energieffektivehvitevarer og beysning. 3 Utnytt soenergienti øsninger. varmtvann Varmepumper og oppvarmingav anbefaes boigen. montert av fagmann for å sikre 4 Vis og kontroer energiforbruketmed stabi og optima drift. automatiske strømsparingssystemer. En varmepumpe henter varme fra omgivesene jord, fje, vann eer uft. 5 Tisutt veger du varmekide som i størst muig grad Denne energien kan utnyttes ti opp- basert på fornybar energi. varming av boigen eer varmtvann. Det finnes tre hovedtyper varmepumpe: uft/uft, uft/vann og væske/vann. Boig ENØK AS har spesiaisert seg på Noen å måsettinger hjepe boigeieremed å de titak som er riktig for nettoppdin boig. Vi kan hjepe boigeiereti å få bedre innekima, økt bokomfort, avere fyringsutgifter, økt boigverdi og bedre kimasamvittighet. Det er en nasjona måsetting å redusere energibruken i bygg fra Kaumvegen22, 80 1521 Moss Org.nr. 994 584 634 TWh ti 70 TWh innen 2020, og havere post@boigenok.no det ti 40 TWh innen 2040. Det Tf: norske 918 90 900 Kimaforiket som be inngått i www.boigenok.no 2008 setter som må at utsippene i Norge ska reduseres med 15 17 miioner tonn CO 2 -ekvivaenter innen 2020. Kade guv? Kade guv reduserer bokomforten betydeig. Ved å etterisoere guvet og bytte vinduer vi du kunne utnytte hee guvareaet, samtidig som du bruker betydeig mindre energi for å oppnå behageig temperatur. Ved å isoere 15 cm mot kad kjeer, kan du spare 30 kwh/år per kvm. På en boig med grunnfate på 100 kvm utgjør dette 3000 kwh per år. På edre boiger med støpt pate på mark kan kade guv forbedres med utvendig isoering av ringmuren. Etabering av frostsikring (kudebrobryter) horisontat på utsiden vi også hjepe. Isbokken be festet på en stor astebi og be deretter pakket inn i verdens beste GLAVA isoasjon. I Oso fikk ekspedisjonen dessuten med seg 300 kg utvagte medisiner ti dr. Abert Schweitzer («Ærefrykt for ivet») som noen år tidigere hadde mottatt Nobes Fredspris. I øpet av 27 døgn tibakea ekspedisjonen 12.000 km under edese av Gava -ingeniør Sivert Kevan. Ferden gikk fra Poarsirkeen ti Ekvator. Isbokk-ekspedisjonen vakte stor oppmerksomhet i Europa og USA, og den dristige isoasjonsprøven be fugt av et stort pressekorps. Pressefotograf Sverre A. Børretzen skrev boken «Hoa Hoa Sahara» og fim-fotograf Arne Pam aget en fim fra turen. GLAVA tok utfordringen og gjennomførte en ekspedisjon og en produktprøve som ingen konkurrent kan gjenta. På 27 døgns ferd smetet isbokken bare 10 prosent av sin startvekt på 3.050 kg, ti tross for at det var varmerekord med 50 puss i Sahara. Dermed be det bevist at GLAVA Isoasjon hoder sev under de mest ekstreme forhod. I dag sier vi takk ti Sivert og ekspedisjonsmedemmene som nådde mået. Og fortsatt produserer og seger vi verdens beste isoasjon. Bruk GLAVA ti ditt neste prosjekt, så er du sikker! Se fimen fra ekspedisjonen på www.gava.no 16 / EFFEKT 2 2011 2 2011 EFFEKT / 17
Kunde: BackeGruppen Bygger okasamfunn BackeGruppen vi være en stor, men itt anneredes aktør i byggebransjen. Med sine mange sevstendige, okae seskaper med tradisjonsrike navn har de den ies bedriftsfordeer, med korte besutningsveier meom prosjekt og edese, og nærhet ti kunder og everandører. På Sørenga i Oso bygger AS Ing. Gunnar M. Backe deer av Fjordbyen i hovedstaden. Tekst Roy Pedersen Foto Paa-André Schwita 18018 / EFFEKT 2 2011 2 2011 EFFEKT 019 / 19
