ÅRSPLAN del II

Like dokumenter
ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE

Fladbyseter barnehage 2015

Kropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.

Årsplan for Trollebo

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

Årsplan 2019/2020 Virksomhet Raet barnehager

Årsplan Del 2 vår Kilden Barnehage Årsplan del 2

ÅRSPLAN 2017/2018 HARESTUA BARNEHAGE

Årsplan Gimsøy barnehage

PERIODEPLAN FOR KREKLING

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

Blåbærskogen barnehage

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

HAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur

Kvalitet i barnehagen

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

FOKUSPLAN 2017 / -18 for Blåklokkene Barnehagens visjon : Den gode barndommen (se en mer utfyllende beskrivelse i barnehagens årsplan)

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Årsplan Ballestad barnehage

VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

MÅNEDSBREV OSEBERG SEPTEMBER 2019

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

PERIODEPLAN FOR KREKLING

PERIODEPLAN FOR KREKLING

KLØFTAHALLEN BARNEHAGE

Årsplan Venåsløkka barnehage

Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold 2019

Halvårsplan for Vår 2017

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Halvårsplan for Trestubben, Maurtuå og Steinrøysa. Høst 2017

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Plan for Vestavind høsten/vår

Årsplan med langtidsperspektiv Nordås barnehage

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER Gruppe STOREBJØRN

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Årsplan for de kommunale barnehagene i Nesset 2018/2019

Plan for Sønnavind

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE HØSTEN 2017

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

Avdelingens plan Trollebo


PERIODEPLAN FOR GRIZZLY

Barnehagens progresjonsplan

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

ØYMARK BARNEHAGE ÅRSPLAN Tro, håp og kjærlighet - - Kortversjon- Årsplan kortversjon

Årsplan for Jakobsli Familiebarnehage

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

Årsplan Klosterskogen barnehage

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Læringsverkstedets pedagogiske konsept

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak

Kropp, bevegelse og helse

Årsplan Ervik barnehage

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Økernveien familiebarnehage, Veksthusfløtten

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

-den beste starten i livet-

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE

Progresjonsplan for Bjørneborgen Barnehage 2019

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

Handlingsplan for Siggerud område

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

Barnegruppa på Løvetann består av 14 barn i alderen 2-4 år. Tre av barna er

Barnehagen mål og satsingsområder.

ÅRSPLAN. Pedagogisk utvikling 2018/2019. Tiurkroken barnehage. «Læring i alt for alle»

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Årsplan Lundedalen barnehage

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: / , E-post:

AUGUST Tema: Oppstart og tilvenning. Oppstart. Oppstart

Alna Åpen barnehage - Tveita

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Årsplan Granåsen barnehage

Transkript:

ÅRSPLAN del II 2018-2019 NYGÅRD BARNEHAGE SMÅBARNSAVDELINGENE Tlf. Regnbuen 94 50 60 34 Tlf. Blåklokka 94 50 60 31 Tlf. Solsikken 94835719 Tlf. Enhetsleder 38 33 41 60 / 62 diane.fredbo@lyngdal.kommune HJEMMESIDE: www.minbarnehage.no/nygard FORELDREUTVALGET: www.fubhg.no

