1 Regjeringens arbeid med kjemikaliepolitikken på europeisk og globalt nivå Statssekretær Lars Andreas Lunde Klima- og miljødepartementet Jeg vil først takke for at jeg også i år er invitert til Kjemikaliedagene. Kjemikaliedagene er en viktig møteplass for industri, bedrifter og myndigheter som jobber med kjemikalier til daglig. Jeg skal si litt om vårt omfattende arbeid med kjemikalier på europeisk og globalt nivå. Miljøgifter er en av verdens tre viktigste miljøutfordringer, sammen med klimaendringer og bevaring av naturmangfold. Siden helse- og miljøfarlige kjemikalier transporteres mellom land, kan problemene ikke håndteres bare nasjonalt. Norge jobber derfor for å styrke både globale konvensjoner og EØSregelverk på området. REACH-regelverket setter en global standard for helse- og miljømessig forsvarlig håndtering av kjemikalier. REACH er ikke uten svakheter, men det betyr at vi må forbedre regelverket, ikke at regelverket i seg selv er uhensiktsmessig. Norge er, sammen med nå åtte EU-land, i en gruppe av likesinnede stater REACH-up gruppen som arbeider for en fortsatt ambisiøs kjemikaliepolitikk i EU. I oktober arrangerte gruppen en vellykket konferanse i Brussel om utfordringer fremover for REACHreguleringen. Konferansen samlet rundt 200 deltakere fra blant annet næringsliv, miljøorganisasjoner og myndigheter til en åpen meningsutveksling. På konferansen var det merkbar enighet om at REACH er et godt rammeverk for bedre forbrukerbeskyttelse, et renere miljø, tryggere arbeidsplasser, styrket innovasjon og likere konkurransevilkår.
2 Gjennom samarbeidet med likesinnede land i EU setter Norge søkelyset på flere sentrale utfordringer. Det er behov for bedre registreringer av kjemikalier. Innholdet i altfor mange av registreringene er utilstrekkelige eller ufullstendige, og kvaliteten må heves. To av tre registreringer oppfyller ikke kravene. Dette er et problem, og jeg vet at også mange av dere er opptatt av problemet med gratispassasjerer. Videre er det viktig å erstatte de aller verste stoffene - SVHC [substances of very high concern] med bedre løsninger. Et eksempel er perfluorerte stoffer. Vi eksponeres for dem hver dag, for eksempel i noen typer allværstøy. Gjennom det norske PFOA-forbudet er produsentene blitt tvunget til å finne alternativer. Samtidig er jeg glad for å se at norsk næringsliv går foran og viser at det er fullt mulig å erstatte miljøgifter i produkter. Det er stor oppmerksomhet rundt hormonforstyrrende stoffer. EU-kommisjonen skulle ha fremmet forslag til kriterier for å definere hormonforstyrrende stoffer for to år siden. En undersøkelse Nordisk Ministerråd fikk foretatt nylig viser at eksponering for hormonforstyrrende stoffer koster samfunnet minst 4,5 mrd. kroner hvert år i tapt arbeidsevne og helseutgifter. Da ble bare konsekvensene for mannlig reproduksjonsevne vurdert. De samlede kostnadene for alle miljø- og helsevirkningene er ganske sikkert mye større. Nanomaterialer gir store muligheter, men vi må nærme oss disse stoffene med føre varprinsippet. Vi oppfordrer EU-kommisjonen til å gjøre de nødvendige endringene i REACHforordningen for en god håndtering av nanomaterialer. Vi har nå hatt REACH noen år, og det har kommet flere rettssaker knyttet til fortolkningen av regelverket. Nylig avgjorde EU-domstolen spørsmålet om tolkningen av 0,1 %-grensen for SVHC i produkter under REACH. Her var vi en rekke land som mente at i et sammensatt produkt skulle grensen gjelde for hver enkelt bestanddel, og ikke bare for det samlede produktet. For eksempel: ikke bare for hele jakken, men også for knappene eller for glidelåsen for seg. To produsenter saksøkte Frankrike for denne fortolkningen av regelverket. Flere land, deriblant Norge, intervenerte til støtte for Frankrike. EU-domstolen valgte en streng tolkning i
3 dette spørsmålet. Dette vil gi mer, og bedre, informasjon om farlige stoffer i produkter, noe som også vil komme forbrukerne til gode. Det er også viktig at domstolen slår fast at informasjonsplikten ligger hos importøren til EU/EØS-området av et slikt sammensatt produkt. Det gjør det lettere å håndheve regelverket. En annen sak gjelder systemet med nasjonale produktregistre hvor Sverige er saksøkt med påstand om at det svenske produktregisteret, ganske likt vårt eget, er i strid med EUlovgivningen. Vi synes at et slikt register er av vesentlig nytte nasjonalt, og Norge og Danmark har intervenert til støtte for Sverige. Jeg er glad for at også EU-kommisjonen har støttet vårt syn. Vi venter nå på EU-domstolens avgjørelse. Som et siste eksempel kan nevnes det europeiske kjemikaliebyrået ECHAs definisjon av ftalatet DEHP som hormonforstyrrende. En tsjekkisk produsent av stoffet har anklaget ECHA for å ha gått utenfor sin kompetanse. Vi er uenig i dette, og har i likhet med flere andre land intervenert til støtte for ECHA. Norge deltar aktivt i de aktuelle gruppene som arbeider med gjennomføring, oppfølging og videreutvikling av REACH-regelverket. Norge bidrar med faglige innspill, initierer og utarbeider reguleringsforslag for å få utvalgte stoffer underlagt godkjenningsprosedyren og restriksjonsbestemmelsene i REACH-regelverket. Under REACH er det heldigvis slik at ikke hvert land selv må fremme restriksjonsforslag for hvert enkelt stoff. Landene finner en hensiktsmessig arbeidsfordeling seg imellom basert på kompetanse og kapasitet. Det at for eksempel Danmark og ikke Norge fremmer forslag om regulering av et stoff, betyr altså ikke at vi er uinteressert i det, tvert imot kan det være resultat av en fordeling av saker mellom oss. Norge samarbeider med Tyskland om et strengt restriksjonsforslag for PFOA. Prosessen har kommet langt og en REACH-regulering kan ventes innen en toårsperiode. Som mange vil kjenne til har vi et nasjonalt forbud mot PFOA. Det er positivt at dette snart vil kunne erstattes av en europeisk regulering.