Kunde: BackeGruppen Backegruppen er et av Norges edende entreprenør- og eiendomsutvikingsseskap FJORDBYEN Sørenga er en de av Fjordbyen i Oso, og det ska bi et evende bomijø i direkte kontakt med vannet. GOD ISOLASJON Prosjekteder Rof Warøs hos Ing. Gunnar Backe AS påser at Danie Kuvén sørger for skikkeig isoasjon i de nye eiighetene på Sørenga i Oso Det er pæet og boret inn i fje ti sammen over 23000 meter med «spagetti», det vi si stå. Det er en stor utfordring og mye arbeid fordi man er bitt mer oppmerksom på at bygningene ska tåe et evt jordskjev. På grunn av beiggenheten het ute i fjorden er dessuten ae areaer under kote 1,70 het vanntette det er også bruksareaene fra 1,70 ti 2.30. Hee kompekset er fundamentert med beregnet evetid på 200 år det er fire ganger så mye som det vanige og det har konsekvenser for arbeidet med ae skjute konstruksjoner, sier Rof Warøs. Gjennomføringsevne Han forteer at dette er det største nybyggprosjektet GMB har hatt. Oppdragsgiveren vagte oss fordi vi var konkurransedyktige på pris og dessuten at vi har dokumentert at vi kan evere eiigheter med nu fei atså evere store prosjekter uten fei ti byggeherrens fue tifredsstiese. Vi har gjennomføringsevne og er øsningsorienterte, og vi har soid økonomi i bunnen det er sevføgeig viktig for en byggherre, sier Rof Warøs og egger ti at GMB har rundt 130 medarbeidere. Fra 1946 ti i dag 1946 _ Gunnar M. Backe etaberte sitt entreprenørseskap. Etter få år omfattet virksomheten 100 medarbeidere, og seskapet hadde oppdrag over hee Østandet. 1963 _ Omdannet ti aksjeseskap - A/S Ingeniør Gunnar M. Backe 1968 _ Sønnen, Terje S. Backe overtok edesen. 1979 _ Kjøpte entreprenørforretningen Martin M. Bakken A/S på Everum. 1985 _ Kjøpte Agathon Borgen A/S på Køfta. 1991 _ Kjøpte Buer Entreprenør A/S i Skien og Mijøbygg A/S på Gjøvik. 1991 _ Backe Boig AS be etabert. 1993 _ Peder B. Backe overtok edesen. 1994 _ Markedet tok seg opp igjen, og BackeGruppen fikk en sterk økonomisk utviking. Fakta BackeGruppen BackeGruppen er et av Norges største entreprenørkonsern med rundt 900 ansatte. Seskapene er okaisert i Østandsområdet og på Vestandet. Hovedkontoret er på Teenor Arena, Fornebu. BackeGruppens forretningsvirksomhet er det inn i entreprenørvirksomhet, prosjektutviking og eiendomsforvatning. BackeGruppen er et privat, famiieeiet seskap. Morseskapet AS Backe eier ae seskapene direkte eer indirekte 100 prosent. Morseskapets innfytese i datterseskapene skjer primært gjennom aktivt styrearbeid. BackeGruppen oppnådde i 2010 en omsetning på 2,35 miiarder kroner, et resutat før skatt på 93,6 miioner kroner. Prosjektet her på Sørenga er spennende på mange måter. Det er jo en fott beiggenhet og det er et stort prosjekt. Samtidig er det både utfordrende grunnforhod og sammensatte organisasjonsforhod i forhod ti sikkerhet, hese og arbeidsmijø. Det er en stor arbeidspass med fere byggherrer og entreprenører som går om hverandre. Samordning er en utfordring, men i praksis fungerer det greit, forteer Rof Warøs, Ing. Gunnar M. Backes (GMB) prosjekteder på Sørenga. Størst i gruppen GMB be etabert i 1946 og er det største seskapet i BackeGruppen. Seskapet har rundt 130 ansatte og har Oso, Foo og Asker og Bærum som sitt markedsområde. Seskapet driver primært med nybygging av yrkesbygg og boigbygg, og har som må å være bant de fem største entreprenørene i Oso-området. Det å behode fok med høy utdanning og god erfaring er kanskje den største utfordringen i Oso-området. Vi prioriterer derfor å ta godt vare på fok og forsøker å gi dem en spennende hverdag på jobben også. Vi har et godt arbeidsmijø, fok trives, og vi har ite turnover. Dessuten har vi masse sosiat, vi gjør ting sammen også utenom jobben. Jeg kan jo nevne «GMB aktiv», syking, rafting, Tusenfryd med ae barna og andre typer saminger der vi kombinerer det fagige og det sosiae, sier Rof Warøs. Stigende marked Om situasjonen i markedet forteer han at det akkurat nå er et stigende marked med økende etterspørse og at det begynner å bi press på prisene fra underentreprenører. Kontrakten her i Sørenga be undertegnet i et itt annet marked, så byggherren her var hedig med timingen for prisnivået på entreprisen, sier han med et smi rundt