Energi- og Klimaplan Klæbu kommune. Kortversjon faktadel med foreløpig visjon og hovedmål

Energi- og Klimaplan Klæbu kommune Bilde Kortversjon faktadel med foreløpig visjon og hovedmål Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22 89 11 Postboks 34 Grefsen, N-49 Oslo www.afgruppen.no Bank 8398 5 1144 Telefaks +47 22 89 11 1

Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Fakta... 4 1.1 Befolkningsutvikling... 5 1.2 Pendlerfordeling... 6 1.3 Bygningsmasse... 7 1.4 Energisystemet... 8 1.5 Stasjonært energibruk... 9 1.5.1 Forbruk, produksjon og mulige ressurser frem mot år 22... 11 1.6 Nasjonal klimaforpliktelse... 12 1.7 Lokal klimaforpliktelse... 14 1.7.1 Utslipp av klimagasser i kommunen... 15 2 Viktige sektorer... 18 3 Visjon... 23 4 HovedMÅL og strategier... 23 AF Energi & Miljøteknikk Side 2

SAMMENDRAG Dette dokumentet er en kortversjon av Klæbu kommune sin faktadel til kommunedelplan for energi og klima. I tillegg finnes det en tiltaksdel som beskriver visjoner, mål og tiltak, samt en estimering på tiltakenes effekt på klimagassutslippene. Hovedformål med planen er å få et redskap som tar helhetshensyn i saker som berører energi og klima i kommunen, og som samtidig er forankret i overordnede nasjonale og fylkeskommunale målsetninger. Hovedformål med kortversjonen er å gi et raskt innblikk i de energi- og klimautfordringer Klæbu kommune står ovenfor, og hvilke ressurser og muligheter som finnes. For mer utdypende om hvert enkelt tema viser vi til faktadelen av energi- og klimaplanen. Planarbeidet har vært organisert med styringsgruppe og arbeidsgruppe. Formannskapet har vært styringsgruppe. Medlemmene i arbeidsgruppa har vært Tove Kummeneje (leder), Svein Rodø, Knut Brauteset, Geir-Magne Sund og Liv Berit Hansen. Klæbu kommune, 1. juni 29 navn Rådmann AF Energi & Miljøteknikk Side 3

1 FAKTA Klæbu kommune ligger sør for Trondheim omkring vestenden av Selbusjøen og Nidelvas dalføre. Viktige næringer er jordbruk med hovedvekt på melkeproduksjon, og skogbruk. For øvrig verkstedindustri, noe trevareindustri og servicevirksomhet. I alt 57 % av den yrkesaktive befolkningen arbeider utenfor kommunen, hovedsakelig i Trondheim. I Klæbu ligger fire av kraftverkene i Nidelva, Løkaunet, Svean, Fjæremsfoss og Bratsberg. Tabell 1: Nøkkeltall for Klæbu kommune [SSB 28] Nøkkeltall Areal (km²) 185 Innbyggere 5 558 Administrasjonssenter Klæbu Tettsteder Klæbu 3 55 (55 %) Tanem 1 14 (2%) Arealfordeling % Jordbruk dyrket mark 6 Skogbruk 47 Ferskvann 6 Annet areal 41 Sysselsetting (27) % Jordbruk, skogbruk og fiske 3,7 Industri, bergv., olje- og gassutv. 4,9 Kraft- og vannforsyning, Bygge- og anleggsvirksomhet 12,2 Varehandel, hotell/restaurant 8,4 Transport og kommunikasjon 6,9 Finansiell tjenesteyting 2,1 Forretningsmessig tjenest/eiendomsd. 5,3 Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. 6,1 Undervisning 12,1 Helse- og sosialtjenester 36,3 Andre sosiale og personlige tjenester 2,6 km2 5 4 3 2 1 Klæbu Bjugn Malvik Skaun ST-fylke 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Figur 1: Kommunens areal sammenlignet med andre kommuner Figur 2: Befolkningstetthet sammenlignet med andre kommuner Bosetting og boforhold 24 Kommunen Fylket Landet Befolkning pr km² 28 14,2 14,1 Andel bosatte i tettbygde strøk (%) 72 74 76 Andel bosatte i blokk/bygård (%),3 11,8 12,8 Andel bosatte i bolig bygd etter 1961 (%) 86,5 7,5 66,9 befolkning pr km2.. 8 7 6 5 4 3 2 1 Klæbu Bjugn Malvik Skaun ST-fylke km2 (kun ST-fylke AF Energi & Miljøteknikk Side 4

1.1 Befolkningsutvikling Klæbu kommune har ingen konkret og politisk vedtatt målsetting, og det er stor usikkerhet omkring utviklingen i boligmarkedet. Ambisjonsnivået er avhengig av hvem man spør, og markedet vil antagelig styre mye av dette. Sannsynligheten for fortsatt sentralisering er meget stor, og Klæbu har store utbyggingsareal og potensial for vekst. Over tid må man derfor regne med betydelig vekst i Klæbu. Et folketall mellom 7 og 1 i 23 kan være et utgangspunkt. Utbyggingsplanene tilsier med andre ord at utviklingen kan komme til å ligge i overkant av SSBs prognoser. Figur 3 viser historisk og forventet endring i befolkningsantall. Som vi ser forventes det en positiv utvikling i årene fremover, i motsetning til mange andre mindre kommuner. Det er en tendens til at folk flytter inn til større byer eller til utkantkommuner av slike. Fra SSB har vi hentet et estimat for fremskriving av folkemengden. 8 7 6 Antall innbyggere 5 4 3 2 1 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 21 212 214 216 218 22 Figur 3: Befolkningshistorikk og utvikling, Klæbu kommune AF Energi & Miljøteknikk Side 5

