Jordarbeiding Av Knut Alsaker Målsetningen med jordarbeiding Lage et godt såbed for kulturplantene Slette og jamne jordoverflata Blande inn og molde ned gjødsel og kalk Foreta mekanisk ugressbekjempelse Løsne jorda Det er ikke nok å montere plogen eller harva på traktoren og kjøre. Vi må vite hva vi ønsker å oppnå med arbeidet slik at vi bruker riktig utstyr og at innstillingen av utstyret er riktig. Målet med jordarbeidinga er å legge forholdene til rette for god agronomi. Arbeidet må derfor innrettes etter jordtype, fuktighetstilstanden i jorda, ugrassituasjonen, driftsopplegg og hvilket utstyr vi har til rådighet. Målet er en rask og jevn etablering av kulturplantene, som er en betingelse for gode avlinger. Såbedet Ei jord i god hevd har kvaliteter som er grunnleggende for gode avlinger. Jordstrukturen som dannes fra naturens side er som regel god, og det er særs viktig å ta vare på denne. Det være seg frost/tining, tørking/fukting, plantevekst og aktiviteten til jordboende dyr som meitemark og mikroorganismer som alle bidrar til å opparbeide en god jordstruktur. Mange av aktivitetene som bonden utfører på jordet har negativ påvirkning på jordstrukturen. Før man begynner å kjøre ut på jorda for å etablere såbedet er det viktig å undersøke jorda nærmere. Kjenn på jord som ligger på toppen. Jorda skal smuldre når du klemmer på den. Grav også nedover i jorda, ned på 10 cm for å se om den jorda også tørr nok og smuldrer eller om det eltes. Det er viktig at jorda man skal jobbe med er tørr nok for jordarbeideiding. Jord som er våt vil eltes når den jordarbeides og blir en tett jord som gir dårlige forhold for plantevekst. Videre går pakketrykket dypere ned i våt jord enn i tørr jord. Jordarbeiding skal løsne jorda og gi et jamt såbed med passe fordeling og sortering av større og mindre jordaggregater. Samtidig ønsker vi å bevare den naturlige grynstrukturen best mulig. Flere gangers harving fører til at jorda blir knust så mye at strukturen til slutt består av ustabile enkeltkorn, dette fører igjen til at jorda blir mer utsatt for pakking og tilslamming. Bearbeides jord som ikke er tilstrekkelig drenert, eltes den, og resultatet blir igjen et tett såbed, som lett slammes igjen. Ei pakkingsskadd jord tørker seinere opp om våren og etter nedbør, og svekker kulturplantenes konkurranseevne mot ugresset. Spadeprøven En metode for å undersøke jordstruktur og biologisk aktivitet Redskap: en rett spade Løsne en jordblokk ned til 30 cm dyp. Plukk den forsiktig fra hverandre. Grynstruktur uten kompakte store klumper eller tette lag Bra. Meitemark og meitemarkganger Bra. Rester etter organisk materiale: Gule strå = liten biologisk aktivitet. Svarte strå = oksygenmangel. Brune svake strå = omdanning i gang. Fint forgreinet rotnett i hele profilet Bra. Røtter med jordpartikler som henger fast, tyder på høy biologisk aktivitet. Tykke, hvite røtter med svak forgreining er røtter på jakt etter næring kan tyde på næringsmangel Store belgvekstknoller som er røde inni hele rotmassen Bra Såbedet skal være åpent og luftig, samtidig som fordampinga ikke må være for stor. Ideelt sett bør laget bestå av finere jordaggregater med god vannledningsevne rundt frøet. Overflata av såbedet bør derimot domineres av større aggregater som bryter den oppadgående vanntransporten og hindrer unødvendig vanntap. Dette sikrer god luftveksling
