Normale abdominale organer-6+

Like dokumenter
Ultralyd og generell undersøkelsesteknikk Kurs i gastroenterologisk ultralyd Flekkefjord,

Normale abdominale organer-6+

Ultralyd av normale abdominalorganer

Ultralyd av GI traktus -Metodikk og normalfunn

Ultralyd av GI traktus -Metodikk og normalfunn

Ultralyd av galleblære og galleveier Ultralydkurs Tromsø

Ultralyd av GI traktus

Vanlig sonopatolgi i lever, galleblære og pancreas

Ultrasound of focal liver lesions

Case of the Month november Endovascular behandling av pseudoaneurysme i aorta med udekka sjølv-ekspanderande Nitinol stent.

Radiologiske metoder ved lever, galle og pancreas sykdom. Prof. Per Kristian Hol OUS

Ultralyd ved primær skleroserende cholangitt (PSC)

POCUS i indremedisin -Kasuistikker

Makrobeskjæring. Lisa Yuen Løvold og Linn Buer

PINIT. Brukermanual - kort

INTERVENSJONSPROSEDYRER PÅ GALLEVEIER

Ovarialtumores. Kursnr.: O-28153

Diffuse leversykdommer Ultralydkurs Tromsø

ischium Arcus zygomaticus Skallen Orbita/ øyehulen Maxille/ overkjeve Tinning Tenner Mandibel/ underkjeve Clavivula/ nøklebeinet Halsvirvlene

Radiologisk anatomi: Introduksjon

EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING

Strukturert undersøkelse av pasient med medfødt hjertefeil. Anders Thorstensen Overlege, St Olavs Hospital

Lever, galleveier, pancreas

Ultralyd symposium april Registrering Åpning Bente Simensen Odd Helge Gilja

ULTRASONOGRAFI AV NYRER OG URINVEIER KNUT BRABRAND OG ANNE GÜNTHER, RIKSHOSPITALET

REPRODUKSJON. 1. I noen målceller blir testosteron gjort om til a. Progesteron b. LH c. Østrogen d. Dihydrotestosteron

Galleveier / galleblære ANATOMISKE FORHOLD

Oversikt. Crohn s sykdom hos pasient med fortykket tarmvegg, stenose, entero-enterisk fistel og abscess.

Ultralyd i gynekologi og obstetrikk. for almennlegar! Ragnar Kvie Sande Seksjonsoverlege PhD KK SUS

Introduksjon til RADIOLOGISKE UNDERSØKELSER AV GI-TRACTUS Av Sven Weum

TTE: Integrert bruk av alle teknikker

Anatomi (1) EUS av magesekken. Aktuelle EUS indikasjoner magesekken. Anatomi (2) Teknikk ved EUS av magesekken

Spontan blødning fra leverlesjon

MDCT Abdomen -erfaringer fra Rikshospitalet

GALLEVEGSKOMPLIKASJONER VED KREFTSYKDOMMER. Ralph Herter Overlege Kreftavdeling Kristiansund Sykehus

BILDEDIAGNOSTIKK I PEDIATRISK ENDOKRINOLOGI. Kari Røine Brurås Radiologisk avdeling, Seksjon for barn Haukeland Universitetssykehus

Sykdommer i leveren. th Haukeland Universitetssykehus

P Mottatt : 1 kadaver av ulv Innsender: Direktorat for Naturforvaltning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim

Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad

Per Kristoffersen Overlege, Radiologisk avdeling Helse Bergen HF, HUS

Klinisk ultralyddiagnostikk. Einar Svarstad Haukeland universitetssykehus

Helsesjekk med ultralyd. Ingen annen metode gir så mange helseopplysninger på en så god, enkel og smertefri måte og helt uten skadelig stråling.

Metoder. Røntgen Ultralyd. CTA MRA Angiografi TEE

Benigne sykdommer i leveren

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke

Bakgrunn. Mange faktorer spiller inn for god undersøkelse

AKUTT ABDOMEN. Bjørn S Nedrebø Avd sjef/avdoverlege gkir avdeling Dr med

Ekkokardiografiske teknikker

Radiologisk utredning av mann 55 år med magesmerter

TTE Alle teknikker og normal undersøkelse. Hva har vi til rådighet. The fine art of Echo. üm-mode. üfargedoppler üvevsdoppler.