1.2 Pendlerfordeling I statistikken fra SSB (pendlerstatus for sysselsatte i aldersgruppen 16 74 år) finner vi at total antall pendlere i 27 var ca 2386 stk, og at antallet har økt med ca 425 personer siden år 2 (ca 22%). Antallet utpendlere er høyere enn antall innpendlere, og utgjør en andel på ca 82%. Det er i antall utpendlere som har økt mest i perioden, ca 287 personer (ca 17%). Pendling er ikke nødvendigvis det samme som daglige arbeidsreiser. Noen vil være ukependlere, andre er deltids-sysselsatte eller jobber helt eller delvis hjemmefra. I 27 dro ca 92% av utpendlerne til Trondheim, mens ca 3% dro til Melhus. Av innpendlerne kommer ca 7% fra Trondheim, og ca 17% fra Melhus. antall 3 25 2 15 1 5 2 21 22 23 24 25 26 27 Innpendlere Utpendlere Sum Figur 4: Pendlere til/fra Klæbu kommune andre kommuner i MR-fylke andre kommuner i Nlfylke andre kommuner i NT-fylke andre kommuner i ST-fylke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 andre kommuner i MR-fylke andre kommuner i Nlfylke andre kommuner i NT-fylke andre kommuner i ST-fylke 1 2 3 4 5 6 7 8 Malvik Skaun Melhus Melhus Trondheim Trondheim 2 21 22 23 24 25 26 27 Figur 5: Utpendlere, prosentvis fordeling 2 21 22 23 24 25 26 27 Figur 6: Innpendlere, prosentvis fordeling AF Energi & Miljøteknikk Side 6

1.3 Bygningsmasse Hovedvekten av areal er private boliger. De fleste innbyggerne bor i og rundt tettstedene Klæbu og Tanem. Tabell 2 viser en oversikt over registrerte boliger (bebodde og ubebodde) i kommunen, fylket og landet. Tallene kommer fra SSB og gjelder for år 27. Kategorien Andre bygningstyper inkluderer i hovedsak boliger i garasjer, næringsbygninger og andre bygningstyper som ikke er boligbygninger. Tabell 2: Bygningsmasse i Klæbu kommune, lignende kommuner, fylket og landet i 27 (bebodd og ubebodd), antall Bjugn Malvik Klæbu Skaun ST-fylke Norge Enebolig 254 3621 1467 219 63899 125121 Tomannsbolig 12 381 175 256 1585 25388 Rekkehus, kjedehus og andre småhus 156 378 243 121 17858 25563 Boligblokk 5 236 145 16 33982 478293 Bygning for bofellesskap 15 87 8 47 6296 38694 Andre bygningstyper 11 26 28 42 2112 692 Sum 2361 4729 266 2591 139997 2242651 Figur viser prosentvis fordeling av boligtyper. Som vi ser er det en stor andel eneboliger i kommunen. På bakgrunn av kommuneplaner er det liten grunn til å regne med noen vesentlig endring i bostruktur i tiden fremover. Fra posten finner vi antall husstander i kommunen, som vist i Figur. Figur viser at Klæbu har ca 2 husstander, hver med et strømforbruk på ca 27 kwh. antall, stk 5 4 3 2 1 Bjugn Klæbu Malvik Skaun Figur 8: Antall husstander (26) Prosent 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Bjugn Malvik Klæbu Skaun ST-fylke Norge Boligblokk Bygning for Andre bofellesskap bygningstyper Figur 7: Prosentvis fordeling av boligtyper i 27 (ubebodd og bebodd) kwh pr husholdning 4 35 3 25 2 15 1 5 Bjugn Klæbu Malvik Skaun Figur 9: Forbruk av energi i husstander (26) AF Energi & Miljøteknikk Side 7

1.4 Energisystemet Det meste av stasjonær energibruk i Klæbu kommune dekkes av elektrisitet levert gjennom kraftnettet tilhørende Trondheim Energiverk Nett AS. Distribusjonsnettet får all effekt tilført fra overliggende regionalnett i 2 transformatorstasjoner. For noen transformatorstasjoner er det begrenset overføringsevne på reserveinnmatingen og man kan derfor i høylast risikere langvarig underskudd som må løses ved sonevise utkoblinger. Trondheim Energi Nett har avdekket slike flaskehalser for hele Klæbu kommune. Sannsynligheten er liten og den samfunnsmessige risikoen er liten. Trondheim Energi sin kraftproduksjon foregår i dag i 14 heleide kraftstasjoner i Nea/Nidelva hvorav flere ligger i Klæbu kommune samt 5 deleide kraftstasjoner i Orkla/Grana (KVO). På Svean har det i fjor vært et mindre havari på et aggregat, men dette er nå rettet opp. Det er fjernvarme i Klæbu og varmesentralen på Halset består av: 2 oljekjeler på hhv 1,5 og 1,8 MW El.kjel på 2,4 MW Biokjel m/flisfyring ( paller og rivningsvirke ) på 1,2 1,5 MW. Kjelen er dimensjonert for briketter og flis med fuktighet inntil 4 % fuktighet. I dag benyttes flis fra rivningsvirke. Kjelen oppnår 1,5 MW med bruk av briketter/1,2 MW med bruk av fuktig flis. Fjernvarmenettet har i dag en utstrekning på ca 2 km og er sammenhengende på Hallsetplatået fra syd mot nord. I dag produserer varmesentralen ca 5, GWh/år. Omfanget av eksisterende bebyggelse eller næring med vannbåren varme, forteller noe om energifleksibiliteten i kommunen. Figur viser antall registrerte næringsbygg/kommunale bygg med vannbåren varme, og omfatter blant annet Klæbu Helsesenter (Kjelkraft), Klæbu Rådhus (Kjelkraft), Klæbu Sparebank (Kjelkraft), Selli rehabiliteringssenter (Kjelkraft), Sørborgen barneskole (Kjelkraft) og ca. 1 næringsbygg Hallset (Fjernvarme). I tillegg til disse kan det være næringsbygg som har vannbåren varme som ikke er tilknyttet fjernvarme og ikke har uprioritert overføringstariff (kjelkraft). Figur viser at ca 5,4% av alle boenheter (enebolig, tomannsbolig, rekkehus, blokk) i kommunen har vannbåren varme. Dette er på rundt samme andel som lignende kommuner i fylket. Antall 28 24 2 16 12 8 4 Prosent 8 6 4 2 Bjugn Klæbu Malvik Skaun Bjugn Klæbu Malvik Skaun Figur 1: Registrere næringsbygg med vannbåren varme Figur 11: Boenheter med vannbåren varme AF Energi & Miljøteknikk Side 8