og bedrer varmehusholdningen i jorda. Ei grovere overflate beskytter også såbedet mot tilslamming etter nedbør. Jordstrukturen under ploglaget avhenger av fuktighetsforhold, pakkingstilstand og jordart. God jordstruktur fremmes også her av naturlig aktivitet som rotvekst, meitemark og mikroorganismer. Luftfylte porer og sprekker i jorda øker denne aktiviteten, mens ei vannmettet undergrunnsjord omtrent er fri for liv. I rein sandjord er rotutviklinga ofte begrenset til det øvre sjiktet fordi jordtypen har dårlig kapillær ledningsevne for vann fra dypere jordlag. I silt og leirjord vil det som regel ikke være mangel på vann, men jorda har ofte lite luftveksling og stor fysisk motstand som gir svak rotutvikling. For å kartlegge jordstrukturen på egen jord kan en utføre en spadeprøve og se etter følgende tegn. Jordpakking Jordpakking er ikke ensidig negativ. En viss pakking er nødvendig for at frø og planterøtter skal få nok jordkontakt. En nypløyd åker inneholder mye luft og vil gi dårlig kontakt mellom såfrø og jord samt dårlig kapillærledning av vannet oppover i jorda. Bruk av breie dekk og rett lufttrykk på våronntørr jord vil ikke være til skade. Bruk av trommel etter såing vil også bidra til å oppnå bedre kontakt mellom såfrøet og jordsmonnet. Jorda pakkes og av sin egen tyngde, og av store snø- og ismengder på telefri jord. Forutsetningen for god rotvekst og høy mikrobiell aktivitet er plass, luft og fuktighet. Dersom disse faktorene ikke er til stede i jorda vil rotutviklinga bli svak og utnyttelsen av tilført næring bli begrenset. I økologisk landbruk vil tilgangen på konsentrert næring (mineralgjødsel) være svært begrenset, og røttene må utnytte et større jordvolum for å få tilfredsstillende med næring. Men i pakket jord vil rotutviklingen bli dårligere p.g.a dårligere forhold for røttene til å vokse. I økologisk drift vil pakking være betydelig mer negativt enn i konvensjonell drift. Undersøkelser som er gjort viser at utnyttelsen av nitrogenet er mer enn dobbelt så høy i upakka jord sammenlignet med pakka jord. God jordstruktur er viktig for god gjødslingsøkonomi. Med skadelig pakking mener vi bruk av maskiner og redskaper som fører til redusert volum av luftfylte porer og dermed øker jordas tetthet. Det er de største porene som er de mest utsatte for å bryte sammen, og det er samtidig de som i all hovedsak sikrer luftvekslinga i jorda. Det er også etablert seg en del myter når det gjelder jordpakking. De går på at frost og tele løser det meste av pakkeproblemet og at resten av problemene kan løses med dyp jordarbeiding. Dette er ikke tilfellet. Dybden på sporene etter traktor/redskap er et direkte utrykk for sammenpressingen som jorda er utsatt for. Finsmuldring av jorda med harv og fres øker graden av pakking. Videre utsettes vannmetta jord for skadelig pakking på grunn av at vann ikke lar seg komprimere. Silt og leirjord er spesielt utsatt for pakningsskader ved feil driftsteknikk. Også myrjord reagerer negativt på gal behandling. Kulturplantene trives dårlig i pakka jord, mens ugressarter som tunrapp, knereverumpe og kveke greier seg bedre. Tunrapp har for eksempel et svært grunt rotsystem som får nok luft selv om jorda er vassmetta. Fig hentet fra Maskinbruk på jord i nord I åkerkulturer eller kortvarig eng dannes det ofte en plogsåle som planterøttene får problemer med å vokse gjennom. Denne sålen lages av traktorhjulet som går ned i plogfora under pløyearbeidet og pakker jorda i denne dybden. I tillegg
vil finere jordpartikler vaskes fra det løse ploglaget ned i de finere porene under ploglaget, og vi får tilslamming av jordprofilet. Faren for plogsåle kan reduseres ved å variere pløyedybden. Figur hentet fra Maskinbruk på jord i nord Tunge maskiner og redskaper fører til mer eller mindre uopprettelig jordpakking i undergrunnen. For å unngå skade på jord i dypere jordlag må ikke jorda utsettes for et større trykk en 0,5 bar i 50 cm dybde. I praksis betyr det at vekten på en enkelt akse ikke bør være større enn 6 tonn. Mange har en oppfatning at dette kan motvirkes med dekk, men det gjør det ikke. I overflatesjiktet vil derimot