4 Regjeringen har som klar målsetting å få til raskere behandling og gjennomføring av nytt EØS-regelverk, og arbeider hardt for å oppnå dette. Rask gjennomføring er viktig blant annet for å sikre markedsadgang og like konkurransevilkår. Vi i miljøforvaltningen har derfor jobbet med forenklinger - så langt som mulig legges nye rettsakter allerede mens de er på forslagsstadiet ut på høring. Kommentarfristen er kortere, som regel 6-uker. Vi håper dere også merker fordelene av dette. Et viktig politikkområde i EU fremover blir utviklingen av en sirkulær økonomi. EUkommisjonen er ventet å fremme en handlingsplan før jul. Sirkulær økonomi innebærer å utnytte ressursene mer effektivt, blant annet gjennom å øke materialgjenvinningen. Dette er viktige målsetninger. For EU er sirkulær økonomi begrunnet like mye ut fra konkurransekraft. Det er derfor viktig at norsk industri er godt rustet for en sirkulær økonomi, der ressursene i samfunnet utnyttes mest mulig effektivt. En sirkulær økonomi skal ikke resirkulere miljøgifter. Derfor er vi fra norsk side opptatt av at produkt-, kjemikalie- og avfallsregelverket ses i sammenheng. Regelverket må styrkes for å forebygge og fase ut de verste miljøgiftene. Vi vil følge disse EU-prosessene tett og har arrangert flere seminar i Brussel om temaet. Globalt er det Stockholm-konvensjonen som utgjør rammeverket for persistente organiske forbindelser. Konvensjonen ble vedtatt i 2001 med en regulering eller forbud for 12 ulike stoff. Over tid har flere stoffer kommet til, og etter at pentaklorfenol, heksaklorbutadien og polyklorerte naftalener ble regulert på det syvende partsmøtet i mai i år, omfatter den nå totalt 26 forbindelser. Flere av disse er blitt foreslått av Norge. På det nylig avholdte ekspertmøtet under Stockholm-konvensjonen ble det vedtatt å fremme forslag til det neste partsmøtet om å regulere den bromerte flammehemmeren deka-bde. Dette har vært et norsk forslag, og det er gledelig at ekspertmøtet i sin innstilling også avviste
5 unntak for gjenvinning og dermed sikret en streng regulering. Nå er det opp til partsmøtet i 2017 å følge opp med et vedtak. Jeg vil gi Miljødirektoratet honnør for denne prosessen. Parallelt med arbeidet under Stockholm-konvensjonen har de arbeidet sammen med kjemikaliebyrået ECHA om restriksjonsforslag for deka-bde i REACH. EU har på samme måte kunnet utnytte erfaringene fra det norsk-tyske samarbeidet med å regulere PFOA i REACH, i sitt eget arbeid for å få regulert PFOA globalt i Stockholm-konvensjonen. Under partsmøtene i mai for både Stockholm- og Rotterdam-konvensjonene så vi for øvrig betydelige utfordringer. Det er stadig vanskeligere å få listet stoffer under Rotterdamkonvensjonen som regulerer handel med kjemikalier. En arbeidsgruppe vil se på hvordan dette kan endres, og Miljødirektoratet vil delta her. For Norge er det sentralt å ha et fungerende globalt regelverk for kjemikalier. Samtidig så vi positive utviklingstrekk under Basel-konvensjonen om farlig avfall. Under arbeidet med retningslinjer for ulike fraksjoner av farlig avfall var det internasjonal enighet om strengere grenseverdier. Slik blir terskelen lavere for hva som klassifiseres som farlig avfall og som dermed må håndteres på en miljømessig forsvarlig måte. Partsmøtet ble også enig om et foreløpig vedtak om retningslinjer for EE-avfall. Minamata-konvensjonen gir bindende globale regler for å beskytte helse og miljø mot utslipp av kvikksølv. Konvensjonens bestemmelser regulerer tilførsel av kvikksølv til markedet, bruk av kvikksølv i produkter og prosesser, og utslipp til luft og vann. Konvensjonen har et eget kapittel om bruk av kvikksølv i småskala og håndverksmessig gullgraving, som sammen med utslipp fra kullkraftverk er den største kilden til kvikksølvutslipp. Konvensjonen regulerer også lagring av kvikksølv og håndtering av avfall. Konvensjonen vil videre bidra til å støtte arbeid i utviklingsland for å redusere kvikksølvutslipp gjennom teknisk assistanse og kapasitetsbygging. Det er også en finansiell mekanisme i avtalen.