munnen. GMB har kontrakt på to av åtte byggetrinn på Sørenga, og ti sammen setter de opp 208 eiigheter eiigheter som stort sett er sogt, og der de første beboerne ska fytte inn i øpet av høsten. Utfordrende beiggenhet Det er særig grunnforhodene, gamme fying på morene og bøt eire, som har skapt utfordringer på Sørenga. En de av Fjordbyen Boigene på Sørenga bir bygget i strandsonen het ovig. Ingen får mer enn 75 meter ti kaikanten, de feste mindre. Fjorden er ett tigjengeig enten du vi bade, ta en båttur eer bare kikke på utsikten. Sørenga-utstikkeren vi ha rundt 850 eiigheter, og det er seskapet Sørenga Utviking som er ansvarig for utbyggingen som består av åtte byggetrinn. Hee bydeen på Sørenga-utstikkeren er tenkt beregnet ferdig i 2016. De første eiighetene er kare for innfytting senhøstes i år. Det ska gå en havnepromenade rundt hee utstikkeren, og ytterst er det tenkt et sjøbad tigjengeig for hee Osos befokning. Mijøutfordringer Vi har heer ikke hatt noe prosjekt som har så store mijøutfordringer det ska ikke sippes noe ut i fjorden, så her på Sørenga har vi en egen kar ansatt som bare hoder på med det. Dessuten er det strenge krav ti kidesortering, det har vi jobbet mye med, og vi oppfyer kravene med god margin. Dette er seskapene Backe Entreprenør Hoding AS AS Ingeniør Gunnar M. Backe Backe Prosjekt AS Backe Eiendom Invest AS Bøhmer Entreprenør AS (Drammen) Våe Bygg AS (Reveta) Buer Entreprenør AS (Skien og Sandefjord) Backe Østfod AS (Fredrikstad) Agathon Borgen AS (Køfta) AS Mijøbygg (Hadeand, Gjøvik og Liehammer) Martin M. Bakken AS (Hamar og Everum) Mjøsen Murmesterforetning AS (Rudshøgda) Backe Bygg AS (Sandnes) Backer Enreprenør AS (Bergen) Aasen Bygg AS (Trondheim) BAS Maskinuteie AS 1998 _ Backe Østfod be etabert i Fredrikstad. 1998 _ Våe Bygg AS i Reveta kjøpt for å styrke BackeGruppens ytterigere i Vestfod-regionen. 1999 _ Backe Prosjekt AS etabert i Oso. 2000 _ Hovedkontoret fytter fra Frysja ti Sinsen. 2000 _ Kjøper det Kongsberg-baserte entreprenørseskapet Håvard Bjarne Bøhmer AS. 2001 _ Mjøsen Murmesterforretning etabert på Moev. 2002 _ Buer Prosjekt AS etaberes. 2004 _ Backe Prosjekt Nord AS etabert i Hamar. 2006 _ Passerte for første gang en omsetning på 2 miiarder kroner. 2007 _ BAS Maskinuteie AS etaberes. 2008 _ Backe Bygg AS etabert i Sandnes. 2010 _ Backer Entreprenør AS etabert i Bergen. 2010 _ BackeGruppen fytter hovedkontoret fra Sinsen i Oso ti Teenor Arena på Fornebu. 20 / EFFEKT 2 2011 2 2011 EFFEKT / 21
Produktspaten HENRIK NORLAND produktsjef bygg GLAVA AS Et rykte som varmer I Norge er ordet «isoasjon» nærmest synonymt med GLAVA. Det er ikke tifedig. Gassvatt ti byggisoering er GLAVAs mest kjente produktgruppe, og det er kun én årsak ti den enestående statusen i Norge: Vi vet at produktene fungerer. Ikke bare vi i GLAVA, som tester og dokumenterer produktenes «norske» egenskaper, men først og fremst er kunnskapen basert på erfaringen ti hundretusener av nordmenn som har isoert sine boiger med GLAVA. Extrem norsk Isoasjonsverdi ti prosent bedre enn tisvarende tykkese av standard byggisoasjon (A37). Muiggjør sanke konstruksjoner med maksima energieffektivitet. For norske forhod Vempro R+ Vempro R+, kombinert (diffusjonsåpent) undertak og vindsperre, er et eksempe på et produkt som er testet og tipasset norske forhod. Vempro R+ er beregnet på isoerte skråtak av tre, og everes med et kompett supperingsprogram. Hvordan beskytte seg mot nordavind og iskade vinternetter? Bruker du produkter som er testet under norske forhod, har du et godt utgangspunkt. Kompette systemer Utprøving i Norge er nærmest som en iddåp å regne når det kommer ti byggisoasjon og vindtetting. Produktene må kunne tåe ekstreme variasjoner, ikke minst hva gjeder kude, fuktighet og vind. På toppen av det