hjulutrustningen kunne redusere pakkingsgraden. Maskiner og redskaper som har høye og relativt smale hjul, har mindre pakkingsmotstand enn lave og brede hjul. Blir hjulene for smale, vil derimot motstanden øke på grunn av at hjulene skjærer seg ned i jorda. I praktisk jordarbeiding vil det være lettere å begrense pakkingsskadene ved å regulere bredden enn høyden på hjulet. Vi vet at når vi senker lufttrykket i dekkene, øker vi dekkes anleggsflate, og motstanden mot pakking blir mindre. Ved kjøp av nye dekk er det viktig å velge dekk som kan tåle å kjøres med lavt dekktrykk slik at bæreevne blir størst mulig og pakkeskadene minst mulig. En god dekktrykktabell er også viktig å ha for å finne rett dekktrykk. I dag finnes det apper som man kan installere på smarttelefonen slik at man fort kan sjekke ut rett dekktrykk. Rette dekktrykk har mange positive effekter. F.eks vil et dekk på 0,6 bar ha 25% større trekk kraft enn når dekktrykket er 1,5 bar. Det betyr at en traktor på 80HK kan få like stor trekk frat som en traktor på 100HK hvis med rett dekktrykk. Videre vil et dekk som synker ned 1 cm ha et drivstoff forbruk som er 10% større. Høyt dekktrykk vil gi mer sluring pga mindre kontaktflate. 10-20% sluring vil gi ca 25 større drivstofforbruk. Samtidig vil breie dekk med lavt dekktrykk skade mer av plantene en et smalere dekk med høyere lufttrykk. Er jorda tørr vil det være rett å kjøre med litt høyere dekktrykk en når jorda er vått. Men generelt i Nord-Norge vil jorda i de fleste tilfeller være våt/fuktig når vi kjører på den og tiltak for å unngå pakkeskader på slik jord bør være fokuset. Den teknologiske utviklingen i landbruket går i retning av stadig større maskiner som gir store utfordringer mtp pakkeskader. Derfor er det viktig å vite hvordan din maskinpark påvirker jordstrukturen på din jord ut i fra ulike forhold. Det er utviklet et nettbasert Firestone: Dekkstrykk app verktøy som beregner jordpakkingen og som kan være et hjelpemiddel for å vurdere påvirkningen din maskinpark gir på jorda. På nettsiden www.terranimo.dk kan du finne ut mer. I pakkingsskadd jord øker kostnadene og tidsforbruket til jordarbeiding og ugressbekjempelse. Ei jord med god jordstruktur krever mindre trekkraft og færre bearbeidinger enn ei strukturskadd jord. Løsningen på problemet de seinere årene har vært større traktorer. Dette har igjen gitt mulighet for kjøring på dyrka mark under mindre gunstige forhold i tillegg til at totalvekta ofte har gått opp. Forsøk har vist at avlingsreduksjon som følge av jordpakking er betydelig, det er med andre ord økonomisk gevinst å hente ved redusertkjørebelastning og kjøring under gunstige forhold.
Tommelfingerregel for lufttrykk i dekk ved kjøring på dyrka mark: Avstanden fra fast underlag til nederste kant av felgen skal være 80 % av avstanden fra ytterkant av dekket inn til felgen, målt der dekket ikke berører underlaget Pakking i de øverste 25 cm kan rettes opp årlig ved jordarbeiding og fryse /tineprosesser. Pakking 25-45 cm under jordoverflata kan ta 5-10 år før det er borte. Pakkeskader under 60 cm er uopprettelige og varige. Hva har størst betydning for jordpakking: 1. Vanninnhold i jorda 2. Antall kjøringer 3. Traktor og maskinvekt 4. Lufttrykk i dekkene 5. Dekkdimensjon 6. Hjulsluring 7. Kjørehastighet
