Nr. 4-2013 - 96. årgang. Hallingbanker. fusjonerer. Side 6

Nr. 4-2013 - 96. årgang Hallingbanker fusjonerer Side 6

Minneord Kjell Remvik er gått bort Det var med sorg vi mottok meldingen om at Kjell Remvik, gikk bort 21. mars. Remvik var tidligere styreleder i Sparebank - foreningen og administrerende direktør i Spare banken Møre. Kjell Remvik var en av sparebanknæringens aller største profiler. Med sitt milde vesen og hyggelig væremåte gjorde han et sterkt inntrykk på mennesker, enten det var som banksjef i Spare banken Møre, styreleder i Sparebank foreningen eller som privatpersonen Kjell Remvik. Bankkarrieren startet i 1954 da Remvik ble ansatt i Borgund Spare bank. Etter at han kom inn i banken tok han sin bankfaglige utdannelse gjennom Bank - ak ademiet. I 1978 ble han ansatt som administrerende banksjef i Borgund Sparebank. Remvik så tidlig at spare bank - strukturen i Møre og Romsdal langt fra var optimal. Han ble en av initiativtakerne og den største pådriveren i omstrukturering av næringen i fylket. I 1985 ble en rekke sparebanker samlet under Sparebanken Møres paraply. Også fusjonen med Sparebanken Romsdal i 1990, som følge av bankkrisen, skjedde i Remviks tid. Slik at 32 sparebanker deltok i fusjoner som endte opp med Spare - banken Møre. I 1987 overtok han roret som kaptein på skuta, Sparebanken Møre, og han fikk oppleve hvor tøft det var å styre en større sparebank gjennom den store bankkrisen på 1990-tallet. Spare banken Møre gikk på store tap, men fikk ikke hjelp verken fra Spare bank - enes sikringsfond eller myndig - hetene. Med klokskap og godt bankhåndverk manøvrerte Remvik og hans mannskap seg gjennom krisen, og inn i smulere farvann, hvor arbeidet med å bygge en sterk bank tok til. Da han i 1997 overlot roret til Olav Arne Fisker strand, var Spare banken Møre i svært god skikk og en sterk og viktig aktør i norsk sparebanknæring. Det var ikke bare Spare banken Møre som hadde nytte av Remviks solide kompetanse. Under krisen ble han bedt om å ta vervet som nestleder i Spare banken Nord-Norges styre. Kjell Remvik ble i 1995 valgt som styreleder i Sparebankforen - ingen. Han ledet styrets arbeid i tre år frem til årsmøtet i 1997. Selv om bankkrisen var kommet godt på avstand og sparebankene viste solid vekst og gode overskudd i Remviks periode som styreleder, så var det mange utfordrende enkeltsaker som måtte løses. Men han visste at i næringen var det stor vilje til samarbeid, og som oftest fikk han styret med seg når han la frem sine synspunkter. Remvik var en ihuga nynorskmann noe som gjenspeilte seg i at han fremførte en av sine årsmøtetaler på nynorsk. Som pensjonist var Remvik opptatt av sparebanknæringen. Han hadde stor glede av å være gjest på Sparebank foreningens årsmøter sammen med sin kjære Kari, og han var ivrig leser av Sparebankbladet. I 2007 ble Kjell Remvik rammet av Parkinsons sykdom, og de siste fire årene var han på sykehjem. Til tross for at han ble blind og ufør fungerte hodet og hørselen godt, og hans kone Kari måtte lese Spararebank bladet fra perm til perm for ham. Remvik hadde mange interesser. Han hadde en stor og kraftig stemme som Aalesunds Mand - sang forening nødt godt av. Han var et utpreget friluftsmenneske og kom seg ut i skog og mark så ofte som mulig. Han var også opptatt av å ta vare på de gamle fjellgårdene i Storfjorden, og han var i flere år styreleder i Stor - fjordens Venner. Når han nå er borte går våre tanker til hans kjære Kari og familien. Vi lyser fred over Kjell Remviks minne. Ragnar Falck www.sparebankbladet.no Utgitt av Sparebankforeningen i Norge Redaktør: Ragnar Falck Tlf. 23 28 42 16 Mobil 957 71 227 ragnar.faick@fno.no Redaksjons-sekretariat/abonnement Hanne Berntsen TIf. 23 28 42 17 Mobil 908 93 386 hanne.berntsen@fno.no Layout og design: Eikli Media og INN as Forsidefoto: Benedicte Forsberg Annonseansvarlig: Mia Vestgården Berg Flisa Trykkeri Tlf: 62 95 50 60 Dir: 62 95 50 67 Mobil: 99 57 58 49 Fax:62 95 50 61 mia@flisatrykkeri.no Besøksadresse: Finansnæringens Hus Hansteens gate 2, Oslo Postadresse: Postboks 2521, Solli 0202 Oslo Forretningsfører: A/S Sparebankforeningens Driftsselskap Redaksjonen avsluttet: 22. april 2013 Grafisk produksjon: Maccompaniet AS, Oslo

L E D E R Sikrer kvaliteten i kunderådgivningen Autorisasjon av finansielle råd - givere er det største kompetanseløftet innenfor finansnæringen noen gang. Siden oppstarten av ordningen i 2009 er nå totalt 6 500 medarbeidere i bank og rådgivningsselskaper autorisert som finansielle rådgivere. Det har hele tiden vært stor entusiasme for autorisasjonsordningen i sparebankenes ledelse og ikke minst blant de ansatte. Det å arbeide seg frem til ny og viktig kompetanse og bli autorisert som finansiell rådgiver har for svært mange ansatte vært et viktig mål. Det skal heller ikke stikkes under stol at det å være autorisert også har gitt status, og nye muligheter innenfor jobbmarkedet. Ågjennomføre det faglige undervisningsopplegget og bestå kravene både når det gjelder den teoretiske kunnskapsprøven og den praktiske prøve er en krevende vei å gå. Fra sparebankenes side, det er dem vi kjenner best, har arbeidet med å få autorisert rådgiverne hatt høy prioritet. Man har stilt både ressurser og muligheter til disposisjon, slik at kandidater, både på egen hånd og i grupper, har kunnet bruke deler av arbeidstiden for i felleskap å forbrede seg til kunnskapsprøve og ikke minst i den praktiske prøven. Nå fordrer rådgiverrollen mer en bare kunnskap i økonomi, plassering og sparing. Derfor er det gjennom hele undervisningsopplegget lagt stor vekt på at etikk og god rådgivningsskikk skal ha en helt sentral rolle i undervisningsopplegget og prøvene. Praktisk prøve er god rådgivningsskikk i praksis. «nå fordrer rådgiverrollen mer en bare kunnskap i økonomi, plassering og sparing. Derfor er det gjennom hele undervisningsopplegget lagt stor vekt på at etikk og godrådgivningsskikk skal ha en helt sentral rolle i under - visningsopplegget» Når det nå er satt stor fart i arbeidet med å samordne autorisasjons- og godkjenningsordningen i hele finansnæringen innebærer det en videreføring av kompetansebyggingen. Ved at man samordner de ulike ordninger legges felles fagemner inn i ordningene. Eksempler er grunnleggende jus og regelverk, og ikke minst etikk og god rådgivningskikk. Dette vil ligge i bunnen når man nå etablerer kompetansestandarder i næringen. For sparebanker og øvrige finans bedrifter vil samordningen innebære muligheter for å samordne vesentlige deler av opplæringen, noe som vil være økonomisk fordelaktig. At autoriserte og godkjente rådgivere i bank og forsikring vil ha samme grunnleggende ballast i sin rådgivning vil være en klar fordel og sikre høy kvalitet i kunderådgivningen. INNHOLD Til beste for kundene våre Arbeidet med samordning av finansnæringens autorisasjons- og godkjenningsordninger er kommet langt. Ifølge adm. dir. Idar Kreutzer nye kompetansestandarder i næringen bidra til at publikum kan nye godt av relevant kompetanse i rådgivningen. Målet er gode kundeopplevelser i tråd med de krav næringen har pålagt seg selv. 9 Fleip eller Fatca Mange bankdirektører har det siste året blitt kontaktet av konsulenter eller revisorer som gjerne vil dele sin «bekymring» for en ny amerikansk finanslov kalt FATCA. Fra enkelte er det sågar hevdet at FATCA-reglene vil kreve ressurser til implementering og system - endringer som langt overgår kostnadene i forbindelse med tusenårsskiftet. 