1.5 Stasjonært energibruk Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket bruk av energi til transportformål, og omfatter elektrisitetsproduksjon og varmeproduksjon. I faktadelen kan man se hvordan energiforbruket i kommunen har variert i sammensetning og fordeling de siste årene. I lokal energiutredning finner man tilsvarende for Sør-Trøndelag fylke og Norge. Figurene viser totalt graddagskorrigert forbruk fordelt på ulike energikilder og brukergrupper. Faktadelen viser at forbruket sank i perioden 1995-26. Det var forbruk av elektrisitet som sank mest i perioden. Mot år 26 falt forbruket av diesel/fyringsolje. Dette i takt med at elektrisitet ble billigere. Forbruk av ved er omsatt mengde, og inneholder følgelig ikke de som hugger ved selv eller selger ved uten kvittering. Forbruk av elektrisitet utgjorde i 26 ca 7% av alt forbruk. Som faktadelen viser sank forbruk av elektrisitet mye fra år 24 til 25. Dette skyldes at Trondheim Energiverk fikk bedre oversikt over hvilket forbruk som gikk til Trondheim, og hvilket som tilhørte Klæbu. Det representerer dermed ikke en massiv enøksatsning, men feil fordeling av forbruk mellom Trondheim og Klæbu. Om vi ser på endringen fra 25 til 26 viser denne en nedgang på ca 4 GWh. Faktadelen viser at forbruket til husholdning minket med ca 3,3 GWh og forbruket til tjenesteyting reduseres med ca 3 GWh i perioden 1995-26. Som nevnt skyldes størsteparten av dette tidligere feil ført fordeling av forbruk mellom Trondheim og Klæbu. Prosentvis fordeling viser at forbruk til husholdning utgjør ca 75% av alt forbruk, og at forbruk til tjenesteyting utgjør i underkant av 2%. Figur 12 viser historisk forbruk og resultatet av 1 simuleringer av utviklingen av stasjonært energiforbruk. Grafen viser prognosen for mulige utfallsrom for forbruksutviklingen. 5% prosentilen viser det scenariet (forbruk) hvor halvparten av simuleringene for gjeldende år ligger høyere enn dette scenariet og den andre halvparten lavere enn dette scenariet. 9 av 1 simuleringene ligger mellom 95% og 5% prosentilen. GWh 12 11 1 9 8 7 6 5 4 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 95 prosentil 5 prosentil 5 prosentil Historisk forbruk Figur 12: Forbruksutvikling totalt alle kategorier, 1 simuleringer Årsaken til endringen i historisk forbruk i perioden 24 til 25 er forklart nærmere i faktadelens kapittel 3.4.1. Som en ser er det forventet en økning i det stasjonære energiforbruket de kommende år. Fra ca. 75 GWh i 26 og opp til ca. 94 GWh i 22. Dette er en økning på ca. 25% eller ca 1,7% pr. år i gjennomsnitt. Økningen kommer i hovedsak i brukerkategoriene husholdning og tjenesteytende næring. sse i 25. AF Energi & Miljøteknikk Side 9

Prognosen viser at forbruket vil øke med ca 19 GWh, til ca 94 GWh i år 22. Endringen i forbruk frem mot år 22 vil fordele seg slik som vist i figur 13, og sammensetningen av forbruket er vist i figur 14 og 15. GWh 2 15 1 5-5 -1-15 -2-25 -3-35 Husholdning TjenesteytingPrimærnæring Fritid Industri Fjernvarme forbruksendring 1995-26 prognose forbruksendring 26-22 Figur 13: Stasjonært energibruk, endring 1995-26 og forventet endring 26-22 19 % 5 % 19 % 5 % 76 % 76 % Figur 14: Fordeling av stasjonært forbruk, prosent (26) Figur 154: Fordeling av stasjonært forbruk, prosent (22) Husholdning Tjenesteytende Primærnæring Fritidsbolig Industri Fjernvarme AF Energi & Miljøteknikk Side 1

1.5.1 Forbruk, produksjon og mulige ressurser frem mot år 22 Figur viser produksjon og forbruk av energi i kommunen i 26, og hva som forventes i 22. I dag brukes det mindre energi i kommunen enn det som produseres, og kommunen har på den måten en positiv energibalanse. Dersom ingenting endres vil dette være tilfelle også i 22. Allikevel finnes det flere muligheter for å ta i bruk andre ressurser, som på sikt kan erstatte bruk av elektrisitet. Det er f.eks. betydelige muligheter for energi fra skog og småkraftverk. Realisering av enøkpotensialet anses som en selvfølge. For mer detaljer om de enkelte ressurser viser vi til faktadelens kapittel 3.3. Potensielle nye energiressurser ink enøkpotensiale Produksjon 22 Energi Produksjon 26 Forbruk 22 Forbruk 26 GWh 5 1 15 2 25 Mulige ressurser Enøkpotensiale (anslått) Biogass Varmepumpe (avløp) Spillvarme Småkraftverk (4 %) Rivningsavfall potensial energiuttak skog Halm Restavfall (mer) GWh 2 4 6 8 1 12 14 Figur 16: Energiforbruk, produksjon og mulige ressurser i Klæbu kommune AF Energi & Miljøteknikk Side 11

1.6 Nasjonal klimaforpliktelse Norge har påtatt seg flere internasjonale forpliktelser for å redusere utslippene av CO 2, NO x, nm VOC (no methane VOC) og SO 2. Global klimaforurensning er internasjonalt regulert under FNs Klimakonvensjon. Norge har opprettet et nasjonalt kvotesystem for klimagasser i Norge fra 25 til 27 som oppfølging av Kyoto-protokollen. Industrilandene har gjennom Kyotoprotokollen forpliktet seg til å redusere samlet klimagassutslipp. Norges forpliktelse i henhold til Kyoto-protokollen medfører at utslippene i gjennomsnitt for årene 28-212 ikke må øke med mer enn 1 % i forhold til utslippsnivået i 199. Fremskrivning av utviklingen (uten tiltak) tilsier en økning på hele 22% innen 21, og målet om 1% krever derfor tiltak og vesentlige endringer av utviklingen fremover. Figur 17: Fremskriv av klimagassutslipp Ikke alle gasser har samme drivhuseffekt, og det er derfor innført et internasjonalt system slik at man kan sammenligne de ulike gassers effekt på klimaet. Her blir CO 2 brukt som basis for sammenligningen, og globale oppvarmingsfaktor (GWP) er satt til 1. Ut fra denne nøkkelen blir utslipp av de andre gassene målt i CO 2 ekvivalenter. Helt vesentlig i dette blir produktet mellom oppvarmingsfaktor og mengde, og planarbeidet må derfor kanskje ta hensyn til gasser med vesentlig lavere utslippsmengde enn CO 2. Dette er vist i Tabell. Figur 18 viser historisk utvikling og framskriving av klimagassutslipp i Norge. Utslipp som gir regionale miljøkonsekvenser er regulert i ulike protokoller under Konvensjonen for langtransportert luftforurensning (LRTAP-konvensjonen fra 1979). Norge er et av de land som har vært mest berørt av svovelutslipp fra andre land. Sammen med USA, Canada og andre europeiske land, undertegnet Norge i 1999 Gøteborgprotokollen som søker å løse miljøproblemene forsuring, overgjødsling og bakkenær ozon. Tabell 4: Global oppvarmingsfaktor for ulike klimagasser Klimagass GWP CO 2 1 CH 4 21 N 2 O 27 HFK-134a 13 HFK-125 28 HFK-143a 38 SF 6 239 Figur 18: Klimagassutslipp i Norge AF Energi & Miljøteknikk Side 12