God jordstruktur fremmes ved: Effektiv drenering. Rett ph/kalking. Mekanisk jordløsning på tørr jord. Vekstskifte med valg av vekster med kraftig rotsystem f. eks ulike grønnforblandinger. Tilførsel av organisk materialet i moderate mengder, f. eks husdyrgjødsel eller kompost. Unngå jordarbeiding eller kjøring på jorda før den er tilstrekkelig opptørket. Faste kjøreveier. Bedre hjulutrusning, juster lufttrykket. Reduser vekta på utstyret. Bruk lette traktorer så langt det lar seg gjøre. Unngå høy hastighet og sluring. Planlegg kjøringa - kjør færre ganger. Dårlig jordstruktur kjennetegnes ved: Tung og tett jord. Dårlig luftskifte Dårlig dreneringsevne Dårlig rotutvikling og næringsopptak hos plantene Mer rotugras Ulike jordarter Myrjord Mindre meitemark, mikroorganismer m.m Myrjord består av mer eller mindre omdannet organisk materialet. I et vassykt og tett miljø foregår omdanninga av strukturen svært langsomt og det dannes torv. All jordarbeiding i myrjord må utføres med forsiktighet slik at strukturen opprettholdes best mulig. Omdanningsgraden i myrjord bestemmer hvor mye den kan bearbeides. Sterkt omdannet myr er grøtaktig og eltes lett. Denne myrtypen krever svært forsiktig behandling for ikke å klappe fullstendig i sammen. Torv som er i en tilstand der det organiske materialet fortsatt synes, kan arbeides noe kraftigere uten at strukturen ødelegges. Jordarbeiding i myrjord bør utføres på ettersommeren. Da er som regel tela gått ut, og jorda er på sitt tørreste. Ved innblanding av mineraljord (sand) fra f. eks. dypere jordlag vil varmehusholdninga og bæreevnen forbedres. Myrjorda binder næringsstoff som nitrogen og fosfor under nedbrytning av karbonrikt materiale. Ved økologisk drift på denne jordtypen, vil tilførsel av sand øke den biologiske aktiviteten og muligheten for økologisk drift bedres. Mineraljord Mineraljord deles inn i ulike jordarter etter opphavsmateriale og kornstørrelse og deles inn i klassene sandjord, siltjord og leirjord. Mineraljord består altså av nedbrutt berggrunn. Sandjord: Sandjorda er tørkesvak og pakkingsutsatt. Den har liten evne til å holde på vann, og etterforsyning av vann fra dypere jordlag ved tørke er minimal. Det er viktig å komme tidlig i gang med såingsarbeidet om våren. Dette for å utnytte det lille, men lett tilgjengelige lagret av nyttbart vann. Fin sandjord er svært utsatt for vinderosjon. Det er få strukturdannere i sandjord, noe som også gjør den svært utsatt for pakking. Dermed har den heller ikke evnen til selvreparering. Siltjord: Siltjord er ofte tett og inneholder lite luft og mye vann. Den kapillære ledningsevnen i jorda er god, og fører til en kontinuerlig strøm av vann mot jordoverflata. I stor grad brukes solenergien til å fordampe vannet i stedet for å varme opp jorda. Litt av poenget med pløying i denne jordtypen er å bryte denne vanntransporten, slik at energien fra sola kan brukes til å varme opp plogsjiktet. Fra naturens side er strukturskader på denne jordtypen svært vanskelig å rette opp. Innblanding av husdyrgjødsel eller kompost bedrer strukturegenskapene til siltjorda betydelig.
Vårpløying er det tiltaket som er mest effektivt på siltjord. Jordarbeiding på siltjord utover pløying, bør begrense seg til en omgang med slodden eventuelt med ei forsiktig harving, da strukturen i denne jordtypen lett blir for løs. Likeledes eliminerer vi bort noe av erosjonsfaren ved å pløye om våren. Høstpløying fører til at siltjorda slammes igjen i løpet av vinteren og våren, og vi får en jord med lavere luftinnhold. Leirjord: Leirjord har kornstørrelse på under 0,002 mm og er dermed tung og tett. Den er tilnærmet ugjennomtrengelig for vann, og i våte år kan dreneringen settes helt ut av funksjon. Når leirjorda tørker, krymper den kraftig. Dette letter dreneringen og sjansen for rotutvikling. Frostspregning i leirjord er velkjent, og bør utnyttes ved høstpløying (unntak erosjonsutsatte områder). Gjentatte frysninger/tininger i løpet av vinteren sprenger i stykker leirklumper. Harving utføres på våren når jorda er smuldringstørr. Unødvendig kjøring på leirjord fører til jordpakking og nedsatt avlingsnivå. Det bør pløye grunnest mulig for å hindre at dau leirjord kommer