Strategi for St. Olavs Hospital Forbedringsprogram 2016 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandling, utført av høyt kompetente medarbeidere som er kvalitets- og sikkerhetsbevisste. Alle pasienter og pårørende blir behandlet med respekt og opplever åpenhet og god kommunikasjon i møte med sykehuset. Våre hovedstrategier er kvalitetsforbedring gjennom integrert universitetssykehus standardiserte pasientforløp optimal ressursbruk Forbedringsprogram 2016 Forbedringsprogrammet inneholder prioriterte tiltak for å realisere de strategiske satsingene. For å oppfylle visjonen om fremragende behandling må det legges til rette for kontinuerlig forbedring i hele organisasjonen. Dette har fått forsterket oppmerksomhet, og Forbedringsprogram 2016 gjenspeiler en ekstra satsing på å bygge kompetanse i forbedringsarbeid. Hvert satsingsområde og hvert tiltak skal ha konkrete fremdriftsplaner slik at programmet gjennomføres som planlagt i 2016. Integrert universitetssykehus Foreslå ny organisatorisk modell Sterkere integrering vil gi bedre kvalitet på pasientbehandling, forskning, utdanning og innovasjon. Kort vei fra kunnskapsutvikling til forbedret klinisk praksis løfter sykehuset mot fremragende behandling, og bidrar til at universitetssykehuset hevder seg nasjonalt og internasjonalt. Det integrerte universitetssykehuset skal framstå som én organisasjon, og styrene ved St. Olavs Hospital og Det medisinske fakultet har bedt om forslag til ny organisatorisk modell for det integrerte universitetssykehuset. Utrede hvordan støttefunksjoner og infrastruktur knyttet til utdanning, forskning og innovasjon skal finansieres, organiseres og rapporteres i fellesskap. Utrede alternative modeller som innebærer en mest mulig samsvarende struktur på klinikkog instituttnivå. Komme med forslag til ny modell for det integrerte universitetssykehuset i en egen styresak innen 1. juni 2016. Modellen skal understøtte realisering av vedtatte strategiske mål, og arbeidet skal samordnes med fusjonsprosessen ved NTNU. 1
Delta aktivt for å etablere en felles universitetscampus St. Olavs Hospital jobber sammen med NTNU for å etablere en felles universitetscampus. Sykehuset vil at alle helserelaterte utdanninger ved NTNU og HiST samles på Øya. Målet er å styrke samarbeidet mellom fagområdene, utvikle større kunnskap om organisasjon og samfunn og sikre utdanning og forskning som støtter pasientenes behov. Avgi høringsuttalelse til ny fakultetsstruktur ved NTNU innen 15. januar 2016. Delta i overordnet arbeidsgruppe for å bidra til at Senter for psykisk helse realiseres i campusprosjektets fase 1. Gruppen skal innen 1. juli 2016 konkretisere visjon og mål og foreslå overordnet lokalisering i Trondheim. Standardiserte pasientforløp Implementere nasjonale pakkeforløp Standardiserte pasientforløp utvikles og tas i bruk etter en felles metodikk i Helse Midt-Norge. Dette skal gi kunnskapsbasert og likeverdig praksis, samt kortere ventetider innen diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter. Som universitetssykehus har St. Olavs Hospital ansvar for at de nasjonale pakkeforløpene implementeres i helseforetakene i regionen. I 2015 omfatter dette 28 kreftforløp, forløp for psykose og rus akutt, og to forløp i nyfødtmedisin. Totalt er omlag 90 standardiserte pasientforløp tatt i bruk etter ny metodikk ved sykehuset. I 2016 vil psykiatriforløpene få stor oppmerksomhet. Andre forløp prioriteres i oppdragsdokumentet. I tillegg vil St. Olavs Hospital initiere egne forløp som i hovedsak også gjøres regionale. Ledelse på tvers av avdelinger og klinikker er avgjørende for at de standardiserte pasientforløpene skal gi bedre kvalitet og mer effektiv behandling. Dette utfordrer den tradisjonelle ledelsesmodellen, og det skal legges til rette for at forløpsansvarlige kan utøve god ledelse. Utvikle og ta i bruk nye regionale pakkeforløp i tråd med bestillingen fra Helse Midt-Norge. Beskrive forløpsledelse som en del av organisasjonen og ledelsesstrukturen i St. Olavs Hospital. Prioritere to tiltakspakker fra den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen og sørge for at de implementeres i de standardiserte pasientforløpene. Kode pakkeforløpene riktig slik at sykehuset til en hver tid har et korrekt bilde av status. Bruke de standardiserte pasientforløpene som grunnlag for forskning. Trekke aktuelle kommuner konkret inn i arbeidet med helhetlige pasientforløp. Styrket pasientsikkerhet Gjennom å iverksette tiltak som ivaretar pasientsikkerhet, skaper vi gode og trygge tjenester for våre pasienter og brukere. Det nasjonale pasientsikkerhetsarbeidet inneholder tiltakspakker innenfor områdene forebygging av trykksår, forebygging av fall, behandling av hjerneslag, samstemming av legemiddellister, sjekklisten trygg kirurgi, forebygge infeksjoner ved sentrale venekateter, forebygge urinveisinfeksjoner, forebygge selvmord i institusjoner og forebygge overdosedødsfall i institusjoner. Tiltakspakkene skal implementeres og følges opp med målinger på alle relevante enheter i løpet av 2016. 2