Gøteborgprotokollen trådte i kraft 17. mai 25, og er foreløpig siste protokoll under LRTAP-konvensjonen, og den omhandler Svoveldioksid (SO2), Nitrogenoksider (NOx), ammoniakk (NH3) og flyktige organiske forbindelser med unntak av Metan (NMVOC). Tiltakene i Gøteborgprotokollen ble bestemt ut fra prinsippet om at en gitt miljøforbedring skal nås til lavest mulig kostnad. Det er miljøbelastningenes omfang, den geografiske fordelingen i Europa og Nord-Amerika og hvordan utslippene transporteres fra land til land, som bestemmer hvilke land som må redusere utslippene. Utslippsreduksjonene blir bestemt ut fra hvor store miljøforbedringer man ønsker å oppnå, og de skal skje til lavest mulig kostnad for Europa sett under ett. Det er viktig å understreke at nytteverdien av å redusere forurensende utslipp er minst dobbelt så stor som kostnadene. Gevinsten er: færre helseskader mindre skader på materialer og bygninger færre skader på fisk og naturlig vegetasjon reduserte avlingstap Å redusere forurensende utslipp er god samfunnsøkonomi. Tiltakene blir bestemt ut fra prinsippet om størst miljøforbedring til lavest samlet kostnad for Europa. Gjennomføringen av Gøteborgprotokollen vil koste Europa anslagsvis 5-6 milliarder kroner i året. Norges andel av regningen er anslått til et sted mellom 35 og 55 millioner kroner årlig, dvs ca 8 13 kr pr innbygger. Gevinstene i Norge er anslått til å være mellom 4 1 millioner, dvs. ca 95 24 kr pr innbygger. Norges forpliktelser etter Gøteborgprotokollen tilsier at vi innen 21, sammenlignet med utslipp i 199: må redusere utslippene av NOx med 29 %, dvs ned til ca 156 tonn. må redusere utslippene av SO 2 med 58 %, dvs. ned til ca 22 tonn. må redusere utslippene av nmvoc med 35 %, dvs. ned til ca 195 tonn. kan øke utslippene av NH3 med ca 13 %, dvs opp til ca 23 tonn. Utslippene av NMVOC ble redusert med drøyt 11 prosent fra 25 til 26 og lå siste året på 196 tonn. Med denne kraftige reduksjonen i 26 er Norge nå nesten nede ved utslippskravet i Gøteborg-protokollen. NMVOC-utslippene nådde toppen i 21, da var utslippene oppe i 389 tonn, og reduksjonen i løpet av 5 år er dermed på nesten 5 prosent. Det er først og fremst reduserte utslipp fra lasting og lagring av råolje på sokkelen som har ført til nedgangen i de totale utslippene siden 21. Dette var også hovedårsaken til nedgangen i 26. Utslipp av NMVOC fra veitrafikk er også kraftig redusert de siste årene og slik var det også i 26. Dette skyldes avgasskravene som er innført, særlig kravet om katalysator i 1989 og senere skjerping av kravene. I tillegg har antall bensinbiler begynt å gå gradvis nedover igjen. Antall dieselbiler øker kraftig, men de har mye lavere NMVOC-utslipp enn selv moderne katalysatorbiler. I følge nye tall fra SSB var utslippene av NOx i 26 redusert til ca 195 tonn, dvs. at det mangler ca 39 tonn (2 %) før man når forpliktelsen i Gøteborg protokollen. Når det gjelder NMVOC mangler det bare 1 tonn (ca 1%) før forpliktelsen er nådd. Nasjonale utslippsmål Norge har satt seg følgende nasjonale mål for kutt i utslipp av klimagasser: Perioden 28-212: Det gjennomsnittlige utslippet av klimagasser for perioden 28-212 skal være 1 % lavere enn utslippet i 199 År 22: Utslippene av klimagasser i år 22 skal være 3 % lavere enn i 199. 2/3 av utslippsreduksjonen skal skje gjennom nasjonale tiltak, resten tas i form av kvotekjøp År 23: Norge skal være klimanøytralt i år 23. Dette oppnås gjennom ytterligere reduksjoner i nasjonale utslipp samt kvotekjøp for å nøytralisere resterende nasjonale utslipp. AF Energi & Miljøteknikk Side 13

1.7 Lokal klimaforpliktelse Det er et mål at energiforbruket i kommunale bygg reduseres med min. 5 % i f.t. foregående år. I tillegg har kommunen arbeidet med energiforbruket gjennom prosjektet Miljøledelse, hvor det foreligger resultatmål og tiltak m.m. for de ulike enheter i kommunen. Kommunen opplyser at man gjennom disse prosjekt har klart å oppnå en reduksjon i energiforbruket på ca 3%. Årsaken til at man ikke har oppnådd målet på 5% er bl.a. lengre driftstid på enkelte objekt. Kommunen følger plan om å etablere SD (sentral driftsovervåkning) på alle ny prosjekter, samt å etablere på eksisterendes større bygg. Kommunen vil forsøke å redusere energiforbruket ved kommunale bygg ytterligere. Kommunen er tilsluttet Fredrikstad-erklæringen hvor følgende mål er opplistet i som de største utfordringene i en norsk lokal Agenda 21-prosess: redusere forbruket (inkludert energiforbruket) utvikle en mer bærekraftig transport forholde seg bærekraftig til klimaspørsmålene ta vare på det biologiske mangfoldet utvikle en bærekraftig lokal næringspolitikk AF Energi & Miljøteknikk Side 14

