ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE

Like dokumenter
ÅRSPLAN del II

Kropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.

Fladbyseter barnehage 2015

Årsplan Gimsøy barnehage

Årsplan 2019/2020 Virksomhet Raet barnehager

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

Årsplan for Trollebo

Årsplan Lundedalen barnehage

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Årsplan for de kommunale barnehagene i Nesset 2018/2019

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Kvalitet i barnehagen

Årsplan Ballestad barnehage

PERIODEPLAN FOR KREKLING

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

Årsplan Klosterskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage

VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2017/2018 HARESTUA BARNEHAGE

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

E-post til barnehagen:

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Ellingsrud private barnehage Årsplan

ØYMARK BARNEHAGE ÅRSPLAN Tro, håp og kjærlighet - - Kortversjon- Årsplan kortversjon

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årsplan Bakken barnehage

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

Årsplan Venåsløkka barnehage

Veileder til årsplanmalen

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

E-post til barnehagen:

Årsplan Tufte barnehage

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

ÅRSPLAN MOSVIK BARNEHAGE 2014/2015 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ÅRSHJULET. Godkjent SU sak 22/14

Årsplan med langtidsperspektiv Nordås barnehage

Årsplan Granåsen barnehage

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

ÅRSPLAN SMELLHAUGEN BARNEHAGE 2018/2019

Progresjonsplan Capella barnehage


NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PERIODEPLAN FOR KREKLING

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten Holtålen Kommune

Halvårsplan for Vår 2017

HAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur

-den beste starten i livet-

Læringsverkstedets pedagogiske konsept

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Innledning. Barnehagens visjon og verdigrunnlag. Danning gjennom omsorg lek og læring. Barns medvirkning. Samarbeid mellom hjem og barnehage

«En barnehage for barn, foreldre og ansatte der nærhet, omsorg og gode opplevelser står i fokus»

MÅNEDSBREV OSEBERG SEPTEMBER 2019

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Halvårsplan for Trestubben, Maurtuå og Steinrøysa. Høst 2017

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR

Halvårsplan for Trestubben Høst 2016

Barnehagen mål og satsingsområder.

ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2015 Tiurkroken barnehage «Læring i alt for alle»

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE

Årsplan Falkum barnehage

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Årsplan Venstøp barnehage

Årsplan Gulset barnehage

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene

PERIODEPLAN FOR KREKLING

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019

Årsplan Venåsløkka barnehage

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Alna Åpen barnehage - Tveita

ÅRSPLAN FOR BARNAS HUS for barnehageåret 2010/2011

Årsplan Båsmo barnehage

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Årsplan Rosetårnet barnehage

«En barnehage for barn, foreldre og ansatte der nærhet, omsorg og gode opplevelser står i fokus»

Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

Avdelingens plan Trollebo

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011

Barnehagens progresjonsplan

LOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

Eventyrheia barnehage Tlf / e-post: Barnehagens hjemmeside:

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen

Transkript:

ÅRSPLAN del II 2018 2019 NYGÅRD BARNEHAGE Denne årsplanen gjelder for: Furua, Kløverenga og Bjørka Furua: 40 41 46 15 Kløverenga: 94 50 60 33/ 38 33 41 67 Bjørka: 94 50 60 32/ 38 33 41 64 ENHETSLEDER: 38 33 41 60/62 Mobil: 901 86 510 diane.fredbo@lyngdal.kommune.no Foreldreutvalget: www.fubhg.no HJEMMESIDE: minbarnehage.no/nygaard

Årsplan del 2 Årsplan del 2 er et dokument som gir oversikt over den pedagogiske tankegangen i barnehagen. Den utarbeides for stor og liten avdeling og kommer i tillegg til årsplan del 1, månedsplan og månedsbrev. I månedsbrevet evaluerer vi hva vi har gjort og litt av hva som skal skje i påfølgende måned. I månedsplanen vil det være oversikt over enkelte aktiviteter og faste rutiner. Nygård Barnehage er en kommunal seks avdelings barnehage. Denne årsplanen gjelder for avdelingene Bjørka, Furua og Kløverenga, som er avdelinger for barn mellom 3 6 år. I Nygård barnehage har vi fokus på: Lek, Læring og Vennskap. Dette skal gjenspeile seg i hverdagen, og i tillegg følger vi de ulike årstidene/høytidene. Barnehagens mål: Nygård barnehage er en barnehage med trygge, varme og grensesettende voksne som er tilstede for barna. Forskning viser at barn får det bedre i livet dersom de har fått en oppdragelse preget av voksne som er tydelige og setter grenser, samtidig som de er rause, tilgjengelige, varme og bruker mye god og positiv tid sammen med barna sine. Jo bedre og tryggere relasjon en har til barna, jo bedre vil barna håndtere krav, forventninger og grenser. Vi jobber etter rammeplan for barnehagen. Noe av det som blir framhevet er fokus på livsmestring og helse. Rammeplan for barnehagen inneholder syv fagområder som barna skal få kunnskap om i løpet av barnehagetiden. Avdelingene har plan for hvert av områdene som beskriver hva barna på de ulike alderstrinn skal få kunnskap om. Vi ser fagområdene i en sammenheng og dere vi oppleve at fagområdene infiltreres i barnehagehverdagen. Fagområdene er: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse - Kunst, kultur og kreativitet - Natur, miljø og teknologi Etikk, religion og filosofi - Nærmiljø og samfunn og Antall, rom og form.