Alle ledere skal ha oversikt over meldinger om uønskede hendelser, klagesaker, erstatningssaker, informasjon fra medisinske kvalitetsregister og tilbakemeldinger fra pasienter, pårørende og ansatte. Alle alvorlige hendelser, i henhold til Lov om spesialisthelsetjeneste 3.3, meldes i foretakets meldesystem og til Statens Helsetilsyn. Alle hendelser med betydelig konsekvens for pasient, eller potensiale for betydelig konsekvens, eller hendelser med risiko for pasientskade, meldes i foretakets meldesystem og videre til Kunnskapssenteret. Alle klinikker avklarer internt hvilke øvrige hendelser som alltid skal meldes. Alle klinikker etablerer tverrfaglige møteplasser for å lære av uønskede hendelser. Gjennomføre pasientsikkerhetsvisitter i sykehuset. Etablere prosedyrer som sikrer trygg overgang fra sykehuset til kommunale helse- og omsorgstjenester. Synliggjøre resultater fra pasientsikkerhetsarbeidet for pasienter, ansatte og befolkningen. Optimal ressursbruk Forbedre mottaksfunksjonene og oppgavefordelingen Best mulig samsvar mellom oppgaver og ressurser har stor betydning for medarbeidertilfredshet og muligheten til å beholde og rekruttere kompetanse. Å legge til rette for effektive arbeids- og behandlingsprosesser er helt sentralt, og stiller nye krav til organisering og ledelse av virksomheten. Behovet for øyeblikkelig hjelp forventes å øke i årene som kommer. Det krever større tilgjengelighet og en klar fordeling av oppgaver mellom sykehus og kommuner. Å finne løsninger som frigjør investeringskapital er også viktig for å øke sykehusets muligheter til å nå langsiktige mål. Prosjektet «Mottaksfunksjoner og oppgavefordeling» skal identifisere og gjennomføre tiltak for å bedre pasienttilfredshet, faglig kvalitet og ressursutnyttelse. Dette skal gi gode og trygge tjenester, alternativer til innleggelse, effektiv flyt og riktig kapasitet. Prosjektet skal innen 1. juni 2016 levere beslutningsgrunnlag for tiltakene i mandatet. Akuttpasientene: Foreslå tiltak som bidrar til at pasienter i større grad går direkte fra primærhelsetjenesten til spesialavdelinger, vurdere bemanningsnormer og raskere avklaring i akuttmottak, lage handlingsplan for bedre samarbeid med primærhelsetjenesten om den akuttmedisinske pasient og foreslå framtidig dimensjonering av observasjonspost. Psykisk helsevern: Foreslå framtidig organisering av mottaksfunksjoner i psykisk helsevern. Orkdal Sjukehus: Utrede en framtidig driftsmodell for Orkdal Sjukehus hvor sykehuset blir et senter for planlagt kirurgi for hele universitetssykehuset, kombinert med å være et bredt og godt spesialisthelsetjenestetilbud til befolkningen i sykehusets tradisjonelle nedslagsfelt. Utredningen skal foreslå konkrete løsninger for oppgavefordeling mellom Orkdal og Øya. Ressursbruk til passiv beredskap bør være så lav som mulig. Planlagt oppstart i februar 2016. Pasienthotell. Vurdere dagens bruk og framtidig bruk av pasienthotell. Lian. Vurdere flytting av avdeling for ervervet hjerneskade fra Lian til Øya. Sengeposter. Foreslå tiltak for mer standardisering av organisering og drift av sengeposter innenfor somatikken i St. Olavs Hospital. Tung overvåkning. Vurdere samling av tung overvåking og hoved-intensiv i Akutten og Hjertelunge-senteret. 3
Kontinuerlig forbedring Alle ledere skal ha grunnleggende kompetanse i forbedringsmetodikk som grunnlag for å vurdere egne resultater, ta initiativ til forbedringsprosjekter og sikre nødvendige rammer for implementering av standardiserte pasientforløp og pasientsikkerhetstiltak. Alle klinikker skal ha minst én forbedringsekspert med internasjonal utdanning. Det skal etableres et nettverk av forbedringseksperter ved St. Olavs Hospital. De vil bistå ledere og forløpsansvarlige med målinger, implementering og evaluering av standardiserte pasientforløp og øvrige pasientsikkerhetstiltak. Nettverket av forbedringseksperter skal være et forum hvor klinikere og ledere kan komme og få bistand til