Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Skjold Utkast 170408
Kulturminnebeskrivelse for Skjold Side 2 Beskrivelse Skjold er et av landets eldste og best bevarte arbeiderlokaler Bygget har vært aktivt i bruk det siste århundret, og den kjente politikeren Emil Løvlien hadde også tilknytning til Skjold Skjold ligger langs med fv157 omlag 5 km nord for Løten sentrum Ortofoto av Skjold Forsamlingshuset er bygningen øverst i bildet på venstre side av vegen
Kulturminnebeskrivelse for Skjold Side 3 Nærmeste naboer til Skjold er boligbebyggelse For øvrig er det noen småbruk i nærmiljøet, og eiendommen grenser mot dyrket mark og noe skog Jordet på nordsiden av Skjold brukes noen ganger som parkering for grendehuset ved større arrangementer Tomta er flat med grendehuset plassert i nord og et mindre uthus plassert i sørvestre hjørne Adkomst fra fylkesvegen er midt på eiendommen, og gårdsplassen mellom bygningene er gruslagt og fungerer som parkering Det står noen trær lengst sør langs vegen, og det er busker og trær i skråningen ned mot jordet mot vest Bygget er avlangt og halvannen etasje høyt På langveggen ut mot gårdsplassen er det en ark som er utkraget på søyler over inngangen Opprinnelig var det innebygd bislag, men ved støping av trapp i 1959 ble dette fjernet Skjold er et reisverkhus og kledningen et stående perlestaffpanel Huset har et sperretak med solide tversgående konstruksjoner Opprinnelig har det vært flistekke på taket noe som senere er erstattet av bølgeblikkplater Husets mål er 8,70 x 17,70 meter, og totalt er grunnarealet 154 m 2 Første etasje inneholder gang, trapp, kjøkken, kaffestue og møtesal Over den delen av huset som rommer kjøkken og kaffestue, er det en toroms pedell-leilighet og garderobe Under kjøkkenet er det kjeller med et lite vindu Dørene er tofløyet og i sveitserstil De opprinnelige vinduene ble skiftet i 1961 og erstattet med vinduer i funkisstil Innvendig er det hovedsaklig pløyd staffpanel og noe faspanel I salen er panelet liggende Salen har en høy himling, og over er det kun et lite loft med adkomst fra en luke i gavlen Spillemannstrammen var i det ene hjørnet og er fortsatt på plass i salen Den er viktig å bevare for ettertiden Sveitserstilen varslet framskrittsoptimisme i samfunnet Den sammenfalt med befolkningsvekst, stor byggevirksomhet og industrialisert materialproduksjonen Stilen fikk stor utbredelse fra 1890 og viste seg i den folkelige byggeskikken Det ble vanlig å bygge panelte hus med materialer fra dampsager og maskinhøvlerier Man kunne kjøpe ferdige vinduer, dører og profilert listverk, men like ofte laget lokale snekkere bygningsdeler på stedet By- og tettstedsarkitektur var inspirasjon for forsamlingshus på bygdene Slik kom sveitserstilen også til å prege Skjold, men her ble sveitserstilen preget av nøkternhet og måtehold Over: Grendehuset og deler av gårdsplassen Over: Uthus i sørvestre hjørne av eiendom
Kulturminnebeskrivelse for Skjold Side 4 Over: Skjold sett fra nordsiden Bildet er tatt fra fv157 Historie Skjold er reist på begynnelsen av 1900-tallet av Løten Nordre Arbeiderforening Byggegrunnen hørte til garden Trætteberg og ble kjøpt i 1897 Lokalet var ferdig senest i 1903 da det skal ha blitt holdt fortsettelsesskole der det året Et skjøte på eiendommen foreligger fra 1905 Løten Nordre Arbeiderforenings ungdomsparti, Skjold Kommunistiske Ungdomslag, ble stiftet i 1919 På landsmøtet i 1923 ble Arbeiderpartiet splittet, og Norges Kommunistiske Parti ble dannet Etter partisplittelsen ble arbeiderpartiets eiendommer fordelt mellom grupperingene etter partienes størrelse Skjold tilfalt kommunistene Her stod NKP sterkt bla på grunn av Emil Løvliens innflytelse Emil Løvlien, småbrukersønnen fra