Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Rusmiddelavhengige som blir innlagt på tvang av Ingrid Lundeberg Vilkårene for tvang i LOST 6-2 rusmiddelmisbrukeren utsetter ved misbruket sin fysiske eller psykiske helse for fare misbruket er omfattende og vedvarende frivillige hjelpetiltak etter 6-1 er ikke tilstrekkelig det skal sannsynliggjøres at innleggelse vil motivere for frivillig behandling det kreves at institusjonen er i stand til å tilby rusmiddelmisbrukeren tilfredsstillende hjelp sett i forhold til formålet med innleggelsen. 1
Datagrunnlag: Hva har vi gjort? Sosialtjenesten (saksforberedere): Kvalitative intervjuer med ruskuratorer ved 20 NAV-kontor og survey sendt til 59 kommuner (N 141) Øvrig tiltakskjede (samarbeidspartnere): 26 intervju med nøkkelinformanter Fylkesnemnda (overprøverne): Statistikk på bakgrunn av 570 fylkesnemndsavgjørelser fra hele landet fattet fom 1993-2008 Behandlingsinstitusjonene (iverksetterne): Casestudier av 4 behandlingsinstitusjoner og kartlegging av RHFènes sørge for ansvar Brukerne (klientene/pasientene): Dybdeintervju med 17 personer som har erfaringer med tvangsinnleggelse på 12 ulike institusjoner og med 7 av deres pårørende Hvorfor 6-2 tvang brukes i begrenset grad? Loven stiller strenge krav ( 63 %) Sosialtjenesten får for få bekymringsmeldinger ( 56 %) Manglende kapasitet/kvalitet på behandlingsplassene i helseregionen (56 %) Hensynet til brukerens selvbestemmelsesrett (52 %) Saksbehandlingen legger uforholdsmessig stort beslag på kontorets ressurser ( 42 %) 2
Hvorfor 6-2 tvang har økt? Sosialtjenesten har fått flere tunge rusmiddel-misbrukere med sammensatte lidelser i sin klientgruppe (80 %) Sosialtjenesten har fått mer erfaring og kunnskap om lovanvendelsen (75 %) Sosialtjenesten har blitt bedre organisert og utviklet bedre rutiner for arbeidet med tvangssaker (59 %) Det har blitt mer press fra pårørende (49 %) Ansatte i sosialtjenesten har fått mer positive holdninger til bruk av tvang (38 %) Flere rusmiddelavhengige menn marginalisert 2/3 av befolkningen med et vedvarende og omfattende rusproblem er menn (Bretteville-Jensen og Amundsen 2006) Over 80 % av narkotika dødsfallene består av menn (KRIPOS 2008) 3 av 4 bostedsløse er menn (Dyb og Johannessen 2009) 2/3 av pasienter med rusdiagnose innlagt i psykiatrien er menn (Lilleeng 2007) 3
Hvorfor tvangsinnlegges kvinner oftere enn menn? Mindre aksept for at kvinner har rusproblem enn menn Kjønnsrelatert klientidentifisering: sosialarbeidets kvinnedominans fører til en særlig lydhørhet og aksept for kvinnerelaterte problemer «Kjønnede offerkonstruksjoner»: menn betraktes som mer autonome rusmisbrukere, kvinner som hjelpesløse Kvinnelige rusmisbrukere har tettere kontakt med behandlingsapparatet Prostitusjon gjør at rusmisbrukets skadevirkninger blir mer synlig i det offentlige rom Kvinner har dårligere helsetilstand på grunn av rusmiddelbruk enn menn Kvinner har hyppigere overdoser, men overlever oftere Innleggelsen Store variasjoner i måten innleggelsen skjer på som har konsekvenser for opplevelsen av tvang (krenkelser) og institusjonsoppholdet. Bistand fra politi er relativt utbredt, i surveyen var dette tilfelle i halvparten av sakene, særlig hyppig i hastesaker, men brukes selv om klienten har samtykket. Deres rolle og maktbruk varierer, fra bruk av varetekt, vold og håndjern til beredskap i sivil Klientene opplever politibistanden som konfliktskjerpende og krenkende 4
Oppholdet Store variasjoner i gjennomføringen av tilbakeholdet mht sikkerhet, aktiviteter, utredning, behandling og kompetanse Et skille mellom «lukkede» og «åpne» tvangsregimer Lukkede avdelinger: Forbeholdt tvangspasienter, låste dører og mindre problemer med rus, men mer rømninger og mindre aktiviteter. Åpne tvangsregimer; Integrerer pasienter på frivillig og tvang i samme behandlingsopplegg. Stor frihetsgrad, mer ruseksponering. Klientene opplever oppholdet som «oppbevaring»: inaktivitet og kjedsomhet under oppholdet fungerer demotiverende. (Hvorfor bowling?) Hva er viktig for et godt resultat? Klientmedvirkning: En informert beslutningsprosess og en delaktig klient med åpenhet om tvang som mulighet. Verdiggjørende kategorisering: Hvordan klientene ble omtalt og kategorisert av mennesker i systemet med stor definisjonsmakt har stor betydning for den enkeltes selvfølelse, tillitsforhold og endringsarbeid. «Alminneliggjørende» samvær og mangfoldige aktiviteter: gjøre institusjonslivet mer innholdsrikt og aktivt. Utredning og behandling: Mulighet for å følge behandlingsopplegg kan gjøre opplevelsen av tvang mindre passiviserende og innholdsløs. Nye sosiale arenaer: og sterke fellesskap sørger for nye roller (NA, interesseorganisasjoner) og er avgjørende for å starte en rusfri tilværelse. Strukturert ettervern: En viktig innsikt fra suksesshistoriene er at ansvarsgruppene og tiltaksapparatet opprettholder trykket og kontakten også etter at klientene er skrevet ut. 5
Tvangens mulighet Videre frivillig behandling: Mange blir motivert til frivillig behandling, i surveyen i 2/3 av sakene, vår klientundersøkelse og andre studier dokumenterer ca halvparten (se bla Welle-Strand 1998) Rusfrihet: I 2/3 av sakene oppgis klientene å ruse seg mindre enn før, i en tredjedel at klienten er rusfri, mens i en fjerdedel at klienten ruser seg like mye som før, tilsvarende viser Sandvig (2000) og Furuli Eilertsen (2001). Redder liv: Både ruskuratorene og halvparten av klientene påpeker at tvang avverget den akutte faren for liv og helse. Gir selvtillit: Flere vektlegger uansett utfall at tvangen tilbyr en konstruktiv tenkepause og at det gir positiv erfaring å klare det og kjenne på hvordan det er å være rusfri. Publikasjoner fra den nasjonale evalueringen av LOST 6-2 6-3 Utgitt: Delrapporten «Grenser for tvang. Om sosialtjenestens rolle i bruk av tvang overfor rusmiddelmisbrukere» Kommer i juni: Sluttrapport for evalueringen se http://rokkan.uni.no/ kontakt: ingrid.lundeberg@uni.no 6
7