Våre verdier er Alle i barnehagen skal regelmessig oppleve gleden av å lykkes med noe. Vi viser høflighet og folkeskikk. Vi respekterer hverandre, samarbeider og reflekterer sammen. Sosial kompetanse Begrepet sosial kompetanse, er et viktig og sentralt begrep i barnehagehverdagen. Rammeplanen er vår rettesnor i arbeidet med barna. Den sier at sosial kompetanse er noe av det mest grunnleggende barna skal lære. Med sosial kompetanse menes: Evnen til å omgås andre på en positiv måte. Rammeplanen sier også at en av de viktigste verdiene er den gylne regel: Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem. Det er dette sosial kompetanse handler om. Å lære barna å forholde seg til andre, slik jeg liker at andre forholder seg til meg. Det er viktig at vi voksne setter ord på situasjonene og følelsene som oppstår mellom barna, og hjelper dem til å se hva som er bra for seg selv og andre. Det er viktig å løfte fram og sette ord på all positiv adferd mot andre. Da vil den positive adferden forsterkes. Like viktig er det å sette ord på negativ adferd mot andre, og markere at denne adferden gjør vondt mot andre og godtas ikke. Sosial kompetanse handler også om god høflighet og folkeskikk. Det handler å være høflige og snakke fint til hverandre. Lære barna viktigheten av å si; god morgen, hei, takk for maten, takk for i dag. Ved at både barnehagen og hjemmet har fokus på dette, kan vi bidra til at dette blir en naturlig væremåte hos barna. God selvfølelse er at jeg hver dag tenker: Jeg er god nok! Noen er glad i meg! Jeg er glad for å være meg!

De syv helserettighetene Sosial kompetanse og psykisk helse henger sammen. I følge ny rammeplan (august 2017) skal barnehagen bidra til å fremme både psykisk og fysisk helse. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egen verdi og forebygge krenkelser og mobbing. Vi legger de syv helserettighetene som professor Arne Holte har utarbeidet til grunnlag for vårt arbeid. De syv helserettighetene: Identitet og selvrespekt: Følelsen av at du er noen og at du er noe verdt. Mening i livet: Følelsen av at du er del av noe som er større enn deg selv, at det er noen som trenger deg. Mestring: Følelsen av at du duger til noe, at det er et eller annet du får til. Tilhørighet: Følelsen av at du hører til noen, hjemme et sted. Trygghet: Følelsen av at du kan tenke, føle og utfolde deg uten å være redd. Deltakelse: Følelsen av at det faktisk spiller en rolle for noen andre hva du gjør eller ikke gjør. Fellesskap: Følelsen av at du har noen som du kan dele tanker, følelser og erfaringer med, noen som kjenner deg, som bryr seg om deg og som du vet at vil passe på en når det trengs. Du er ikke alene. Det er det som står i disse 7 punktene, vi må gi hverandre. Du bidrar til å skape god psykisk helse hos andre når du gir andre disse følelsene. Det er når du får disse følelsene at du selv, eller andre bidrar til å gi deg god psykisk helse. Dette gjelder for BARN og VOKSNE! Det gjelder hele livet! Psykisk helse skapes ikke i helsetjenesten: de reparerer den. Lek, læring og vennskap Vi ser på leken som den viktigste aktiviteten i barnehagen. Lekens kjennetegn er at det er en frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i. Leken er «på liksom», den ligger utenfor det vi oppfatter som den virkelige verden. Leken er lystbetont for barnet. Leken er barnas viktigste uttrykksform. De utvikler sine tanker, og bearbeider egne følelser og opplevelser. Gjennom lek med andre barn, lærer barna stadig nye ting om seg selv og omverden. Vennskap må læres og det å forholde seg til andre er kanskje det mest vesentlige barn lærer i barndommen.