Definitions and delineation of CTV for preoperative rectal cancer

Kasuistikk for juni 12. Overlegene Stein Arve Lund og Jon Egge Haugesund Sjukehus

Røntgen thorax Av Sven Weum

Ultralyd Pankreas. Ultralydkurs Bergen 2015

Hjertesvikt - røntgenfunn

Urogenitale fistler (vesicovaginale og urethrovaginale)

Ultralyd ved andre tarmsykdommer

Vedlegg III. Endringer i relevante deler av produktinformasjonen

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF

Tilfeldige funn i adnexa på MR & CT. Overlege Aleksei Ogarkov Seksjon kvinne-barn Klinikk for bildediagnostikk St.Olavs Hospital

PENSUM OG TIMEBESKRIVELSE FOR ORGANANATOMIEN (MED1ANA)

ENDOSKOPISK ULTRASONOGRAFI (EUS)

Bildediagnostikk i anorectalområdet. Njål Bakka, gastroradiologisk seksjon, bildedagnostisk senter ved Ahus.

Lokalisasjon av punkter rundt helix roten, og deres indikasjoner. Punkt 84-91

Henvisning fra fastlegen i storbyen: Hvordan prioritere og unngå å gå i henvisningsfella?

Program 26.april. Sesjon 2:B Revmatologisk UL. Hilde Berner Hammer Inflammatoriske og degenerative forandringer

Transabdominal ultrasonografi ved inflammatorisk tarmsykdom2230 4

Nr Mestervindu Fastkarm

Ultralyd ved nyresykdom

Nyresvikt (akutt og kronisk) Hva kan bildediagnostikk si noe om? Generelt. Parenchymatøse nyresykdommer

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Snittseminar: Kasus 1

Fagplan - Anatomi. Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester

Rusk i leverprøver ikke alltid et ufarlig funn

INNHOLD SAMMENDRAG GEOMETRI

Histologi-rapport. Kunden står fri til å kopiere denne analyserapporten, men ufullstendig gjengivelse må ha skriftlig godkjenning fra laboratoriet.

GI Kurs Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert.

Gallesteinsykdom. Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015

Mann Bruker veiledning

Bilateral branched stentgrafting

Kontinuasjonseksamen i humanbiologi OD2100

ACUDO Ryu. Treningsdokument. Akupunktør Nils Erik Volden

NFTR Protokoll 1: CT Thorax rutine. Om indikasjoner for protokollen. Generelt. Parameter Teknikk Kommentar

Diagnostisk Ultralyd. Basiskunnskap DIAGNOSTISK ULTRALYD

Definisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 -

Hiba Mohammed Overlege, KK, NLSH

Mal for rapportering av svulster i ovarie/tube

Bedømmelse av trykket i det lille kretsløp

Sirkulasjonsundersøkelse ved ødemdannelse

Nummer 1. Smerter i skulderregionen bilateralt. Poliklinisk pasient. Hvilke bilder vil du ta?

Makrobeskjæring. v/ G. Cecilie Alfsen, overlege og 1.amanuensis, Akershus universitetssykehus og Universitet i Oslo

Fysikk & ultralyd Side 1

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus

Renholdsnorsk. Anne-Beate Stenstøen

Transkript:

Normale abdominale organer-6+ Ultralydkurs i Tromsø 20. mars 2019 Fredrik Bjorvatn Sævik Nasjonal kompetansetjeneste for gastroenterologisk ultrasonografi Haukeland Universitetssjukehus Bergen (Slides fra Kim Nylund)

Oversikt Utstyr og forberedelse Undersøkelsesalgoritmen «6+» Stasjon 1-6 Organundersøkelse Dokumentasjon og beskrivelse av undersøkelse Oppsummering En helt vanlig mage En karikert ultralydprobe

Utstyr Generell undersøkelse: De aller fleste ultralydskannere B-mode, Doppler Mid til high end skanner: Tarm, kontrast, elastografi Kurvilineær ultralydprobe (1-5MHz) Supplere med høyfrekvente lineære ultralydprober hvis nødvendig (6-15MHz) Hva med 3D ultralyd?