14 Compliance et krevende og viktig område Compliancefunksjonens oppgave er å kontrollere og sikre at virksom - heten overholder verdipapirhandel - loven og forskrifter myndighetene har vedtatt. Sentralt er å forebygge at det oppstår unødvendig risiko gjennom kontroll og rådgivning omkring lovverket, skriver Liv Tove Bakken i Finans Norge. 28 Aktivt eiendomsmarked rundt Oslo Vi har hatt vårt beste førstekvartal noensinne. Det er ikke tegn på noe dårlig marked, men prisene har flatet ut, sier Fredrik von Krogh i Aktiv Eiendoms megling i Asker. På andre siden av Oslo, mener Ken Døhli i SpareBank 1 Eiendoms - meg ling på Lillestrøm at det er eneboligene som er mest ettertraktet hos boligkjøperne. 35 3 6 9 10 11 12 12 14 16 Minneord over Kjell Remvik Hallingbanker klar for fusjon Skal sikre kvalitet i kundebehandlingen Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere får nytt navn Finanstilsynets vurdering av Nibor Phising brer om seg Nesten umulig å etterforske Fleip eller Fatca På krita i Mexico 19 20 Rekordmye forsikringssvindel avdekket i fjor ØKONOMISK PERSPEKTIV: Noe må skje 22 TEMA: Bærekraftige næringsbygg 31 35 36 37 ØKONOMISK/POLITISK KOMMENTAR: Strenge norske kapitalkrav, men økt forutsigbarhet Aktivt eiendomsmarked i Asker Norges beste tredje år på rad Eneboligene topper på Romerike 38 SPAREBANKHISTORIE: Sparebankforeningens samarbeid med tyskerne w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R. 4 2 0 1 3 5

A K T U E L T Hallingbanker klar for fusjon Styrke: Fusjonen innebærer en styrke for lokalbankideen, frem holder de to banksjef ene Hans Kristian Gles ne i Nes Preste gjelds Spare bank og Trond-Erik Birkeland i Hol Spare - bank. Alt er klappet og klart for fusjon i Hallingdal etter at forstanderskapene i Nes Prestegjelds Sparebank og Hol Sparebank har gitt grønt lys for at de to spare - bankene skal gå sammen. Når fusjonen er gjennomført, formodentlig i løpet av sommeren, vil den nye banken bli den nest største i Eika-alliansen med en forvaltningskapital på rundt 8,5 milliarder kroner og med 96 medarbeidere. «vi er godt forberedt til å ta en sterkere posisjon i fylket» Navnet på den fusjonerte banken er foreløpig ikke fastsatt. Banken skal heller ikke ha et hovedkontor. Det vil være representanter for bankens ledelse både på Nes og Hol. Bankens forretningsadresse blir Geilo. Ambisjonene er at hele Buskerud skal være bankens markedsområde. Vi er godt forberedt til å ta en sterkere posisjon i fylket, frem - holder de to banksjef - ene Hans Kristian Gles - ne i Nes Preste gjelds Spare bank og Trond- Erik Birkeland i Hol Spare bank. Et spørsmål til Glesne: I en tid hvor det ser ut til at banknavn skal bestå av tre bokstaver, så er kanskje Nes Prestegjelds Sparebank, det lengste og fineste banknavnet i kongeriket. Føler du ett visst vemod ved at navnet nå blir borte? Ja, jeg gjør nok det. Hallingdøl - ene var raskt ute og etablerte sparebank. Vår bank var på banen knappe 20 år etter at den første spare - banken i Norge ble stiftet. Derfor blir det nok litt spesielt når vi nå skal skifte et så fint og tradisjonsrikt sparebanknavn, sier han. Gode grunner for fusjon De to banksjefene er klare på at det er flere grunner for å fusjonere. Vi står overfor økende kost - nader på flere områder, blant annet innenfor IT. Derfor er det viktig at vi sikrer oss større forretningsvolum som bidrar til økte inntekter. De nye regulatoriske kravene er også en utfordring som vi må ta. Selv om vi blir en klart større bank er vi fortsatt en relativ liten aktør som har behov for å styrke vår kvalitet og kompetanse. Vi skal bygge sterkere og bredere fagmiljøer blant annet for å redusere operasjonell risiko ved at mye kompetanse besittes av enkeltpersoner. For å sikre at vi får inn nøkkelpersoner på alle områder er det viktig at vi fremstår som en sterk og spennende bank, som gir våre ansatte interessante utfordringer, sier Hans Kristian Glesne, som skal lede den sammenslåtte banken. En annen viktig årsak er at begge bankene har svært stor dekning i sine primærmarkeder. I Hol og på Geilo, som er vårt hovedmarked har vi i dag en markedsdekning på om lag 80 prosent. Vi driver vår virksomhet i et område som tradisjonelt har vært et av landets største turist- og hytte - områder, og utbyggingen pågår fortsatt for fullt. Dette har ført til at vi har fått en god del hytteeiere fra andre steder i landet som kunder i vår bank. Men skal Hol Sparebank vokse må det skje utenfor Hol og Geilo, og da er en fusjon med Nes Preste gjelds Sparebank den beste løsningen for oss, sier Trond-Erik Birkeland. Begge bankene er egenkapitalbanker notert på Oslo Børs. Vi har vært gjennom en omfattende prosess når det gjelder fastsettelsen av verdi på de to bankenes egenkapitalbevis. Resultatet ble at verdien er den samme for begge bankene. Åtte kontorer i fylket Med ambisjonene om å være bank for hele Buskerud har den nye banken et bra utgangspunkt. Med åtte kontorer spredt på flere av de mest sentrale stedene i fylket. Nes Preste - gjelds Sparebank har over år utvidet sitt marked gjennom å etablere kontorer utenfor Hallingdal. Banken har kontorer på Nesbyen, Gol, Drammen, Flå, Rødberg og Sigdal. Her har vi bygget opp en solid kundeportefølje som vi skal utvikle ytterligere i tiden fremover, sier Hans Kristian Glesne. Fra vår side tar vi med oss våre to kontorer på Hol og Geilo og en stab med meget dyktige medarbeidere. Jeg tror den nye banken vil ha store muligheter i det som har vært vårt område. Vi kan i større grad være med å løfte