Kompetanse for mangfold Vi jobber videre med det landsomfattende prosjektet; Kompetanse for mangfold. Universitetet i Agder er ansvarlig for prosjektet. Vi i barnehagen skal ha fokus på språkutvikling hos barn med minoritetsbakgrunn, og det vil være til nytte for alle barn. Vi har valgt ut følgende satsningsområder: Samarbeid hjem barnehage. Ordlæring og begrepsutvikling. Språklig kartlegging. Barns medvirkning Rammeplanen har fokus på barns medvirkning. Det er viktig at barnehagen ivaretar barns rett til å medvirke i sin egen hverdag. Barnehageloven 1 og 3 og FN s barnekonvensjon artikkel 12 sier det samme. Alle barn skal få erfare og få innflytelse på det som skjer i barnehagen. Barnets synspunkter skal vektlegges i samsvar med dets alder og modenhet. Ut fra perspektivet om barn som medvirkende, vil vår arbeidsmetode gjennom det neste barnehageåret bli å jobbe i prosjekt. Prosjektarbeid Prosjektarbeid er en arbeidsmåte som ivaretar prosessene i barnas arbeid med ulike temaer. Hensikten med et prosjektarbeid er å gi ungene mulighet til å fordype seg i et emne ut fra egne interesser og forutsetninger, og ut fra barnegruppas felles interesser. Dette krever at voksne respekterer og anerkjenner barnas måter å møte og erfare verden på. Et prosjekt er en strategi for å arbeide med gode læreprosesser. Undersøkelse av et enkelt spørsmål, et materiale eller et større tema. Målet er ikke endelig definert på forhånd. Prosjektet skal planlegges og utvikles sammen med barna, slik at deres spørsmål og svar trekkes inn i prosessen. I starten er vi lydhøre for barnas «spor» og bruker det som grunnlag for videre planlegging. Hvorfor prosjektarbeid? Barna får tid og rom til og medvirke. Barna og personalet får tid og rom til å gå i dybden, og vi kan ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og undring. Rammeplanens fagområder flettes naturlig sammen. Det pedagogiske arbeidet tilrettelegges alle barna, fordi en tar utgangspunkt i der barna er.

Å jobbe i prosjekt er en innstilling til hvordan vi forholder oss til barna. Når barn og voksne er sammen om noe som berører, da skjer det noe. Relasjonen mellom barn og voksne er kanskje det aller viktigste for å skape en god hverdag. Identitet Høsten 2018 Tema: Identitetsprosjekt-hvem er vi egentlig? Mål: Barna blir kjente og trygge. Blir bevisste på at vi alle er forskjellige, men like verdifulle. Vi kan hjelpe hverandre i hverdagen og vi er en viktig del av en gruppe. Tiltak: Nytt barnehageår starter og vi har en del forandringer i barnegruppa. Barn og voksne skal bli kjent, og alle skal finne sin plass i gruppa. Alle er enkeltindivider, men også en del av gruppefellesskapet. Vi vil jobbe med at vi skal bli godt kjent med hvert enkelt barn og dets særpreg, interesser, ressurser, kunnskap, bakgrunn og behov. Vi vil også fokusere på at alle er en viktig del av et gruppefellesskap på avdelingen. Vi vil bruke mye tid på å jobbe med hvordan vi skal være mot hverandre. Vi vil at alle skal føle seg trygge og ivaretatt i barnehagen. Barna skal i innkjøringen bli kjent med voksne, barn og rutiner i hverdagen. Samlingene vil vi bruke til å bli kjent med det enkelte barn og ha fokus på deres interesser og egenskaper. Vi vil introdusere identitetskofferten. I løpet av høsten vil alle få denne kofferten med hjem, for å fylle den med innhold. Innholdet skal handle om det enkelte barn og deres liv. Kan være bilder, bøker barnet liker, leker barnet liker osv. Vi vil bruke tid på å undre oss over hva kofferten inneholder og dvele ved dette. Ved å jobbe på denne måten kan vi alle lære av hverandre og om hverandre. «Det du tror om meg. Slik du er mot meg, Hvordan du ser på meg, hva du gjør mot meg, Slik blir jeg». M.Jennes

TEMAET FOR VÅREN 2019: I januar vil vi observere barna for å finne temaet vi vil fordype oss i og lære mere om. Hva er det barna syns er spennende og hva liker de å holde på med? Ut fra de ulike observasjonene vi har gjort skal vi så utarbeide neste prosjekt. I februar vil dere få informasjon om hva vi har observert, og hva vi kommer til å jobbe med kommende halvår. Innhold, med tema og måten vi jobber på, vil bli tydeliggjort i månedsbrevene. Vi observerer hva barna er opptatt av, og vi vil i stor grad at barnas stemme skal medvirke. I tillegg til prosjektet vil vi ha fokus på høytider og årstidene i løpet av hele barnehageåret.