Årsplan del 2 Årsplan del 2 er det dokument som skal gi oversikt over aktivitetene i barnehagen gjennom hele året. Den utarbeides for den enkelte avdeling og kommer i tillegg til årsplan del 1. Nygård barnehage er en fem avdelings kommunal barnehage. Denne årsplanen gjelder for avdeling Blåklokka og Regnbuen og Solsikken som er avdeling med barn fra 0-3 år. I tillegg til årsplanen vil vi hver måned skrive månedsbrev og månedsplan. I månedsbrevet evaluerer vi hva vi har gjort og hva som skal skje påfølgende måned. I Nygård har vi fokus på LEK, LÆRING OG VENNSKAP. Dette skal gjenspeile seg i hverdagen, og i tillegg følger vi de ulike årstidene/høytidene. Hva er typisk for småbarnsavdelingene? Småbarnsavdelingene er for de minste det første møte med et organisert tilbud utenfor hjemmet. Det viktigste er å skape trygghet og ro for barna slik at de finner seg til rette i barnehagen. På småbarnsavdelingene har vi god tid, barnegruppene er mindre enn på de store avdelingene. Vi har faste rutiner som vi ser passer for de fleste av barna. Dette gjelder både utetid - lek - samling - måltider - bleieskift/do og soving. Rutiner skaper forutsigbarhet og gir trygghet i barnehagedagen. Mange voksne er tilgjengelige og veileder i språk, vennskapsbygging, lek og læring. Vi jobber mot at barna vi er så heldige å dele dagene med skal bli trygge, glade og fornøyde. Liten? Jeg? Langt ifra! Jeg er akkurat stor nok. Fylle meg selv helt, på langs, og på tvers, fra øverst til nederst. Er DU større enn deg selv kanskje? (Inger Hagerup Sosial kompetanse: Begrepet sosial kompetanse, er et veldig viktig og sentralt begrep i barnehagehverdagen. Rammeplanen, som er vår rettesnor i arbeidet med barna, sier noe om at sosial kompetanse kanskje er det mest grunnleggende barna skal lære. En av basiskunnskapene rett og slett. Med sosial kompetanse menes: Evnen til å omgås andre på en positiv måte. Rammeplanen sier også at en av de viktigste verdiene å legge vekt på er den gylne regel: Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem.

Det er dette sosial kompetanse handler om. Å lære barna å forholde seg til andre, slik jeg liker at andre forholder seg til meg. På småbarnsavdeling, der mange av barna ennå ikke har så mange ord, er det viktig at vi voksne setter ord på situasjonene som oppstår mellom barna, og hjelper dem til å se hva som er bra for de andre. Som voksne mener vi det er viktig å løfte fram, skryte av og sette ord på all positiv adferd mot andre. Da vil disse forsterkes. Like viktig er det å sette ord på negativ adferd mot andre, og markere at denne adferden gjør vondt mot andre og godtas ikke. Sosial kompetanse handler også om å være høflige og snakke fint til hverandre. Lære barna hvor viktig det er at vi sier god morgen, hei, takk for maten, takk for i dag. Ved at både barnehagen og hjemmet har fokus på dette, kan vi bidra til at dette blir en naturlig væremåte hos barna. God selvfølelse er at jeg hver dag tenker: Jeg er god nok! Noen er glad i meg! Jeg er glad for å være meg! Lek: Vi ser på leken som en av de viktigste aktivitetene i barnehagen. Leken er barnas uttrykksform. De utvikler sine tanker og bearbeider egne følelser og opplevelser gjennom leken. Gjennom lek lærer barna: - å ta kontakt med andre - å utvikle vennskap - å vente på tur - å finne løsninger - å samarbeide - å konstruere og bygge - å utvikle fantasien/ kreativiteten. Barns medvirkning I barnehagen har vi fokus på at barna skal medvirke og være delaktige i hverdagen sin. Barns medvirkning handler om barns rett til å erfare at de har innvirkning på fellesskapet og at deres stemme blir hørt. Det viktigste vi voksne gjør, er å møte hvert enkelt barn med respekt! * Vi lytter til barna, prater med dem, undrer oss sammen og stiller spørsmål. * Barna er med i planlegging av hverdagen, der det er mulig. Vi legger til rette for lek og aktiviteter de ønsker. * Vi skaper trygge og forutsigbare rammer for gode dager. * Vi griper tak i det barna er interessert i der og da. * Barna veiledes til å ta egne valg, og konsekvenser av det. * Vi er imøtekommende voksne som medvirker til at barna blir trygge og tør å si hva de vil.