1.7.1 Utslipp av klimagasser i kommunen 1 2 3 4 5 6 Norge ST-fylke Tydal Selbu Malvik Klæbu Skaun Melhus Midtre Gauldal Holtålen Røros Orkdal Meldal Rennebu Oppdal Osen Roan Åfjord Bjugn Rissa Agdenes Ørland Frøya Hitra Snillfjord Hemne Trondheim Figur 19: Klimagassutslipp fordelt på antall innbyggere, gitt i tonn CO2-ekvivalenter per innbygger (25) Tydal Selbu Malvik Klæbu Skaun Melhus Midtre Gauldal Holtålen Røros Orkdal Meldal Rennebu Oppdal Osen Roan Åfjord Bjugn Rissa Agdenes Ørland Frøya Hitra Snillfjord Hemne Trondheim 2 4 6 8 112 141618222242628 Figur 2: Prosentvis fordeling av klimagassutslipp i Sør- Trøndelag, gitt i CO 2 -ekvivalenter (25) Klimagassutslippene pr innbygger i Klæbu kommune, har utviklet seg som vist i Figur 21. Med unntak for 2 er utslippene jevnt redusert fra ca 2,8 til ca 2,4 tonn CO 2 ekvivalenter per innbygger gjennom perioden 1991 til 26. Fortsetter denne trenden vil utslippsmengden være i overkant av 2 tonn CO2 ekvivalenter per innbygger i 22. Dette skyldes bl.a. at innbyggertallet øker raskere enn utslippene. Om det ikke iverksettes tiltak vil klimagassutslippene i 22 være ca 2,1 tonn pr innbygger. 4 2 1991 1995 2 26 212 22 Figur 21: Utslipp av CO2 ekvivalenter, tonn per innbygger AF Energi & Miljøteknikk Side 15

Figurene under er laget på bakgrunn av statistikk fra SSB/SFT og viser utslipp av klimagasser i Klæbu kommune, inklusive prognoser frem mot år 212 og 22. 11 % 48 % 37 % 1991 Stasjonær energibruk prosess/deponi Landbruk Trafikk Figur 22: Utslipp i Klæbu kommune 1991 9 % 28 % 59 % tonn CO2 ekvivalenter 16 14 12 1 8 6 4 2 1374 1355 175 114 44 414 4133 3452 1322 1193 339 331 573 5749 7259 7428 7987 8798 1991 1995 2 26 212 22 Trafikk Landbruk Stasjonær energibruk prosess/deponi Figur 25: Utvikling av utslippsfordeling i Klæbu kommune (1991-22) 26 Stasjonær energibruk prosess/deponi Landbruk Trafikk Figur 23: Utslipp i Klæbu kommune 26 1 % 24 % 63 % 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % 6 8 15 6 17 51 14 64 37 62 73 38 33 41 3 23 19 1 8 Malvik Skaun Bjugn Klæbu ST-fylke Norge 22 Stasjonær energibruk prosess/deponi Landbruk Trafikk Figur 24: Estimert utslipp i Klæbu kommune 22 Landbruk trafikk stasjonært energibruk Industri og bergverk Avfallsdeponigass Olje- og gassutvinning Figur 26: Utslipp i Klæbu, lignende kommuner, fylket og landet (26) * For Norge er ikke utslipp på kontinentalsokkelen, Jan Mayen eller Svalbard tatt med. Klæbu kommune hadde et utslipp av klimagasser på ca 12 5 tonn CO 2 ekvivalenter i 26. I 26 sto landbruk for ca 28% av klimagassutslippene, og trafikk for ca 59%. For å redusere utslipp av klimagasser må tiltak i hovedsak settes inn mot landbruk og trafikk. Utslippene fra landbruket har minket, mens andel trafikk har økt. Fremskrivning av klimagassutslippene viser at det samlede utslippet i 22 vil øke til ca 14 tonn CO 2 ekvivalenter, og at biltrafikk vil stå for en økende andel. AF Energi & Miljøteknikk Side 16

Som vist i Figur sto landbruket for ca 28% av utslippene i kommunen i 26, dvs. ca 3 45 tonn CO 2 ekvivalenter. Personbiltrafikken sto for 34%, dvs. ca 4 3 tonn CO 2. Dersom vi ser på utslipp til trafikk samlet står denne kategorien for ca 6% av utslippene (CO2 ekvivalenter). Prosent 4 35 3 25 2 15 1 5 26 22 Industri Annen næring Husholdninger Deponi Landbruk Andre prosessutslipp Personbiler Lastebiler og busser Skip og fiske Andre mobile kilder Figur 27: Prosentvis fordeling av utslipp av CO2 ekvivalenter CO2 CH4 N2 Andre mobile kilder Skip og fiske Lastebiler og busser Personbiler Andre prosessutslipp Landbruk Deponi Husholdninger Industri og annen næring Prosent 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Figur 28: Spesifisert utslipp av klimagasser (26) Som vi kan se i Figur sto landbruket for ca 81% av alle utslipp av Metan i kommunen, og ca 77% av utslipp av lystgass i 26. Metan regnes som 21 ganger verre enn utslipp av CO2, og lystgass som 27 ganger verre. Det betyr at relativt små utslipp av disse klimagassene vil ha stor betydning for totalutslippet, og dermed en relativt stor andel av CO2 ekvivalentene. Personbiltrafikken alene står for ca 52% av CO2 utslippene, men samlet står trafikk for ca 88% av CO2 utslippene. Om ingenting gjøres for å redusere klimagassutslipp vil disse i perioden 26 til 22 øke med ca 14 tonn CO 2 ekvivalenter, andel mobile kilder vil øke. AF Energi & Miljøteknikk Side 17