opp til overflata, og videre beholde mest mulig av det organiske materialet i toppsjiktet. Et høyt moldinnhold vil forbedre jordstrukturen til stiv leire. Ofte finner vi en kombinasjon av disse jordtypene, og negative egenskaper i rene jordarter blir gjerne til positive i blanding med andre. For eksempel holder små mineralpartikler (silt/leire) bedre på vann og næring enn større (sand/grus). Moldinnholdet i mineraljord er også av betydning for nærings og vannhusholdningen, og igjen for strukturdannelsen. Grunne til dette er at jord holder bedre på vannet, det blir en større frigjøring av organiske næringsstoffer og en får ofte den ønska gryn og aggregatstrukturen en ønsker. Jordarbeidingsmetoder Pløying Pløying er aktuelt bl.a. når: jorda er hardt pakka på grunn av kjørebelastning det er nødvendig å bryte opp sjikt i jorda som hindrer vannet å trenge ned det er mye rotugras og det ikke er ønskelig å brakke enga som skal fornyes har seig grassvor Er det mye flerårig ugras i enga, for eksempel grasugras som sølvbunke, tunrapp, knerevehale og kveke, eller pløyinga har vært mislykka, kan enga med fordel brakkes før gjenlegg. Høstpløying er positivt for jordstrukturen dersom jorda blir utsatt for gjentatt frost og tining, men på sand- og siltjord er erosjonsfaren større. Anbefalt pløyedybde er ca 20 cm. Å dra en plog gjennom jorda krever mye energi. Jo dypere man pløyer jo mer energi trengs. Svenske undersøkelser viser at effektbehovet øker med 37 % ved å øke pløyedybden fra 17 til 21 cm. For grunn pløying viser at ugrasmengden øker. Svenske undersøkelser viser 5 % økt avling når det ble pløyd dypt på 20-25 cm i forhold til grunt på 12-17 cm. Vanlig praksis er ofte en pløyedybde på ca 20 cm. Denne bør man holde fast ved. På grunn myr kan det være hensiktsmessig å hente opp grus eller sand fra undergrunnen ved noe djupere pløying. Dette er mer energikrevende enn ordinær pløying. Husk å dra inn grøftekantene ved pløying, slik at det ikke dannes små forhøyninger som hindrer vannet å nå grøftene. Dette er særdeles viktig når en arbeider på ei profilert jord. Pløying i fiskebeinmønster anbefales på profilerte teiger der fallet i plogfårene gir effekt i forhold til å drenere ut overflatevann. Fjern stein etter pløying. Ved pløying er det viktig at plogen er riktig vedlikeholdt og rett innstilt for å oppnå ønsket resultat. Slitte deler må byttes. Spesielt plogspissene slites og må byttes, men også andre deler på plogen slites. Slitasjen er større hvis plogen er brukt uten å være riktig innstilt. Ta deg tid til å stille inn plogen skikkelig når du skal pløye. Et godt pløyeresultat er med på å legge grunnlaget for et godt sluttresultat til slutt med ei fin eng. Huskeliste for innstilling av plog Før en kjører ut på jordet: 1. Sjekk avstanden mellom innsiden av dekkene. Skal være 3 ganger veltebredden + 2-11 cm. Avstanden mellom fordekkene skal være 2-11 cm bredere en bak. 2. Sjekk lufttrykk. Skal være 0,85 kp/cm 2 i hjulet som går i fåra og 0,70 kp/cm 2 i hjulet som går oppå. Til vendeplog skal lufttrykket være likt i begge hjulparene. 3. Tilpass plog og traktor. 4. Sjekk at vendeplogen vender likt til høyre og
venstre. 5. Still alle rulleskjærene. 1-2 cm til venstre for landsiden og ca halv pløyedybde. 6. Still alle forplogene. Skal være ca 5 cm mindre enn pløyedybden. 7. Grunninnstill dybdehjulet. Innstilling av plogen på jordet: 1. Still riktig dybde. Dybden skal være lik på første og siste velte. 2. Still riktig bredde på den første velta slik at alle blir like brede. 3. Still avvatringsstaget slik at åsene står vinkelrett på bakken. På vendeplog skal stoppeskruen justeres. 4. Still toppstangas lengde slik at veltene er like store. 