næringslivet i Hol og Geilo, sier Trond-Erik Birkeland, Begge banksjefene fremhever at fusjonen innebærer en styrke for lokalbankideen. Vi har mange kunder allerede og er opptatt av at disse skal kjenne seg igjen også etter fusjonen. Ikke minst fordi våre kunder fortsatt vil møte sin personlige rådgiver på sitt lokale bankkontor. Vi har behov for å styrke oss rent kompe - tansemessig. Vi ønsker å være et godt alternativ for dem som har solid utdanning og gjerne også erfaring fra bankvirksomhet. At vi er godt etablert i Drammen gjør det lettere for oss å rekruttere spisskompetanse på viktige områder. Det er nå en gang slik at det holder til flere med den kompetansen vi etterspør i de større byene, enn på mindre steder. Hvis vi bygger topp kompetanse i eksempelvis Drammen, skal selvfølgelig denne utnyttes i hele banken og komme alle våre kunder til gode, sier Hans Kristian Glesne. Han fremholder at selv om Drammensregionen er bankens største markedsområde både når det gjelder privat- og bedriftsmarkedet, så er det ikke aktuelt å etablere et hovedkontor der. Ikke andre alternativer På spørsmål om man i de to bank ene har vurdert andre strukturelle løsninger for å bygge en sterkere lokal «vi har behov for å styrke oss rent kompe - tansemessig» N R. 4 2 0 1 3 w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R. 4 2 0 1 3 7

A K T U E L T Samordning av autorisasjons- og godkjenningsordningene: Skal sikre kvalitet i kundebehandlingen Styre og ledelse i den nye banken: Fra venstre: nestleder Lars Terje Slåke (styreleder i Hol Sparebank), viseadm. banksjef, Trond-Erik Birkeland, adm. banksjef Hans Kristian Glesne og styreleder George H. Fulford, (styreleder i Nes Prestegjelds Sparebank). sparebank, eksempelvis med SpareBank 1 Hallingdal Valdres, svarer de to banksjefene at de ikke har sett dette som noe reelt alternativ. Vi har ikke vurdert dette som et alternativ. At det er flere aktører i Hallingdal er positivt. Det er viktig at det er konkurranse i vårt primærmarked, sier de to banksjefene. Hol Sparebank Stiftet: 1905 Forvaltning: 2,3 mrd. kroner Hovedkontor: Geilo Kontor: Hol Ansatte: 26 Kjernekapital: 16,6 prosent Kapitaldekning: 20 prosent Egenkapitalbevis: Emisjon i 1998 400 000 bevis a kroner 100. Suksessfaktorene avklart Glesne og Birkeland sier at det er utført et omfattende arbeid for finne frem til de suksessfaktorer som er lagt til grunn for å bygge en ny og sterkere sparebank. Rent konkret innebærer dette: 1. Felles problemforståelse Det innebærer at i organisasjonen forstår vi de utfordringer vi vil stå overfor i tiden fremover. 2. Felles mål I stor grad har begge bankene hatt samme målsetning for sin virksomhet, noe som gir et godt utgangspunkt for å bygge en ny bank. 3. Involvere de ansatte De ansattes representanter ble på et tidlig tidspunkt engasjert i arbeidet med fusjonsplanene. 4. Tidlig avklaring Vanskelige problemstillinger er blitt tatt opp på et tidlig tidspunkt og avklart. 5. Eierskap Det er lagt stor vekt på at det i de to bankene utvikles et sterkt eierskap, både til de prosesser vi har vært gjennom, og at begge organisasjonene føler et eierskap til den sam - menslåtte sparebanken. 6. Informere interessenter For oss har det vært helt sentralt å informere alle interessenter om våre kunder. Det gjelder både våre kunder, lokalmiljøet rundt våre kontorer, kommunene og ikke minst eiere av bankenes egenkapitalbevis. Nes Prestegjelds Sparebank Stiftet: 1842 Forvaltning: 5,64 mrd. kroner Hovedkontor: Nesbyen Antall kontorer: Fem (Flå, Nore Uvdal, Gol, Drammen) Ansatte: 63 (57,5 årsverk) Kjernekapital: 13,5% Kapitaldekning: 15,2% Egenkapitalbevis: 1 500 000 Bare positive signaler Glesne og Birkeland føler seg sikre på at den nye banken vil bli godt mottatt rundt om i Buskerud. Vi har ikke fått noen negative til bakemeldinger omkring fusjonen, tvert om, vi har bare fått positive signaler og kommentarer fra kun - der og kommunale myndigheter, sier de to banksjefene, som ikke legger skjul på at de er svært optimistiske når det gjelder utviklingen til den fusjonerte banken. Fornøyde Eika-banker Lederne for de to bankene legger ikke skjul på at de som eiere/medlemmer i Eika er svært fornøyd med de strategiske endringer som er gjort i alliansen. Når Eika nå slår fast at den viktigste oppgaven er å bidra til å gjøre de lokale sparebankene bedre, er det en svært velkommen strategi - endring. Tidligere var Terra i stor grad opptatt av å sikre seg inntekter fra sparebankene, i dag er det serviceoppgavene overfor spare - bank ene som er det sentrale. At Eika leverer gode produkter og tjenester som støtter opp om den enkelte lokale sparebanks virksomhet er helt i tråd med de ønsker vi som eiere/ medlemmer har, sier Trond-Erik Birkeland og Hans Kristian Glesne. R a g n a r Fa clk Sparebankbladet Arbeidet med samordning av finansnæringens autorisasjons- og godkjenningsordninger er kommet langt. En ny felles nettside for ordningene er nylig blitt lansert: finaut.no. Kompetansestandarder på bransjenivå skal gi gode kundeopplevelser i tråd med de krav næringen har pålagt seg selv. Det overordnede målet med samordningen er å sikre kvalitet i kundebehandlingen og å legge grunnlag for legitimitet og tro - verdighet. For finansbedriftene betyr det stordriftsfordeler å sam - arbeide om kompetansestandarder, og for den enkelte medarbeider vil en dokumentert kompetanse gi faglig trygghet og basis for yrkesstolthet. Ny godkjenningsordning GOS Godkjenningsordningen for selgere og rådgivere i skadeforsikring er nå endret fra en bedriftsintern ordning basert på en felles rammeplan til en nasjonal ordning. Skadeselskapene ble invitert til å tilslutte seg denne i begynnelsen av mars. Fordi alle autorisasjons- og godkjenningsordningene er nasjonale ordninger, er det nå mulig å definere tverrgående fagemner: Grunn - leggende jus/regelverk og Etikk/ God rådgivningsskikk. En felles kunnskapsprøve for disse er under utvikling og vil bli integrert i kunnskapsprøvene i Godkjennings ord - ningen og AFR. Fagstoffet er også innarbeidet i fagplanene for de tre autorisasjonsordningene i forsikring. Her skjer prøving gjennom de ordinære eksamenene for disse autorisasjonsordningene. Til beste for kundene våre Moderne finansforetak er kunnskapsorganisasjoner som tilbyr både enkle og kompliserte produkter. Når det gjelder enkle tjenester, betjener kundene seg selv. Når det gjelder mer kompliserte tjenester, har de behov for kompetanse. Finansiell rådgivning og salg og rådgivning innenfor