2 VIKTIGE SEKTORER Følgende sektorer er omtalt i faktadelen: Energiforsyning (muligheter og ressurser) Husholdning Primærnæring (jordbruk og skogbruk) Tjenesteytende sektor Industri Transport Kommunen som byggeier og aktør Kommunen er i dag selvforsynt med energi, men har et potensial for ny fornybar energi fra ulike energikilder i kommunen (ca 32 GWh), i tillegg til et enøkpotensiale på ca 7 GWh. Kommunen bør legge til rette for å ta i bruk noen av de ressurser som finnes i lokale områder, og plangruppen ser det som fornuftig at den mest hensiktsmessige energikilden benyttes til enhver tid. Mest interessant er småkraftverkpotensialet, men også utnyttelse av hogstavfall og skogsressurser (biovarme). Realisering av enøkpotensiale anses som en selvfølge. Sett i en større sammenheng bør man arbeide for å bli mindre avhengig av elektrisk energi, særlig til oppvarming. Det bør derfor satses på lavere forbruk, økt energifleksibilitet og bruk av alternative energikilder. Dette vil være positivt både lokalt og nasjonalt, gjennom bedre miljø og mindre press på utbygging av nye vassdrag. Dersom man tok i bruk de ulike energikilder som beskrevet i faktadelens kapittel 3.3. og realiserte enøkpotensialet, ville kommunen bidra med ca 39 GWh elektrisitet til Europa. Om vi legger miks UCPTE til grunn (se kap faktadelen) ville dette gi en global klimareduksjon på ca 24 tonn CO2-ekvivalenter. I utbyggingssaker er det viktig at man tar hensyn til flerbruksverdien i vassdrag, og man må vurdere konsekvensene for rekreasjon, friluftsliv, biologisk mangfold, vannforsyning, energiproduksjon og næringsutvikling opp mot hverandre. Ved kraftutbygginger må man vurdere vassdragenes bufferkapasitet, slik at man kan fastslå evt. konsekvenser en utbygging kan få med hensyn til fare for flom, erosjon og skred. Klæbu kommune anser tiltak som vil gi mer fornybar energiformer, og dermed frigjøre elektrisitet til andre formål, som særs viktige og vil prioritere arbeid med dette. Dette vil bli gjort gjennom ulike virkemiddel som bruk av plan og bygningslov, tilrettelegging ved etablering av ny næring og etablering av fond og tilskuddsordninger. Det er behov for å sette inn tiltak og redusere forbruket til husholdninger i kommunen. Husholdning og privatpersoner er en viktig nøkkel i arbeidet med energibruk og utslipp, også fordi de i stor grad påvirker andre sektorer som transport og tjenesteyting. Transport, mat og bosted er de viktigste forholdene for Fakta om husholdning: Andel av stasjonært energibruk i 26: 75% Prognosert endring (214): + 8,39 GWh Lokale utslipp til luft i 25: SO2: 1 tonn NOx: 2 tonn CO: 256 tonn Partikler: 186 tonn NMVOC: 16 tonn Andel av klimagassutslipp i 26: 4,6 %. CO2: 36 tonn CH4: 12 tonn N2: 1 kg CO2 ekvivalenter: 57 tonn Prognosert endring 26-22: CO2-ekvivalenter: + 236 tonn, dvs. ca 41% økning. AF Energi & Miljøteknikk Side 18

husholdninger. Tilpasning til forventet klimaendring er et viktig stikkord, som går ut på å ta hensyn til mulige klimaendringer i utbygginger og planarbeid. Som vi ser av faktadelen har kommunen et stasjonært energiforbruk til husholdninger på ca 1 393 kwh/innbygger. I forhold til boliger og energibruk er det i dag slik at lavenergihus er sikret lånefinansiering fra husbanken. Byggeforskriftene vil sannsynligvis bli innskjerpet, og i løpet av planperioden vil sannsynligvis alle nye boliger måtte bygges innenfor kravene til lavenergi. De aktuelle klassene for nybygg vil da være lavenergi, passiv og passiv+ (ref www.husbanken.no). Et passivhus er et lavenergihus med naturlig ventilasjon, diffusjonsåpen konstruksjon og som utnytter passive designprinsipper som orientering, isolasjon, planutforming. Hovedfokus på et godt inneklima gjennom god fukt og temperatur regulering bruk av hygroskopiske og massive materialer. I følge normtall ligger en enebolig (midt Norge innland, 1997 byggeforskrifter) på et forbruk på ca 124 kwh/m². Tyske passivhus ligger på ca. 65kWh/m2 i total energibruk, og om vi antar at dette også ville gjelde i Norge gir dette en reduksjon i energiforbruk pr bolig lik 59 kwh/m². Avfall er et annet sentralt punkt for husholdninger. Fokus på kjøp av kvalitetsvarer som varer lengre, og redusert bruk av emballasje er viktig. Ved å fokusere på avfall og kildesortering f.eks. gjennom egne prosjekt i skolen, er man med og påvirker holdningene til barn og unge. Lett tilgjengelige miljøpunkt for innlevering i bygdene og kampanjer i vårsesongen kan gi mer kontrollert innsamling av hage-/grovavfall og mindre privat avfallsforbrenning. Fra tidligere vet vi at husholdningsavfall fra kommunen i gjennomsnitt i perioden 21-27 utgjorde ca 261 kg/person. I tillegg til de direkte utslippene kommer indirekte utslipp som følge av produksjon av mobiler, MP3 spillere, flatskjermer m.m. I følge forbruksstudier utført av industriell økologi ved NTNU og SSB utgjør disse indirekte utslippene ca 5% av norske husholdningers totale CO 2 utslipp. I kommunen er det i 27 registrert ca 2 51 husstander (SSB), dvs. at det årlig distribueres ca 92 tonn med uadressert reklame i kommunen, noe som igjen betyr et klimagassutslipp fra produksjon på ca 64-166 tonn CO 2 ekvivalenter. Primærnæring er en viktig faktor til direkte utslipp av klimagasser. Dette gjelder i første rekke metan og lystgass. Utslipp fra husdyr- og handelsgjødsel står for mer enn halvparten av lystgassutslippene fra jordbruket i Norge. I konvensjonelt landbruk tilføres jorden nitrogen gjennom kunstgjødsel. Det dannes også lystgass, metan og CO 2 ved kunstgjødselproduksjon. Lystgass dannes gjennom nedbryting av nitrogenforbindelser i jord og husdyrgjødsel som lagres under oksygenfattige forhold. For høy bruk av kunstgjødsel medfører også nedbryting og frigjøring av lystgass. Utslipp av lystgass fra jordbruksarealer påvirkes av faktorer som jordbearbeiding, fuktighet, oksygeninnhold, temperatur i jorden samt hva som dyrkes. Ved overgjødsling klarer ikke plantene å nyttiggjøre seg alt tilført nitrogen. Overskuddet vil etter hvert omdannes til lystgass til atmosfæren. Enkelte jordbruksaktiviteter er opphav til direkte utslipp av klimagassene metan (CH4) og lystgass (N2O). Ved gjæring under fordøyelsesprosessen produserer drøvtyggende husdyr metan, hovedsakelig fra fiberholdig fôr som halm og høy. Et prosjekt i Australia har blant annet målt metangassutslipp fra ku, og de har funnet ut at en høytytende ku slipper ut ca 2 liter metan pr døgn gjennom tarmgass og raping. Dersom kua hadde rapet mindre ville den kunne utnyttet mer av metangassen til eget energibehov, og dermed hatt behov for AF Energi & Miljøteknikk Side 19

