Klimatilpasning Norge



Like dokumenter
Regjeringens arbeid med risiko, sårbarhet og klimautfordringer

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

:Om den nasjonale satsingen på klimatilpasning. :Norges tilpasning til et endret klima kapasitet og utfordringer. : Webportalen klimatilpasning.

Tilpasning til klimaendringer

Hvorfor klimatilpasning?

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf

En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer. Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB

Klimatilpasning Norge

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene?

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir.

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Dato: 18. februar 2011

Klimatilpasning Norge

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

Er det mulig å forberede seg på neste flom?

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

FORMÅL 3 OMFANG 3 BAKGRUNN 3 BEGRUNNELSE 4 TILTAK 5 FORMELT GRUNNLAG 6 ANSVAR OG OPPFØLGING 7 IKRAFTTREDELSE 7

Klimatilpasset arealplanlegging

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging?

Nils Ivar Larsen Underdirektør Hotel Norge Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Beredskap for internasjonale kriser. Odd Einar Olsen Risikostyring og samfunnssikkerhet

Nasjonalt klimatilpasningsarbeid

Kommunedelplan energi og klima Klimaarbeid i Trondheim kommune

Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel

DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN , FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer

Samfunnsøkonomiske analyser fra teori til praksis

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Fagforum beredskap 2015

Buskerud fylkeskommune

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Utfordringene i Bergen

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : januar 2009

Sårbarhet og forebygging

Nye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning

Forvaltningens utfordringer

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene

Planlegge for klimaendringer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune BTO

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

m Dette er Miljødirektoratet

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017

Kommunens ansvar for forebygging av naturskader. NVE fagsamling, Kongsberg 27. mars Jan W. Jensen Ruud

/8749-4

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap

Klimakur Klimapolitisk fagseminar 19.mars Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

DEMENSPLAN. KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn. Høringsdokument

Fra skogbrann til flom over natta hvordan forberede oss? Selbu 17. oktober 2018 Kaja Kristensen, rådgiver beredskap

M PRODUSENT HVA ER DITT ANSVAR FOR SIKKERHET VED LEKETØY?

Universell utforming

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning

Klimatilpasning i Framtidens byer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi Vedtatt 30. august 2012

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen

Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge?

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid.

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Orientering om plattform for alternativer til dyreforsøk

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Kommunikasjonsplan NORKLIMA

Klimalov. Ane Rostrup Gabrielsen rådgiver i klimaavdelingen. Klima- og miljødepartementet

RÅDMANN. VEILEDER I EGENBEREDSKAP Er du uforberedt? Klima og beredskap

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

Regional klimaplan for Telemark Planprogram

NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder som problem og ressurs

Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID KR 11.1/13 Årsplan status pr doc 91960

Klimanettverk som. klimapolitikken. samarbeidsforum for. Fylkesmannens perspektiv. Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: Norsk kommunalteknisk forening

Hva er kravene til kommunenes klimaog energiplanlegging og hva er suksessfaktorene?

Bruk av skadedata i det internasjonale og nasjonale myndighetsarbeidet. Alice Gaustad hos Finans Norge 12. oktober 2017

Redningskonferansen 2014

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Høringsuttalelse. Statlige planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Vi tar det som gruppearbeid

Transkript:

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer. Gruppen ledes av Miljøverndepartementet, og sekretariatet for satsingen er lagt til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). I september 2008 ble prosjektet Framtidens byer knyttet til sekretariatet, og i mars 2009 ble nettportalen klimatilpasning.no lansert. Sekretariatets arbeid: samarbeid og samordning informasjon og økt kunnskap om klimatilpasning Framtidens byer internasjonalt arbeid 2

Klimaet endrer seg. Den globale oppvarmingen vil, ifølge FNs klimapanel, blant annet resultere i temperaturendringer, endret nedbørmønster og økt havnivå. 3

Klimaendringer FNs klimapanel konkluderte i 2007 med at den globale oppvarmingen hovedsakelig er menneskeskapt. Nyere forskning viser at temperaturøkningen kan bli enda større enn det FNs klimapanel beskrev. Forskerne anslår nå at den globale middeltemperaturen kan øke med mer enn 4 C i løpet av århundret. Selv med store utslippsreduksjoner i årene som kommer, vil treghet i klimasystemet bidra til at endringene vil påvirke oss i generasjoner framover. Også Norge blir berørt, og vi må planlegge for å møte klimaendringene. Handle lokalt Gjennom forskning vet vi mye om klimaendringer og hvordan klimasystemene fungerer. Mens globale klimaendringer kan forutses med høy grad av sikkerhet, er det mye større usikkerhet knyttet til hvordan dette vil slå ut lokalt og regionalt i Norge. Tidsperspektivet er også en stor utfordring for de som skal planlegge for et endret klima, fordi man i Norge ikke vil se store konsekvenser av klimaendringene på mange år ennå. Likevel, med den kunnskapen vi har i dag, vet vi nok til å handle slik at vi er forberedt, også lokalt. 4