skadeforsikring har de siste årene vært et prioritert område i finansnæringen. Det er etablert kompetansestandarder på bransjenivå med sikte på at publikum skal nyte godt av relevant og dokumentert kompetanse. Målet er gode kundeopplevelser i tråd med de krav næringen har pålagt seg selv. Idar Kreutzer Felles fundament i etikk Etikk/God rådgivningsskikk er det eneste feltet hvor ordningene på sentralt hold har utviklet felles pensum. Det skyldes dels at finans - næringen ønsker like føringer på et meget viktig område, dels at det er vanskelig å finne kortfattet, relevant og målrettet litteratur. Pensum i etikk består av følgende elementer (se også ordningenes hjemmeside): Heftet Mot og tillit er omarbeidet slik at innhold, eksempelmateriale etc. er relevant for alle autorisasjons- og godkjenningsordningene. Felles God rådgivningsskikk. En enkel «kommentarutgave» av God rådgivningsskikk. De nye kunnskapsprøvene vil bli åpnet 6. mai praktisk prøve 3. juni. Fagplaner og nærmere beskrivelse av den enkelte ordning finnes på nettsiden. Fritaksordninger Det langsiktige målet er modularisering av autorisasjons- og godkjenningsordningene. Dette skal øke «sømløsheten» og gjøre det enkelt for bedrifter og kandidater å bevege seg mellom ordningene etter hvert som kompetansebehovet endrer seg. De endringer som gjennom - føres våren 2013 er et første skritt på veien og er grunnlag for følgende fritaksordninger: 8 N R. 4 2 0 1 3 w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R. 4 2 0 1 3 9

Ø K O N O M I S K / P O L I T I S K K O M M E N T A R 1) Prøve i tverrgående emneområder (Grunnleggende jus/regelverk, Etikk /God rådgivningsskikk) avlegges bare én gang enten i AFR, i God - kjen ningsordningen eller i autorisasjonsordningene i forsikring. 2) Drøfting av etisk dilemma skjer bare én gang enten i Godkjen nings - ordningen, AFR eller en av autorisasjonsordningene i forsikring. 3) Praktisk prøve gjennomført i AFR gir fritak for Godkjenningsord ning - ens praktiske prøve. Overgangsordninger Omlag 10 000 medarbeidere er i perioden 2009 2012 er blitt AFRautoriserte og/eller har oppnådd godkjenning i den tidligere godkjenningsordningen i skadeforsikring. For disse gjelder overgangsordning: Kandidater som har tatt AFR tid - ligere: Forskjellen mellom gammel og ny fagplan dekkes opp gjennom AFRs ordinære oppdatering i 2013. Nytt navn Tverrgående emneområder er innarbeidet i fagplanen for oppdatering som ble publisert 31. januar. Kandidater som har tatt godkjenningsordningen tidligere: Kandidatene avlegger næringens felles prøve i tverrgående emneområder innen utløpet av en treårsfrist. Kandidater som har tatt både AFR og godkjenningsordningen tidligere: Kandidatene følger AFRs oppdateringsregime. Strenge norske kapitalkrav, men økt forutsigbarhet Siv Seglem i Autorisa sjons ord ning en for finansielle rådgivere. Sekretariatet for Autorisa sjons - ordningen for finansielle rådgivere (AFR), skifter nå navn til Sekreta - riatet for Finansnæringens autorisasjonsordninger. Kortversjonen er «autorisasjonsordningene», nettadressen er finaut.no og henvend - elser mottas på post@finaut.no. Sekretariatet har fått et nøytralt navn fordi det i tillegg til AFR skal drifte øvrige autorisasjons- og godkjenningsordninger i finansnæringen. I første omgang gjelder det Godkjenningsordningen for selgere og rådgivere i skadeforsikring, GOS. At de ulike autorisasjons- og godkjenningsordningene nå skal samordnes gjør at sekretariatet vil representere en større faglig bredde, sier Seglem. Mange sparebanker har etterlyst forutsigbarhet om nye kapitalkrav for å lette den langsiktige kapitalplanleggingen. Slik sett er det positivt at regjeringen 22. mars i år offentliggjorde sine vurderinger av kravene som vil bli pålagt norske banker. Det er også bra at innfasingen av kravene skjer over tre år slik at bankene gis mulighet til å bygge egenkapital over tid, som er viktig for å unngå negative utilsiktede virkninger. Forslagene innebærer langt strengere krav enn de som gjelder i dag og vil trolig være på nivå med de strengeste i Europa. Selv om norske banker gjennom de senere årene allerede har startet tilpasningen, er det åpenbart at de står foran et stort oppkapitaliseringsbehov. Det er heller ikke tvil om at de skjerpede kravene, i motsetning til hva noen synes å mene, vil måtte gi økt lånerente for bankenes kunder. Det har den enkle forklaring i at funding av egenkapital koster mer enn gjeldsfinansiering. Dessuten er jo en sentral motivasjon for reformen at regulatoriske myndigheter søker å få til en riktigere prising av kreditt i normale tider som vern mot fremtidige kriser, ved at husholdninger og bedrifter reduserer sin gjeldsgrad. Dagens formelle kapitalkrav er 8 % av et risikobasert beregningsgrunnlag og der det er adgang til å oppfylle kravet med like mye tilleggs kapital som kjernekapital. I praksis har Finans tilsynet gjennom mange år krevd at bankene oppfyller en større andel av det samlede kapitalkravet med kjernekapital. Bankene, «dagens formelle kapitalkrav er 8% av et risikobasert beregningsgrunnlag» 10 N R. 4 2 0 1 3 w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R. 4 2 0 1 3 31

«lovforslaget er overraskende tynt når det gjelder drøftingen av hva som er intensjonen bak de ulike bufferkravene» på sin side, har tilpasset seg ved å ha en kapitalisering godt over minimumskravene, for å kunne vokse, men også for å kunne tåle uventede tap uten å stå i fare for å bryte regulatoriske krav. På veien mot de nye skjerpede kravene har Finanstilsynet krevd at bankene gradvis styrker sin soliditet ved å ha minst 9 % ren kjernekapital (i praksis egenkapital). Selv om dette tiltaket utvilsomt ga enkelte banker betydelig hodebry i kapitalplanleggingen, har myndighetene gjennom lang tid vært tydelige på at soliditeten skulle opp. Minstekrav med buffer på toppen av buffer Det gjeldende minimumskravet på 8 %, videreføres. Det nye er innslaget av ulike bufferkrav på toppen av minstekravet. I tillegg til bevaringsbuffer og systemrisikobuffer, har Regjeringen fremmet forslag om systemviktighetsbuffer og mot - syklisk buffer. Lovforslaget er overraskende tynt når det gjelder drøftingen av hva som er intensjonen bak de ulike bufferkravene, ikke minst de ulike bufferne sett opp mot hverandre. Trolig har dette sammenheng med at det har skjedd store endringer i forslaget til EUregelverk siste tiden forut for EU-parlamentets behandling, ikke minst fordi det har vært noe ulikt syn mellom EU-kommi - sjonen, Rådet og EU-parlamentet i disse spørsmålene. Dessuten ble det norske lovforslaget fremmet før EU hadde vedtatt CRD IV. Tidspresset i det norske finansdepartementet har tydeligvis vært stort for å komme opp med de nye og strengere kravene. Hva er eksempelvis forskjellen mellom bevaringsbufferen og systemrisikobufferen? Er de satt til å dekke samme risiko og hva er konsekvensene av å bevege seg «nedover» i de ulike bufferne? Og hvorfor er ikke systemrisikobufferen tids varierende? Er det virkelig slik at det eksisterer en permanent systemrisiko i det norske bankmarkedet utover det de øvrige kravene er ment å dekke? Lovforslaget drøfter videre i liten grad hvorfor alle banker skal pålegges samme systemrisikobuffer, verken propor - sjonalitetshensyn eller av relevante til definisjoner av systemrisiko. Og er det slik at filialer av utenlandske banker som har virksomhet i Norge, skal omfattes av kravene eller skal det bare baseres på såkalt frivillig resiprositet? Spørsmålene er mange og lovproposisjonen gir litt for få svar. Motsyklisk buffer bedre begrunnet, men risiko for feil timing Faglitterauturen om begrunnelsen for den motsykliske bufferen, er mer omfattende og drøftingen i lovforslaget er her mer utfyllende enn for de øvrige bufferkravene. Motsyklisk buffer skal etter intensjonen være tidsvarierende for å redusere medsyklisk bankadferd. Denne tankegangen har i utgangspunktet mye for seg. Det synes langt enklere å bygge forsvarsverk i gode tider enn i dårlige tider og som bankene skal kunne tære på når konjunkturene snur. Like fullt fremstår den konkrete utformingen av til - taket ganske så teknisk og jeg tror myndighetene gjør klokt i å innføre kravet gradvis, slik at en unngår util siktede virkninger både for bankene og realøkonomien. Risiko - en for gal timing virker åpenbart til stede. Det er derfor positivt at Norges Bank, som nå har offentliggjort sitt forslag til kriterier om praktisering av bufferen, under - streker at størrelsen på bufferen må ses i lys av øvrige krav som introduseres. Det synes naturlig å vurdere bruk av den motsykliske bufferen i sammenheng med systemrisikobufferen. Etter lovforslaget skal systemrisikobufferen for alle banker øke fra to til tre prosent ren kjernekapital fra 1. juli 2014. Tersk elen for å aktivere den mot sykliske bufferen bør følgelig ha økt tilsvarende (det vil si som å øke motsyklisk buffer ytter - ligere fra tre prosent). Bufferkrav er noe annet enn minimumskrav Det er viktig at det klargjøres at det er en betydelig forskjell mellom bufferkrav og permanente minimumskrav. For bankene er det stor forskjell, både markedsmessig og regulatorisk, om kapitaldekningen avtar ned mot et bufferkrav eller et minstekrav. Dersom en bank står i fare for å bryte et minstekrav, vil det ha kraftig negativ innvirkning på tilgangen til og prisen på finans - iering. Dersom bufferkravet i praksis fester seg som et permanent minstekrav, svekkes det som et diskresjonært virkemiddel. Størrelsen på bufferkravene bør derfor variere over tid. Flere virkemidler for å løse ett mål Flere av bufferkravene tar høyde for risiko knyttet til markert vekst i boligpriser og gjeld. Den risiko Finans - departementet viser til for å endre boliglånsrisikovektene, som er en pågående høringssak, tar nettopp høyde for foreslåtte bufferkrav. Konsistens med kommende internasjonale standarder tilsier at bufferkrav bør benyttes for å øke bankenes tapsbærende evne, mens regler for beregning av risikovektet balanse bør være på linje med internasjonal «best practice». I beslutningsgrunnlaget for motsyklisk buffer inngår også utvikling i bolig - priser og gjeld. Det er grunn til å stille spørsmål ved hvor mange tiltak som skal rettes inn mot samme risikokilde. Underkommunisert kapitalbehov Ved fremleggelsen av lovforslaget ga Finansdepartementet uttrykk for at bankene gjennomgående allerede ligger godt an til å oppfylle de strengere kravene til ren kjerne - kapital. Det som imidlertid ikke ble nevnt, er at bankene i dag benytter kjernekapital til å oppfylle deler av kravene til annen ansvarlig kapital. Kapitalbehovet for å oppfylle de nye Ønsker man å nå målet, må man faktisk også akseptere tiltaket, kommenterer Erik Johansen, Finans Norge kravene er derfor høyere enn det departementet ga uttrykk for. Både tidligere og nye minstekrav til ansvarlig kapital er åtte prosent. En viss del av dette kravet kan oppfylles med tilleggskapital (ansvarlig lånekapital) eller hybridkapital (fondsobligasjoner). Imidlertid har mange banker valgt å oppfylle hele eller deler av minstekravet til ansvarlig kapital med ren kjernekapital. Minste kravene må oppfylles først og kan ikke anvendes «en gang til» for å dekke bufferkrav. Dermed må disse bankene enten bygge mer ren kjernekapital enn det som fremkommer i det materiale Finans - departe mentet presenterte eller så må de bygge mer tilleggs- og hybridkapital. Foruten de regulatoriske kravene, kommer påslag som følge av pilar 2- beregningen og bankenes egne buffere. Det er gode argumenter for at pilar 2-kravet bør reduseres som følge av introduksjonen av makrobuffere, men et påslag for øvrige risiki må nok uansett påregnes. System - viktige banker vil dessuten få et påslag på to prosentpoeng til 18 % fra 1. juli 2016 sett bort fra pilar 2 og egne buffere. Da er vi over på et nivå som tilsier en helt annen bankvirkelighet. Det største problemet med for - slaget og fremstillingen av forslaget er derfor at det ikke gir noen samlet oversikt over de endringene og følgelig heller ikke av konsekvensene. Når de økonomiske konsekvensene skal vurderes, må man se lovforslaget sammen med de endringene som samtidig er foreslått om reg l - ene for beregningsgrunnlaget og kapitalkravene øker langt mer enn det proposisjonen gir inntrykk av. Bankene må bygge mer kapital Selv om norske banker ligger godt an, mange mindre- og mellomstore banker er nær allerede, er det rimelig å anta at nesten alle banker må bygge mer egenkapital. Det vil skje i en periode der bankene også blir møtt med økte kostnader i form av strengere likviditetskrav og økte innbetalinger til Bankenes sikrings - fond. Mindre- og mellomstore bank - er har alltid hatt en høyere kapital - isering enn de store bankene. Selv om en med det nye regelverket får særkrav for de systemviktige bank - ene, er det grunn til å reise spørsmål om ikke kapitalmarkedet vil kreve at alle banker skal være minst like godt kapitalisert. Poenget om at større banker er mer diversifiserte, vil nok