Forberedelse og hjelpeteknikker Faste Bedrer innsyn Standardisering Ryggleie Endre stilling hvis nødvendig Bruke respirasjon Bedre innsyn Skille strukturer Holde pusten ved behov Væskeinstillasjon Kompresjon Elastistet Nå dyptliggende strukturer Dytte vekk tynntarm Bedret innsyn til pankreas ved dyp inspirasjon Kompresjon av v. cava inferior Bedret innsyn pga væskeinntak

Undersøkelsesalgoritmen 6+ Stasjon 1 Transversalsnitt i epigastriet. Stasjon 2 Lengdesnitt epigastriet. Stasjon 3 Skråsnitt subcostalt. Stasjon 4 Transversal- og lengdesnitt fra hø lateralflate. Stasjon 5 Snitt fra venstre lateralflate. Stasjon 6 Transversal- og lengdesnitt over symfysen. Stasjon + Orienterende skanning av tarmer

Stasjon 1-6 -Stasjon 1 Transversalsnitt i epigastriet Bruk kjente anatomiske landemerker til orientering: Aorta, vena cava, art. mesenterica superior, pankreas og lever. Skann systematisk gjennom det meste av lever og pankreas. Ofte lurt å be pasienten til å puste dypt inn for å få med hele leveren. Å be pasienten blåse opp magen eller gi 2 glass vann å drikke kan noen ganger bedre innsynet til pankreas.

Stasjon 1-6 -Stasjon 2 Lengdesnitt epigastriet V. cava, aorta med avgående kar i lengderetning og retroperitoneale lymfeknuter undersøkes Det er også lett å avbilde magesekken (antrum) i samme lengdesnittet. Aorta med Tr. Coliacus og A. mesenterica sup Øvre del av V. cava inf.

Stasjon 1-6 -Stasjon 3 Skråsnitt subcostalt. Galleblæren kan ha varierende leie noe som gjør at man noen ganger har vanskeligheter med å finne den. Pasienten bør i slike tilfelle undersøkes fastende. Galleblæren ser man som regel godt både fra ventral subcostal vinkling og intercostalt fra lateralsiden. L GB L VC GB VC Stasjon 3 Rotert 90 grader

Stasjon 1-6 -Stasjon 4 Transversal- og lengdesnitt fra hø lateralflate. Skift posisjon og grep om lydhodet og skann lever, portalområde, galleveier og høyre nyre fra lateralflaten samt intercostalt. L HN Lengdesnitt HN L Tverrsnitt

Stasjon 1-6 -Stasjon 5 Snitt fra venstre lateralflate. Flytt lydhodet til venstre flanke og lokaliserer milten intercostalt bak midtaxillærlinjen. Fremstill ve. nyre fra pol til pol i både parallell- og transversalplan. Halepartiet av pancreas vil ofte kunne sees fra venstre flanke gjennom milten.

Stasjon 1-6 -Stasjon 6 Transversal- og lengdesnitt over symfysen. Det lille bekken undersøkes best når urinblæren er fylt. Både prostata, rektum, uterus og evt. eggstokkene kan da som regel sees.

Stasjon + Til slutt er det av og til relevant å gjøre en orienterende skanning av tarmer for å se etter target lesions eller fortykket tarmvegg. Start i høyre fossa iliaca og identifiser distale ileum og evt appendix. Følg colon helt fra coecum og i distal retning ned til sigmoideum.

Organundersøkelse Størrelse og form Overflate Struktur og ekkogenisitet Blodkar Andre gangsystemer Bevegelighet og elastisitet Normalvariasjon

Caput Corpus Organundersøkelse -Pankreas Stasjon 1 (og 5) Innsyn kan bedres ved ve. Sideleie, dyp inspirasjon eller ved inntak av vann Stor variasjon i størrelse og form Lengde: 13-15 cm Bredde: 2 cm caput, 1 cm corpus og cauda Uregelmessig overflate Tiltagende lys ved økende alder (Fett/fibrose) Ductus pancreaticus 1-2mm (>3 mm Dilatasjon. Eldre >5 mm) Cauda

Organundersøkelse -Pankreas-2 M P Ductus pancreaticus merket med gule kaliper (G. Folvik) Pankreashalen kan sees «via» milten ved dårlig innsyn i epigastriet