Kommunikasjon og språk: Igjennom kommunikasjon og språk utrykker barna sine tanker og følelser meninger og erfaringer på ulike måter. Språk blir brukt til å skape relasjoner, delta i lek og som redskap til å løse konflikter. Vi som voksne rundt barna må være bevisst vår rolle som gode språkmodeller. Vi må hjelpe barna å sette ord på og benevne, det vi ser og opplever rundt oss. Ved bruk av snakkepakken som er et pedagogisk språkmateriell jobber vi systematisk med å gjøre barna kjent med ulike ord og begreper. Det hører med eventyr, sanger, nøkkelord, som er med å forsterke språkforståelsen. Være sammen Nygård barnehage bruker Være sammen programmet. Fokuset i programmet er tidlig innsats, sosial kompetanse, håndtering av utfordrende adferd og relasjonsbygging. Vår visjon for programmet er: Nygård barnehage er en barnehage med trygge, varme og grensesettende voksne. Forskning viser at barn får det bedre i livet dersom de har fått en oppdragelse preget av voksne som er tydelige og setter grenser, samtidig som de er rause, tilgjengelige, varme og bruker mye god og positiv tid sammen med barna sine. Jo bedre og tryggere relasjon en har til barna, jo bedre vil barna håndtere krav, forventninger og grenser. Vi jobber mye med hverdagssituasjonene i barnehagen. Vi ser barna, setter ord på det de gjør av gode ting mot andre, snakker om følelser og retten til å føle som vi gjør, uten å skade andre. Vi tar tak i konflikter, og hjelper barna til å løse dem på en konstruktiv måte. I programmet er det utarbeidet fine bøker med temaer som omhandler vennskap, følelser, jeg er meg osv. Regnbueløva er sentral i opplegget. Hun bor på avdelingen og lærer oss mye om hvordan vi skal være mot andre. Hun lærer oss også at alle er viktige, verdifulle og har retten til å være seg selv. Være sammen samlinger vil vi starte med i januar. Barn lytter ikke alltid til deg, men de vil alltid etterligne deg Vi jobber etter rammeplan for barnehagen som trådte i kraft 1 august 2017. Gjennom barnehageåret skal vi ha fokus på de ulike fagområdene: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse - Kunst, kultur og kreativitet - Natur, miljø og teknologi Etikk, religion og filosofi - Nærmiljø og samfunn og Antall, rom og form.

Noe av det som blir framhevet som et viktig fokus i rammeplanen, er fokus på livsmestring og helse. Ut fra dette ønsker vi å bringe inn de syv psykiske helserettigheter: ALLE HAR RETT TIL: Identitet og selvrespekt: Følelsen av at du er noen og at du er noe verdt. Mening i livet: Følelsen av at du er en del av noe som er større enn deg selv, at det er noen som trenger deg. Det kan være familien, venner, barnehagen, skolen, nabolaget, jobben, eller en organisasjon. Du kan også hente denne følelsen fra religion eller filosofi. Mestring: Følelsen av at du duger til noe, at det er et eller annet du får til. Det er nesten det samme hva det er, bare det er noe. Tilhørighet: Følelsen av at du hører til noen, at du hører hjemme et sted. Trygghet: Følelsen av at du kan tenke, føle og utfolde deg uten å være redd. Kanskje ikke alltid, men som oftest. Deltakelse og involvering: Følelsen av at det faktisk spiller en rolle for noen andre hva du gjør eller ikke gjør. Fellesskap: Følelsen av at du har noen som du kan dele tanker, følelser og erfaringer med, noen som kjenner deg, som bryr seg om deg og som du vet vil passe på deg når det trengs. Du er ikke alene. Det er dette vi må gi hverandre. Du bidrar til å skape god psykisk helse hos andre når du gir andre disse følelsene. Det er når du får disse følelsene at du selv, eller andre bidrar til å gi deg god psykisk helse. Dette gjelder for BARN og VOKSNE! Det gjelder hele livet! Psykisk helse skapes ikke i helsetjenesten: de reparerer den. BARNS MEDVIRKNING Den nye rammeplanen har også fokus på barns medvirkning. Viktig at barnehagen ivaretar barns rett til å medvirke i sin egen hverdag. Både Barnehageloven 1 og 3, og FN s barnekonvensjon artikkel 12 sier det samme. Alle barn skal få erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Ut fra perspektivet OM BARN SOM MEDVIRKENDE vil vår arbeidsmetode gjennom det neste barnehageåret bli å jobbe i prosjekt. Prosjektarbeid er en arbeidsmåte som ivaretar prosessene i barnas arbeid med ulike temaer. Hensikten med et prosjektarbeid er å gi ungene mulighet til å fordype seg i et emne ut fra egne interesser og forutsetninger, og ut fra barnegruppas felles interesser. Dette krever at voksne respekterer og anerkjenner barnas måter å møte og erfare verden på. Et prosjekt er en strategi for å arbeide med gode læreprosesser. Undersøkelse av et enkelt spørsmål, et materiale eller et større tema. Målet er ikke endelig definert på forhånd. Prosjektet skal planlegges og utvikles sammen med barna, slik at deres spørsmål og svar

