Utarbeidelse av panikkmodellen Tidsbruk Del 1 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Del 2 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Del 3 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Innledning Øvelsen veksler mellom at kursleder demonstrerer med en kursdeltaker og at deltakerne går sammen i rollespill. Noen kursdeltakere vil ikke være klar over skillet mellom panikklidelse, agorafobi og sosial angstlidelse. Det er viktig å sørge for at den som inntar rollen som pasient kan spille en person med panikklidelse. Del 1 Utarbeid panikksirkelen Kursleder demonstrerer med en kursdeltaker. Innled: «Fortell meg om det verste panikkanfall du har hatt.» (Pasienten kan ha rasjonelle tanker når han/hun ikke har angst Få fram tankene slik de er når panikken står på.) 1. Kartlegg fysiske og mentale symptomer. 2. Kartlegg tanker om angsten (varighet, intensitet) og symptomene (katastrofetanker) 3. Undersøk hvordan tankene virker inn på angsten. Fyll inn i boksene i panikksirkelen og drøft med pasienten. Gå sammen to og to. Behandler og pasient med panikklidelse. Pasienten er grei. Gå gjennom de sammen punktene som i demonstrasjonen. Bytt roller. Del 2 Kartlegg sikkerhetsatferd Kursleder fortsetter demonstrasjonen med kursdeltakeren. Kartlegg pasientens sikkerhetsatferd, det vil si det pasienten gjør for å dempe symptomene, kontrollere angsten og forhindre at de tenkte katastrofene inntreffer. Undersøk hvorfor de ulike sikkerhetsatferdene hjelper. Gå sammen to og to. Behandler og pasient. Alliansen er god, og den som spiller pasient passer på at det er panikklidelse som demonstreres. Gå gjennom de sammen punktene som i demonstrasjonen. Bytt roller.
Del 3 Kartlegg triggere for et panikkanfall Kursleder fortsetter demonstrasjonen med kursdeltakeren. Innled med å si at det er vanlig at man prøver å gjøre alt man kan for å forhindre at et panikkanfall kommer fordi symptomene er så skremmende og ubehagelige. Et eksempel er å overvåke indre kroppsfornemmelser eller unngå situasjoner og aktiviteter kan vekke dem. 4. Kartlegg tidlige indre kroppssignaler på at et panikkanfall kan være i anmarsj, og undersøk hva pasienten gjør for å ha kontroll og forhindre det. 5. Undersøk pasientens bekymringer, det vil si pasientens tolkning av tidlige indre signaler («Tenk, hvis») Undersøk om det går langt tid fra pasienten kjenner noe uro og antydninger til symptomer til han/hun regulerer ned aktivering og forsøker å kontrollere følelsene og kroppsfornemmelsene. 6. Undersøk hvordan bekymringstankene virker inn på angsten. Fyll inn i boksene i modellen. Gå sammen to og to. Behandler og pasient. Alliansen er god, og den som spiller pasient passer på at det er panikklidelse som demonstreres. Gå gjennom de samme punktene som i demonstrasjonen. Bytt roller. Del 4 Oppsummer og informere om behandlingen Kursleder fortsetter demonstrasjonen med kursdeltakeren. Oppsummer modellen og undersøk om pasienten synes den virker logisk. Tegn angstkurven. Presentere to hypoteser: a. Angst og det som skjer i kroppen er farlig og alle pasientens tiltak er nødvendige. b. Det som skjer i kroppen er normalt, men skremmende og ubehagelig. Det som er problemet ved panikklidelse er først og fremst pasientens katastrofale tolkning av det som skjer i kroppen. Gi informasjon om behandlingen. a. Man undersøker hypotesene ved å fremkalle symptomene og ikke ved å unngå eller ved å gjøre sikkerhetsatferd. b. Det er viktig ikke å prøve å regulere ned kroppsreaksjonene for å få klare konklusjoner. c. Det er viktig å oppsøke gjentatte ganger. Det tar tid å forandre hjernens måte å reagere på. d. Behandler og pasient gjør det sammen. Angsten er som regel for intens til at pasienten kan klare å gjøre det på egen hånd til å begynne med.
Gå sammen to og to. Behandler og pasient. Alliansen er god, og den som spiller pasient passer på at det er panikklidelse som demonstreres. Gå gjennom de sammen punktene som i demonstrasjonen. Bytt roller.
4. Indre fornemmelse 5. Bekymringstanke 3. og 6. Angst 2. Tolkning 1. Kroppslige og mentale symptomer
4. 5. 3. og 6. Angst 2. 1.
Hypotese 1: Det som skjer i kroppen og hodet er farlig/dødelig Hypotese 2: Det som skjer er normalt, bare ubehagelig (Hilser på angsten) (For å test hypotesene må man ikke gjøre sikkerhetsatferd) Fysisk eller mental fornemmelse Hva er dette? Tenk hvis noe er på gang Angst Sikkerhetsatferd Massere brystet, snakke fornuftig med meg selv, knipe meg selv, holde fast i noe, sette/legge meg ned, støtte meg til noe, trekke pusten dypt inn gjentatte ganger, stirre på ting, drikke noe kaldt, svelge om og om igjen Tolkning Hjerteinfarkt hjertet sprenges. Blir kvelt, får ikke nok luft, blir kokt, slutter å puste, detter om, besvimer, blir gal, klikker, mister kontroll, blir psykotisk, det tar aldri slutt Kroppslige symptomer Anspenthet, uro, hjertebank, høy puls, varm/kald, svett, ørhet, uvirkelighetsfølelse, konsentrasjonsvansker, snurping i halsen, tørr i munnen, trykk i brystet, prikking i hendene