Klimatilpasning Vurderinger og tiltak for å tilpasse natur og samfunn til effektene av nåværende eller framtidig klima, for å forebygge mot uønskede virkninger eller dra nytte av fordelene. FNs klimapanel 2007 5

Klimaendringer er en av vår tids største utfordringer. Vi må regne med en varmere klode i framtida, men vi vil dempe temperaturøkningen, og vi vil begrense konsekvensene. Regjeringen styrker nå arbeidet med å tilpasse Norge til klimaendringene. Det vil gjøre oss mindre sårbare for klimaendringer i framtida. Erik Solheim miljø- og utviklingsminister 6

Informasjonsutveksling og økt kunnskap En viktig oppgave for sekretariatet er å samle og formidle informasjon og kunnskap om klimaendringene og konsekvensene de får for Norge. Forskningsmiljøer, kommuner, bedrifter og andre bidrar med verdifull kunnskap. Denne informasjonen gjøres tilgjengelig på nettportalen klimatilpasning.no, og gjennom kurs, foredrag, veiledere, prosjekter og nettverksarbeid. Samarbeid og samordning Myndigheter, bedrifter og organisasjoner har et selvstendig ansvar for å tilpasse seg et endret klima. Det er imidlertid behov for en nasjonal koordinering og oppfølging av arbeidet. Her har Klimatilpasning Norge fått en sentral rolle av regjeringen. Sekretariatet skal være en pådriver for at de ulike aktørene kartlegger hvordan klimaendringene vil påvirke deres virksomhet, og at de lager planer der dette hensynet tas inn. En slik oppfølging bidrar også til at tilpasningsarbeidet på alle nivåer går systematisk framover og stimulerer til samarbeid på tvers. Derfor arbeider Klimatilpasning Norge på mange arenaer og samfunnsområder. 7

Nettportalen Det finnes mye kunnskap og erfaring om tilpasningsarbeid, men informasjonskildene er spredt og vanskelig tilgjengelige. Nettportalen klimatilpasning.no bidrar til å samle relevant informasjon på ett sted. Her presenteres gode eksempler på klimatilpasningsarbeid i kommunene, samt praktisk og tilrettelagt informasjon fra forskere, forvaltning og næringsliv. Kurs i klimatilpasning I samarbeid med Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) arrangerer Klimatilpasning Norge kurset Klimatilpasning i samfunnsplanleggingen for planleggere og beslutnings takere i kommuner, fylkeskommuner og hos Fylkesmannen. Kurset tar opp hele bredden i klimatilpasningsarbeidet, for eksempel arealplanlegging, vann og avløp, helse, naturforvaltning og samferdsel. I tillegg får kursdeltakerne kunnskap om det siste fra forskningen på klimaendringene og effektene disse vil ha for Norge. Kurset Klimatilpasning i samfunnsplanleggingen inneholder temaer om ansvars- og rollefordeling plan- og lovverk arbeidsmetoder konkrete eksempler og regionale/ sektorvise utfordringer 8

9

10

Framtidens byer Framtidens byer er et samarbeidsprosjekt mellom staten og de 13 største bykommunene i Norge. Hovedmålet for utviklingsarbeidet med Framtidens byer er å redusere de samlede klimagassutslippene fra veitransport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall i byområdene, og bidra til klimatilpasning gjennom å utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer. Koordineringen av arbeidet med klimatilpasning i Framtidens byer er lagt til sekretariatet for Klimatilpasning Norge. Internasjonalt arbeid Sekretariatet for Klimatilpasning Norge har et stort internasjonalt nettverk innen Norden, EU og resten av verden. Gjennom disse nettverkene utveksles erfaringer og arbeidsmetoder som sekretariatet bruker i sitt arbeid. Det er også stor interesse internasjonalt for hvordan vi arbeider i Norge. Blant annet har vi knyttet arbeidet med klimatilpasning tett til FNs internasjonale strategi for katastrofeforebygging (International Strategy for Disaster Reduction, ISDR). De aller fleste naturkatastrofer har sammenheng med ulike typer værhendelser. Arbeidet med klimatilpasning er derfor en viktig del av forebyggingen mot slike hendelser. NOU Regjeringen nedsatte i 2009 et utvalg for å utrede Norges klimasårbarhet i en offentlig utredning (NOU). I forbindelse med utvalgets arbeid er det utarbeidet flere delutredninger som utgjør en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for klimatilpasning i Norge. Disse er tilgjengelige på nettportalen klimatilpasning.no. 11

Foto: Trond Isaksen og DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Postboks 2014 Tønsberg. Telefon: 33 41 25 00 E-post: klimatilpasning@dsb.no. www.klimatilpasning.no