trekkes inn i prosessen. I starten er vi lydhøre for barnas «spor» og bruker det som grunnlag for videre planlegging. Hvorfor prosjektarbeid? Barna får tid og rom til å medvirke-barnemedvirkning er sentralt! Personalet og barna får tid og rom til å gå i dybden, og vi kan ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og undring. For eksempel er nesten alle barn på småbarnsavdeling generelt opptatt av sko. Dette kan for eksempel ende opp i et spennende skoprosjekt Rammeplanens fagområder flettes naturlig sammen. Det pedagogiske arbeidet tilrettelegges alle barna-fordi en tar utgangspunkt i der barna er. Å jobbe i prosjekt er en innstilling til hvordan vi forholder oss til barna. Når barn og voksne er sammen om noe som berører, da skjer det noe. Relasjonen mellom barn og voksne er kanskje det aller viktigste for å skape en god hverdag. TEMAER FOR HØSTEN 2018: Tema: Identitetsprosjekt-hvem er vi egentlig? Mål: Barna blir kjente og trygge. Blir bevisste på at vi alle er forskjellige, men like verdifulle. Vi kan hjelpe hverandre i hverdagen og vi er en viktig del av en gruppe, Blåklokka. Tiltak: Nytt barnehageår starter og vi har en del forandringer i barnegruppa. Barn og voksne skal bli kjent, og alle skal finne sin plass i gruppa. Alle er enkeltindivider, men også en del av gruppefellesskapet. Vi vil jobbe med at vi skal bli godt kjent med hvert enkelt barn og dets særpreg, interesser, ressurser, kunnskap, bakgrunn og behov. Men vi vil også fokusere på at alle er en svært viktig del av et gruppefellesskap på avdelingen. Vi vil bruke mye tid på å jobbe med hvordan vi vil være mot hverandre. Vi vil at alle skal føle seg trygge og ivaretatt i barnehagen. Barna skal i innkjøringen bli kjent med voksne, barn og rutiner i hverdagen. Samlingene vil vi bruke til å bli kjent med det enkelte barn og ha fokus på deres interesser og egenskaper. Vi vil introdusere IDENTITETSKOFFERTEN! I løpet av høsten vil alle få kofferten med hjem, for å fylle den med innhold. Innholdet skal handle om det enkelte barn og deres liv. Kan være bilder, bøker barnet liker, leker barnet liker osv. Vi vil bruke tid på å undre oss over hva kofferten inneholder og dvele ved dette. Ved å jobbe på denne måten kan vi alle lære av hverandre og om hverandre.

TEMAET FOR VÅREN 2019: I januar vil vi observere barna for å finne temaet vi vil fordype oss i og lære mere om. Hva er det barna syns er spennende og hva liker de å holde på med? Ut fra de ulike observasjonene vi har gjort skal vi så utarbeide neste prosjekt. I slutten av januar vil dere få informasjon om hva vi har observert, og hva vi kommer til å jobbe med kommende halvår. Innhold, med tema og måten vi jobber på, vil bli tydeliggjort i månedsbrevene. Vi observerer hva barna er opptatt av, og vi vil i stor grad at barnas stemme skal medvirke.