5. Gjenta alle punktene fra 1 til 4. Endringer som er gjort kan endre tidligere innstillinger. Slodding Formålet med slodding er å jevne ut plogfårene og planere ujevnhetene i overflata. Videre skal den knuse klump og hindre uttørking i såbedet. Slodden må være lang, tung og brei og bør ha 3 branner. Det bør være skrapere eller pigger på bakerste eller de to bakerste plankene. En slik slodd sikrer en god planeringseffekt. En kort og smal slodd gir en mer ujevn overflate. Med bruk av bredt slåtteutstyr og grasriver er det viktig med god slodding slik at jorda blir godt planert. Det sikrer jevn slåttehøyde ved slåing, og gjør det lettere å stille inn grasrive og pickup slik at tindene ikke går ned i jord og bidrar til forurensning av fôret. Harving Harven har som oppgave å molde ned gjødsel og kalk samt lage et godt såbed. Harva skal ikke brukes til sletting, til det brukes det slodd. Skal det ikke blandes inn husdyrgjødsel eller kalk kan man vurdere å droppe harvingen når det skal såes grasfrø og jorda er sloddet og den har gitt et godt resultat. Unødvendig harving vil bare gi økt jordpakking og økt uttørking av jorda. På myr- og sandjord får man som regel et godt såbed kun ved slodding og behovet for slådding er ikke tilstede. uten påfølgende harving. Fjern eventuell stein også etter slodding. Ved gjenlegg etter åkervekster kan harving være første jordarbeiding. Harva skal da løse opp og smuldre det øverste jordlaget, samt lage såbedet. I tillegg skal harva molde ned gjødsel og kalk å tyne oppspirt ugras. Harv lett og husk at harva ikke skal brukes til sletting. Jorda bør være relativt tørr ved harving. Spesielt på våt leirjord blir det mye klumper. Harving på for tørr leirjord gir også klumper og støv. Harv kun det du rekker å så og tromle samme dag. Både regn og mye uttørking etter harving og før såing/tromling er ugunstig. Det er viktig å innstille harva rett. Dybden reguleres med dybdehjul eller meier og det er viktig å ikke harve for dypt. Harva må også innstilles rett slik at den harver med samme dybde over hele området. På såbed til gras hvor såfrø av timotei og engsvingel ikke skal såes noe dypere enn 0,5-1 cm skal det ikke harves noe dypere enn ca 3 cm. Valg av harv avhenger av jordart og driftsmåte. Såbedsharver bør være bredere enn traktoren, slik at det ikke blir kjørespor i såbedet. Fjærharva (C- tinder) arbeider i litt ujevn dybde. Best på lett jord, og til grunn harving. Fjærharva river opp lite torv og er derfor godt egnet til harving etter ompløyd eng. Kulturharv (S-tinder) arbeider jevnere og dypere enn fjærharva og er godt egnet på tyngre jordarter. Skålharv smuldrer og blander jorda godt og egner seg til nedmolding av husdyrgjødsel. Den må kjøres fort for å gi godt resultat. Skålharva egner seg ikke til dyp jordarbeiding og kan gi mye pakking på tung jord. Den kutter opp røtter og kan derfor bidra til stor spredning av ugras. Fres og rotorharv blander og løsner jorda svært godt. De bør ikke benyttes på myrjord fordi jordstrukturen ødelegges ved at jorda tilslemmes og blir tett. Fres og rotorharv kan bidra til ugrasspredning på linje med skålharva. Mest ideelle tidspunkt for jordarbeiding i ulike jordtyper: Jordart Myr Sand Silt Leire Vår Pløying/harving/slodd Pløying/harving/slodd Harving/slodd Sommer ying, harving, slodd Høst Pløying*
*NB erosjonsfare i hellende terreng Tromling Tromling er også en del av arbeidet med etablering av nytt gjenlegg. Den viktigste oppgaven er å pakke jorda slik at såfrøet oppnår god kontakt med jorda. Det sikrer en jevn oppfukting av grasfrøet og jevn spiring. Videre presser trommel stein ned i jorda slik at den ikke kommer med i fôret. Ved tromling må jorda være tørr. På løs jord kan det også være aktuelt å tromle før grasfrø såes for å hindre at grasfrøet såes for dypt.
