Helsegevinster fysisk aktivitet

Transkript

1 Vi bruker de allerede etablerte støttekontaktordningene som disponeres av de lokale sosialkontor i henhold til lov om sosiale tjenester. Vi kaller det; Treningskontaktordningen fungerer som et samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, der pasienter med denne formen for støttebehov tar kontakt med sitt NAV/sosialkontor eller forvaltningsavdelingen i kommunen for søknad om treningskontakt.

2

3 Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et terapeutisk ståsted? ifht pasientens egen mulighet til å mestre sykdom og livssituasjon?

4 Helsegevinster fysisk aktivitet 50% redusert risiko for å utvikle hjertekarsykdommer 50% redusert risiko for å utvikle diabetes type II 30% redusert risiko for økt blodtrykk 10-50% redusert risiko for kreft; avhengig av krefttype Betydelig reduksjon mht psykiske lidelser og muskel-skjelettlidelser SHdir, rapport 2/2000

5 Fysisk aktivitet -er alle kroppslige bevegelser som resulterer i økt energiforbruk. (McArdle, Katch og Katch (1996)

6 Fysisk trening: -er planlagt, strukturert og gjentakne aktiviteter som har til hensikt å forbedre eller opprettholde fysisk form eller prestasjonsnivå (McArdle m.fl. 1996).

7

8

9

10

11 Hovudbodskap 2002 Fysisk aktivitet kan vere nyttig i behandling av psykiske lidingar og rusproblem Mange pasientar trenar aktivt mens dei er på institusjonar, men har vanskar med å halde fram når dei kjem heim Mange er isolerte og einsame og slit med å motivere seg for aktivitet. I Sogn og Fjordane har vi freista å møte dette problemet med å utdanne treningskontaktar. Dette er ei ny form for støttekontaktar. Gjennom eit 40 timers kurs får lekfolk ei kort utdanning om fysisk aktivitet, rus og psykiske problem, som gjer dei i stand til å hjelpe menneske i nærmiljøa.

12 Tidsskrift for Den norske lægeforening 1982; Temahefte om Fysisk aktivitet Når treningskontaktane personleg følgjer opp pasientane i lokalsamfunnet er det lettare å halde fram med fysisk aktivitet

13 Resultat Sogn og Fjordane; 380treningskontaktar, ( alle 26 kommunar) Resten av landet ; ca 1000 Hordaland,Oslo/Akershus (egne kurs), Helse-Førde-kurs; Troms, Møre og Romsdal, Rogaland, Buskerud,Oppland Finnmark, Hedmark, Vest/Øst Agder Stor etterspurnad etter treningskontaktar, og det er ynskje om fleire kurs. Deltakarane har gjeve kurset svært positiv evaluering. Kombinasjonen praktisk orientering og oppdatert teori har vore verdsett. Gj. Snitt alder; 40 år (ulikt aktivitetsnivå, men ALLE med fysisk aktivitet/friluftsliv som livsstil.) Fordeling kvinner/menn; 60-40

14 Pilotprosjekt: Fysisk aktivitet som behandlingsmetode i ettervern og i poliklinisk behandling av personer med rusrelaterte problemer og psykiske lidelser

15 Bakgrunn Manglende ettervern gir i mange tilfeller tilbakefall til rus /psykiske lidelser etter institusjonsbehandling. tilbake til rusmiljøet. oppgitthet og resignasjon (ingenting nytter) I altfor mange tilfeller; Dødsfall (både alkohol og narkotikarelatert Fysisk aktivitet som metode;

16 Hovedmål med treningskontaktarbeidet Bedring av livskvalitet. Herunder; Bedre psykisk helse Bedre fysisk helse Bedre sosial fungering uavhengig av hjelpeapparatet

17 Mål og metode for treningskontaktarbeidet Moderne treningsprinsipper Pulsklokke Dataverktøy Enkle metoder og strukturer som er lite utstyrskrevende, som finns i en hvilken som helst kommune og som har effekt for den enkelte.

18 Målgruppe; hvem trenger treningskontakter 2001/ 2002: Pasienter med problemer knyttet til rus/ psykiatri, og som mottar poliklinisk behandling. 2009: også andre pasient/klientgrupper via Aktiv på Dagtid 2010; LMS (læring og mestringssenteret) Pasienter som er motivert for å bruke metoden. (NAV bruker treningskontakter også til andre klient/ brukergrupper)

19 Metoder: Tett oppfølging (2-8 t /uke) Kartlegging Div. tester Motivere til aktivitet i h.h.t anbefalinger Treningsprogram / treningsdagbok Vektlegge utholdendenhetstrening (aoerob-kap.trening) utholdende- styrke velværebasert trening variert trening hyppig (om lag daglig) systematisk trening Individuelt tilrettelagt trening.

20 Metodisk tilnærming (metode) Alminneliggjøring Alminneliggjøring Alminneliggjøring

21

22 Alminneliggjøring Bruke idrettens arenaer; idrettslag /turlag Idrettens holdninger, anerkjente / vanlige treningsprinsipper (ikke terapiballer!!) osv Vanlige mosjonsarrangement. Bruk av helsestudio. Forholde oss til ressursene i mennesket, ikke lytene manglene diagnosene. Bruke alminnelige mennesker ; treningskontakter;

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38 HÅVAMÅL Er du halt, kann du ride, handlaus gjæte, er du dauv, kann du duga i strid. Blind er betre enn brend å vera; daud mun ein lite duga.

39 konklusjon

40