å sette opp et forbedringsprosjekt, gjennomføre målinger, heve egen kompetanse eller reflektere over forbedrings- og utviklingsarbeid. Synlige og ansvarlige ledere St. Olavs Hospital skal ha synlige og ansvarlige ledere som jobber mot felles mål. Lederutviklingsprogrammet skal bidra til at pasientene får fremragende behandling. For å møte dagens utfordringer, stilles det økte krav til ledelse, organisering, samhandling, kompetanseplanlegging, kunnskapsbaserte prioriteringer og utnyttelse av ressursene. Utvikle og sette i gang et nytt basisprogram for ledere på alle nivå. Programmet skal bygge på den nasjonale plattformen for ledelse i spesialisthelsetjenesten, ha oppmerksomhet på implementering av standardiserte pasientforløp og på kontinuerlig forbedringsarbeid. Basisprogrammet vil bestå av både kurs og veiledning. Utvikle og gjennomføre 25 konkrete verktøykassekurs innenfor områder som dekker det totale lederansvaret. Videreføre pilotprosjektet for ledermobilisering og tilbud om formell lederutdanning. Gjøre lederstøtte tilgjengelig på virksomhetsportalen. Begrense veksten i varekostnader Varekostnadene øker i norske sykehus. Det gjelder først og fremst for nye medisiner og medisinsk utstyr, men økningen er synlig også på mange andre områder. For å sikre en sunn økonomi i årene som kommer, er det viktig å holde varekostnadene så lave som mulig. Målet er å holde varekostnader på samme nominelle nivå som i 2015, etablere flere innkjøpsavtaler og utvikle god innkjøpspraksis. I tillegg skal det sikres god avtalelojalitet. Arbeidet med reduksjon av varekostnader etableres som eget prosjekt. Bistå klinikker og divisjoner i å identifisere tiltak for økt avtaledekning, økt avtalelojalitet og redusert forbruk. Det lages en plan for å måle og følge opp varekostnadene i løpet av året. Intensivere arbeidet med å bytte ut kostbare medikamenter med billigere synonympreparater med tilnærmet samme virkning. Dette må foregå i tett samarbeid med sykehusapoteket, legemiddelkomiteen og klinisk fagmiljø. Øke avtaledekningen ved å intensivere anbudsarbeidet regionalt og lokalt. Sikre rask og presis implementering av nye innkjøpsavtaler. Utarbeide en egen prosedyre for avtaleimplementering som fordeler ansvar mellom avdeling for sentralt innkjøp, avdeling for logistikk og forsyning og klinikkene. Kjøp av produkter utenfor avtale skal godkjennes av klinikksjef. 4
Bedre utnyttelse av utrednings- og behandlingskapasiteten For å møte kravene om korte ventetider og økt tilstrømming av pasienter, er det viktig at St. Olavs Hospital utnytter utrednings- og behandlingskapasiteten så godt som mulig. Det berører aktivitetene innenfor normalarbeidstiden, men også hvor lenge sykehuset driver behandling på kveld og helg. Bistå klinikkene i å kartlegge den potensielle kapasiteten for utredning og behandling ved hver enkelt seksjon og avdeling. Dette gjelder areal, kapasitet, bemanning og flaskehalser. Beregne minimumsbemanning for legegruppen og sikre god utnyttelse av kapasiteten. Utvikle et bedre planleggingsverktøy. Koordinere aktivitets- og bemanningsplanen og øke planleggingshorisonten for legeaktivitet til seks måneder. Vurdere jobbglidning for å frigjøre legearbeidstid. Styring av pleieressursene Sykepleietjenesten er den største yrkesgruppen ved St. Olavs Hospital, og mer effektiv bruk av personalressursene krever god organisering, koordinering og ledelse. Prosjektet «Styring av pleieressursene ved St. Olavs Hospital» skal bidra til at klinikkene når sine budsjettmål i 2016 gjennom å redusere kostnader til mertid, overtid og innleie innen sykepleietjenesten. Målet er å fylle kompetansebehovet effektivt, og samtidig sikre at pasientene får den kvalitet og sikkerhet som kreves. Kartlegge organisering og ledelse av sykepleietjenesten, og håndtering av uforutsette endringer i ressursbehovet. Kartleggingen gjøres i form av en spørreundersøkelse blant ledere på nivå 4. Lage en verktøykasse med ideer til kostnadseffektive løsninger når fravær må erstattes eller bemanningen økes for å ivareta pasientenes behov for sykepleie. Eksempler på løsninger kan være utvidet samarbeid, fleksible arbeidstidsordninger og bruk av bemanningspool. Beskrive måter å organisere og lede sykepleietjenesten på som gir best mulig bruk av pleieressursene. Formidle velfungerende organisasjonsformer og hensiktsmessige løsninger internt i sykehuset gjennom tett dialog med hver enkelt klinikk. Følge opp gjennom månedlig rapportering og evaluering i løpet av desember 2016. 5