Redusert jordarbeiding For å redusere jorderosjon, og derigjennom redusert tap av næringsstoffer, i hovedsak fosfor, kan redusert jordarbeiding være et alternativ. Spart tid og penger er også et viktig argument. På jord hvor det er tynt jordsmonn eller grunne steingrøfter vil redusert jordarbeiding også være aktuelt for å kunne fornye arealene. En kan selv med redusert jordarbeiding opprettholde avlingsnivået i forhold til konvensjonell jordarbeiding. I tørre år har redusert jordarbeiding også gitt høyere avling. Ved redusert jordarbeiding vil forholdene i jorda forandre seg: Det blir mer organisk materiale i det øverste jordlaget. Fordampingen blir mindre, og jordas vannlagringsevne øker. Mer stabil struktur, med flere porer etter røtter og meitemark. Det blir mer meitemark. Jorda blir litt kaldere, noe som gir litt seinere spiring på våren. Dersom klimaet er av den våte sorten kan jorda bli svært tett etter noen år med denne jordarbeidingsmåten. For alle typer med redusert jordarbeiding gjelder det at en har kontroll over ugresset som ellers kan bli et stort problem. Dette gjelder særlig ugress som kan sette nye skudd fra jordstengelen. Som hovedregel må man forvente større bruk av ugrasmidler ved redusert jordarbeiding. Høstharving: Jorda harves om høsten ned til 8-12 cm dybde. Dette bør gjøres tidlig, slik at planterestene blir mest mulig brutt ned foran neste vekstsesong. Aktuelle redskaper er skålharv, kulturharv og rotorharver. Om våren harves det en til to ganger umiddelbart før såing og tromling. Det er svært viktig å så med en gang jorda er harva, for å gi kulturvekstene et best mulig utgangspunkt i forhold til konkurransen med frøugresset. Denne metoden er aktuell etter åkerkulturer og ung eng og på jordarter som ikke er spesielt utsatt for erosjon. Dersom jorda ikke er for tett, kan metoden også være aktuell til vekster som krever dyp jordarbeiding. Metoden er god med tanke på mekanisk bekjempelse av ugresset. For å ta kveka, beregn minst 2 harvinger om høsten, og ta den på 2-3 bladstadiet. Da har den minst opplagsnæring. Vårharving: Det harves grunt om våren 6-10 cm to til tre ganger avhengig av mengden planterester. Aktuell redskap er skålharv, rotorharv, kulturharv eller stubbkultivator. Stubbkultivatoren er lite aktuell da den krever at planterestene er oppdelt på forhånd samt at den har liten arbeidsdybde. Dette kan føre til at planterestene blir dårlig blandet. Såing og tromling utføres på vanlig måte og umiddelbart etter harving for å komme frøugresset i møte. Denne metoden krever at det er lite planterester. Det vil si at grønnforåkeren bør være nedbeitet, eller at halmen er fjernet. Plogen bør foretrekkes på eng eldre enn 2-3 år. Dersom overflata er svært ujevn er det vanskelig å rette opp skaden ved harving som eneste virkemiddel. Harv og fres er ikke planeringsverktøy. Jordstrukturen ødelegges av for kraftig og gjentatte bearbeidinger. Ei tung harv (skålharv) kan brukes, eller benytt plog og slodd. Direktesåing: Såfrøet sås direkte i stubben etter flerårig eng eller korn/grønnfor. Metoden har vist seg å fungere tilfredstillende etter ung eng. Eldre eng har som regel etablert ei tykk grastorv som nytt frø har problem med å etablere seg i. Det kan også bli spireproblemer som følge av utskilling av spirehemmende stoffer fra plantemateriale i nedbryting. Valg av grasart vil også påvirke resultatet av direktesåing. Grasarter med store frø som raigras og kløver er som regel lettere å få til et godt resultat med enn timotei. Aktuelle såmaskiner er direktesåmaskiner med eller uten freseorgan. God jordstruktur er avgjørende for resultatet av direktesåing. Det er større sjanse for å lykkes på blandete jordarter, morene og myr enn siltjord og sandjord som lett blir for tett. En veksling i omløpet mellom redusert jordarbeiding og pløying blir ofte praktisert med hell.
Litteratur Maskinbruk på jord i nord Omlegging til økologisk Landbruk Kjell Mangerud, Veien til bedre pløying, Oppdragsrapport nr 4-2009 Samvirke nr 6 2014. Linker http://www.agropub.no/index.gan?id=1544&hidemenu=true&kap=kap14 www.bioforsk.no/ikbviewer/.../1-04_jordarbeiding-host-erosjon.pdf http://www.ringreven.no/default.asp?wci=displaygroup&wce=614&dgi=614 http://www.landbrukstjenesten.no/cms/index.php?option=com_content&view=article&id=82&itemid=69 Maskiner http://fk-landbruk.no/sider/se-direktesamaskina-i-arbeid.aspx http://www.eiksenteret.com/eik/produktkatalog/hovedmeny_2008/02_jordarbeiding/04_dyna_drive