mindre for. Det er anslått at riktig foringspraksis kan redusere utslipp fra raping med ca 1 2 %. Metangassutslippene fra en sau utgjør bare 4% av det en ku slipper ut. I tillegg kommer metantap fra husdyrgjødsel ved lagring og spredning. Utslipp fra husdyr og nedbryting i oksygenfritt miljø står for til sammen 39 prosent av det norske utslippet av metan. Til tross for at det ikke foreligger noen enkle tiltak, så er det en rekke enkelttiltak som i sum kan bidra til en reduksjon av klimagasser i jordbruket. I Klæbu kommune står landbruket for ca 81% av metangassutslippene i kommunen, og ca 77% av lystgassutslippene. Klæbu er "skogkommune" der hovedtyngen av stående skog er barskog fordelt på 8% gran og 2% furu. I følge skogbruksplan fra 1992 står det 42 m³ gran, 95 m³ furu og ca 5 m³ lauv. I følge skogoversikten fra 1992 er tilveksten ca 16 m3/år, og normalt uttak er anslått til ca 8 m3/år av gran og furu. For lauv finnes det lite tall når det gjelder uttak, men vi vet det drives fram en god del Fakta om primærnæring: Andel av stasjonært energibruk:,2 % Prognosert endring mot 214: +,5 GWh Andel av klimagassutslipp (26): 28%. CO2: tonn CH4: 88 tonn N2: 5,2 tonn CO2 ekvivalenter: 3452 tonn Prognosert endring mot 22: CO2-ekvivalenter: -142 tonn, dvs. en minkning på ca 4%. lauvtrevirke for produksjon av ved. Dersom vi legger "normalt" uttak til grunn vil netto tilvekst i kommunen være ca 8 m3/år. Dette gir en binding av CO2 lik ca 12 tonn, dvs tilsvarende ca 96 % av klimagassutslippene i kommunen i 26. Som vi ser står primærnæring for 28% av klimagassutslippene men bare,2% av energiforbruket. Kommunen anser det som riktig å fokusere på reduksjon av klimagassutslipp gjennom tiltak som berører drift, og det er gjennomført særmøte med representanter for denne sektoren Tjenesteytende sektor inkluderer både privat og offentlig tjenesteyting, og representerer den nest største forbrukeren av stasjonært energibruk. Næringen representerer en stor del av bygningsarealet i kommunen, hvor de aller fleste bygg har elektrisk oppvarming. Næringen står for relativt lite direkte klimagassutslipp, og en relativt liten del av den lokale luftforurensningen. Det er likevel verdt å merke seg at næringen indirekte bidrar til en viktig del av klimagassutslipp gjennom transport. Fakta om tjenesteytende næring: Andel av stasjonært energibruk 26: 19% Prognosert endring 26-214: +8, GWh Lokale utslipp til luft i 25: SO2: tonn NOx: 1 tonn CO: 5 tonn Partikler: 3 tonn NMVOC: tonn Andel av klimagassutslipp i 26: 4,1%. CO2: 5 tonn CH4:,3 tonn N2:, tonn CO2 ekvivalenter: 58 tonn Prognosert endring 26-22: CO2-ekvivalenter: +92 tonn (ca 18% økning fra 26) AF Energi & Miljøteknikk Side 2

Transport sto samlet for ca 59% av klimagassutslippet i 26 (ca 7148 tonn CO 2 ekvivalenter). Dersom vi bryter opp dette i mindre enheter sto personbiler alene for ca 35 % (ca 4191 tonn CO 2 -ekvivalenter) av alt klimagassutslipp i kommunen, og lastebil/buss ca 12 % (ca 1523 tonn CO 2 -ekvivalenter). Datagrunnlaget omfatter privat transport, tjenesteyting, industri og gjennomgangstrafikk. Utviklingen fremover vil i stor grad være avhengig av samlet transportmengde og alder/tilstand på kjøretøy. Nye kjøretøy vil som hovedregel føre til mindre utslipp, men den nasjonale trenden med økt bruk av dieselbiler kan virke i motsatt retning. Transport står for store deler av luftforurensing til lokalmiljø. Transportsektoren er en viktig kilde til utslipp av både klimagasser og lokal luftforurensning. I denne planen Fakta om transport: Mobilt energibruk 26 (veitrafikk): 22,5 GWh Prognosert årlig endring: +,7% Lokale utslipp til luft i 25: SO2: tonn NOx: 32 tonn CO: 165 tonn Partikler: 15 tonn NMVOC: 3 tonn NH3: 1 tonn Andel av klimagassutslipp i 26: 47%. CO2: 7148 tonn CH4: 1,4 tonn N2:,8 tonn CO2 ekvivalenter: 7148 tonn Prognosert endring mot 22: CO2-ekvivalenter: +1299 tonn (ca 17% økning). inkluderer transportsektoren all transport. Det betyr at i tillegg til tiltak mot transportnæringen kan mange av de aktuelle tiltakene være rettet mot de andre sektorene. Det er i utgangspunktet to felt som vil ha hovedfokus: Transport internt i kommunen og transport av varer til og fra kommunen. Tiltak rettet mot transport av varer til og fra kommunen vil i hovedsak være rettett mot næringsvirksomhet, og i stor grad handle om lokal foredling og omsetting, dvs. kortreist mat. Fra faktadelen så vi at antallet som pendler på jobb til/fra nærliggende kommuner var høyt. Vi tar utgangspunkt i to innbyggere som pendler fra Klæbu til Trondheim på jobb (ca 2 mil pr vei) med hver sin privatbil. Dersom disse to, ved hjelp av kompiskjøring, kan kjøre en bil istedenfor to vil dette redusere bilbruken med ca 25 turer i året, dvs. ca 1 mil. I perioden har de spart samfunnet for utslipp av ca 1,78 tonn CO 2, i tillegg til en del lokale gasser som Nox og svevestøv. I følge pendlerstatistikken i underlagsdelen pendler ca 2 96 personer daglig mellom Klæbu og Trondheim. Om 3% av disse lot bilen stå, ville det bety en reduksjon i utslipp av CO2 lik ca 112 tonn. Figur viser hvordan utviklingen i antall kjørte km har vært i perioden 26 28 for kommunalt ansatte med private biler. Som vi kan se var antall kjørte km i 28 ca 97 4 km, og dette er en reduksjon i antall km på ca 29 km ifht 26. Om vi benytter en gjennomsnittsfaktor for utslipp fra mobile kilder (bensin) får vi at kommunens egen bilpark i 28 hadde et klimagassutslipp på ca 17 tonn CO 2, i tillegg til en del lokale gasser som NOx og svevestøv. antall km 15 1 5 26 27 28 Figur 29: Utvikling i kjørte km/år i Klæbu kommune AF Energi & Miljøteknikk Side 21