Nordbygda, var født i 1899 Fra femtenårs alderen arbeidet han som skogsarbeider I dette miljøet ble hans politiske holdninger dannet Han meldte seg inn i Arbeiderpartiet i 1917 og var aktiv i Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund Men sterkest tilhørighet hadde han i Skjold Kommunistiske Ungdomslag Etter splittelsen av Arbeiderpartiet, ble han med på dannelsen av Norges Kommunistiske Parti og var resten av livet en av partiets fremste representanter Emil Løvlien satt i Løten kommunestyre i nærmere femti år, var i tre perioder stortingspolitiker og partiets formann 1946-1965 Arbeiderlokalet Skjold hadde fram til 1970-tallet en funksjon som forsamlingshus og ble godt vedlikeholdt De siste beboerne av pedell-leiligheten flyttet ut i 1971 Eiendomsforhold Skjold har gnr 47/4 og eies av foreningen Skjolds Venner Dagens bruk Skjold brukes i dag som grendehus og lokalet leies ut til blant annet loppemarked, konserter, selskaper og møtevirksomhet Høsten 2002 ble det etablert en utstilling om Emil Løvlien i den gamle pedellleiligheten
Kulturminnebeskrivelse for Skjold Side 5 Vedlikehold og skjøtsel I 1999 ble Skjold igjen tatt i bruk Etter hundre år hadde huset fremdeles sitt opprinnelige preg i behold, men trengte vedlikehold og oppgradering En henvendelse til eieren, NKP, ga et positiv svar om brukstillatelse og penger, og nødvendig oppussing ble utført Ivaretakelse av brannsikkerhet var essensielt En ødelagt ovn i kaffestua ble erstattet og pipa ble murt på nytt over tak Skjolds Venner ble dannet i 2000 med det formålet å sikre at huset ble ivaretatt og historien omkring det dokumentert Med dugnader og midler fra loppemarkeder ble huset rehabilitert Det ble føyd til et midlertidig påbygg på husets vestre gavlvegg for å gi nødvendig lagringsplass i forbindelse med loppemarkeder Det ble etter hvert innlagt vann og avløp, kjøkkenet ble oppgradert og utedoen erstattet med innendørs toalett I 2002 ble det foretatt fargeanalyser i kjøkkenet, som ble malt og innredet i 1960-tallsstil Skjolds Venner fikk økonomisk bistand fra Hedmark fylkeskommune, Løten kommune, Løten Historielag, NKP og privatpersoner I forbindelse med utstillingsåpningen i 2002 ble eiendomsretten til Skjold overdratt til Skjolds Venner Forhold til planverk I Løten kommunes arealdel av kommuneplanen for 2005-2016 er eiendommen satt av til båndlagt område som skal reguleres etter Plan og bygningsloven Kort beskrivelse av reguleringsplanen når denne er klar Bruk og vern Forsamlingshus som Skjold har en verdi som kulturminne fordi de representerer en del av nyere tids historie og forteller om folks sosiale og politiske aktiviteter Skjold er et av landets største og best bevarte arbeiderlokaler Samtidig som bygningen har bevart mye av sin opprinnelige form har den også fått sitt særpreg gjennom de siste hundre år og dette særpreget er det viktig å ta vare på videre Bølgeblikktaket og funkisvinduene er eksempler på dette og man bør være svært forsiktig med å fjerne slike elementer Det originale panelet utvendig bevares best med vanlig vedlikehold Man kan eventuelt undersøke om den hvite fargen er original Hvis ikke kan man vurdere å velge opprinnelig farge neste gang huset skal males Det samme forholdet gjelder innvendige farger Det provisoriske tilbygget på gavlveggen kan kanskje fjernes når man får reist et nytt uthus som lagringsplass Samtidig som det er viktig å ta vare på Skjold og historie knyttet til bygningen, skal Skjold fortsatt være et aktivt grendehus Vern må ikke gå på bekostning av muligheten til å bruke stedet, og man må vinne en balanse mellom bruk og vern Kilder Kommunedelplan for kulturbygg i Løten Vedtatt 020501 Vigdis Wolden, januar 2008: Skjold Fra arbeiderlokale til grendehus