6 Det var Norge sammen med Sveits som i 2003 foreslo å starte forhandlinger om ny global konvensjon for kvikksølv. Først 10 år senere, i 2013, ble konvensjonen vedtatt og signert av 92 land. Vi ser at internasjonale prosesser tar tid, men det finnes neppe noe alternativ: Minamatakonvensjonen er blitt fremforhandlet i en periode der vi har sett til dels betydelig økende nivåer av kvikksølv i fisk og marine arter i Norge og Norden. Denne utviklingen har sannsynligvis en sammensatt bakgrunn, men det er på det rene at Norge tilføres kvikksølv med nordgående havstrømmer. Dette viser at skal vi kunne håndtere disse utfordringene, er vi nødt til å handle globalt. Tidligere i høst møttes deltakerne i den globale kjemikaliestrategien SAICM til sitt fjerde store møte. SAICM er unik, ikke bare i sin frivillige tilnærming til globale tiltak, men også ved at den er tverrsektoriell og samler representanter for industri, miljø- og arbeidstakerorganisasjoner og andre - på lik linje med verdens stater. Jeg setter pris på at Norsk Industri var representert på årets SAICM-konferanse, og mener norsk næringsliv har mye å bidra med inn i den globale diskusjonen om produksjon og bruk av kjemikalier. SAICM har som mål at betydelige negative effekter på helse og miljø av produksjon og bruk av kjemikalier skal være minimert innen 2020. Målet ble først vedtatt på det globale toppmøtet i Johannesburg i 2002 og er igjen bekreftet som et delmål under de nylig vedtatte globale bærekraftsmålene. Målsetningen er langt på vei parallell med vårt eget nasjonale generasjonsmål. Samtidig er det klart at vi både globalt og nasjonalt vil ha utfordringer også etter 2020. Årets SAICM-møte samlet seg derfor om en prosess som løper de neste fem årene frem til vedtak på det neste store møtet i 2020 om samarbeidet videre. Her er det mulighet for å påvirke fremtidens globale rammeverk for kjemikalier og farlig avfall.
7 Mange ønsker en global rammekonvensjon for kjemikalier. Verken det eller et globalt REACH-regelverk er sannsynlige utfall, men den frivillige tilnærmingen som SAICM representerer, har vist seg å være effektiv. Fra norsk side har vi en målsetning om ytterligere å styrke samarbeidet. Vi mener det også i større grad må omfatte avfallsområdet. Norge bidrar bilateralt til prosjekter i flere land som i dag har utfordringer med tilstrekkelig gjennomføring av det globale regelverket. Vi har blant annet et langvarig samarbeid med Kina. Her vil jeg mene at arbeidet med kvikksølv i betydelig grad bidro til å synliggjøre for kinesiske myndigheter at de ville kunne klare å etterleve krav i en global kvikksølvavtale, noe som igjen førte til at de sluttet opp om forhandlingene om Minamata-konvensjonen. I India har myndighetene nylig uttrykt ønske om å utvide miljøsamarbeidet med Norge til også å omfatte persistente organiske forbindelser og kvikksølv. Jeg tolker dette både som et ønske fra indiske myndigheters side om å forbedre håndteringen av disse stoffene og et tydelig uttrykk for Norges anseelse på kjemikalieområdet et land som tross sin størrelse besitter en betydelig fagkompetanse, har påvirkningskraft og bruker denne for å heve miljøstandarden, i Europa og globalt. Som mange kjenner til, har Regjeringen tatt initiativ til å utarbeide en handlingsplan om miljøgifter, som skal gjøre opp status fem år før miljøgiftsmålet skal nås i 2020. Vi er nå helt i siste innspurten med å få ferdigstilt handlingsplanen. Den kommer nok ikke til å inneholde noen større overraskelser for dere. Vi står godt rustet med eksisterende tiltak og virkemidler på feltet, ikke minst det internasjonale regelverket og avtalene. Jeg er ellers kjent med at det kreves stor innsats fra industrien knyttet til oppfølging av de store systemregelverkene våre på kjemikalieområdet og retter en stor honnør til dere og det viktige arbeidet dere gjør her. Med dette vil jeg få takke for oppmerksomheten og ønske dere lykke til videre med Kjemikaliedagene!