Stasjon 1, 3 og 4 Vurder: Størrelse og form Menn 13-16 cm Kvinner 12-15 cm Leverbegrensing leverkant, kapsel Parenchym Ekkogenisitet Ekkomønster Lesjoner Kar Vv.hepaticae V. porta A. hepatica Galleveier Intrahepatiske galleveier Organundersøkelse -Lever Glatt kapsel, spiss leverkant L N Snitt fra stasjon 4 L GB VC Vertikalt snitt i midtklavikulærlinjen

Organundersøkelse -Leversegmenter

Organundersøkelse Lever-Parenkym Sveip gjennom venstre leverlapp Sveip gjennom høyre leverlapp

Organundersøkelse -Lever-Kar Levervener Portalvene B-mode FargeDoppler Pulset Doppler

Organundersøkelse -Galleblære Stasjon 1 og 3 Undersøkes fastende Inspirasjon og venstre sideleie bedrer innsyn Veggtykkelse 2-3 mm (Cut off 4 mm) Størrelse 2-3cmx7-8cm (Cut off<4 cm i tverrdiameter) Ingen lagdeling av vegg Stasjon 3, skrått subcostalt Stasjon 3, rotert 90 grader

Stasjon 1 og 3 Diameter ductus hep. Communis/choledochus <6mm <7-9 mm hos cholecystektomerte eller eldre Intrahep. galleganger følger porta og ofte ikke synlige. Utvidete intrahep. galleganger parallelltegn FargeDoppler brukes for å skille galleveier fra kar Organundersøkelse -Sentrale galleveier

Stasjon 4 og 5 Skannes i longitudinalt og transversalt Lengde 9-14 (10) cm Tykkelse 4-6 cm Parenkym inkl. cortex og medulla/pyramidene: 14-18 mm (cut off >10mm) Cortex: 8-10 mm lett hypoekkoisk eller isoekkoisk med lever. Pyramidene hypoekkoiske som cyster Sinus inkluderer samlesystem og kar og er hyperekkoisk. Nyrebekken hyperekkoisk. Organundersøkelse -Nyrer Tverrsnitt hø. nyre. Pyramide rød pil. Nyrebekken, gul pil Longitudinelt snitt, høyre nyre. Parenchym markert med rød dobbelpil.

Stasjon 5 Størrelse Lengde 12cm Bredde 3-4 cm Isoekkogen eller lett hyperekkogen mot lever. Bimilt (sirkulær i hilus) vanlig hos 2-3 % Organundersøkelse -Milt

Organundersøkelse -Urinveier og genitalia Stasjon 6 Best med full blære Urinveier: Sees vanligvis ikke Blære: Skannes transversalt og longitudinalt Vegg 3-5mm, 2-3mm hvis full Volum ca h*b*l/2 Prostata: Størrelse 2,5*3*3,5cm Uterus Skannes transversalt og longitudinalt Størrelse Lengde 4-8 cm Bredde 2-5 cm Hyperekkogen, men endometriet lysere Ovarier Størrelse 1*2*3cm Kan forveksles eller ligge gjemt mellom tynntarm lengde Longitudinalt snitt. Prostata, gul pil. Rektum rød pil Bredde Høyde Transversalsnitt

Stasjon 1 og 2 Aorta Glatt vegg Diameter<3cm V. cava inferior Lett å komprimere Tr. coeliacus A. mes. superior Organundersøkelse -Store kar

Beskrivelse og dokumentasjon Operatør: Ultralydapparat: Medikamenter: Henvisningsårsak: Funn: Det er tilfredstillende innsyn til abdomen. Leveren har normal størrelse, normalt ekkomønster, jevn avgrensing og ingen fokale forandringer. Galleblæren og galleganger har normale dimensjoner og utseende. Det sees heller ikke patologi i pancreas, milt eller nyrer. Det er intet å bemerke ved de store abdominalkar. De sees ikke ascites eller patologiske lymfeknuter. Urinblæren er upåfallende. Ved undersøkelse av tarm ble det ikke funnet patologiske segmenter. Vurdering:

Oppsummering Ultralyd er en dynamisk undersøkelse. «Bruk pasienten» aktivt for å bedre innsyn (Respirasjon og stillingsendringer) Systematisk gjennomgang av 6+ sikrer kvalitet Full beskrivelse lagres som notat under «organfunksjon» i journalsystem Lagre relevant billeddokumentasjon

Spørsmål?