Barnekonferansen «Saman er vi betre» Sogn og Fjordane 29. okt 2013 kl. 12.30-13.30 14.30 15.30 v/emilie Kinge emilie_kinge@hotmail.com 47 92895413 www.emiliekinge.no
Foredragets hensikt er; å inspirere til å utnytte hverandres fagkompetanse i et utfyllende samarbeid Se muligheter og utvikle ideer til hvordan samarbeidet kan styrke tilbudet til barnet å inspirere og motivere til å gjennomføre samtaler med barn å skape økt trygghet på hvordan samtalene med barn kan gjennomføres
Kjære Gabriel ; en fars brev til sin autistiske sønn (Halfdan W. Freihow 2006, s 8) Vi trenger å ha en vegg i ryggen, du og jeg. Noen ganger er det nok med en håndflate som stryker, andre ganger behøver vi et helt reisverk av innsikt og fatteevne for ikke å falle, tumle ned i uforstand og rådløshet og angst. Enkelte ganger er vi hverandres vegg, iblant er du min, men ofte må jeg være din alene, for du snubler så lett, og da, Gabriel hender det at jeg blir redd, når jeg ikke selv har noe å holde fast ved, noe å klamre meg til, bare vind og lys og åpent hav, og du ramler utfor all begripelse.
Hvorfor er nær kontakt og god dialog med foreldre så avgjørende? Barns lojalitet til foreldrene. Forståelsen av barnet og hva barnet har behov for og trenger av oss, vil øke med hvor nært vi kommer foreldrene. Hvor er det skoen egentlig trykker? Foreldre er barnets viktigste utviklingsressurs ved siden av barnets egen biologiske livskraft (Hafstad og Øvreeide) 04.11.2013 Emilie Kinge 4
Foreldresitat: Jeg skulle ønske fagfolkene kunne forstå mer av det å være i krise. Og ikke bare forstå det å være i en akutt krise, men at mange foreldre på en måte er i kriseberedskap hele tiden.
En mors hjertesukk: Hadde andre vist at de engasjerte seg og tok ansvar, så hadde jeg sluppet. Og da hadde ansvarsgruppen også kanskje sluppet alle tårene mine, raseriet mitt, anklagene osv. Da ville de sannsynligvis ha møtt en mamma med mer overskudd og mindre emosjoner og kanskje ikke opplevd meg som en så krevende mamma
Om motivasjon Med andres anerkjennelse i ryggen er det utrolig hvor langt man kan strekke seg. Og motsatt; dersom støtten og anerkjennelsen uteblir, kan selv den minste oppgave oppleves som et ork. Det er i mange tilfeller ikke oppgavene eller utfordringene i seg selv som gjør det vanskelig for oss i livet, men heller fraværet av anerkjennelse og bekreftelse fra menneskene og miljøet rundt 04.11.2013 Emilie Kinge oss (Brunstad 2005) 7
Om å SE barn og om å oppleve seg sett Om å bli sett i sine behov Om å bli sett i sine bekymringer, vansker og følelsesmessige tilstand. Om å bli sett bakenfor handlinger og væremåte
Barnehagen/skolen som arena for gode dialoger med sårbare og utsatte barn Den kompetente voksne Den engasjerte og villige voksne Den tilgjengelige voksne Den modige voksne Den trygge voksne Den sensitive voksne
Tilgjengelighet og tilstedeværelse er forutsetninger for «å se» Om å skape en kultur med trygghet til å kunne snakke om det vanskelige Barn trenger å vite at reaksjonene de har er normale voksne som er aktive, tydelige og som tar ansvar for å snakke om det verste.
Relasjonen skal kunne tåle de vanskelige temaene. Barn sjekker ut: Er du trygg? Tåler du mine uttrykk og å høre min tanker, forestillinger, historie?
Mål med samtalen: Ta vare på håpet som en skatt! (Hilchen Sommerschildt) Å redusere barnets indre kaos Å gjøre livet mer forståelig Å frigjøre barnet fra evt opplevelse av ansvar og skyld Å redusere ensomhetsopplevelse Å øke framtidshåp og troen på at endring er mulig. Framtidsoptimisme!