ha en viss gyldighet også i fremtiden. Om lag hvor stort det samlede kapitalbehovet blir for den norske banknæringen, er litt for tidlig å fastslå. Det vil blant bero på utfallet av saken om boliglånsvekter. Finansdepartementet er enig at utlånsrenten må opp En konsekvens av de skjerpede lovkravene er redusert utlånskapasitet til næringslivet. Dette har sin enkle forklaring i at utlån til foretakene binder mest egenkapital. Mange banker gjør og vil måtte gjøre tilpasninger i sin balanse for å være i stand til møte skjerpede krav. Det samme bildet ser vi internasjonalt. Finans Norge har gjennom lang tid kommunisert at økte kapitalkrav vil måtte få virkning for utlånsrentene fordi egenkapital er en dyrere finansieringskilde enn fremmedkapital. At lån dermed blir dyrere, er faktisk en sentral motivasjon for å skjerpe kravene. Led - ende politikere har kritisert oss for at vi har vært tydelige på denne effekten. Kritikken er særlig underlig i lys av at det i Regjeringens lovforslag faktisk står følgende: «Forslagene i denne proposisjonen kan ( ) bygge opp under en riktig - ere prising av kreditt i normale tid - er. Det kan i sin tur gi et ytterligere vern mot fremtidige kriser ved at husholdninger og bedrifter reduserer sin gjeldsgrad ( )» Særlig klar ere kan vel ikke embetsverket i Fin ans - departementet fortelle oss at forslag - ene innebærer høyere lånerenter [og derfor noe dempet låneetterspørsel]. Ønsker man å nå målet, må man faktisk også akseptere tiltaket. Erik Johansen Finans Norge «økte kapitalkrav vil måtte få virkning for utlånsrentene» 32 N R. 4 2 0 1 3 w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R. 4 2 0 1 3 33

A K T U E L T Rask omsetning: Fredrik von Krogh hos Aktiv Eiendoms megling i Asker kan fortelle at de fleste boligene han selger går etter den første visningen. Aktivt eiendomsmarked i Asker Vi har hatt vårt beste førstekvartal noensinne. Det er ikke tegn på noe dårlig marked, men prisene har flatet ut, sier Fredrik von Krogh i Aktiv Eiendoms megling i Asker. Han opplever at mange flytter fra Oslo og ut til Asker, men påpeker samtidig at det er få førstegangsetablerere som kjøper bolig i kommunen. Derfor er kanskje rekkehusene de mest populære. Vi selger det meste av det vi har ute. Det er sjelden vi har en henger, sier von Krogh og forklarer en henger med at boligen ikke blir solgt etter første budrunde. Jeg opplever markedet som normalt, men med noen uforutsigbarheter. Ser man på antall som flytter hit så er det for få boliger fortsatt. De som skal kjøpe er samtidig veldig kresne. De vil ikke kjøpe hva som helst. Prisene har flatet ut. Det er som forventet. Prisstigningen i januar og februar var over all forventning, så derfor er det ikke noe rart at det har flatet ut nå. Fortsetter 2013 som nå vil vi fortsatt se en liten økning utover året, mener han. Førstegangskjøperne Von Krogh opplever ikke at skriveriene i media om renteøkning har hatt noen effekt på boligmarkedet. Nå har media begynt å skrive om rentenedgang. Jeg tror ikke folk henger seg så mye opp i disse spådommene. Det er når det konkret skjer noe fra bankene at folk reagerer. Strammer bankene til i forhold til førstegangskjøpere så vil det merkes. Samtidig ser vi at markedet i Oslo hvor førstegangskjøperne stort sett er, går som bare det. Det er ofte foreldre som kommer inn og hjelper barna sine, sier han. I Asker er det sjelden førstegangskjøpere selv om detfor tiden er stor byggeaktivitet med leilig - het s kom plekser. Hoved sakelig er dette snakk om seniorleiligheter. Dette åpner opp for annenhåndsmarkedet for boliger. Det vil føre til at det blir et større marked for eneboliger. Jeg tror imidlertid ikke det vil ha noe å si for prisene. Rekkehus står høyest i kurs hos kjøperne i Asker. Det er flest på visning her. Det er likevel et stort kjøpesegment i eneboliger fra 4,5 til 7 millioner kroner. Når du kommer til 8 millioner kroner forventer folk at det skal være ekstremt bra. Det holder ikke at boligen er stor, det må være noe ekstra, påpeker han. «foreldre hjelper barna» 34 N R. 4 2 0 1 3 w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R. 4 2 0 1 3 35

A K T U E L T Mange på visning Det er mange som kommer på visning, og samtidig mange som er frustrerte over at de ikke finner den boligen de vil ha. Folk blir frustrerte når boligen går fort og de ikke får den boligen de vil ha. Ser vi på listene vi har, så er det en kø av boligkjøpere. Likevel er det nok slik at mange har et ønske om å flytte, men ikke like stort behov. Markedet preges av dette. Når behovet melder seg for fullt, så vil det merkes tydelig. Han forteller at det normale er at boligene han selger, går for takst eller litt over takst. Det er sjelden de går over en million over takst slik man kan ha lest om enkelte steder. At boligen selges en uke etter visning er det normale. Det er unødvendig å bli bekymret fordi noen tar to til tre uker. Dette er et luksusproblem. Det er stort sett budkrig. Det er sjelden det ikke er flere bud givere. Det vanlige er at den første som legger inn bud legger seg litt under prisantydning for å se om det er andre som henger seg på. Bud runder ender som oftest pluss minus fem prosent i forhold til prisantydning, forteller von Krogh. Aktiv Asker Aktiv i Asker er franchisetaker hos Aktiv Eiendomsmegling som er eid av Eika. Sparebankene i Eika gir et banklåntilbud til meglerens kunder. Det å være under en kjede som er eid av en stor bankgruppe, er trygt. Det gir oss storkundeavtaler. Nærmeste bank er Fornebu - banken på Fornebu i Bærum, og vi har ingen Eika-bank i Asker. De fleste av våre kunder som trenger hjelp til boliglån, havner der, for - teller han og påpeker samtidig at han synes det går helt fint å ikke være nærmere tilknyttet en bank. Alle Aktiv-kontorene har vært helt frittstående. Eika har tidligere vært Terra og hatt Terra Eien doms - megling. De går nå inn i Aktiv. Det vil føre til at vi får en del kontorer som også er i bankene. Det vil ikke påvirke oss i noen grad. Vi er komfortable med dette. Vi vet at andre meglere som er tettere knyttet til banken, blir presset til å ha mer fokus på bank enn det vi synes er bra for vårt kjerneområde. Vi kan ha mer fokus på det vi synes er gøy, som eiendomsmegling er. Vi får den tjenesten som vi ønsker å tilby videre, uten at vi er pålagt det. I utgangspunktet er vi frittstående. Det er ikke nevnt i vår markeds - føring at vi er gift med Eika, men vi vil ikke samarbeide med andre banker i Asker, forteller han. Samtidig