Dette fordelte seg som vist i figurene under. Her kan vi se hvilke grupper som har størst utslipp av klimagasser i forbindelse med bilkjøring. Kultur Næring og utbygging (oppmåling, Drift- og vedlikehold Kultur Næring og utbygging (oppmåling, byggesøk.,landbruk) Drift- og vedlikehold Kjøkken/kantine Kjøkken/kantine Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten Sykehjem Sykehjem Barne- og familie Barne- og familie Helse Helse Barnehager 2 barneskoler, 1 ungd.sk., 2 skofri. Rådmann m/lederteam og stab Kommunestyre/formannskap Barnehager 2 barneskoler, 1 ungd.sk., 2 skofri. Rådmann m/lederteam og stab Kommunestyre/formannskap 1 2 3 4 5 6 tonn CO2 (28) Figur 3: Utslipp fra kommunal bilkjøring i Klæbu kommune -3-2 -1 1 endring i utslipp av CO2 i perioden, tonn Figur 31: Endring av utslipp i Klæbu i perioden Avfall er et sentralt punkt for kommunen som aktør. Fokus på kjøp av kvalitetsvarer som varer lengre, og redusert bruk av emballasje er viktig. Reduksjon i avfallsmengden er viktig, f.eks. viser beregninger fra Framtiden i våre hender at produksjon av papir gir klimagassutslipp tilsvarende mellom,7 og 1,8 kilo CO 2 per kilo papir, avhengig av papirtype og produksjonsland. I tillegg kommer utslipp fra transport, deponering etc. Det at kommunen har iverksatt begrensning i utsendelse av papir i 28 i forbindelse med formannskapsmøter synes ikke å ha gitt seg utslag i papirforbruket. Fra 29 er alle utvalg papirløse og en forventer at dette vil minske samlet forbruk av papir. I følge oversikt fra kommunen var bruk av papir (antall ark/konvolutter) i 26/27/28 som vist i tabellen under: (antall ark) 26 27 28 Rådhuset 751 25 835 88 Skoler/barnehager 915 8 1 192 9 976 94 Andre 3 2 5 5 Klæbu kommune hadde et papirforbruk i 28 som veide ca 92,9 tonn. Produksjonen av blandet papir benyttet i kommunal virksomhet har i 28 gitt et klimagassutslipp på ca 65-167 tonn CO 2 ekvivalenter. AF Energi & Miljøteknikk Side 22

Her kommer en vurdering av forbruket i kommunal bygningsmasse (Dette blir lagt fram i møtet da tall ikke er på plass.) Kommunen anser det som en selvfølge å feie for egen dør og vil ta grep for å redusere energiforbruk og klimagassutslipp fra egen aktivitet og bygningsmasse. Særskilt ser kommunen at det må tas mange hensyn ved nybygging/større rehabiliteringer av kommunale bygg om en ønsker å sikre at en ivaretar krav til energiøkonomiserende løsninger, godt inneklima og minst mulig påvirkning av det ytre miljø. I tillegg til å vite hva kommunen må ta hensyn til, skal en også vite når i en nybyggings-/rehabiliteringsprosess det bør fokusere på de forskjellige ting. Kommunen ser det som fornuftig å utvikle en kravspesifikasjon for energiøkonomiserende løsninger og godt inneklima ved nybygging og større rehabilitering. 3 VISJON Det er utformet en viljeserklæring som beskriver i hvilken retning kommunen ønsker at utviklingen skal gå i Klæbu kommune med hensyn på energibruk og klimagassutslipp. Visjon: Klæbu skal være en kreativ og handlekraftig kommune. Miljøbelastningene skal reduseres, og kommunen skal utvikles innenfor naturens bæreevne. Dette skal skje med grunnlag i nasjonale forpliktelser innen klima og energi. 4 HOVEDMÅL OG STRATEGIER 1. Klimagassutslippene i 22 skal være 1 % lavere enn i 1991 * 2. Vekst i totalt energiforbruk skal ikke overstige 2% fram mot 22 3. Enøkpotensialet på 1% skal realiseres innen 218. 4. Det skal være minimum 2,5 GWh mer vannbåren varme i 22 5. Innen 212 skal Klæbu kommune ha fylkets laveste energiforbruk pr m2 i sin bygningsmasse. * ST-fylke legger opp til en klimagassreduksjon på 2% lavere i 22 enn 1991. Kommunen mener at målsettingen om 2% lavere enn 1991 er for ambisiøst for Klæbu, og vil i første omgang konsentrere seg om et lavere mål. I 212 og i 216 skal status på klimagassutslipp vurderes og ytterligere tiltak for å nå målene skal settes inn om nødvendig. Dersom målet om klimagassreduksjon ikke nås, vil Klæbu kommune kjøpe klimakvoter inntil målet er nådd. Følgende strategier/innsatsområder er valgt for å nå hovedmålene: transport- og arealplanlegging ny fornybar energi landbruk kampanjer rettet mot husholdninger kommunens virksomhet som byggeier og aktør AF Energi & Miljøteknikk Side 23