hee er Norge et and med uike kimatyper produkter som fungerer på Vestandet trenger ikke nødvendigvis å fungere ike bra i Trøndeag. Eer for å si det på en annen måte: Det er angt fra oppagt at et produkt som virker i et europeisk and kan fremvise de samme egenskapene i Norge. I tiegg har vi en byggeskikk som skier seg fra de feste andre and, med utstrakt bruk av tre i stedet for mur og betong. Det er derfor avgjørende at byggemateriaer på det norske markedet er testet og tipasset Norge spesiet. Det er derfor vi i GLAVA bruker «for norske forhod» som vårt sagord. Tett under ae forhod Vind- og damptetting er afa og omega i moderne bygg. GLAVA har utviket et kompett tettesystem, i samarbeid med vår partner Dow Chemica Company. Samtige produkter er testet og videreutviket i Norge i regi av GLAVA. For eksempe er at av tape og kister tipasset uike kimatyper i Norge, sik at det fungerer ike godt både på Vestandet, i nord, sør og på Østandet. Vempro Vindsperre og GLAVA Avstivningsstag er et system utviket spesiet for norske forhod. Vempro Vindsperre er en fiberduk av poypropyen, mens avstivningsstaget er et T-formet profi av varmeforsinket stå som sørger for vindavstivning av veggene. Produktet har en kompett serie av supperende membraner, tettebånd og festematerie. For hee andet Gode produkter er ikke nok. Også everandøren må være tipasset norske forhod. Produksjon, distribusjon, sagsapparat og forhandernett, rådgivning, forskning og utviking. Den okae kunnskapen og tistedeværesen er avgjørende for å kunne være en god samarbeidspartner. Når vi i GLAVA sier vi er «for norske forhod», så mener vi også på det organisatoriske panet. 22 022 / EFFEKT 2 2011 2 2011 EFFEKT / 23
Returadresse: GLAVA AS, Postboks 4461 Nydaen, 0403 OSLO Gøy med kunnskap i Sarpsborg Har du sett INSPIRIA science center ved E6 rett utenfor Sarpsborg? Her i denne «fornøyesesparken» er kunnskap innen energi, mijø og hese kombinert med kue oppeveser. Tekst ROY PEDERSEN Foto INSPIRIA 01 INSPIRIA har to viktige må, å bidra ti å øke reafagskompetansen i regionen og å øke fokuset på forebyggende hesearbeid basert på nasjonae måsetninger. Senteret har et nært samarbeid med ae skoene i Østfod, og er forankret i kunnskapsøftet og i rammepan for barnehagene. Nysgjerrighet Vår pedagogikk og våre metoder bygger på aktivitetspedagogikk og erfaringsæring. Eevene ska få være nysgjerrige og føe at «dette angår meg!» Vårt må er å være en de av oppæringen ti eevene, ikke et tiegg ti! Vi vi at eever og ærere ska se på INSPIRIA som sitt senter og at en iten de av oppæringsøpet ska foregå hos oss, sier pedagogisk eder Agnete Sporid. Som i en fornøyesespark kan barn og voksne øpe fra den ene oppevesen ti den andre, mens de er, roper og gjør gøyae, småskume eer tøffe ting. Når de ti sutt reiser hjem, har de ikke bare hatt det kjempegøy de har også ært itt om matte, fysikk, bioogi, kjemi eer astronomi. Og det er jo smart. Som passivhus Det særegne bygget er 6400 m 2 og be offisiet åpnet 31. august i år. INSPIRIA er designet som passivhus med en nær kontakt ti naturen. Med egen produksjon av eektrisk energi og et bygg som er aget for å bruke minst muig energi, håper INSPIRIA å bi en foregangsbedrift innen energiøkonomisering og mijøtenking. Regiona forankring INSPIRIA har sin opprinnese fra ingeniørutdanningen ved Høgskoen i Østfod. Det er et bevis på at regiona forankring og eierskap er avgjørende når store utvikingsprosjekt ska gjennomføres. Reaiseringen har ikke vært muig uten støtte og påtrykk fra fykesting, kommunestyrer, Østfodbenken, NHO, LO og ikke minst næringsivet hvorav GLAVA er en av bidragsyterne. 01 På INSPIRIA science center i Sarpsborg går kunnskap og oppeveser hånd i hånd. 02 INSPIRIA har sin opprinnese fra ingeniørutdanningen ved høgskoen i Østfod. 02