Innlevelse og kommunikasjon Empati kan beskrives som 1) innlevelse eller inntonende og 2) (empatisk) kommunikasjon
Det motsatte av empati.kan sies å være 1) identifisering i betydningen overidentifisering (sympati) EMpati betyr INN føling SYmpati betyr MED føling. (Noen mener derfor at medfølelse er noe annet enn empati, og at den kan hindre vår innlevelse i andre ved at egne følelser styrer oss) 2) Argumentasjon
Mentalisering -samler begreper som empati/innlevelse, -selvinnsikt -undring -refleksjon Hvordan virker jeg på deg? Hvordan opplever du det jeg sier/gjør? Om å se den andre innenfra og seg selv utenfra Å sette skråsikkerheten i parentes Vise genuin nysgjerrighet (Finn Skårderud) 15
dialogen gir oss innsikt.ved at ordene vi bruker når vi snakker, er tanker. Å snakke er å tenke. Ordene får vekt ved at vi og noen andre - lytter til dem..når man tillates å si noe som ennå ikke er ferdig tenkt, i en sammenheng der man også får tid og rom til å lete etter ordene. Tankene blir til underveis, skritt for skritt, i takt med at vi finner ordene vi søker 04.11.2013 Emilie C. Kinge
Dialogens idealer Kunsten å lytte Kunsten å stille spørsmål. Undring Sosial årvåkenhet. Hvilke følelser rører seg i den andre? Oppriktighet. ærlighet.
Hva skal til for å opprette en dialogisk relasjon? Fravær av ekspert Fravær av makt Fravær av autoritet Fravær av objekt subjekt Nærvær av subjekt subjekt.
Vår samhandlings- og kommunikasjonspraksis Hvordan ser vi på oss selv? Hvordan ser vi på (hver)andre?
Om verdisyn Om behov vs løsninger og tiltak Om nærvær og tilgjengelighet vs metoder og programmer Om hvilket nivå vi kommuniserer på; det rasjonelle eller emosjonelle? Hvordan ser vi på oss selv: Ekspert eller fødselshjelper? 04.11.2013 Emilie Kinge 20
Hva hindrer barnet i å snakke med deg? (Ø. Aschjem) Lojalitet Vondt å fortelle Mangler ord Normalisering Utrygg Frykt Trusler Ingen tro på forandring; hjelper ikke Hjelp eller forhør?
Hva hindrer deg i å snakke med barnet? Møte med egen sårbarhet i møte med barnet. Lojalitet/respekt overfor foreldre Mangel på kunnskap Angst for å blande seg i andres privatliv. Redsel for eventuelle konsekvenser/represalier. Frykt for å ta feil.
Forutsetninger for at bhg-/skoleansatte utfører slike viktige helsefremmende samtaler med barn: Samtalen som tiltak (vs den/de spontane samtalen(e) Avtalt veiledning. Refleksjonsfora Dialog med partene i det tverretatlig teamet. Åpen linje inn! Samtalen(e) med barnet må evt være en del av en helhetstenkning. Egen kompetanse og motivasjon
Forutsetninger Trygghet på egen verdi, rolle, funksjon og kompetanse Redusert følelsestrykk. Vi er dårligere til å mentalisere, og til å se og tenke klart, når følelsestrykket vårt er høyt.
Om arbeid og kontaktetablering i fredstid. GENERELT: Om å bli kjent med hverandre i fredstid, - dvs i nøytrale tider: Etablere kontakt, bli kjent med hverandres ulike kompetanse, tradisjoner, språk regel- og lovverk, Kan forenkle kontakten, dialogen og samarbeidet i mer strevsomme og mer utfordrende tider.
TEAM OG TEAMSAMARBEID Mål: helhetlig tenkning, likeverdig deltakelse, Hva preger et godt team? Fravær av allianser mellom enkeltaktører Enighet om arbeids- og ansvarsfordeling Erkjennelse av at team medlemmene er avhengig av hverandre, den enkeltes kompetanse og fellesskapets styrke, utfyllende funksjoner
Hva ber foreldre om? - fagfolk som kommer forberedt på møter. -- at de skal ses som en hel familie. - fagfolk som engasjerer seg, som bryr seg, som SER også dem som foreldre i deres strev og vansker. - å kunne være seg selv, være uenig og protestere uten å bli oppfattet som negativ - fagfolk med innsikt, kunnskap og forståelse om det å være i sorg og krise. - at det jobbes for å sikre en viss stabilitet i relasjoner og kontaktforhold. - å få være vanlige foreldre i den noe uvanlige situasjonen de befinner seg i
Gunilla Wahlstrøm i Nikki, den umulige ungen : Den dagen menneskene forstår at de ikke forstår, den dagen kan underet skje. Det er da hjertet og sinn kan åpnes og innsikten senke seg inn i enkeltmennesket. Det er da den harde knoppen kan våge å folde seg ut i full blomst.
Bjørn Eidsvåg Me e kver og ein ei gåta et lite univers ikkje lette åbli kloke på me forsøke å forstå oss på kryss og på tvers men har veldig langt igjen å gå Det e lurt å væra åpen og rause det e'kje smart å fella dommar for fort det kan vær farverikt og flott hos den tause og den "verste" vær av flottaste sort me e alle mer enn me forstår me ser kunn litt av det som foregår det e spennande det her: ingen e bare det me ser 29
Tverretatlig samarbeid- en kilde til styrke og håp? Vi trenger den enkeltes kompetanse og fellesskapets styrke