vet han at boligselgere som ikke er så bevisste på at ikke alle meglere er like, fort går til banken sin når de skal velge megler. En typisk bankkunde som tar kontakt med banken sin for å selge bolig fordi de tror at det er det van - lige, kommer ikke så ofte hit. Vi markedsfører oss stort sett direkte. Alt fra reklame i posten og lokalavis til Finn.no, er det vi benytter oss av. Utfordringen er å få de som ikke kjenner oss, til å vite at vi kan selge boligen deres. Det er store forskjeller på hva ganske like boliger selges for i bygda her. Vi vinner på kvalitetsmegling. Hvert salg må skreddersys. Vi får referansekunder. Veldig mange av de som kommer hit er blitt anbefalt, sier von Krogh. Populær strekning Han mener at området på vestsiden av Oslo og utover fjorden er et pop - ulært område. Asker har nok mer bygdepreg enn Sandvika og Bærum. Flere og flere ser på Asker som et sted å bo i stedet for Bærum hvis de skal flytte vestover. Dette har også sammenheng med at det fortsatt er billigere å bo i Asker. Jeg opplever ikke at Lillestrøm har blitt mer populært enn Asker ennå. Det har mye med å gjøre at det fortsatt er mer populært å bo på vestsiden. Her er det gode skoler, bra barnehagedekning, gode offentlige kommunikasjonsløsninger og enkel tilgang til marka og sjøen, sier Fredrik von Krogh. E ddy Grønset Norges beste tredje året på rad For tredje året på rad, og for fjerde gang i løpet av de siste fem årene, er Aktiv Eiendoms - megling kåret til Norges beste eiendomsmeglerkjede ifølge Norsk Kundebarometer. Resultatet er det høyeste blant eiendomsmeglerkjeder siden starten av undersøkelsen i 2002. Takk for tilliten våre kunder har vist oss. Vi er stolte av våre meglere som nok en gang har vist at de setter kunden i fokus og lever opp til forventningene, kommenterer Finn Magnus Rogne-Hansen, adm. dir. i Aktiv Eiendomsmegling. Det er en uttalt målsetting internt at vi skal ha de mest tilfredse boligkundene, og vi er utrolig stolte av å vinne for tredje året på rad. Vi har hevet oss hvert år siden 2007, og den utviklingen skal vi fortsette med. Selv om vi er veldig stolte av å vinne innenfor eiendomsmegling, er det alltid noe lære av andre bransjer. Vi lever av fornøyde kunder og skal ikke hvile på laur - bærene, sier Rogne-Hansen Total blant alle bransjer er Aktiv på 45. plass, noe som er den høyeste plasseringen de har oppnådd til nå. Aktiv får i år en score på 75,1 poeng foran Krogsveen på andre plass og med Eien domsmegler 1 på tredje. Eneboligene topper på Romerike På den andre siden av Oslo, mener Ken Døhli hos SpareBank 1 Eiendomsmegling i Lillestrøm at det er eneboligene som er mest ettertraktet hos boligkjøperne. Generelt så har det over en lengre periode vært en stor tilflytting til hele Romerike. Jeg opplever at mange ønsker å flytte ut av Oslo-gryta og få mer for pengene. Prisnivået er nok høyt på deler av Romerike også, men sam - menlignet med Oslo er det lavt. I tillegg til hovedflyplassen så har etab - Viktig: Erfarings - ut veksling mel - lom megler og bank er viktig, sier Ken Døhli. leringene til Posten, Varemessen og Coca Cola vært med på å gjøre om - rådet enda mer populært. Markedet er bra, men varierende. Det som er bra, får mye besøk, men er det boliger som det er mye feil med og dårlig beliggenhet så er det rolig, sier han. Døhli forteller at boligen vanligvis ligger en uke på nett før visning, og så går det vanligvis to helger med visning før den solgt. Det meste går rimelig kjapt, men det er ikke slik det var før finanskrisen. Vi må generelt jobbe mer enn hva vi gjorde i 2007. Slik sett føler jeg vel egentlig at markedet er litt mer sunt, sier han. Mange nye leiligheter På Lillestrøm og Nedre Romerike så er det eneboliger som er mest populære. Det har vært bygd mange leiligheter, og nyere eneboliger er det derfor mangel på. Rekkehus og delte boliger er også populært, men eneboliger er mest populært, forteller megleren. Viktig med banktilknytning Døhli mener at fellesskapet med SpareBank 1 er et stort pluss og veldig viktig for dem. Det gir butikk begge veier, men her har vi enda mer å hente. Det er ting vi jobber med. Nøkkelen til suksess i eiendomsmegling er å ha et samarbeid med en bank. De som ikke har det, lykkes ikke. Det viktigste er at de gir deg butikk. Banken sitter med mange lånekunder, og de får de over til oss når de skal selge. Samtidig har vi mange på visning. De trenger lån. Vi gir hverandre kunder. Vi må hele tiden jobbe med dette. Dette må ikke være noe stunt. Vi tar derfor samarbeidet opp på alle møter vi har internt, og vi har også egne samarbeidsmøter med banken. Her er erfaringsutveksling viktig, sier Ken Døhli. 36 N R. 4 2 0 1 3 w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R. 4 2 0 1 3 37

alene. Åpen kommunikasjon eller møter for å diskutere forholdet til tyskere eller NS-myndigheter var det selvsagt vanskelig å få til. Derfor har vi heller ikke så mange skriftlige kilder om foreningens virke under okkupasjonen. Undertegnede sparebankhistoriker måtte ha famlet mye i mørket om han ikke i Sparebank - for eningens arkiv overraskende kom over trykksaken «Fra krigs - årene» med påføringen: «Konfidentielt». Publikasjonen inneholder et foredrag som Hartvig Gundersen holdt på Sparebankforeningens årsmøte i 1945, på et tidspunkt da minnene fra krigen fortsatt var friske. I tillegg til det 16 siders lange foredraget, trykket Gundersen opp et 75 siders hefte med avskrifter av korrespondanse, forordninger og sirkulærer. At Gundersen ønsket at skriftet skulle være konfidensielt, var kanskje et ønske om å beskytte noen av de personene som ble nevnt i skriftet. Gundersens fortel- Sparebankforeningens samarbeid med tyskerne «Som alle bankfolk vet er våre gamle organisasjoner, Central - foreningen for Norges Spare - banker og Den norske Bank - forening, kommet igjennom krigsårene uten innblanding fra NS. Vi har den hele tid hatt vår gamle rett til fritt å velge vårt styre, de valgte tillitsmenn har den hele tid vært på plass og våre midler er ikke blitt stjålet.» Slik oppsummerte Sparebank - foreningens formann Hartvig Gundersen organisasjonsfor - holdene under krigen i det første «frie» nummeret av Sparebank bladet i 1945. Leserkrets: Som medlemsblad i ett eksemplar til landets sparebanker, for øvrig som betalt abonnement til forstanderskap, styrer og funksjonærer i et flertall av bankene, til de fleste forretningsbankavdelinger, gratis til Stor tinget, sentraladministrasjonen, dagsavisene og NRK. Abonnementspris: Kr. 480,- pr. år Trykkmetode: Offset Gitt Nasjonal Samlings tunge bestrebelser for å få integrert næringsorganisasjonene inn i sin egen fold, var denne oppsummeringen ikke lite oppsiktsvekken - de. Ikke mindre oppsiktsvekkende var det at fraksjoner blant de tyske okkupantene var støttespillere for bankforeningenes forsøk på å holde Quisling-regjeringens fingre vekk fra bankfatet. Hartvig Gundersens konfidensielle opptegnelser Hartvig Gundersen, Sparebankfore - ningens formann fra 1928 til 1953 og direktør for Oslo Sparebank fra 1925 til 1953, hadde en unik posisjon under okkupasjonen. Fordi Bankfor - eningens formann Leif Thorstenson holdt til i Bergen, måtte Gundersen ofte representere hele banknæringen i forhandlingene og dragkampene med okkupasjonsmakten og Nasjonal Samling. Gundersen måtte ta en rekke vanskelig og ubehagelige avgjørelser www.sparebankbladet.no Annonsepriser: 4 farger: 1/1 side kr. 14.400,- 1/2 side kr. 9.600,- Sort/hvitt: 1/1 side kr. 9.200,- 1/2 side kr. 6.600,- Omslagsside: 1/1 side kr. 15.400,- Tekniske data: Format: 210 x 287 mm høy Satsflate: 185 x 248 mm Antall spalter: 3/4 Spaltebredde: 59/43 mm Annonser med utfallende trykk tas. Sparebankhistorie Annonsemateriell: Digitalt: PDF, Mac/QuarkXpress eller eps. Raster 60 linjer. Tilleggskostnader for annet annonse - materiell belastes kundene. 11 nummer pr. år ved månedsskiftet (nr. 6/7: ultimo juni, nr. 12: medio desember). Materiellfrister: 3 uker før utgivelse. Stillingsannonser: 2 uker før utgivelse. Hartvig Gundersen ling og dokumentasjon virker i all hovedsak etterrettelig, den både sammenfaller med og supplerer andre framstillinger av finanshistorien under okkupasjonen. Nasjonal Samling var hovedfienden Gundersens fortelling handler om hvordan bankforeningene prøvde å beskytte bankvesenet mot inngrep fra okkupasjonsmakten, men først og fremst fra Nasjonal Samling. Gundersen oppsummerer det slik: «Jeg vil straks ha sagt at disse vanskelighetene stort sett ikke kom fra tyskerne, men fra Nasjonal Samling, og angrepene på vårt bankvesen ble derfor også sterkere og sterkere etter som Nasjonal Samling fikk anledning til å utfolde sitt maktbegjær.» NS ønsket å gjøre bankene til et redskap i en førerbasert, nasjonal - sosialistisk planøkonomi. Derfor var det viktig for partiet å få egne folk inn i bankenes styrende organer. I september 1941 skrev Quisling et notat til rikskommissær Joseph Terboven der det blant annet het: «I ledelsen for stats- og privatbankene sitter fremdeles over alt de gamle partipolitiske og plutokratiske tjenestemenn og utøver ved sin makt over kredittgivningen i virkeligheten hemmelig terror over hele næringslivet.» Dette ønsket Quisling naturligvis en slutt på. Hvem var det så som representerte okkupasjonsmakten i dette spillet? Tyskerne etablerte sin sivile administrasjon i Norge, Rikskommis - sariatet, med Joseph Terboven som leder allerede i slutten av april 1940. I Rikskommissariatet fikk tyskeren Rudolf Sattler hovedansvaret for bankvesenet. Sattler hadde vært leder av den tyske Riksbankens avdeling i Magdeburg, og Norges Bank skrev i sin redegjørelse om okkupasjonsårene at Sattler var «en velutdannet fagmann med stor innsikt i pengepolitiske og finansielle spørsmål». Ifølge Norges Bank forsto han problemene som den tyske invasjonen førte med seg og «tilbød samarbeid på helt saklig basis». Direktør Sattler og hans kollega direktør Gross mente okkupasjonsmakten var tjent med et pengevesen og en banknæring som fungerte mest mulig normalt, og som ikke ble et politisk redskap for NS. Hartvig Gun - dersen skriver om Sattler og Gross: «Disse herrer kom jeg også fra våren 1943 i personlig kontakt med, og disse to tyskere ga oss en god hjelp i vår kamp mot N.S.» Også i andre næringer, som i kraftforsyningen, har vi eksempler på at fagfolkene i Rikskommissariatet og norske fagfolk fant hverandre. Norges Bankforbund et skall uten innhold Et viktig element i NS strategi for å nazifisere næringslivet, var å få kontroll med næringsorganisasjonene. Den 28. november 1942 kom det en forordning om «Norges Bankfor - bund». Ifølge forordningen skulle Bankforbundet være en sammenslutning av de to etablerte bankforeningene samt en ny forening med navn «Statsgaranterte bankers forening». Bortsett fra Norges Bank skulle alle banker være med i forbundet. Hartvig Gundersen ble oppnevnt som leder av Bankforbundet. Gjennom å kople Bankforbundet nært opp til Finansdepartementet, håpet NS å kunne påvirke strategiske beslutninger i banknæringen. Slik gikk det ikke. Med støtte fra sine tyske medspillere og fra sentrale personer i statsforvaltningen, endte Norges Bankforbund opp som en løs overbygning på de to etablerte foreningene. Både Sparebankfore - ningen og Bankforeningen fikk beholde sine gamle vedtekter og fortsette sin virksomhet. Hartvig Gundersen hadde imidlertid vært i sterk tvil om ordningen med en ny organisasjon skulle godtas. Han konfererte med direktør Gunnar Jahn i Statistisk sentralbyrå, som var en aktiv motstandsmann. Jahn mente at ordningen var såpass god at den burde godtas. Norges Bankforbund fikk selv bestemme sine vedtekter, og Hartvig Gunder - sen oppsummerte i sitt foredrag: «Disse vedtekter ble kun bestemmelser på papiret. Det ble ikke holdt et eneste styremøte, ikke ført noen protokoll, ikke valgt noen desisjonskomité og ikke utlignet noen kontingent.» I et av tilfluktsrommene i Sparebankenes Hus i Universitets - gaten 8 fant vi ved Sparebankfore - ningens flytting til Finansnæringens Hus det puslete arkivet til Norges Bankforbund. Det er et av mange uttrykk for Quislings og Nasjonal Samling sin avmakt i forhold til banknæringen. Et annet eksempel på denne avmakten gjaldt forsøkene på å få nazister inn i sparebankenes ledelse. Paragraf 13 i sparebankloven av 1924 åpnet for at noen forstandere i noen sparebanker kunne velges av kommunene. NS så her en mulighet for at den nye ledelsen i kommunene kunne sette inn alle forstandere i alle sparebanker, og dermed bestemme sammensetningen av direksjonen og valg av banksjef. Gundersen forteller: «Aksjonen ble stoppet av direktør Sattler, som uttalte at etter de undersøkelser han hadde foretatt, kunne loven ikke praktiseres således som fremholdt av N.S.» I alt var det under okkupasjonen bare to av de gamle banksjefene som måtte gå etter politisk påtrykk fra Nasjonal Samling. Lars Thue w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R. 4 2 0 1 3 39

RetuRadResse: sparebankbladet postboks 2521, solli, 0202 Oslo